Urnesportalen

På tampen av ferien kjørte jeg avstikkeren fra Skjolden og ut til Urnes. Smal vestlandsvei, for å si det forsiktig.

Etter nærmere 3 mil langs fjorden kom jeg Urnes stavkirke, den eneste stavkirken på Unescos verdensarvliste. 

En viktig grunn til denne statusen er den gamle nordportalen, skåret ut av tre rundt år 1070. Jeg var første mann oppe dagen etter, og var heldig og fikk en egen omvisning ved portalen. Takk til A*** for god guiding.

Det ble litt stup-og-skyt, men jeg fikk tatt en video av portalen og lastet denne opp til Lumalabs, for med det å få en NeRF-3D-modell. Med utgangspunkt i denne kan jeg lage ulike videoer, slik som denne (en bedre versjon av venstre side, nederst):

Bergen fotohall – det er på tide

Bergen fortjener en dedikert arena for utstilling av fotografi. Visualiseringen min blir muligens i overkant enkel, men jeg håper ideen kommer frem.

Sett fra den gamle bryggen i Solheimsviken. Ulriken i skodda bak. Nybygget "Skipet" skimtes til høyre.

Norsk fotokunst begynte for alvor ved Kunsthøgskolen i Bergen sent på 1980-tallet, og fikk fart med Robert Meyer på 90-tallet. Universitetsbibliotekets bildesamling er betydelig, også i nasjonal sammenheng, og kan danne et fundament for formidling. Statsarkivet i Bergen er dyktige og Arkivverket sitter på store mengder bilder. Det å ta vare på samtidsfotografiet (også amatørbilder) kunne definitivt vært et fokus for en fotohall. KODE Bergen har allerede et visst ansvar for fotografi, men det kan neppe sies å være hovedfokus.

Sfærisk stillbildefilm - Arkitekturvandring

Forsetter der jeg slapp i går, men i en ny test i en helt annen sjanger. Her en blanding av egne sfæriske bilder og bilder rippet fra Google Streetview. Ideen er at en på denne måten skal kunne ta studentene til interessante steder, andre steder i verden, og snakke om arkitektur – uten å reise noen steder.



Gjorde litt forsøk på å justere lydbildet i Finalcut, men det er ikke all verden å hente med såvidt enkle spor. Burde i tilfelle hatt flere, mer distinkte og isolerte lyder.

Et lite mentalt notat: for lydlegging har jeg så langt benyttet Audacity og lydmanipulasjonen som er tilgjengelig i FinalCut. Skal en jobbe med ambisonisk lyd, som er neste steg, ser Reaper og SuperCollider ut til å være noen av alternativene. Begge disse ser ut til å kunne benyttes sammen med Ambisonic Toolkit. Så er det selvølgelig Facebooks Spatial Workstation. Ønsker å holde meg til fritt tilgjengelige løsninger, samtidig som jeg er ute etter å gjøre ting på enklest mulig måte, så valget er ikke helt åpenbart.

Betydningen av voksne som gjør håndverkoppgaver i eget hjem

En sak som alltid har opptatt meg er betydningen av å gjøre praktiske oppgaver i hverdagen: alt fra oppvasken, til å fikse en lekk kran, pusse på et gammel vindu, snekre uthus etc. En ting er at dette i seg selv er en betydelig ressurs som en form for beredskap. At folk kan hjelpe seg selv er "sivilforsvarets" første skanse. Kanskje enda viktigere er voksenpersoners rolle som forbilder. En ungdom som ser sine foreldre gjøre praktisk arbeid i deres eget hjem får et annet forhold til denne typen oppgaver, sammenlignet med der hvor dette løses gjennom innleid hjelp.

Når det gjelder bygninger er noe av problemet er at svært mange oppgaver ikke lar seg løse på egenhånd, dels fordi byggeteknikkene som benyttes i dag er blitt for komplekse (så komplekse at til og med profesjonelle sliter med utførelsen) samt at det er mye vi rett og slett ikke har lov til å gjøre. Jeg gjør meg absolutt ikke talsmann for at folk skal gjøre alle mulige oppgaver i eget hus, men utviklingen er i ferd med å gå for langt i retning av at det vi ikke kan eller har lov til å fikse på.

Det skumle, mener jeg, er dersom for mange vokser opp uten nære forbilder som gjør praktiske ting i eget hjem.

