Sonus – første fremføring

Premiere for lydvandringen Sonus på campus Rommetveit, den 26. mai. Med det er vi i gang med vestlandsturneen, i forbindelse med Festspillene / Småspill. Neste stopp er Sogndal den 31. mai, så Bergen 2. og 3. juni. 

I Bergen har jeg også hendene fulle, bokstavelig talt, med Pappenheim. Også verd å nevne: det blir siste sjanse til å oppleve Auditomosjon, under familedagen på Siljustøl 4. juni. Mye spennende med andre ord, for lekne folk i alle aldre. 

Min gjennomgang av og med Sonus på Rommetveit. Det er først og fremst dokumentasjon dette. Den fysiske opplevelsen på stedet er selvsagt noe ganske annet:

Its pandatime!

Følelsen av å ha tatt seg vann over hodet er i ferd med å gi seg, og en gjeng pandaer er på vei til Stord og første runde med Småspill. Bilen er nå fylt opp med teknisk utstyr, teltet for avslutningensscenen er testet sånn noenlunde og diverse rekvisitter er på plass.

Festspillene er i gang, og dermed er det klart for lydvandring med Sonus. Først på Stord den 26. mai. Deretter Sogndal den 31. Og til slutt to dager i Bergen, den 2. og 3. juni.

Vi stiller med "partytelt" på slutten av vandringen. Her blir det god plass til unger og noen litt større pandaer. Vi skal skkkert få plass til noen voksne også, til dansefest.

Bak det hele ligger det mye teknikk, og ditto arbeid. Som tidligere er det Johannes Ringheim som står for det tekniske. Hver panda er plassert i en bag, og har med seg en høyttaler påkoblet en datamaskin. Denne enheten dokkes på en rekke poster gjennom lydløypen, og slik vet den fortellende pandaen, Sonus, hvor hen er. Historien avdekkes dermed gjennom stemme og lyder, etter hvert som publikum bringer Sonus gjennom løypen

Ni poster, og så finale i teltet.

Jeg vet ikke om dokking-boksene gir assosiasjoner til Tåkeskogene i Kina, men det er ganske mange forhold som innvirker på designet. Under tekstilet i midten ligger noen NFC-kort, som leses av via en kortleser påkoblet datamaskinene som publikum bærer med Sonus.  Dette er så koblet til avspillingslogikken, slik at publikum hele tiden får presentert ulike lydbilder og forskjellige deler av historien til Sonus.

Prinsippet minner slik sett litt om det vi brukte for den lokative lydfortellingen Operasjon Bruno, ved Fjell festning i 2016. Men her er den tekniske løsningen annerledes, og fortellingen av en helt annen kaliber.

Unsupervised og Art After AI

Magasinet Experimental Emerging Art er ute med en utgave kalt «Art After AI» (PDF). Det stilles spørsmål ved om, og i tilfelle hvordan AI vil endre måten vi skaper og opplever kunst på? Hvordan forener vi spenningen mellom kunst skapt av menneskehender og kunst skapt av maskiner? Hva skjer med begrepet autentisitet?

Unsupervised er en pågående utstilling ved MoMa. I denne utstillingen benytter Refik Anadol kunstig intelligens til å tolke og transformere mer enn 200 år med kunst ved MoMA. 

Signals – How Video Transformed the World er også noe å kikke nærmere på.

Jeg ble også nysgjerrig på en utstilling fra 1934: Machine Art

Rundebordsdiskusjon om KI

Min innledning til rundeborddiskusjon om KI, under Læringsfestivalen 2023.

Jeg sendte inn et abstract med tittelen "Visuelle og skriftlige møter med kunstig intelligens" på et tidspunkt da jeg hadde gjort såpass mange konkrete utprøvinger at jeg tenkte det kunne være interessant  å snakke om hvilke muligheter dette kan by på som kreativt verktøy.

Siden jeg sendte abstractet har det skjedd en del, for å si det forsiktig. Samme dag som jeg skulle ha innlegget og lede diskusjonen kunne jeg lese "Snart kan enhver idiot lage imponerende bilder", og på kvelden hadde Inga Strümke boklansering i Trondheim. Både boka, Maskiner som tenker, og arrangementet har vært utsolgt. Kunstig intelligens (KI) er i vinden med andre ord.

