Tester Open Broadcasting System mm

OBS har vært en opptur. Nå bruker jeg kanskje ikke systemet helt slik det er ment. Egentlig skulle jeg trolig brukt en VJ-programvare til dette. Men OBS er gratis og durer av gårde uten at datamaskinen min ser ut til å anstrenge seg noe særlig. Dermed er dette noe å ta med seg ut i skoler også. Dessuten er jeg mest ute etter å kombinere videolooper, ikke lage grafiske effekter som sådan.

Nedenfor en første test (lyden ikke en del av denne):

Videoloopene er laget på grunnlag av NERFs og ansiktene kommer ut av Craiyon, deretter via Pixlr, Runwayml og EZgif.

Arbeid med Sonic Greenhouse

Vi (Johannes og Jon) presenterte ideer og en prototype av Sonic Greenhouse i dag. Publikum var masterstudenter som fikk teste og diskutere prototypens funksjonalitet. Prototypen er fysisk sett den samme som jeg bygget for et års tid siden, men nå er lydbehandlingen gjort med programvare. Tanken er å kjøre dette på en Daisy Seed, en liten men kapabel enhet for lydbehandling.

I presentasjonen viste jeg til en video der Trent Reznor bokstavelig talt snekrer lyder til Gone Girl, filmmusikk som resulterte i en Oscar. Reznor bruker en elektroakustisk enhet fra Folktek. Vi håper å ta dette videre, om ikke et skitt så kanskje i en annen retning. Dvs beholde det analoge utgangspunktet, men samtidig tilføre lydbehandlingen noen andre kvaliteter.

Relaterte videoer på Youtube er ofte spennende, og da jeg kikket på videoen med Trent Reznor dukket How Industrial Became Pop opp. Her har Dave Gahan dette å si om hvordan Depeche Mode jobbet med lydsampling og looper (se hele videoen nedenfor):

Prosjekter 2023/24

 Mulige ting å henge FoU-fingrene i i 2023/24

Abakaner på Høvikodden

Da jeg for fire år siden begynte å jobbe med ideene til det som ble til Auditimosjon var Magdalena Abakanowicz sin installasjon Embryology en tydelig inspirasjonskilde. Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til abakanene før en god stund senere. På 1960- og 1970-tallet skapte Magdalena Abakanowicz store, ekspressive skulpturer i tekstil, kjent som abakaner. 

I den grad det gir mening å peke på en favoritt, kommer Gul abakan, fra 1970, høyt på min liste.

Jeg fikk ikke sett disse under utstillingen ved Tate Modern i vår. Desto kjekkere å få muligheten ved Henie Onstad . Her står en stor utstilling frem til slutten av februar neste år. Utstillingen er i høyeste grad verd å få med seg.

Utstillingen (sakser litt fra omtalen her) tar for seg de viktige tiårene i Abakanowiczs kunstneriske virksomhet, fra 1956 til 1981. I denne perioden beveget tekstilverkene hennes seg fra veggen og ut i tredimensjonalt rom. Abakanowicz var selv opptatt av å bli omtalt som skulptør. Hun ble en ledestjerne for de mange tekstilkunstnerne som på denne tiden kjempet for at tekstil skulle vurderes på lik linje med maleri og skulptur. Denne kampen foregikk også i Norge.

Riffusion

Jeg fikk nyss om Riffusion via David Jhave Jhonstons presentasjon under KI-seminaret i forrige uke. 12 sekunders snutter, generert av KI. Kan lastes ned som stems, dvs med instrumenter og stemmer splittet.

Interessant å kombinere dette med tekster fra poesiprosjekt.

Taglharpe

Egbert Psalter

Etter en svært bra konsertopplevelse med Gåte i helga, måtte jeg sjekke ut nøkkelharper. Youtubes veier er uransakelige og jeg endte ganske raskt opp med å bruke tid på et instrumenter som ligger tettere på norsk tradisjon, først langeleiken, men først og fremst tagl-/talharper (som stort sett figurerer som tagelharpa). "Tagl" av hestetagl, som brukes i strenger og bue.

Det eksisterte lyrer i vikingtiden; om disse ble spilt med bue er usikkert. Den eldste indikasjonen vi har for bruk av taglharpe  i Norge er en skulptur i Nidarosdomen, ut ifra dette kan man regne med at instrumentet har vært i bruk på 1300-tallet. 

