Nedenfor en første test (lyden ikke en del av denne):
Videoloopene er laget på grunnlag av NERFs og ansiktene kommer ut av Craiyon, deretter via Pixlr, Runwayml og EZgif.
Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).
Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.
Nedenfor en første test (lyden ikke en del av denne):
Videoloopene er laget på grunnlag av NERFs og ansiktene kommer ut av Craiyon, deretter via Pixlr, Runwayml og EZgif.
Relaterte videoer på Youtube er ofte spennende, og da jeg kikket på videoen med Trent Reznor dukket How Industrial Became Pop opp. Her har Dave Gahan dette å si om hvordan Depeche Mode jobbet med lydsampling og looper (se hele videoen nedenfor):
![]() |
I den grad det gir mening å peke på en favoritt, kommer Gul abakan, fra 1970, høyt på min liste. |
Jeg fikk nyss om Riffusion via David Jhave Jhonstons presentasjon under KI-seminaret i forrige uke. 12 sekunders snutter, generert av KI. Kan lastes ned som stems, dvs med instrumenter og stemmer splittet.
Interessant å kombinere dette med tekster fra poesiprosjekt.
![]() |
Egbert Psalter |
Det eksisterte lyrer i vikingtiden; om disse ble spilt med bue er usikkert. Den eldste indikasjonen vi har for bruk av taglharpe i Norge er en skulptur i Nidarosdomen, ut ifra dette kan man regne med at instrumentet har vært i bruk på 1300-tallet.
![]() |
Etter foto: Paal Solheim, Ringve musikkmuseum |
Fidlespilleren, som befinner seg i Nidarosdomens oktogon, er uansett datert 1325-50. Jeg fant denne via en masteroppgave, The (Re)construction of music for bowed stringed instruments in Norway in the Middle Ages. Videre Jouhikko: An Instrumental Evolution som også inneholder en byggebeskrivelse.
![]() |
Glassmaleri fra Nidarosdomen. Her spilles det ved å klimpre, uten bue. |
![]() |
KI-generete bilder, 3D-printet og brukt som trykkplater for dyptrykk på botaniske trykk og cyantotypier. |
Jill Walker Rettberg har skrevet om hvordan vi ser ved hjelp av teknologi, og hvordan maskiner "ser" oss.
Mennesker har brukt teknologi for å utvide vårt begrensede syn i årtusener, fra oppfinnelsen av steinspeilet for 8000 år siden til den siste utviklingen innen ansiktsgjenkjenning og utvidet virkelighet. Vi forestiller oss at teknologier vil tillate oss å se mer, å se annerledes og til og med å se alt. Men hver av disse nye måtene å se på har sine egne blinde flekker.
Rettberg gir en oversikt over den historiske og moderne bruken av maskinsyn, og viser hvordan teknologier som smarte overvåkingskameraer og TikTok-filtre endrer måten vi ser verden og hverandre på.
Det er flere tema her som jeg også skriver om i Digitale medier og materialitet, men Jills bok er mer fokusert på det visuelle og den er ikke minst open access – det betyr at den fritt kan lastes ned.
Skybox.blockadelabs.com er en spennende tjeneste som benytter KI for å skape sfæriske bilder. Dette bildet kan danne et utgangspunkt for en hypertekstfortelling, med tre veier videre fra denne scenen:
![]() |
Lett relatert: mine forsøk med å illustrere Coleridge med KI-genererte bilder på botanisk trykk. Kombinasjonen av de unike trykkene og den laserprintede grafikken gir i mine øyne et spennende uttrykk. |
Et apropos i denne sammenhengen er at årets Ultima-festival synes å ha gått i denne retningen med visualiseringene i årets program:
Furnes skriver avslutningsvis: "Dersom vi ikke tar jobben nå med å skape bevisste, kritiske medborgere og forbrukere av kunst og kultur, så har vi lite å stille opp med: Det er rart med det – jo mer vi utsettes for noe, dess mindre legger vi merke til det. Sett opp mot markedskrefter, er det litt naivt å tro at folk på sikt ikke vil ha KI-generert musikk."
Utgangspunktet er den sfæriske videoen nederst i denne posten. Jeg tar turen rundt epletreet to ganger, først med kameraet 2-3 meter over bakken, deretter ca halvannen meter- Dermed blir både toppen og det meste av undersiden av treet dekket.
Den sfæriske videoen er så lastet opp til Lumalabs.ai – her kan du navigere den tredimensjonale modellen som denne tjenesten genererer.
Neste skritt er å sette en bane i modellen og lage en helt ny video med utgangspunkt i modellen:
Jill Walker Rettberg om kunst og KI under Arendalsuka, deretter paneldiskusjon om kunsten i det kunstige.
![]() |
Våre forberedelser til festen. Nå er det riktig nok bare luft som blåses inn i lydskapningene, men de holder i alle fall formen. |
Utgangspunktet for videoen nedenfor er David Hockneys bok Secret Knowledge - Rediscovering the lost techniques of the Old Masters og hvordan mange kunstnere har skapt sine bilder ved hjelp av optiske innretninger.
Et fascinerende og til dels rørende innsyn i hvordan Steve Jobs tenkte om teknologi, kultur og ledelse, ifølge Jan Omdahl.
Gratis å laste ned, så det er ikke mye å tenke på ...
Et lite sommerforsøk på hytta. Litt begrenset med "kjemi", men det er jo også poenget med denne teknikken. Blad og blomster ble dynket i eddik, før plantene ble plassert på arkene, som ble brettet og presset mellom noen keramiske fliser, surret sammen med tau. Det hele småkoker deretter i 90 minutter.