Jeg er litt usikker på om jeg var i ferd med å idiotforklare meg selv, eller om kommentaren i Aftenposten gjelder Refik Anadols bilder, utstilt ved MoMa. Men "long story short", jeg endret litt på opplegget, og endte opp med en kort introduksjon til diskusjonene rundt bordene.

Oppkjøring til Småspill 2023

Antagelig bare jeg som synes det er morsomt at jeg sitter og leser fra Hamsuns Sult for pandaen. Satser på at det blir mer moro for flere når Sonus spilles ut for fullt. 

Bildet er tatt i forbindelse med en sak om HVLs bidrag til Småspill, under årets Festspill. Ting begynner å falle på plass, men mye gjenstår og jeg kjenner på litt mange baller i luften.

Auditomosjon kommer i ny utgave i år, denne gangen utendørs på Siljustøl, den 4. juni. Denne installasjonen har vært en stor suksess to år på rad, men dette blir kanskje siste mulighet.

Nytt av året er Pappenheim. Hypotesen vår er at papplabyrinter er det morsomste unger kan holde på med, og så topper vi det med litt ekstra.

Og så altså pandaen Sonus, som publikum kan ta med på lydvandring. Dette skjer på Kronstad i Bergen 2. og 3. juni, men før det på Stord den 26. og i Sogndal den 31. Turné med andre ord :) og litt i overkant mange ting. Det er jo mange andre ting jeg gjerne vil ha med meg under Festspillene.

Apropos: for de minste kommer Kartfaring til å bli supert, også dette på Kronstad.

I det lett filosofiske hjørnet ved Tvergastein

Tvergastein var filosofen Arne Næss (1912-2009) sin hytte, 1505 m.o.h nordvest for Ustaoset. Jeg gikk opp med kuling i fleisen, dette er en plass der været tar godt. Siden hytten ble bygget i 1937 har taket blåst av tre ganger. 

Arne Næss tilbrakte til sammen over 14 år på Tvergastein, og han har skrevet de fleste av bøkene sine her. Jeg har alltid vært (kanskje litt i overkant) kritisk til Næss' nettopp fordi mye av det han har skrevet kommer fra et sted og dermed også dels fra et perspektiv som bokstavelig talt er opphøyd. Det er få andre forunt å arbeide i Europas høyest beliggende private hytte, inne i en nasjonalpark. Men det er åpenbart urettferdig og lite velbegrunnet kritikk, og jeg kan ikke annet enn beundre standhaftigheten. Dette er ikke et enkelt sted å leve, dvs nettopp enkelt er jo det det er, i betydningen lite komfort.

På plaketten på hytteveggen kan en lese: «Vi lever på en ufattelig nydelig liten planet. Men vår eksistens som mennesker er truet. Hvis vi skal overleve må vi lære oss å tenke annerledes. Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi.» – Arne Næss

Illustrere dikt ved hjelp av KI

Ferske tall knyttet til bekymring for kunstig intelligens og sosiale medier ble presentert tirsdag 25.april. 43 prosent av de spurte er bekymret eller svært bekymret for kunstig intelligens, går det fram av en undersøkelse gjort av Ipsos.

Tilfeldig, men svært så passende: på tidspunktet for pressekonferansen hadde jeg et opplegg for studenter, Writing illustrated poems with AI.

Min inngang til dette er først og fremst knyttet til bilde, men de mulighetene og utfordringene som dette bokstavelig talt synliggjør har mange paralleller når en arbeider med skriftlig tekst. Det er en fin øvelse å diskutere at når det oppstår merkelige visuelle resultater så har dette paralleller til merkelige ting i tekst.

Sarah og jeg har tidligere skrevet om "Digital learning tools in the age of machine intelligence", i boken Teaching and learning English. De problemstillingene vi diskuterer er fremdeles særdeles relevant, men KI tilspisser dette ytterligere og introduserer en rekke nye spørsmål.

Vi kommer ikke dypt ned i denne problematikken i løpet av noen timer, men studentene får en liten introduksjon og gjør noen konkrete erfaringer. Ikke minst får vi diskutert hva dette kan bety for de som vil møte dette i sitt fremtidige yrke som lærere.

Lærerlønn og søkertall

En realitetsorientering til unge lesere, sett i lys av lave søkertall til lærerutdanning. Du tjener faktisk ganske bra med en lærermaster. Ganske så sammenlignbart med f eks ingeniører i kommunesektoren, eller førstestillinger (ansatte med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse) i universiteter og høyskoler.