Etter foto: Paal Solheim, Ringve musikkmuseum

Oppdatering: jeg søkte litt rundt, og ble litt mer i tvil. En avfotografert kopi finnes ved Ringve museum. Dette er definitivt en form for strenginstrument, men det er ikke lett å avgjøre om det har gripebrett eller ikke. 

Fidlespilleren, som befinner seg i Nidarosdomens oktogon, er uansett datert 1325-50. Jeg fant denne via en masteroppgave, The (Re)construction of music for bowed stringed instruments in Norway in the Middle Ages. Videre Jouhikko: An Instrumental Evolution  som også inneholder en byggebeskrivelse.

Glassmaleri fra Nidarosdomen. Her spilles det ved å klimpre, uten bue.

KI, 3D-print og trykking

KI-generete bilder, 3D-printet og brukt som trykkplater for dyptrykk på botaniske trykk og cyantotypier.

Sammensatt workshop med studenter denne uken, og en lang, litt usammenhengende refleksjon omkring bruk av KI. Det er på sett og vis en liten forpostfekting, for å kunne diskutere konkrete eksempler med studenter.

Selve workshopen begynte med botanisk trykk og cyanotypi. Deretter en dag uten undervisning med KI-seminar, der jeg snakket om å illustrere med KI – et tema som også ble tatt opp sammen med studentene. KI stresser oss som undervisere, men det bekymrer sannelig studentene også. 

De problemstillingene vi snakket om her gjelder først og fremst hvordan en skaper bilder, der tegning har en sentral plass i de nye læreplanene i kunst og håndverk: Kjerneelementet Visuell kommunikasjon "innebærer at elevene skal kunne lese, forstå og bruke det visuelle språket. Utvikling av tegneferdigheter er her helt grunnleggende for å kunne kommunisere ideer, erfaringer, budskap og sammenhenger. Elevene skal bruke visuelle virkemidler bevisst og eksperimenterende i todimensjonale, tredimensjonale og digitale uttrykk" (min utheving). 

Hvordan algoritmene påvirker hvordan vi ser

Jill Walker Rettberg har skrevet om hvordan vi ser ved hjelp av teknologi, og hvordan maskiner "ser" oss.

Mennesker har brukt teknologi for å utvide vårt begrensede syn i årtusener, fra oppfinnelsen av steinspeilet for 8000 år siden til den siste utviklingen innen ansiktsgjenkjenning og utvidet virkelighet. Vi forestiller oss at teknologier vil tillate oss å se mer, å se annerledes og til og med å se alt. Men hver av disse nye måtene å se på har sine egne blinde flekker. 

Rettberg gir en oversikt over den historiske og moderne bruken av maskinsyn, og viser hvordan teknologier som smarte overvåkingskameraer og TikTok-filtre endrer måten vi ser verden og hverandre på.

Det er flere tema her som jeg også skriver om i Digitale medier og materialitet, men Jills bok er mer fokusert på det visuelle og den er ikke minst open access – det betyr at den fritt kan lastes ned.

Illustrere med KI

Presentasjon under seminar i regi av KI-Storylinegruppen ved HVL. Min presentasjon blir ikke mer enn et tidsbilde, nå etter et drøyt år med utvikling av generativ KI som skaper bilder. Jeg forsøker å vise noen muligheter og begrensninger, og reflektere litt omkring hvorfor jeg opplever at det nettopp er begrensninger og feil som ofte gjør bilder interessante.

I en annen post tenker jeg litt høyt omkring hvordan ulike analoge teknikker kan bidra til å gjøre bildene til noe mer unikt.

Men her handler det altså om bilder skapt ved hjelp av KI:

Tøff dame

Vi skal ha et seminar om bruk av KI i undervisningen, den 1. november. Jeg lagde et lite banner – nederst – litt tilfeldig sammensatt av et bilde av en kvinne, laget med Craiyon.com, og en skog, laget med Adobe Firefly. Jeg har fremdeles sans for de røffe bildene som ofte kommer ut av Craiyon, så også dette: en litt streng lærerinne.