Merkelige koblinger her, men etter å ha gjort en del forsøk med 3D-printede trykkplater basert på KI-bilder er jeg på jakt etter den mest mulig analoge formen for å lage bilder av dette. I fjor forsøkte jeg blant annet ulike former for soltrykk. Nå har muligens tiden kommet for å gjøre forsøk med eget papir:
Resultatet er en ganske hederlig 3D-modell. Neppe noe som egner seg for å måle opp noe, men supert for dokumentasjon og for å lage modeller der det ikke er kritisk om noe ikke blir helt presist
Ifølge en sammenfatning av Bill Fontanas karriere, utviklet han konseptet for lydskulpturer ut fra en idé hentet fra et kort notat av Marcel Duchamp:: 'Musikalsk skulptur. Lyder som varer og går fra forskjellige steder og danner en klingende skulptur som varer.' Denne forestillingen ble et vesentlig aspekt av Fontanas kunstneriske uttrykk, en fascinasjon av prinsippet om å projisere lydmateriale på et sted fjernt fra lydens opprinnelse.
Ved å plassere vibrasjonssensorer på Notre-Dames ti klokker, fanger Fontana klokkenes harmoniske ekkoer, lyder fra klokkene som konstant ringer i det stille.
Et forsøk på å oppsummere noen aktiviteter i skoler inneværende år. Her fra Kalvatræet skoler. Kronstad skole og Christi Krybbe skoler. Prosjektene er i de fleste tilfeller tverrfaglige, og knytter forbindelser mellom estetikk og teknologi.
Merk at elever i skolen allerede er i full gang med å bruke KI på konstruktive måter.
Neste år er det dessverre ingen skoler, i alle fall som jeg kjenner til, som ønsker å jobbe med digitale teknikker innenfor Dekomp-ordningen (Desentralisert kompetanseutvikling). Det er nok en litt tabloid fremstilling, og høres for meg litt merkelig ut. Men i alle fall: det er ingen prosjekter som disse i undertegnedes regi kommende år. Kanskje jeg får ta med meg algoritmedyrene ut i barnehager i stedet.
Får håpe det kommer seg ...
Premiere for lydvandringen Sonus på campus Rommetveit, den 26. mai. Med det er vi i gang med vestlandsturneen, i forbindelse med Festspillene / Småspill. Neste stopp er Sogndal den 31. mai, så Bergen 2. og 3. juni.
I Bergen har jeg også hendene fulle, bokstavelig talt, med Pappenheim. Også verd å nevne: det blir siste sjanse til å oppleve Auditomosjon, under familedagen på Siljustøl 4. juni. Mye spennende med andre ord, for lekne folk i alle aldre.
![]() |
Johannes Ringheim ferdigistiller pandabanden. |
Min gjennomgang av og med Sonus på Rommetveit. Det er først og fremst dokumentasjon dette. Den fysiske opplevelsen på stedet er selvsagt noe ganske annet:
Vi stiller med "partytelt" på slutten av vandringen. Her blir det god plass til unger og noen litt større pandaer. Vi skal skkkert få plass til noen voksne også, til dansefest.
Bak det hele ligger det mye teknikk, og ditto arbeid. Som tidligere er det Johannes Ringheim som står for det tekniske. Hver panda er plassert i en bag, og har med seg en høyttaler påkoblet en datamaskin. Denne enheten dokkes på en rekke poster gjennom lydløypen, og slik vet den fortellende pandaen, Sonus, hvor hen er. Historien avdekkes dermed gjennom stemme og lyder, etter hvert som publikum bringer Sonus gjennom løypen
Ni poster, og så finale i teltet.Jeg vet ikke om dokking-boksene gir assosiasjoner til Tåkeskogene i Kina, men det er ganske mange forhold som innvirker på designet. Under tekstilet i midten ligger noen NFC-kort, som leses av via en kortleser påkoblet datamaskinene som publikum bærer med Sonus. Dette er så koblet til avspillingslogikken, slik at publikum hele tiden får presentert ulike lydbilder og forskjellige deler av historien til Sonus.
Prinsippet minner slik sett litt om det vi brukte for den lokative lydfortellingen Operasjon Bruno, ved Fjell festning i 2016. Men her er den tekniske løsningen annerledes, og fortellingen av en helt annen kaliber.
Magasinet Experimental Emerging Art er ute med en utgave kalt «Art After AI» (PDF). Det stilles spørsmål ved om, og i tilfelle hvordan AI vil endre måten vi skaper og opplever kunst på? Hvordan forener vi spenningen mellom kunst skapt av menneskehender og kunst skapt av maskiner? Hva skjer med begrepet autentisitet?
Unsupervised er en pågående utstilling ved MoMa. I denne utstillingen benytter Refik Anadol kunstig intelligens til å tolke og transformere mer enn 200 år med kunst ved MoMA.
Arne Næss tilbrakte til sammen over 14 år på Tvergastein, og han har skrevet de fleste av bøkene sine her. Jeg har alltid vært (kanskje litt i overkant) kritisk til Næss' nettopp fordi mye av det han har skrevet kommer fra et sted og dermed også dels fra et perspektiv som bokstavelig talt er opphøyd. Det er få andre forunt å arbeide i Europas høyest beliggende private hytte, inne i en nasjonalpark. Men det er åpenbart urettferdig og lite velbegrunnet kritikk, og jeg kan ikke annet enn beundre standhaftigheten. Dette er ikke et enkelt sted å leve, dvs nettopp enkelt er jo det det er, i betydningen lite komfort.
På plaketten på hytteveggen kan en lese: «Vi lever på en ufattelig nydelig liten planet. Men vår eksistens som mennesker er truet. Hvis vi skal overleve må vi lære oss å tenke annerledes. Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi.» – Arne Næss