Summene fra garantilønnssystemet gjengitt nedenfor gjelder lektor og lektor med opprykk. Dette er et minstelønnssystem. Tabellen gjelder fra 27. september 2022. Etter 1. januar 2023 får ansiennitetsgruppen 16 år såkalt skoletillegg. Etter 1. januar 2023 tjener en lektor med opprykk 698.000,–

0 – 4 år	6 år	8 år	10 år	16 år
563.800	569.300	574.500	605.700	661.600
582.300	587.800	595.800	625.000	691.000

Det er mange gode grunner til å bli lærer, også når det gjelder lønn. Få yrker er dessuten så fleksible i forhold til hvor en velger å bosette seg. Lærere trengs over absolutt hele landet.

Youtube er voksen

Mitt mest siterte paper er fremdeles "Videoblogs as Collective Documentary", fra 2004. Dette var før Youtube, og de løsningen jeg jobbet med hadde betydelige tekniske begrensninger. Den første videoen ble postet til YouTube 24. april 2005, altså for 18 år siden.

Konseptet jeg presenterte på BlogTalk i 2004 ble tatt i bruk av JumpCut et år etterpå (uten at jeg noen gang har fått bekreftet at det var en sammenheng). 

Vi gjorde noen iherdige forsøk på å lage en egen , kalt Fabulaz i 2007 – denne løsningen gikk i tospann med Memoz (et verktøy for romlig publisering) for NDLA. Memoz ble utviklet til en tjeneste som svært velfungerende, men dette ble ingen suksess dessverre, først og fremst knyttet til problemstillinger rundt innhold publisert av elever. Advokatene fortalte lederne i fylkeskommunene at de kunne bli ansvarlige. Utstrakt elevproduksjon og tilrettelegging for remiksing hadde, og har fremdeles et stykke å gå før det finner skikkelig innpass i norsk skole.

Når beveger jeg meg godt unna utgangspunktet for denne posten, men det litt morsomme med Memoz var at denne kom som et direkte resultat av at jeg så hvordan mine egne barn brukte tjenesten Piczo, som var populær rundt 2005. Denne muliggjorde publisering på en uendelig flate. Min tanke var å bruke en bloggplattform basert på åpen kildekode, med støtte for geotagging, og i stedet bruke disse dataene til å lagre objekters plassering på en flaten. En litt banal ide, men sum fungerte utmerket – dette først og fremst takket være Dan Michael Heggø, som gjorde en glimrende kodejobb på toppen av bloggplattformen LifeType.

• Les Memoz, et verktøy for spatiell nettpublisering –– et forskningsprosjekt knyttet til Fremtidens læringsomgivelser

Gjensyn med "Blogg som åpen læringsplattform"

Ofte kan det være interessant å lese noe en har skrevet, så langt tilbake i tid at mange av detaljene har blitt visket ut fra minnet. Jeg gjenleser "Blogg som åpen læringsplattform", en artikkel skrevet i forbindelse med nettstudiene jeg utviklet fra 2007: Digital fotografering, Multimediejournalistikk, Digital kompetanse og Utvikling av ebøker. Dette var betalingsstudier, og det var kun de to først nevnte som fikk vind i seilene. Digital kompetanse hadde helt klart potensiale, men ble effektivt utkonkurrert av et gratistilbud fra Volda. 

Det som angår betalingsstudier er en litt annen historie, men dette ble på nytt ytterst relevant, i alle fall i mitt hode, da jeg leste Utsynsmeldingen. Her pekes det på at "universiteter og høyskoler kan ta et større ansvar for å tilby fleksible og desentraliserte tilbud" og "øke sine tilbud av videreutdanninger som er særlig rettet mot folk i arbeid."

For å oppnå dette trenger vi digitale læringsplattformer som tar de sosiale aspektene ved å lære og det å være student mer på alvor. Det har skjedd mye i forhold til muligheter for synkron undervisning (jmf videokonferanser mm), men jeg tror det er en del å hente fra det arbeidet og de erfaringene om ble gjort for et drøyt tiår siden – som designprinsippene for eLogg (kapittel 8 i Phd-avhandlingen min).