Animasjonen, laget med Runwayml.com, får bli mitt bilde av Molly fra William Gibsons Neuromancer. Neste år er det 40 år siden Neuromancer ble gitt ut, så dersom du ikke har lest den er det på tide...

Litt mer bildebehandling, et terskelfilter, konverterer bildet til sort hvitt. Dette kan så konverteres til vektorgrafikk (SVG), og blir dermed skalerbar - https://codepen.io/jonhoem/pen/poGJjPE 

Akkurat denne blir nok printet på et papir med botanisk trykk, om ikke lenge...

Sfærisk skybox

Skybox.blockadelabs.com er en spennende tjeneste som benytter KI for å skape sfæriske bilder. Dette bildet kan danne et utgangspunkt for en hypertekstfortelling, med tre veier videre fra denne scenen:

Kunstig intelligens og kreativitet

Lett relatert: mine forsøk med å illustrere Coleridge med KI-genererte bilder på botanisk trykk. Kombinasjonen av de unike trykkene og den laserprintede grafikken gir i mine øyne et spennende uttrykk.

Interessant diskusjon, samt å se en statsleder går ganske dypt inn i en diskusjon omkring kunstig intelligens. En video som absolutt bør sees fra begynnelsen, men få i alle fall med deg hva Benjamin Netanyahu sier om utviklingen av KI i Israel. Han er åpen på hvor stor betydning militær anvendelse av KI har for utviklingen. Historien gjentar seg – nasjoner med sterkt fokus på det militære har alltid vært lengst fremme i utviklingen av datamaskiner, på godt og vondt.

Det er et stykke fra denne diskusjonen til Odd Torleiv Furnes essay om kunstig intelligens, kreativitet og bærekraft, men det henger sammen. Mye interessant her, blant annet skriver Furnes at det "er sterke koblinger mellom kunnskap, intuitiv innsikt og kreative løsninger. Dersom vi skal kunne bruke KI hensiktsmessig må vi ha inngående fagkunnskap både for å vite hva vi spør om og for å kunne forstå og eventuelt korrigere KIens output".

Et apropos i denne sammenhengen er at årets Ultima-festival synes å ha gått i denne retningen med visualiseringene i årets program:

Furnes skriver avslutningsvis: "Dersom vi ikke tar jobben nå med å skape bevisste, kritiske medborgere og forbrukere av kunst og kultur, så har vi lite å stille opp med: Det er rart med det – jo mer vi utsettes for noe, dess mindre legger vi merke til det. Sett opp mot markedskrefter, er det litt naivt å tro at folk på sikt ikke vil ha KI-generert musikk."

Fra sfærisk video til NERF, til 3D-modell

Utgangspunktet er den sfæriske videoen nederst i denne posten. Jeg tar turen rundt epletreet to ganger, først med kameraet 2-3 meter over bakken, deretter ca halvannen meter- Dermed blir både toppen og det meste av undersiden av treet dekket.

Den sfæriske videoen er så lastet opp til Lumalabs.ai – her kan du navigere den tredimensjonale modellen som denne tjenesten genererer. 

Neste skritt er å sette en bane i modellen og lage en helt ny video med utgangspunkt i modellen:

Om kunst og KI under Arendalsuka

Jill Walker Rettberg om kunst og KI under Arendalsuka, deretter paneldiskusjon om kunsten i det kunstige.

Jill viser til Jake Elwes, Mario de la Ossa,  Ørjan Amundsens Destiny, Bendik Sundby og Scott Rettberg.

Future Fest ved Media City Bergen

Våre forberedelser til festen. Nå er det riktig nok bare luft som blåses inn i lydskapningene, men de holder i alle fall formen.

Future Fest arrangeres torsdag 17. august ved Media City Bergen / NCE Media, karakterisert som «the daughter of all demos», eller Future Shock! What Should Media Scholars Do? 

Blant de som stiller er professor Gunnar Liestøl fra Universitetet i Oslo (UiO) med «SitSim», en løsning som presenterer historiske steder med AR. Rebecca Strand fra Høgskulen i Volda med «Pastfinder» , med fortellinger fra Dovrefjell i VR. Videre Fay Tveranger fra Universitetet i Bergen, med masterarbeidet «HoloLens News» , som bruker AR for å presentere informasjon knyttet til nyheter. Scary weather presenterer «The Weather Machine» som vil bli installert på Fløyen, supplert med to AR-applikasjoner produsert av UiB-studenter. 

