Landslover

Byloven som ble vedtatt for Bergen i 1276, tok utgangspunkt i landsloven og Bjarkøyretten, Trondheims gamle bylov.

Praktutgaven av Magnus Lagabøtes landslov har til nå vært oppbevart i Det kongelige bibliotek i København. Etter fem hundre år kommer nå Codex Hardenbergianus tilbake til Norge.

Magnus Lagabøtes landslov var et lovverk gjeldende for hele Norge gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Lovverket var det første som gjaldt for hele Norge og er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i Europa. Lovverket er grunnen til at kongen fikk tilnavnet Lagabøte, «den som forbedrer loven».

Kun ett eksemplar igjen

For ti år siden var jeg så heldig å komme innom Marsh Library i Dublin, et besøk jeg hadde svært stor glede av. Dessverre har jeg ikke vært i Dublin siden, men mens jeg nøster i noen gamle tankerekker, og ditto bloggposter, dukket dette opp.

Jeg skriver om spatiale medier og kom dermed tilbake til 2008. Da holdt jeg på med publiseringsløsningen Memoz. Det var det jeg var å snakket om i Irland, under BlogTalk08 i Cork.

Men det var egentlig Marsh Library dette skulle handle om. En visitt på bibliotekets nettsider ledet i dag til ‘Sole Survivors’ som "displays 32 of the most interesting unique items in our collection. This is less than 10% of the 387 books in Marsh’s Library which survive in just one copy in the world."

Det gir jo en grunn til å filosofere litt dette. Jeg skriver bloggposter for min egen del, som en kategorisert støtte for minnet. Slik sett i en gammel tradisjon, som jeg og Ture har skrevet om. På denne måten kan jeg finne tilbake til mye som jeg har tenkt på tidligere og senere glemt detaljene. Det er nyttig på alle vis, men ser en på de gamle bloggpostene er de preget av manglende bilder og døde linker. Det etter ti år...

"Nyheter fra Holland" (bildet til høyre ovenfor) er fra 1624 og inneholder all informasjonen  som den gangen ble trykket. Jeg er litt usikker på hva poenget er – det finnes jo kun ett eksemplar igjen, så mediet har sine svakheter. På den annen side er budskapet intakt etter snart 400 år. Håpet er i denne sammenhengen at den informasjonen som legges igjen på nettet ikke forsvinner helt. Men også i den digitale kopieringens tidsalder er vi avhengige av at noen faktisk tar ansvar over tid og lagrer kopiene.

Foto: Marsh Library CC-BY-NC-SA

Installasjon i biblioteket HiB

Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette er inspirert av en tidligere installasjon. For snart ti år siden vise Øyvind Kolås meg programvaren / installasjonen, som han kalte Åndsspeil. Dette var i en gammel spansk kjeller, men velvet tak og murvegger - ikke ulikt de veggene som er i biblioteket på Kronstad. Konseptet var enkelt, men effektfullt. Stilt foran webkameraet kunne jeg se meg selv forsvinne mot veggen i bakgrunnen. Programmet visket meg ut av bildet, dersom jeg sto stille. Konseptuelt flott: du må være i stadig bevegelse, for å bli synlig (for deg selv og andre).

I 2004 hadde jeg aldri sett noe lignende, og løsningen var nok den gangen ganske cutting edge. Vi endte opp med å kjøpe fri installasjonene, dvs betale for at kildekoden ble åpen, og brukte denne under Digital hverdag i 2007. Det ble gjort mye spennende til denne konferansen: jeg jobbet mest med "Dype tanker", som er noe av de morsomste jeg har gjort på jobb noensinne. Det hele ble til takket være BKK, som sponset kunsten.

Men vi får spole fram til i dag. Planen er å lage en variant der vi snur på konseptet. I stedet for at programvaren fjerner det i bildet som er i ro, skal den i stedet fjerne det som er i bevegelse. Konseptuelt like flott: du må stoppe opp og ta det litt med ro, for å bli synlig for seg selv og andre. Som en tribute til Kolås sin installasjon er det naturlig å kalle dette for "Speilånd".

Det hele blir trolig seende omtrent slik ut:

Inne i den sorte kassen plasseres et webkamera og en datamaskin. En skjerm står også inne i kassen og vises gjennom rammen (det hvite feltet på bildet). Passerer du raskt forbi kameraet ser du omtrent ingen forandring i bildet på skjermen. Men, dersom du stopper opp blir du synlig. Programvaren er allerede utviklet, og tilpasset formålet - så nå begynner noe av det som jeg synes er mest moro: snekringen...