Den nevnte artikkelen er relevant her, for den gir innblikk i tankegangen bak en åpen, bloggbasert læringsarena, som vi utviklet på toppen av bloggplattformen Lifetype (også den er historie, utviklingen stoppet for ti år siden). Jeg kom i kontakt med dette miljøet da jeg holdt på med doktoravhandlingen min, i en skrivestue i Berlin. Lifetype hadde gode funksjoner for å aggregere og vise innhold på tvers av en rekke individuelle blogger. Vår tapning bygde videre på eLogg, en fullskala LMS som vi laget og testet i skoler i perioden 2004-2006. 

Utviklingen av eLogg (støttet av daværende ITU), og ideene omkring personlig publisering er fundamentet i phd-avhandlingen min: "Personal Publishing Environments". Det ligger en sosialkonstruktuvistisk filosofi til grunn for dette, noe jeg første gang skrev frem gjennom "Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre" og "Openness in Communication". Det hele sammenfattet i Phd-forelesningen min, "Critical vocabulary in the analysis of an eLogg case". Det slår meg at svært mye av dette står seg godt, og at det fremdeles viser til kvaliteter ved de systemene vi utviklet for 15-20 år siden, som langt på vei mangler selv i dagens systemer.

Læringsplattformen basert på Lifetype bygget opp rundt en rekke weblogger (blogger). Ideene bak var de samme som for eLogg, men der eLogg ble designet for grunnskolen var Lifetype-løsningen (eLogg 2) beregnet for voksne. Noen av bloggene i systemet kunne inneholde fagstoff, andre fungerte som diskusjonsforum eller rene informasjonssider. Alle studentene hadde dessuten sine egne blogger. Bruken av blogger ga studentene en økt følelse av å publisere sine arbeider for reelle mottakere – en åpenbart kvalitet ved kommunikasjonsstudier, men også generelt viktig for studiemiljøet i rene nettstudier.

Artikkelen tar særlig for seg hvordan vi  jobbet bevisst med fire rollemodeller, initiativtakere, kontrollører, veiledere og observatører, og argumenterer for at et nettbasert læringsmiljø bør legge til rette for at brukerne skal kunne veksle mellom de ulike rollene på en enklest mulig måte. Dette er en tankegang som springer direkte ut av phd-avhandlingen min og designet av eLogg.

Neural Radiance Fields (NeRF)

Neural Radiance Field (NeRF), er et nevralt nettverk trent til å modellere en volumetrisk representasjon av en 3D-scene. Visninger av scenen kan gjengis via raytracing, dvs representere naturlig refleksjon av lys. NeRF har vist seg å være et effektivt verktøy for oppgaver som visuell syntese, generative medier, robotikk (NERF-supervision) og databasert fotografering. Det siste minner meg om kameraene fra Lytro, lansert for mer enn ti år siden. Disse kameraene tok aldri av, men nå begynner dette å komme for alvor.

• Anti-Aliased Grid-Based Neural Radiance Fields

En liten test, ekstrahert fra en kort video tatt med mobiltelefonen i dårlig lys:

Utsynsmeldingen 2023

For noen uker siden kom Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Her er noen av hovedsakene med mine uthevinger:

For å håndtere den demografiske utviklingen og økningen i antall eldre og for å kunne ha gode velferdstjenester i hele landet vil det bli behov for mer arbeidskraft med helse- og omsorgskompetanse. Lave fødselstall kan redusere behovet for lærere.

Regjeringen forventer at universiteter og høyskoler innenfor sin portefølje prioriterer ressurser til helsefag, IT og områder som er viktige for det grønne skiftet. Institusjonene kan hente ressurser til økt utdanningskapasitet på prioriterte områder ved å redusere kapasiteten på andre områder eller gjøre andre omdisponeringer, blant annet ved å gå kritisk gjennom administrasjonskostnadene som en del av tillitsreformen. I tillegg forventer regjeringen at institusjonene gjør løpende vurderinger av framtidige kompetansebehov, både nasjonalt og regionalt, og vurderer tiltak for en mer fleksibel og dynamisk utnyttelse av utdanningskapasiteten. Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget om kompetansebehov og dimensjonering innenfor høyere utdanning og evaluere kvalitet og relevans i utdanningstilbudene innenfor IT.

Med knapphet på arbeidskraft er det avgjørende at utdanningssystemet er tilgjengelig og fleksibelt, og at bosted ikke blir en hindring for å ta utdanning og oppdatere kompetansen gjennom livet. Et fleksibelt utdanningssystem skal motvirke sentralisering og bidra til at distriktene får tilgang til den kompetansen de trenger. Studie- og opplæringstilbud med større eller mindre innslag av digitalisering er viktig for å kunne oppnå dette.