Som et bidrag, som bokstavelig talt kommer litt inn i mellom, er en oppsetning av Auditomosjon. Denne immersive lydinstallasjonen er satt opp ved Festspillene i Bergen tre ganger, for siste gang på Siljustøl i 2023.

Future Fest er et samarbeid mellom NordMedia Network, TekLab, MediaFutures: og Media City Bergen / NCE Media, med professor Lars Nyre som drivende kraft.

Camera Lucida

Utgangspunktet for videoen nedenfor er David Hockneys bok Secret Knowledge - Rediscovering the lost techniques of the Old Masters og hvordan mange kunstnere har skapt sine bilder ved hjelp av optiske innretninger.

Et av de viktigste hjelpemiddlene er Camera Lucida, skapt av fysikeren William Hyde Wollaston i 1807. Denne projiserer et bilde slik at dette sees i samme plan som tegnepapiret. Slik kan motiver gjengis ved å tegne over det virtuelle bildet.

Make Something Wonderful

Ikke botanisk trykk denne gangen, men det som bør være årets sommerlektyre for teknologiinteresserte og alle andre: Make Something Wonderful – Steve Jobs in his own words

Et fascinerende og til dels rørende innsyn i hvordan Steve Jobs tenkte om teknologi, kultur og ledelse, ifølge Jan Omdahl.

Gratis å laste ned, så det er ikke mye å tenke på ...

Botanisk trykk / Ecoprint

Et lite sommerforsøk på hytta. Litt begrenset med "kjemi", men det er jo også poenget med denne teknikken. Blad og blomster ble dynket i eddik, før plantene ble plassert på arkene, som ble brettet og presset mellom noen keramiske fliser, surret sammen med tau. Det hele småkoker deretter i 90 minutter.

Her kommer det ganske tydelig frem at det er bladenes bakside som avgir mest farge. Greit å tenke på dersom en forsøker å lage en komposisjon.

Fra video til 3D-modell til 3D-print

Sjekk tidligere tester av NERFS. Tilbake på jobb fikk 3D-printeren forsøke seg på en modell laget med utgangspunkt i en video av løvehodet på en vegg i Oxford. Når jeg så modellen på skjermen var jeg ikke veldig begeistret, men det endelige resultatet ble overraskende bra. Neste skritt blir å lage en støpeform.

Grumpy old men

Muligens del av et prosjekt med å 3D-printe trykkplater for høytrykk.

Making Paper From Plants

Merkelige koblinger her, men etter å ha gjort en del forsøk med 3D-printede trykkplater basert på KI-bilder er jeg på jakt etter den mest mulig analoge formen for å lage bilder av dette. I fjor forsøkte jeg blant annet ulike former for soltrykk. Nå har muligens  tiden kommet for å gjøre forsøk med eget papir:

Laokoon NERF

Skulpturen "Laokoon og sønnene hans", er en gresk skulptur i seinhellenistisk stil fra omkring år 50 f. Kr. Den viser den trojanske presten Laokoon og hans to sønner som blir drept av sjøormer. Skulpturen er antagelig hogd av tre skulptører fra øya Rhodos; Hegesandros, Athenedoros, og Polydoros. Statuen er bevart i en romersk marmorkopi som står i Vatikanmuseene. Det finnes i tillegg flere seinere kopier.



Her en modell av Laokoons hode, generert ved hjelp av NERF og tjenesten Lumalabs.ai

Dataspill brukt til visualisering i museum

I Digitale medier og materialitet bruker jeg blant annet Assassin’s Creed som eksempel. Utgangspunktet er en sak fra 2013, der dansk TV2 benyttet et bilde fra Assassin’s Creed Damascus og presenterte dette som et bilde fra 2013. Jeg fortsetter med å diskutere dette i sammenheng med visualiseringer av historiske hendelser, og i dag fikk jeg se nettopp dette på et museum.

Ashmolean i Oxford har en utstilling spunnet rundt myten om Minotaurus i labyrinten i palasset Knossos på Kreta. Her er også en gjennomgang av hvordan de har jobbet med denne visualiseringen. Flere av klippene finnes i denne videoen:

Forest of Imagination

Forest of imagination finnes for tiden i Bath Assembly Rooms. Festivalen feirer 10 år, og i 2023 inviterte National Trust Forest of Imagination til å fylle lokalene.