Utgangspunktet for kronikken, som har fått ttittelen "Lær av folket på Nymark", er bevegelsen “Egne hjem” og en forbindelse til den chilenske arkitekten Alejandro Aravena, årets vinner av Prizker-prisen – verdens mest anerkjente arkitekturpris. Jeg postet et innlegg om Aravenas tilnærming til sosial boligbygging, på Arkitekturnytt, da jeg skrev kronikken.

I kronikken trekker frem selvbyggerboligene på Nymark, og Langhaugen egne hjem, men det finnes mange slike eksempler. De tilhører imidlertid en annen tid. 

BT fremhever heldigvis kjerneargumentet: 

Mange av kravene til dagens boliger bidrar til å frata unge muligheten til å se sine egne foresatte gjøre håndverksoppgaver i eget hjem.

 

Media City Bergen - skuffende bygg

Det heter seg at det er det indre som teller. Får håpe det, for eksteriørt er ikke nybygget til Media City Bergen mye å skryte av. Snarere en real nedtur, sammenlignet med det opprinnelige bygget.

Tidligere var bygget dekket av kobberfargede plater med en viss patina og fargespill. Nå er det jevnt sort og kjedelig.  Vinduene var tidligere trukket noe inn, noe som bidro ytterligere til å skape litt liv i fasaden. Nå er vindusbåndene trukket nesten helt ut i vegglivet og gjør hele greia padde flatt. 

Hovedblokken har behold sine 55 høydemeter. Dette har alltid vært et stort og massivt bygg, men inntrykket av størrelsen påvirkes av blokkens form. På dette punktet bringer heller ikke den nye fasaden noe godt med seg. Tvert imot. Tidligere lå det terasserte bygget mellom blokkene, noe som skapte et mindre dominerende uttrykk. Nå har blitt til en steil fasade med stusslige materialkvaliteter.

Det som en gang var et inngangsparti med litt svung over er redusert til noe som minner om et kjøpesenter, der man begynte å spare penger lenge før arkitekten ble konsultert. Ikke en gang en bitte liten variasjon i fasaden for å markere inngangspartiet. Skjønt skrytebildene antyder noen lyseffekter på kvelden, men jeg har en lei misstanke om at dette blir det ikke mye av.  Stusslig!

Her har en selvsagt vunnet en del kvadratmeter innvendig, men du verden hvor mye dårligere denne fasaden har blitt, sammenlignet med utgangspunktet:

Legg merke til de kjipe platene, den nærmest slette fasaden og den nærmest fantasiløse fasaden ut mot Lars Hilles gate.

Det opprinnelige bygget har de samme høydene, men et tilbaketrukket inngangsparti med høye søyler og an avtrapning av mellombyggene, ga et helt annet visuelt inntrykk. Terrassering og beplantning gjorde bygget ganske innbydende, tross det store formatet.

Gjensyn med en slettet bloggpost

I den første årene HiB holdt på med nybygget postet jeg jevnt og trutt fra byggeperioden på nybygg.hib.no. Nå ser jeg imidlertid at alt er fjernet, og historien sånns ett borte. Men, det er jo slikt en har backup til.

Dermed et gjensyn med en tidligere bloggpost: en "tribute" til de som konstrukerte fagverket, som ennå står i biblioteket:



Om det er flere enn meg som er “konstruksjonsnerder”: klikk opp bildet i stort format og sjekk klinket fagverk! Flott at dette er beholdt, særlig her hvor det er så synlig. Slikt ser man ikke lenger, etter at sveising overtok. Nydelig materialbruk er det også, med tynnere strekkstag (tydelig i midten av undergurten – nede) og tykkere trykkstag (på sidene nede). Fremtidens byggstudenter (kanskje andre også for den del) kan med fordel skippe en forelesning og ta en ekskursjon hit.

Vakker konstruksjon, og ikke minst funksjonell. Vi kan regne presist på dette, takket væreCarlo Alberto Castigliano, og enda mer presist takket være kongen av statikk Stephen Timoshenko. Vi lar Timoshenko forklare:



Jeg må nok innrømme at jeg ikke lenger henger med på matematikken, men Timoshenko har gitt oss en liten tabell som gir oversikt over hvordan trykk og strekk fordeler seg i fagverket.

Vi må ta moderne ressurser i bruk, og lar med det våre kolleger fra maskin og marinfag forklare hvordan dette henger sammen:

Vakkert blir det i alle fall, og med dette i bakhodet tar vi en liten rundtur ute på mezzaninen:

I biblioteket for å beskue vakkert fagverk

Det som kanskje blir min siste posting til Bildebloggen for Kronstad ble såpass bra, synes jeg, at jeg kryssposter hele greia.