Framover vil regjeringen vurdere hvordan universiteter og høyskoler kan ta et større ansvar for å tilby fleksible og desentraliserte tilbud blant annet gjennom endringene i finansieringssystemet

Dagens indikator for uteksaminerte kandidater erstattes av en indikator for fullføring av studieprogrammer, som skal ivareta hensynet til fullføring av gradsutdanningene, men som ikke skaper disinsentiver for tilbudet av videreutdanning. /../ Endringene innebærer at det vil bli mer attraktivt å prioritere kapasitet innenfor fagområder som lærerutdanning, helse- og sosialfag og matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Disse fagene er viktige for velferdstjenestene, et høyproduktivt næringsliv og det grønne skiftet. Det vil også bli mer attraktivt å tilby fleksibel og desentralisert utdanning og særlig videreutdanning sammenliknet med dagens system.

Det er bred enighet om at universitetene og høyskolene bør få bedre og mer fleksible rammer, slik at de kan øke sine tilbud av videreutdanninger som er særlig rettet mot folk i arbeid. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i egenbetalingsforskriften med virkning fra januar 2024 med en overgangsperiode til januar 2025. Den viktigste endringen er at universiteter og høyskoler vil kunne bruke innhold fra ordinære utdanningstilbud når de utvikler studiepoenggivende utdanningstilbud som er rettet mot personer med arbeidserfaring.

Endringer i satsene for utdanningsindikatoren i finansieringssystemet vil gjøre det mer attraktivt å tilby videreutdanning, fleksibel utdanning og desentraliserte tilbud enn i dag.

Spherical media and haptic interfaces

Et foredrag holdt under Teklab-seminaret Reclaiming the Metaverse, der jeg forsøker å koble noen av mine forskningsinteresser angående forhold mellom fysiske og digitale miljøer, noe som kan kondenseres til digital materialitet. Digital materialitet er temaet og tittelen på min siste bok, og forstås som betingelsene som gjør at materialer og aktører (både menneskelige og ikke-menneskelige) kan samhandle med fysiske omgivelser, assistert av datamaskiner.



I løpet av de siste ti årene har jeg jobbet med ulike lydinstallasjoner som brukere kan samhandle med gjennom mikrodatamaskiner. Disse arbeidene spenner fra lokative medier med begrenset fysisk tilstedeværelse til store installasjoner hvor de fysiske egenskapene er viktige deler av opplevelsen. Noen av disse verkene brukes som eksempler, mot pågående prosjekter: telematisk opera Zosimos, og eksperimenter med haptiske grensesnitt og lyd.

"Ein Stein"-fliser – Tesselering som aldri gjentas

Matematikk er vakkert, noe som ikke minst kommer til visuelt uttrykk gjennom tesselering. Tesselering handler om å fylle ut en flate med fliser, slik at de ikke har gap seg imellom og heller ikke overlapper..  Godt egnet for tverrfaglige opplegg med utgangspunkt i kunst og håndverk. Teknikken er utstrakt brukt i islamsk kunst, men allerede i Antikkens Hellas ble det bevist matematisk at en kan tesselere med regulære polygoner. På1600-tallet arbeidet Johannes Kepler systematisk med geometriske figurer, et arbeid som senere ledet matematikken Roger Penrose til et sett figurer som kan settes sammen i uendelig variasjon. 

Penroses tesslering henger sammen med det gylne snitt, og aperiodisk tesselering – noe som ledet til oppdagelsen av kvasikrystaller.

Immersjon og VR

Ikke fra avhandlingen, men fra Vindenes sin blogg.
Et eksempel jeg viser til i Digitale medier og materialitet.

Joakim Vindenes disputerer i dag med avhandlingen User-Environment Relations : A Postphenomenology of Virtual Reality.

Kort sammenfattet fra abstractet tar Vindenes for seg teknologiene bak det som kan betegnes som Immersive Virtual Reality (VR) og hvordan disse tvinger oss til å tenke nytt omkring HCI (Human Computer Interaction). Dette fordi menneskelige brukere og det virtuelle miljøet gjensidig former hverandre i relasjonene som skapes mellom dem. 