Vi kom til dette tilfeldig, på vei til noe halt annet, og holdt på å passere det hele. Heldigvis tok vi turen inn til en svært spennende opplevelse, der natur var tatt inn i en klassisk bygning. Det hele er nok laget med barn som den primære målgruppen, men dette var sannelig vel verdt å få med seg som godt voksen også.

LUXMURALIS: Renaissance in collaboration with University Church of St Mary the Virgin

Motion capture og NERFs

Lumalabs.ais bruk av Neural Radiance Field (NeRF) fortsetter å imponere meg. Denne videoen er laget på grunnlag av en 3D-modell, som igjen er basert på et kort videoopptak, gjort med en 6-7 år gammel mobiltelefon.

Resultatet er en ganske hederlig 3D-modell. Neppe noe som egner seg for å måle opp noe, men supert for dokumentasjon og for å lage modeller der det ikke er kritisk om noe ikke blir helt presist

AI and Theatre

The Oxford Research Centre in the Humanities (TORCH) arrangerte en åpen diskusjon om nåværende og fremtidig bruk av AI og immersive teknologier i teater og performance, ledet av TORCH Director, Wes Williams. 

Mye spennende som ble vist og diskutert, dog ikke så mye som spesifikt anvendte KI. Det kunne handlet om stykker om dette, men handlet mer om ulike eksempler på VR og AR. Uten at det ble mindre interessant av den grunn.

Silent Echoes: Notre Dame

Silent Echoes: Notre Dame er en lydinstallasjon av Bill Fontana, for anledningen satt opp i katedralen i Wells. 

Et interessant bakteppe er Jøran Rudis "Opplevelsen av gjenklang – et intervju med Bill Fontana". 

Ifølge en sammenfatning av Bill Fontanas karriere, utviklet han konseptet for lydskulpturer ut fra en idé hentet fra et kort notat av Marcel Duchamp:: 'Musikalsk skulptur. Lyder som varer og går fra forskjellige steder og danner en klingende skulptur som varer.' Denne forestillingen ble et vesentlig aspekt av Fontanas kunstneriske uttrykk, en fascinasjon av prinsippet om å projisere lydmateriale på et sted fjernt fra lydens opprinnelse. 

Ved å plassere vibrasjonssensorer på Notre-Dames ti klokker, fanger Fontana klokkenes harmoniske ekkoer, lyder fra klokkene som konstant ringer i det stille.

Reflections on didactical challenges in teaching computer programming

"Reflections on didactical challenges in teaching computer programming" er et kapittel i Education Applications & Developments VIII der vi diskuterer utfordringer i forbindelse med dataprogrammering i kurs for studenter, i og utenfor informatikkfeltene: hvilke datakunnskaper bør undervises og i hvilken grad? 

Kapittelet presenterer erfaringer og refleksjoner fra forfattere fra forskjellige universiteter, institutter og kurs om undervisning. Vi sammenligner pedagogiske tilnærminger i møte med ulike studentgrupper, de som spesifikt skal lære seg programmering og ikke-informatikkstudenter som kun anvender programmering som verktøy for å kunne løse andre oppgaver.

Prosjekter fra skoler i Bergen, 2023

Et forsøk på å oppsummere noen aktiviteter i skoler inneværende år. Her fra Kalvatræet skoler. Kronstad skole og Christi Krybbe skoler. Prosjektene er i de fleste tilfeller tverrfaglige, og knytter forbindelser mellom estetikk og teknologi.

Merk at elever i skolen allerede er i full gang med å bruke KI på konstruktive måter.

Neste år er det dessverre ingen skoler, i alle fall som jeg kjenner til, som ønsker å jobbe med digitale teknikker innenfor Dekomp-ordningen (Desentralisert kompetanseutvikling). Det er nok en litt tabloid fremstilling, og høres for meg litt merkelig ut. Men i alle fall: det er ingen prosjekter som disse i undertegnedes regi kommende år. Kanskje jeg får ta med meg algoritmedyrene ut i barnehager i stedet. 

Får håpe det kommer seg ...

Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Ekspertgruppen for digital læringsanalyse har utredet hvordan data om elever og studenter kan brukes for å forbedre undervisning, fremme læring og øke kvaliteten. 

Ekspertgruppen har blant annet utredet hva som er det pedagogiske bruksområdet for læringsanalyse og hva som kjennetegner læringsanalyse i dagens utdanningssektor. 

Ekspertgruppen foreslår en rekke tiltak for å legge til rette for god og forsvarlig læringsanalyse. Ekspertgruppen anbefaler blant annet å endre regelverket for å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse, innføre norm og retningslinjer for personvern og legge til rette for god pedagogisk praksis med læringsanalyse.

Les dokumentet

Pappenheim på Kronstad

Pappenheim er en installasjon satt sammen av store pappesker, som vi satte opp under Festspillene i forbindelse med Småspill 2023. Her fra byggingen.

I kassene finnes massevis av små kikkhull som lar deg se inn i fantasiversjoner av dyrenes verden, formidlet gjennom lyd, animasjoner og figurer. Veien gjennom labyrinten er laget slik at barn enkelt kan krabbe gjennom, og med litt forsiktighet kan også voksne ta  turen – jeg slet skikkelig. 

Tablåene og animasjonene ble laget av elever ved Christi Krybbe skoler og lærerstudenter, i kunst og håndverk. 

Auditomosjon på Siljustøl

Det begynner trolig å nærme seg slutten for Auditomosjon, og i år tok vi installasjonen med utendørs. Nydelig dag på Siljustøl. Gjennom dagen anslår jeg at det jevnt var 20 barn inne i installasjonen til enhver tid, fra kl 12 til 16. Mange var der lenge og det er nærmest umulig å komme med et eksakt antall besøkende, men 3-400 stykker er et estimat.

Installasjonen har vist ser å være forbausende robust. Noen deler som jeg hadde hatt ansvar for å feste løsnet, mens hovedsømmene og glidelåsene holdt. Dette trodd mye juling. Nesten like imponerende er at avspillingsenhetene (en inne i hver lydskapning) også fungerer prikkfritt. Jeg måtte bytte noen lydkabler som var brukket, men så spilte alt gjennom hele dagen.

Som tredimensjonalt objekt fungerer Auditomosjon svært godt. Min intensjon om at lydskapningene også skal invitere til aktiv lytting fungerer tidvis. Mange barn begynner å lytte til objektene, men de færreste utforsker den programmerte sammenhengen mellom bevegelse og rytmelyder. Når det er sagt: dette er ikke merkelig på noen måte. Det visuelle og det fysisk romlige dominerer selvsagt, ikke minst når det er mange inne i installasjonen samtidig. Ikke desto mindre er det spennende å se at noen barn faktisk oppdager sammenhenger mellom bevegelse og lyd.

Nå er det ingen videre planer for installasjonen som sådan, og noen av lydskapningene finner nok veien ut i skoler.

Sonus – Sogndal og Bergen

Flott dag med Småspill på campus Fosshaugane i dag. Såpass mye som foregikk at jeg glemte å ta et oversiktsbilde. 60-70 unger innom lydvandringen i løpet av dagen, pluss et titalls voksne.

Mange brukte god tid på vandringen. Det er ganske mye å følge med på for små barn, vi skal tross alt følge en historie som går fjellene i Kina, via diverse transport, til Norge. Blant de minste henger selvfølgelig ikke alle med på alt, men det oppleves likevel som spennende å finne postene og høre hva pandaen sier.

Sist ut var en 3. klasse. Her gikk det litt fortere i svingene, og jeg er usikker på om noen i det hele tatt fikk med seg fortellingen, men alle pandanene var i sving. For denne gruppen var imidlertid siste post, i teltet, en suksess. En stor gruppe fikk plass og koste seg med de to store pandaene.

Til slutt min egen tur med sfærisk kamera på campus Fosshaugane. Her er videoen konvertert og orientert i vertikalt 9:16-format. Utgangspunktet er altså en sfærisk video. MERK at jeg her "docker " pandaen før talen er ferdig. Publikum hørte typisk hele lydstrekkene før de engasjerte en ny post, og den totale lydopplevelsen blir dermed rundt 15 minutter. Noen brukte adskillig lengre tid, men da inkludert lek mellom postene.