TBC!

I biblioteket for å beskue vakkert fagverk

Det som kanskje blir min siste posting til Bildebloggen for Kronstad ble såpass bra, synes jeg, at jeg kryssposter hele greia.

En av kjepphestene mine (nå har jeg noen på stallen) er at estetiske og teknologiske fag i større grad må forenes. Mer om dette i praksis nedenfor. Først en liten vandring gjennom bygget. Enn så lenge er etasjene i "slangen" tomme. Her runder jeg hjørnet i sør-øst, går litt vestover og inn i biblioteksts andre etasje, via "kulturaksen":



Overlyset er mildt sagt flott. Mer om dette i saken på Allmenningen (interne websider ved HiB).



Om det er flere enn meg som er "konstruksjonsnerder": klikk opp bildet i stort format og sjekk klinket fagverk! Flott at dette er beholdt, særlig her hvor det er så synlig. Slikt ser man ikke lenger, etter at sveising overtok. Nydelig materialbruk er det også, med tynnere strekkstag (tydelig i midten av undergurten - nede) og tykkere trykkstag (på sidene nede). Fremtidens byggstudenter (kanskje andre også for den del) kan med fordel skippe en forelesning og ta en eksekusjon hit.

Ett bibliotek i snitt

Via mymarkup.

Bibliotekets framtid?

Dette foredraget av Eli Neiburger om bibliotekets fremtid, i en verden der papirboka er forbigått av elektroniske bøker, inneholder mye interessant.

Kilde: Digital.dechman

Bibliotekstanker

I sommer fikk jeg for første gang besøkt Stockholms stadsbibliotek. Jeg har ment å ta turen lenge, men det liksom aldri fallt seg sånn. Bedre sent enn aldri :)

Det er ofte min lille feriesyssel, å besøke biblioteker. Ikke fordi jeg er en ivrig låner av bøker, jeg må innrømme at bibliotekenes innhold ikke er det som vanligvis tiltrekker meg. Jeg er mer ute etter hva bibliotekene, som bygninger, utstråler med tanke på deres funksjon som bevarere og formidlere av informasjon. Sagt på en annen måte: (særlig de gamle) bibliotekenes arkitektur signaliserer mye om deres betydning i samfunnet.



I så måte innfrir Stockholm stadsbibliotek, allerede når en står utenfor, og ikke minst i det en beveger seg inn og opp trappen mot rotunden:



Når du kommer inn er selve rotunden virkelig et syn. Klikk for større versjon:



Det sirkelrunde rommet med gallerier og overlys er ideelt til å vise fram bøker. Ikke særlig praktisk, men flott. Står du midt i rommet ser du på en måte hele samlingen - arkitekturen kan sies å være tilpasset visning av bokrygger.

En tanke som slo meg, allerede mens jeg satt i rommet, (sikkert fordi jeg tenker på dette ganske ofte :) er hvordan arkitekturen best tilpasses informasjon som er digital. Hvordan vises de best fram?

Jeg vet ikke om noen av forslagene, som kom inn til konkurransen for utvidelse av dette biblioteket, tar opp i seg dette.

Kan ikke la være å linke til et besøk på Trinity College, og turen gjennom The Long Room. The Long Room var forbilde for Library of Ossus i Star Wars Episode II: Attack of the Clones. Et slags überbibliotek.

Rolex Learning Center

Det japanske arkitektkontoret SANAA har tegnet en enetasjes struktur som nærmest svever over bakken.



Rolex Learning Center er en del av Ecole Polytechnique Federale de Lausanne (EPFL) dekker 20.000 kvadratmeter, men har nesten ingen innvendige vegger.

Library of the Future

Library of the Future in Plain English

Vil stadig mer digitalisering av innholdet i bibliotekene føre til mindre bruk av det fysisk biblioteket? Kan bibliotekene lære noe av måten Litteraturhuset i Oslo drives? Eller har folkebibliotekene mer å lære av Idea Store i London?

Sjekk også Prosas reportasjeserie om bibliotek, som har pågått i alle seks nummer i 2009 (se http://www.prosa.no/bibliotek/).