Vindenes trekker frem postfenomenologi som lovende perspektiv for å kunne redegjøre for kompleksiteten til virtuelle miljøer, ikke kun som verktøy vi samhandler med eller bruker, men miljøer vi eksisterer i og som vi er formet gjennom. 

Avhandlingen presenterer en kvalitativ og utforskende "in-the-wild"-studie av Immersive VR-bruk over to måneder, hvor VR "Go-along" brukes til å undersøke deltakernes brukeropplevelse som mediert i bruker-miljø-relasjonene.

Voice Catcher

Ståle Stenslies Voice Catcher blir for tiden vist ved Trondheim elektroniske kunstsenter. Jeg har lenge vært nysgjerrig på denne, og det var spennende å oppleve den live. Sfæren på bildet registrerer bevegelse og berøring og bruker dette for å styre en form for talekor, formidlet gjennom åtte høyttalere plassert i rommets ytterkant. Jeg ser denne som noe beslektet med min egen Aquafoni, selv om sist nevnte opererer med den motsatte logikken - dvs høyttalerne plassert i en tilnærmet sfære i midten av installasjonen.

Zosimos, en telematisk opera

Jeg er heldig og har fått være med i teamet bak Zosimos´ni liv – en virtuell, stedspesifikk, haptisk og telematisk opera, et samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet (HVL), Luleå Tekniska Universitet, Universität der Künste, Berlin, D-CAF festival i Kairo og Borealis festival i Bergen. Prosjektet har nylig fått støtte fra DIKU (Program for kunstnerisk utviklingsarbeid), og skal munne ut i en virtuell, stedspesifikk og live telematisk opera med overføringer fra fire byer. Det hele i samarbeid med Borealis festival i 2026.

Ettersom jeg er det som kanskje kan kalles en ikke-tonal "musiker" blir min rolle knyttet til objekter for lydskaping gjennom berøring og bevegelse, samt hvordan dette kan påvirke følelsen av tilstedeværelse over fysisk avstand. I tillegg kommer nok bruk av sfæriske opptak - dokumentasjon og mediering av de ulike stedene i operaen blir trolig en sentral komponent, både i utviklingen og i deler av den endelige fremføringen.

Musikken skal komponeres av kollega Jostein Stalheim. Librettoen er skrevet av Astrid Luisa Karlsson, og danner rammen for fortellingen der de ni følelsene (Nava rasa) ifølge indisk kunstteori er felles for alle kunstarter. Historien er knyttet til ulike historiske milepæler gjennom hovedpersonen Zosimos, formidlet som en tidsreise knyttet til en rekke frihetsøyeblikk: fra opprør og død i år 300, gjennom en rekke situasjoner og mange generasjoner, frem til 1967 - «Summer of Love», «Berlinmurens fall» i 1989, til «Den arabiske våren» i 2011. 

Mer om prosjektet på www.zosimos.no

Estetiske læringsprosesser

Resultatet av dagens økt med estetiske læringsprosesser med 3. årsstudenter i grunnskolelærerutdanningen.

Estetiske læringsprosesser fikk en egen rapport i 2020, ikke minst fordi begrepet har en sentral plass i skandinavisk lærerutdanning. Estetiske læringsprosesser handler om prosesser hvor det eksperimenterende, sansebaserte og symbolske vektlegges. Det er sammensatte prosesser som ikke gir entydige svar. Ifølge nevnte rapport representerer estetiske læringsprosesser et utvidet kunnskapssyn hvor relasjonelle, emosjonelle, kognitive, praktiske, skapende, sanselige og refleksive momenter aktiviseres på en gang. 

Lyden i videoen er ikke original. Lystrekket er dermed lagt til i ettertid, med et lite nikk til Treetop Drive 1.

Estetikken, det sansbare og som kan appellere til følelsene, henger ofte sammen med teknikken, det som kan kontrolleres og forstås rasjonelt. Noen ganger er utgangspunktet en følelse, noe en vil formidle, andre ganger kan det være tekniske betingelser som er utgangspunktet, som når vi velger et materiale eller en bestemt teknikk. 

Det følgende er en visuell rapport fra Ingrid, Ingvard og Jon sitt dagsprosjekt. Vi har justert litt, og opplegget er denne gangen delt i to faser: først begynner vi med det tekniske, der bygger studenter en mengde tetraedre av avispapir, som deretter settes sammen til større konstruksjoner. Dette er en ide som er hentet fra ark-tellusu, men som her blir satt inn i en litt annen sammenheng.