Sonus – første fremføring

Premiere for lydvandringen Sonus på campus Rommetveit, den 26. mai. Med det er vi i gang med vestlandsturneen, i forbindelse med Festspillene / Småspill. Neste stopp er Sogndal den 31. mai, så Bergen 2. og 3. juni. 

I Bergen har jeg også hendene fulle, bokstavelig talt, med Pappenheim. Også verd å nevne: det blir siste sjanse til å oppleve Auditomosjon, under familedagen på Siljustøl 4. juni. Mye spennende med andre ord, for lekne folk i alle aldre. 

Johannes Ringheim ferdigistiller pandabanden.

Min gjennomgang av og med Sonus på Rommetveit. Det er først og fremst dokumentasjon dette. Den fysiske opplevelsen på stedet er selvsagt noe ganske annet:

Its pandatime!

Følelsen av å ha tatt seg vann over hodet er i ferd med å gi seg, og en gjeng pandaer er på vei til Stord og første runde med Småspill. Bilen er nå fylt opp med teknisk utstyr, teltet for avslutningensscenen er testet sånn noenlunde og diverse rekvisitter er på plass.

Festspillene er i gang, og dermed er det klart for lydvandring med Sonus. Først på Stord den 26. mai. Deretter Sogndal den 31. Og til slutt to dager i Bergen, den 2. og 3. juni.

Vi stiller med "partytelt" på slutten av vandringen. Her blir det god plass til unger og noen litt større pandaer. Vi skal skkkert få plass til noen voksne også, til dansefest.

Bak det hele ligger det mye teknikk, og ditto arbeid. Som tidligere er det Johannes Ringheim som står for det tekniske. Hver panda er plassert i en bag, og har med seg en høyttaler påkoblet en datamaskin. Denne enheten dokkes på en rekke poster gjennom lydløypen, og slik vet den fortellende pandaen, Sonus, hvor hen er. Historien avdekkes dermed gjennom stemme og lyder, etter hvert som publikum bringer Sonus gjennom løypen

Ni poster, og så finale i teltet.

Jeg vet ikke om dokking-boksene gir assosiasjoner til Tåkeskogene i Kina, men det er ganske mange forhold som innvirker på designet. Under tekstilet i midten ligger noen NFC-kort, som leses av via en kortleser påkoblet datamaskinene som publikum bærer med Sonus.  Dette er så koblet til avspillingslogikken, slik at publikum hele tiden får presentert ulike lydbilder og forskjellige deler av historien til Sonus.

Prinsippet minner slik sett litt om det vi brukte for den lokative lydfortellingen Operasjon Bruno, ved Fjell festning i 2016. Men her er den tekniske løsningen annerledes, og fortellingen av en helt annen kaliber.

Unsupervised og Art After AI

Magasinet Experimental Emerging Art er ute med en utgave kalt «Art After AI» (PDF). Det stilles spørsmål ved om, og i tilfelle hvordan AI vil endre måten vi skaper og opplever kunst på? Hvordan forener vi spenningen mellom kunst skapt av menneskehender og kunst skapt av maskiner? Hva skjer med begrepet autentisitet?

Unsupervised er en pågående utstilling ved MoMa. I denne utstillingen benytter Refik Anadol kunstig intelligens til å tolke og transformere mer enn 200 år med kunst ved MoMA. 

Signals – How Video Transformed the World er også noe å kikke nærmere på.

Jeg ble også nysgjerrig på en utstilling fra 1934: Machine Art

Rundebordsdiskusjon om KI

Min innledning til rundeborddiskusjon om KI, under Læringsfestivalen 2023.

Jeg sendte inn et abstract med tittelen "Visuelle og skriftlige møter med kunstig intelligens" på et tidspunkt da jeg hadde gjort såpass mange konkrete utprøvinger at jeg tenkte det kunne være interessant  å snakke om hvilke muligheter dette kan by på som kreativt verktøy.

Siden jeg sendte abstractet har det skjedd en del, for å si det forsiktig. Samme dag som jeg skulle ha innlegget og lede diskusjonen kunne jeg lese "Snart kan enhver idiot lage imponerende bilder", og på kvelden hadde Inga Strümke boklansering i Trondheim. Både boka, Maskiner som tenker, og arrangementet har vært utsolgt. Kunstig intelligens (KI) er i vinden med andre ord.