En av kjepphestene mine (nå har jeg noen på stallen) er at estetiske og teknologiske fag i større grad må forenes. Mer om dette i praksis nedenfor. Først en liten vandring gjennom bygget. Enn så lenge er etasjene i "slangen" tomme. Her runder jeg hjørnet i sør-øst, går litt vestover og inn i biblioteksts andre etasje, via "kulturaksen":



Overlyset er mildt sagt flott. Mer om dette i saken på Allmenningen (interne websider ved HiB).



Om det er flere enn meg som er "konstruksjonsnerder": klikk opp bildet i stort format og sjekk klinket fagverk! Flott at dette er beholdt, særlig her hvor det er så synlig. Slikt ser man ikke lenger, etter at sveising overtok. Nydelig materialbruk er det også, med tynnere strekkstag (tydelig i midten av undergurten - nede) og tykkere trykkstag (på sidene nede). Fremtidens byggstudenter (kanskje andre også for den del) kan med fordel skippe en forelesning og ta en eksekusjon hit.

Forslag til utbygging i Storetveitåsen

Velforeningen Storetveit nord: Angående forslag til utbygging i Storetveitåsen. Kort fortalt dreier det seg om at Linstow eiendom, eid av oslofamilien Anders Wilhelmsen, vil bygge tre blokker i Storetveitåsen, delvis friområdet. Linstow eiendom er et rent investeringsselskap, som har etablert et eget datterselskap for å bygge ut på Storetveit.

Saken har hatt mange runder i det politiske systemet, ikke minst fordi Bergen kommune I 2004 hadde satt av penger til innløsning av friarealet, da byrådsleder Monica Mæland stoppet dette. Mæland sa den gang at Høyre sørger «... å få gjennomslag for sitt partis overordnedes syn på byens utvikling i de posisjoner en får». Et syn som den gang, og trolig fremdeles, ga oslopengene forrang.

Siste reguleringsforslag i 2008 ble møtt med hele tre innsigelser da det ble lagt ut til offentlig ettersyn, men saken ruller ennå videre. Til alt overmål har Linstow nå økt utnyttelsesgraden fra 130% BRA i 2008 til 200% i gjeldende planforslag.

Velforeningen Storetveit nord har lagt ut et brev av 15. mars 2012 angående Linstow Eiendoms forslag reguleringsendring. Utbygger har nå presentert et nytt forslag der tidligere forslått utbygging ved Storetveit kirke er tatt ut av planforslaget, men for området i nordvest av Storetveitåsen (B2) er det knapt noen endringer i positiv retning. Tvert imot viser presentasjonene som følger siste planforslag (datert 30.01.12) en større bygningsmasse med en alt for stor utnyttelsesgrad (BRA 200%), bebyggelse i friområdet, samtidig som en vil forverre de trafikale forholdene i et allerede presset område.

Les brevet i sin helhet

Mediebydelen i Bergen - Visjoner

Jeg leser på nettsidene til MediArena om Frokostmøte den 9.mars med tema "Mediebydelen - fra visjon til virkelighet". Jeg har lenge lurt på hva slags visjon det egentlig dreier seg om, så jeg bør sikkert ta turen.

Det jeg i alle fall vet er at det lenge har vært snakket om en samlokalisering av de største mediebedriftene i Bergen – TV2, NRK Hordaland, Bergens Tidende, Bergensavisen, Universitet i Bergen og Vizrt. På møtet den 9. offentliggjøres for første gang de aktuelle lokasjonene og konkrete planer for prosjektet. Jeg er spent på om det er disse to lokasjonene det er snakk om, eller om det kun dreier seg om den på Nøstet?

 

På Nøstet er det så vidt jeg kan se omtrent ingen ekspansjonsmuligheter ut over det området som er tegnet inn med rødt på oversiktsbildet til høyre. Medmindre en ser for seg å fylle ut store deler av Nøstebukten. Verd å merke seg er at sist dette var oppe ønsket kommunen lavere parkeringsdekning, redusert utnyttelsesgrad og byggehøyder og bedre offentlig tilgjengelighet.

ILL: Rambøll arkitekter – fra utbyggers prospekt.

Beveger en seg derimot dit NRK holder til på Minde finner en et enormt område, som i sin helthet er regulert til næringsformål. Mye av dette er ubebygd i dag, samtidig som NRK har store ledige lokaler – som kan bli enda større om de kjibber ut Kristkirken. Dessuten ligger det store områder på mellom Kanalveien og Fjøsangerveien, som i dag stort sett er fylt med bilder på vei til forhandlerne. Nærhet til bybamestoppet på Wergeland er nok et moment, samt det kommende høgskolebygget på Kronstad. Det går en nærmest sammenhengende næringsakse fra NRK-bygget til Solheimsviken med bybanen som bindeledd.

Folk bør ha merket seg at nettopp transportløsninger har blitt et spørsmål i Bergen. Nå kan det riktignok se ut som om noen tror at trafikkvekst og forurensningproblemer er noe Fylkesmann Sponheim har tatt med seg til byen.

Mindemyren har potensiale til å kunne bli noe ala DR-byen i København eller MediaCity UK, som Bergen vil sammenligne seg med. En visjon om en ny bydel fordrer at det er mulig å foreta mer langsiktige valg med hensyn til byutvikling og transportløsninger. Løsninger som rett og slett ikke vil la seg kunne realisere på Nøstet. Dessverre blir nok dette vanskelig å selge inn til TV2 og Vizrt, skjønt en vet jo aldri.

Oppdatering:De fire foreslåtte lokasjonene markert med rødt, mens de stedene hvor interessentene holder til er markert med blått:

Kunsthøgskolen i Bergen - totalt omarbeidet

Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) skal huse 300 studenter og 100 ansatte og skal bygges på en gammel industritomt ved sydenden av Store Lungegårdsvann. Byggets arkitektur skal ifølge Statsbygg "legge til rette for spennet melIom åpenhet og formidling til innadvendthet og utforskning".

Mange vil nok huske Snøhettas vinnerutkast, som ville blitt et skikkelig signalbygg, her i en omarbeidet versjon:

Spennende løsning, som vakte berettiget entusiasme, men slik skulle det dessverre ikke gå.

- Vi er nå kommet så langt at vi på alvor kan ta samlokaliseringen med i kunsthøgskolens faglige utvikling, sier Paula Crabtree, styreleder og rektor ved kunsthøgskolen på KHIBs nettsider. Der kan vi også lese at Kunnskapsdepartementet har uttrykt vilje til å realisere prosjektet...

Fine ord, men det fullstendig omarbeidede vekker knapt samme entusiasme som det opprinnelige forslaget. Mitt førsteinntrykk var rett og slett at dette var temmelig triste greier:

Nå tviler jeg i og for seg ikke på at dette vil bli et bygg med gode kvaliteter, men ytre sett fremkaller ikke dette de store superlativene. Vel kan man legge "veggplatene med varierende avstand", slik at den "framstår som mange små og store skuffer som er trukket mer eller mindre ut", og åpne opp fasaden i form av store glassvegger og karnapper, men en kommer ikke unna at dette er mye kjipere enn hva Bergen var forespeilet.

Departementet har ennå ikke tatt stilling til om prosjektet skal legges frem for Stortinget for eventuell godkjenning og bevilgning. Før det er i boks vil nok alle involverte holde munn, og tankene går i retning av den smått fortvilte prosessen med Høgskolen i Bergen. Rett nok vil en her få et stort nytt bygg, men alt for lite. Planlagte for mange hundre færre ansatte og flere tusen færre studenter enn det en vil ha i 2014.

Hvorfor blir det slik? Jo for på utdanningsfronten fungerer prosessene så dårlig at aktørene rett og slett ikke våger å fremme sine egentlige ønsker og behov. Risikoen for at den politiske viljen snur er for stor, så alle går i stilltiende enighet i retning av løsninger man egentlig ikke er tjent med. der Høgskolen i Bergens nybygg skulle vært større, skulle Kunsthøgskolens nybygg vært bygget mer i samsvar med de opprinnelige planene. I begge tilfeller er det kalkulatorfolka som rår, og Bergen får dårligere løsninger enn byen fortjener. Trist.

Flere detaljer hos Statsbygg via Arkitektur & Miljøteknologi

HiBs nybygg er for lite

Nå er dette langt fra noen nyhet, men det er nå rart med det: Når det står i BT så blir det liksom ordentlig offisielt.

På bloggen sin skrev rektor for noen dager siden at han tok opp saken med manglende areal da han møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Statsråden kom med viktige avklaringer, skriver han:

«For første gong vart det frå den politiske leiinga i KD uttala at HiB ikkje kan flytte alle studentar og tilsette til nybygget. Bygget er bygd for dei tre store profesjonsutdanningane, og det er kjernefunksjonane som først og fremst må flyttast og samlast på Kronstad, uttalte ministeren.»

Det er bra at det blir sagt i noenlunde klartekst. Stjerne i margen til rektor Søgnen, med et håp om at han fortsetter med å sette sine egne ord på tingene.

Men spørsmålene gjenstår, for hva er nå kjernefunksjonene? Eller viktigere, i denne sammenhengen, hva er ikke kjernefunksjonene?

Her er det bare å skue til modellen med full utbygging i retning Bergen sentrum, og håpe at noen oljepenger finner veien dit. Bygningene til høyre er de som nå blir bygd, de til venstre er kanskje det som trengs i tillegg:

Personlig skulle jeg gjerne sett kreative tanker rundt en plassering av "container-kontorer" på takflatene. Det kan faktisk se ganske flott ut. Vi trenger anslagsvis 200 kontorplasser = 100 containere på 15 kvadratmeter med to kontor i hver. Totalt et fotavtrykk på 1500 kvadratmeter + gangarealer. Illustrasjonen til høyre viser ikke det, men er mine tidligere tanker om å legge på en ekstra etasje. Det løpet er kjørt, men modulbygg bør fremdeles være mulig.

Det burde kunne la seg gjøre, ikke minst fordi takflatene allerede kan nås via planlagte kontorarealer på dette nivået. Sikkert noen som vil være interesserte i å ta investeringen også, dersom de får en leasingavtale på tilstrekkelig antall år. Det løser riktignok ikke hele plassproblemet, men kan i det minste avhjelpe situasjonen for de ansatte.

Skal høgskolen igjen vente på tur på statsbudsjettet kan det fort ta en stund...

Gamle hus er miljøvinnere

Jeg er en varm tilhenger av gamle hus.

Gamle hus, fra før krigen, er solid bygget, de lar seg reparere, og de kan dermed tilpasses bruksendringer over tid. Det siste er et vesentlig poeng, noe ingen ringere enn Stewart Brand har skrevet en bok om, og laget en tankevekkende tv-serie for BBC - How Buildings Learn - Se serien i sin helhet på Google video.

Når vi nå snart flytter er det fra et hus bygget i 1937, til et bygget i 1931 - og takk for det. Solide bygget med løsninger som fungerer i hverdagen. Jeg føler at jeg bestemmer over huset, ikke motsatt. Sammenlign dette med de fleste moderne hus, der man gjør seg avhengig av tette vegger, mekanisk ventilasjon og annen teknologi som de som skal bruke huset må ha eksperthjelp for å bruke og tilpasse.

I tillegg kommer andre hensyn, ikke minst inneklima, der det har vært mye diskusjon om hvorvidt tette hus gir fuktproblemer og dårlig inneklima. Et gammelt hus gir fra seg langt færre avgasser enn et bygg med moderne, kunstige byggematerialer. Nå lar det seg riktignok gjøre å bygge nytt med naturmaterialer, men slike prosjekter tilhører dessverre til sjeldenhetene. I de fleste moderne hjem er det hundrevis av ulike syntetiske materialer.

Nå kommer i tillegg Riksantikvaren med en rapport som viser at det også er best å ta vare på gamle hus, når det kommer til energibruk.




I dag er det ensidig fokus på energibruk mens huset er i bruk. Dette fører til at gamle hus blir erstattet av nye bygg uten at man tar inn over seg miljøbelastningen fra byggingen av det nye huset. I sammenligningen er det sett på klimagassutslippene både fra energibruken mens huset er i bruk og fra materialproduksjonen.

Redusert utslipp fra rehabilitering av det verneverdige bygget kompenserer delvis eller helt for høye utslipp fra energibuk i drift. Belastningen fra byggingen av det nye huset er så stort at det får mye å si for resultatene.

Dette viser

• At fortsatt bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene.
• At det er mulig å oppnå vesentlig energisparing ved akseptable tiltak også for verneverdig bebyggelse
• At selv verneverdige bygninger, hvor det tas hensyn til bevaringsverdiene ved utbedring, kan konkurrere med dagens energieffektive bygg.

Les rapporten fra Civitas her

Kilde: Riksantikvaren via Arkitektur & Miljøteknologi

Drømmeskolen

Postet dette i bloggen som følger utviklingen av det nye høgskolebygget på Kronstad. Det handler riktignok fint lite om HiBs nybygg, men dagen før en konferanse på Long Beach fikk jeg en tur innom denne utrolige bygningen. Ikke noe offisielt besøk, men vi fikk snakket med en del elever som fortalte om skolen - Central Los Angeles Area High School #9.





Bildeblogg Kronstad

Ett bibliotek i snitt

Via mymarkup.

Senketunnel i Bergen

"På vei til jobben i dag" er en velbrukt floskel på søndagene, men fungerer bedre på en onsdag - som her. Bildet er tatt i dag morges, nettopp på vei til jobb.



Det som jo slår en er hvor flott denne delen av Bergen, byens bakside og største potensiale, ville vært dersom en fikk kvittet seg med den enorme trafikkmaskinen. I Oslo har de jo lagt hovedveien gjennom Bjørvika i rør. I Trondheim er gjennomfartsveien, nord for sentrum, lagt under bakken. Det samme burde vært gjort i Bergen.

Bolig til salgs

En "alt henger sammen med alt"-historie: Dette huset ble bygget for meterolog Sverre Pettersen (1889 - 1974). Pettersen er skrevet inn i historien:

"The space vacated by us in the Forecast Room was later taken up by the Upper-Air Unit, an Anglo-Norwegian group led by Professor Sverre Pettersen, which did very valuable forecasting work, especially before the D-Day landings".

Prosjekt Runeberg har følgende opplysninger; "Sverre Pettersen wrote his memoirs in English in 1974 and the manuscript was translated and published that year in Norwegian as Kuling fra Nord - En værvarslers erindringer".

Petterssen var ved Geofysisk institutt i Tromsø, blant annet delaktig i Umberto Nobile's planarbeid (1924-31). Deretter var han bestyrer ved værvarslinga på Vestlandet, i Bergen (1931-39 - den perioden han bodde i huset øverst i Lyngbakken).

Deretter arbeidet han ved Massachusetts Institute of Technology (1940-42). Resten av den andre verdenskrig jobbet han i England, som sjef for Upper Air-avdelingen i Royal Air Force. Hans prognoser var viktige bidrag i aksjonen mot Tirpitz, ved Operasjon Shingle i Italia, samt bidro til utsettelsen av Operasjon Overlord under D-dagen i Normandie.

Knut Knaus sin illustrasjon fra boken:

Bibliotekstanker

I sommer fikk jeg for første gang besøkt Stockholms stadsbibliotek. Jeg har ment å ta turen lenge, men det liksom aldri fallt seg sånn. Bedre sent enn aldri :)

Det er ofte min lille feriesyssel, å besøke biblioteker. Ikke fordi jeg er en ivrig låner av bøker, jeg må innrømme at bibliotekenes innhold ikke er det som vanligvis tiltrekker meg. Jeg er mer ute etter hva bibliotekene, som bygninger, utstråler med tanke på deres funksjon som bevarere og formidlere av informasjon. Sagt på en annen måte: (særlig de gamle) bibliotekenes arkitektur signaliserer mye om deres betydning i samfunnet.



I så måte innfrir Stockholm stadsbibliotek, allerede når en står utenfor, og ikke minst i det en beveger seg inn og opp trappen mot rotunden:



Når du kommer inn er selve rotunden virkelig et syn. Klikk for større versjon:



Det sirkelrunde rommet med gallerier og overlys er ideelt til å vise fram bøker. Ikke særlig praktisk, men flott. Står du midt i rommet ser du på en måte hele samlingen - arkitekturen kan sies å være tilpasset visning av bokrygger.

En tanke som slo meg, allerede mens jeg satt i rommet, (sikkert fordi jeg tenker på dette ganske ofte :) er hvordan arkitekturen best tilpasses informasjon som er digital. Hvordan vises de best fram?

Jeg vet ikke om noen av forslagene, som kom inn til konkurransen for utvidelse av dette biblioteket, tar opp i seg dette.

Kan ikke la være å linke til et besøk på Trinity College, og turen gjennom The Long Room. The Long Room var forbilde for Library of Ossus i Star Wars Episode II: Attack of the Clones. Et slags überbibliotek.

Forskjønnelse av omgivelsene

Jeg er blant de som kan tåle ganske mye spraymaling på steder som dette:



Ikke minst når en kan se en såpass interessant utvikling over en måneds tid:

Rolex Learning Center

Det japanske arkitektkontoret SANAA har tegnet en enetasjes struktur som nærmest svever over bakken.



Rolex Learning Center er en del av Ecole Polytechnique Federale de Lausanne (EPFL) dekker 20.000 kvadratmeter, men har nesten ingen innvendige vegger.