I forkant har studentene fått litt forskjellig input, ikke minst knyttet til estetikken, men der dette er noe av teknikken:

Konstruksjonene av papir sammenstilles deretter på scenen og danner en stor, romlig struktur. Studentene får erfare hvor sterkt papir blir når det rulles sammen til et rør, og hvor effektivt fagverk er som byggemetode av bærende konstruksjoner. Tatt i betraktning hvor svakt materialet er i utgangspunktet blir konstruksjonene vist nedenfor ganske imponerende.

Del to består av at studentene finner seg en sak og en marginalisert stemme som de vil la komme til uttrykk. Her bygger vi videre på Ingrid og Ingvards opplegg fra i fjor, inspirert av Bergen Assembly i 2019.

Jiennagoáhti (Lyttegammen)

Jiennagoáhti (Lyttegammen) – et kunstverk dedikert til lytting i Bergensfjellet. En goáhti er en tradisjonell samisk huskontruksjon. Prosjektet er initiert av kunstner Elin Már Øyen Vister i dialog med den samiske arkitekten og kunstneren Joar Nango og Lydgalleriet. I Jiennagoáhti formidles historier gjennom et spesialtilpasset lydsystem som blir forsynt med elektrisitet fra solcellepanel.

I anledning Borealis huser lyttegammen et lydverk fra vår gjestekunstner Elina Waage Mikalsen. Rođu Govkkit/Glenner i Vier, er et verk bygget opp av feltopptak og stemme.

Sonus i studio

Pandaen Sonus tar en liten pause i studio. 

I dag har vi fått spilt inn hele historien, der Sonus forteller om reisen fra tåkeskogene i Kina og hele veien til Vestland. Fortellingen kan oppleves gjennom en lydvandring under Festspillene (Småspill 2023).

Jeg har så smått begynt å eksperimentere litt med illustrasjoner som kan supplere den muntlige fortellingen. Det blir nok ikke akkurat slik, men dette er muligens et skritt på veien:

Einsam med turbiner

Stable Diffusion får ikke helt til dette, dvs lage en kommentar til den pågående striden mellom reindrift og vindturbiner på Fosen:

På sett og vis bedre der KI kreerer friere, her henholdsvis Craiyon.com og Stable Diffusion (Diffusion Bee):

Men John Savios originalbilde "Okto" (Einsam) står seg bedre:

Sonus og Pappenheim - Festspillene 2023

Nå er Festspill-programmet for 2023 her med to urpremierer: Sonus, som skal settes opp i Bergen, Sogndal og Stord, og Pappenheim i Bergen. Åpen dag i Bergen, på HVL Kronstad, den 3. juni.

Sonus er en lydvandring der karakteren Sonus forteller om hvordan en pandafamilie har kommet hele den lange veien fra tåkeskogene i Kina og til Vestlandet. For å bringe fortellingen fremover og komme til mål, må du ta med deg Sonus og finne frem til poster på veien. Mye begynner å falle på plass, men fremdeles gjenstår mye av fortellingen, og ikke minst det tekniske. Det siste er det Johannes Ringheim som ivaretar.

Pappenheim blir en stor installasjon som publikum kan gå (for de små) eller kanskje helst krype gjennom. Installasjonen bygges opp av flere titalls store pappesker. Inne i eskene finnes massevis av små kikkhull som lar publikum se inn i fantasiversjoner av dyrenes verden. 

Bildet er fra arbeidet med tittekassene, og forteller lite om den endelige installasjonen. Sjekk konseptskissen fra i fjor. Installasjonen blir like stor som et klasserom – vi vet, vi har målt det opp i elevenes klasserom.

Her er jeg og Ingvard Bråten i disse dager i gang, med svært vesentlig hjelp fra våre 3. årsstudenter i kunst og håndverk og ikke minst 5. klasse ved Christi Krybbe skoler. Sammen bygger de nå alle tittekassene og tilhørende animasjoner til Pappenheim.

  

Slik tar det seg ut i programmet:

 

Kunstig intelligens og estetiske teknologier

I innlegget "Hvis jeg var en maler - eller malerens død" under Nettverkskonferansen 2023 viser jeg til "Forfatterens død" (La mort de l'autor), der Roland Barthes tar til orde for at et verk må forstås isolert fra den som har skapt det. Dvs, et verk blir først tillagt mening i det en fremføring, en representasjon, møter en betrakter.