Jeg er litt usikker på om jeg var i ferd med å idiotforklare meg selv, eller om kommentaren i Aftenposten gjelder Refik Anadols bilder, utstilt ved MoMa. Men "long story short", jeg endret litt på opplegget, og endte opp med en kort introduksjon til diskusjonene rundt bordene.

Oppkjøring til Småspill 2023

Antagelig bare jeg som synes det er morsomt at jeg sitter og leser fra Hamsuns Sult for pandaen. Satser på at det blir mer moro for flere når Sonus spilles ut for fullt. 

Bildet er tatt i forbindelse med en sak om HVLs bidrag til Småspill, under årets Festspill. Ting begynner å falle på plass, men mye gjenstår og jeg kjenner på litt mange baller i luften.

Auditomosjon kommer i ny utgave i år, denne gangen utendørs på Siljustøl, den 4. juni. Denne installasjonen har vært en stor suksess to år på rad, men dette blir kanskje siste mulighet.

Nytt av året er Pappenheim. Hypotesen vår er at papplabyrinter er det morsomste unger kan holde på med, og så topper vi det med litt ekstra.

Og så altså pandaen Sonus, som publikum kan ta med på lydvandring. Dette skjer på Kronstad i Bergen 2. og 3. juni, men før det på Stord den 26. og i Sogndal den 31. Turné med andre ord :) og litt i overkant mange ting. Det er jo mange andre ting jeg gjerne vil ha med meg under Festspillene.

Apropos: for de minste kommer Kartfaring til å bli supert, også dette på Kronstad.

I det lett filosofiske hjørnet ved Tvergastein

Tvergastein var filosofen Arne Næss (1912-2009) sin hytte, 1505 m.o.h nordvest for Ustaoset. Jeg gikk opp med kuling i fleisen, dette er en plass der været tar godt. Siden hytten ble bygget i 1937 har taket blåst av tre ganger. 

Arne Næss tilbrakte til sammen over 14 år på Tvergastein, og han har skrevet de fleste av bøkene sine her. Jeg har alltid vært (kanskje litt i overkant) kritisk til Næss' nettopp fordi mye av det han har skrevet kommer fra et sted og dermed også dels fra et perspektiv som bokstavelig talt er opphøyd. Det er få andre forunt å arbeide i Europas høyest beliggende private hytte, inne i en nasjonalpark. Men det er åpenbart urettferdig og lite velbegrunnet kritikk, og jeg kan ikke annet enn beundre standhaftigheten. Dette er ikke et enkelt sted å leve, dvs nettopp enkelt er jo det det er, i betydningen lite komfort.

På plaketten på hytteveggen kan en lese: «Vi lever på en ufattelig nydelig liten planet. Men vår eksistens som mennesker er truet. Hvis vi skal overleve må vi lære oss å tenke annerledes. Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi.» – Arne Næss

Illustrere dikt ved hjelp av KI

Ferske tall knyttet til bekymring for kunstig intelligens og sosiale medier ble presentert tirsdag 25.april. 43 prosent av de spurte er bekymret eller svært bekymret for kunstig intelligens, går det fram av en undersøkelse gjort av Ipsos.

Tilfeldig, men svært så passende: på tidspunktet for pressekonferansen hadde jeg et opplegg for studenter, Writing illustrated poems with AI.

Min inngang til dette er først og fremst knyttet til bilde, men de mulighetene og utfordringene som dette bokstavelig talt synliggjør har mange paralleller når en arbeider med skriftlig tekst. Det er en fin øvelse å diskutere at når det oppstår merkelige visuelle resultater så har dette paralleller til merkelige ting i tekst.

Sarah og jeg har tidligere skrevet om "Digital learning tools in the age of machine intelligence", i boken Teaching and learning English. De problemstillingene vi diskuterer er fremdeles særdeles relevant, men KI tilspisser dette ytterligere og introduserer en rekke nye spørsmål.

Vi kommer ikke dypt ned i denne problematikken i løpet av noen timer, men studentene får en liten introduksjon og gjør noen konkrete erfaringer. Ikke minst får vi diskutert hva dette kan bety for de som vil møte dette i sitt fremtidige yrke som lærere.