Under en fagdag for forskningsprogrammet Kunst, kreativitet og kulturelle praksiser (KKKP) forsøkte jeg en kort introduksjon til kunstig intelligens og hvordan dette har et estetisk potensiale.

Forholde mellom å "skape" og "betrakte" er for lengst utfordret og transformer gjennom digitale medier, der ulike former for interaktivitet gir brukerne muligheter som ikke finnes i representasjonsformer som baserer seg på informasjonsbærere der det er en en linearitet knyttet til mediet. Det er ikke enkelt å kondensere dette i én setning – les gjerne mer om representasjonsformer og ulike medier i Digitale medier og materialitet.

Det sentrale poenget, eller snarere spørsmålet, er hva som skjer når vi kan ha verbalspråklige og haptiske dialoger omkring det å "skape" et unikt verk?

Jeg bruker eksempler fra egne visuelle arbeider, men understreker at kunstig intelligens på ingen måte er avgrenset til tekst og bilder. Dette vil komme til og påvirke absolutt alle estetiske uttrykksformer.

Heaven by MYCKET

Mye interessant under Oslo arkitekturtriennale 2022, men det definitive høydepunktet var installasjonen Heaven av det svenske arkitekturkollektivet Mycket, en virtuell nattklubb hvor jeg gjerne skulle vært på fest.

Kjernen i klubben er dansegulvet der en blir omsluttet av en rekke dansere i form av projeksjoner på transparente materialer. Det fungerte særdeles bra, og en inspirasjon for lignende prosjekter.

Hvis jeg var en maler

Innlegget "Hvis jeg var en maler - eller malerens død" under Nettverkskonferansen 2023. Innlegget bygger på en tidligere bloggpost, og tittelen viser til et sitat fra James Joyces The Dead og Roland Barthes "La mort de l'autor". Det hele handler om hvordan vi kan lage bilder med ulike tjenester basert på KI (Kunstig intelligens), og hvordan slike tjenester endrer forholdet mellom den som skaper og den som betrakter et bilde.

Et eksempel som jeg ikke viste under konferansen, her har jeg brukt en beskrivelse av Jon Fosses stykke I svarte skogen inne. Som diskusjonsgrunnlag er dette sammenstilt med Nicolai Torgersens illustrasjon av stykket, i programmet for Festspillene i Bergen. Jeg har vist bildet til flere og mange synes maskinens versjon også kler teksten godt:

I innlegget brukte jeg en del egne eksempler, og spør – uten tydelige svar – Hva kan disse teknologiene bety? – på et individuelt ferdighetsnivå – på et kulturelt nivå. Det er jo store spørsmål som mange funderer på for tiden.

Utvidet virkelighet i bøker for barn

Artikkelens prolog er illustrert ved hjelp av Midjourney: en jente som opplever en dinosaur i hagen, vist ved hjelp av AR.

Jeg og kollega Gro Eide har jobbet med «Augmented Reality» og analoge bøker, sammen med barnehagestudenter. Vi har presentert resultater fra dette prosjektet tidligere, men denne gangen var settingen en artikkel i jubileumstiddskriftet Fortid, nåtid og framtid - lærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, en utgave av FormAkademisk.

I vårt bidrag, Utvidet virkelighet i bøker for barn «Augmented Reality» og analoge bøker, ser vi på bruk av utvidet virkelighet («Augmented Reality»/AR) i samspill med analoge bøker. Bøkene er produsert av barnehagelærerstudenter med målgruppe barn 2-5 år. Analyse og diskusjon tar for seg eksempler på studentenes analoge bøker der de benytter seg av AR, de skapende prosessene og studentenes erfaringer med analoge og digitale teknikker.

Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder

Boken Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder (PDF) tar mål av seg å hjelpe oss å forstå kunsten og kulturen i dag. Her kan en lese om strømmekonserter, instagramdikt, massedigitaliseringsprosjekter, kulturpolitikk, hacking som estetisk praksis og scenekunstens forhold til det digitale. De drøfter bruken av sosiale medier på motefeltet, hvordan kulturinstitusjoner endres, digital formidling på det visuelle kunstfeltet og på minnesteder, og ønsket om å trekke seg tilbake fra det digitale.

Har ikke fått lest ennå, men den er på vei til Kindleen.

Fra boklanseringen: