Løslat Julian Assange

I disse dager går siste og avgjørende høring i saken om utlevering av varsleren og publisisten Julian Assange til USA i britisk høyesterett, i London 20.-21. februar. 

I USA er Assange siktet etter spionasjeloven (Espionage Act) og risikerer 175 års fengsel.

Saken reiser alvorlige, prinsipielle og menneskerettslige spørsmål:

Under Assanges ledelse publiserte WikiLeaks blant annet innhold fra offisielle dokumenter om krigsforbrytelser begått av amerikanske styrker og deres allierte. Dersom Assange utleveres til USA, innebærer siktelsen å sidestille journalistiske avsløringer med spionasje, fordi handlingene som beskrives i siktelsen i hovedsak er former for innhenting av informasjon som er vanlige metoder for journalister. Dette inkluderer avsløring av lekket, hemmeligstemplet informasjon. Det vil være første gang amerikanske myndigheter bruker spionlovgivning mot en publisist. 

En utlevering og mulig fengselsstraff i USA vil ha en svært nedkjølende effekt på varslere og kilder som avslører eller bidrar til å avsløre krigsforbrytelser og informasjon om statlig maktmisbruk.

Kilde: Norsk Pen

Forby ansiktsgjenkjenning!

Et tydelig bilde fra Hong Kong. En gruppe demonstranter med oppslåtte paraplyer og skjerf foran ansiktet.
Foto: Studio Incendo

Jeg postet dette på Arkitekturnytt.no for en tid tilbake. Bakgrunnen var et innlegg i DN.no skrevet av Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, som jeg knyttet til friheten vi bør ha i det offentlige rom.

Ansiktsgjenkjenning skaper problemer som er større enn det denne teknologien kan løse. Norge bør derfor gjøre som San Francisco: forby slike løsninger på offentlige steder, skriver Tennøe.

Kunstig intelligens gir oss ikke bare førerløse biler og sikrere diagnoser, men også presis, billig og automatisert ansiktsgjenkjenning. Maskiner er nå faktisk bedre enn mennesker til å kjenne igjen ansikter. Feilraten er på bare 0,2 prosent, og det kan gjøres på millioner av ansikter.

I tillegg til algoritmer som kan kjenne igjen mønstre i ansikter, trengs det en stor digital bildedatabase med navn, og det er akkurat det internett har gitt oss. Nesten alle nordmenn og tre milliarder andre er for eksempel på et sosialt medium som betegnende nok heter Facebook.

Det virkelige problemet oppstår når ansiktet brukes til identifisering, for å plukke ut hvem akkurat du er i en folkemengde. Da blir fordelene en del av problemet: Vi kan ikke legge igjen ansiktet hjemme når vi skal ut. Det kan ikke slås av for å motvirke sporing, slik som mobilen. Dessuten kan ansiktsavlesning gjøres på avstand, uten at vi vet det, eller får mulighet til å si nei.

Ansiktsgjenkjenning med kunstig intelligens er med andre ord en perfekt teknologi for masseovervåkning og kontroll. For personvern, anonymitet og demonstranter er teknologien som plutonium, der skadevirkningene er langt mer alvorlig enn det problemet man forsøker å løse.


Banfacialrecognition.com, en kampanje som foreløpig ikke har kommet til Norge.

Edward Snowden and ACLU at SXSW

Take Action: https://www.aclu.org/immunity4snowden
More information: https://www.aclu.org/nsa-surveillance

Piratpartiet åpner postkontor for The Pirate Bay

Piratpartiet skriver følgende i en pressemelding:

Idag setter Piratpartiet opp et nettverkspunkt for The Pirate Bay (TPB). Dette innebærer at trafikken fra besøkende fra vår del av verden til TPB går via nettverksutstyr i Norge, noe som kan sammenlignes med et elektronisk postkontor. Fra Norge sendes trafikken videre til TPBs servere som er fordelt over hele verden. Piratpartiet gjør med dette en symbolsk handling for å støtte TPB, en søkemotor for kulturinnhold. Piratpartiet mener ikke-kommersiell fildeling ikke utgjør noe samfunnsproblem, og markerer på denne måten motstand mot forslaget om sensur og overvåkning av internett som Kulturdepartementet nylig la fram.

Datalagring gir ikke større oppklaringsprosent

Datalagring ga ikke økt oppklaring, ifølge en tysk undersøkelse omtalt i Aftenposten. Den slår fast at datalagring ikke har ført til økt oppklaring av alvorlige forbrytelser. Tvert imot sank oppklaringsprosenten etter at direktivet ble innført i Tyskland.

Hovedargumentet til dem som vil innføre datalagringsdirektivet, er at politiet ville kunne oppklare flere saker. Men den påstanden er aldri bevist, og mye kan altså tyde på at det motsatte er tilfelle. Den synkende oppklaringsprosenten kan forklares med at lovbrytere i større grad benytter seg av internettkafeer, trådløst internett, anonymiseringstjenester, telefonkiosker, uregistrerte simkort og andre slike metoder for å unnlate å etterlate seg elektroniske spor. Slike adferdsendringer, kan ifølge den tyske rapporten, gjøre det vanskeligere for politiet å gjennomføre mer målrettede former for etterforskning.

Statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) i Justisdepartementet sier i VG at han mener den tyske undersøkelsen er misvisende. Det kan han saktens mene, men nå er det på tide å dokumentere påstandene.

Kobler nettløse egyptere til Twitter

Samtlige internettleverandører i Egypt er nå nede, men Google har lansert en spesialtjeneste for å hjelpe egypterne omgå myndighetenes internettsensur.

Ved å ringe et telefonnummer og lese inn beskjeder vil en automatisk tjeneste omgjøre budskapet til en melding som legges ut med en lenke på Twitter, ifølge Google. Listen twitter.com/speak2tweet er i seg selv lite meningfull, men innholder alstå lenker til selve talebeskjedene.

Kilde: digi.no : Juss & samfunn

Fritt samfunn vs underholdsningsindustri

Er vi forberedt på å ta stilling til følgende spørsmål: Vil vi ha et noenlunde fritt samfunn, selv om dette innebærer begrensninger i kulturindustriens inntjeningsmuligheter? Det er selvsagt ikke et enten-eller, men mye tyder på at vi for alvor bør begynne å stille oss den type spørsmål.

For min egen del setter jeg svært stor pris på mange av de produktene som i dag ligger inn under kulturparaplyen, men dersom jeg måtte velge er det ingen tvil om at mye av dette er langt mindre viktig en fundamentale prinsipper for ytringsfrihet.

Jeg er nok for naiv, selv etter å ha viet et helt kapittel i avhandlingen til "Restricting reuse of digital information", samtidig som jeg har en ferdig artikkel om "Restrictive technologies" (begge deler handler om teknologier som potensielt begrenser vår frihet) har jeg ikke helt forstått hvor alvorlig situasjonen faktisk er.

Nå kommer det nemlig for en dag at det er langt ned en masse arbeid i en internasjonal traktat som skal hindre piratkopiering av filmer, musikk og annet innhold som er beskyttet av opphavsrett. Pådrivere er ikke politikere, men den pengesterke, og dermed mektige, amerikanske underholdningsbransjen. Traktaten, kalt ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement), vil pålegge alle land som signerer den, å innføre vidtrekkende restriksjoner på nettet, kraftig innskjerpe overvåkingen av folks nettbruk og straffe alle som bryter opphavsretten med utestengelse fra nettet, og dermed også fra informasjon, offentlige tjenester, sosiale medier og store deler av arbeidslivet. I tillegg vil traktaten sannsynligvis innebære slutten for tjenester som YouTube, Flickr, MySpace og andre nettsted hvor brukerne deler innhold.

At dette er noe industrien ønsker seg er ingen nyhet, men at det har foregått hemmelige forhandlinger i flere år over hele kloden, det er skremmende nyheter. Delegasjoner fra USA, EU, Japan, Sør-Korea og andre land, skal ha forhandlet om bestemmelser med enorme politiske, sosiale og økonomiske konsekvenser.

Det som vikrelig får en til å fryse på ryggen er det faktum at de folkevalgte ser ut til å stå på sidelinjen, mens den amerikanske film- og musikkindustrien til alt overmål har vært med på å formulere bestemmelsene.

Svein Egil Omdal treffer spikeren på hodet:

Da Venstres Trine Schei Grande i mai i fjor spurte justisministeren om hvordan Norge vil bli berørt av en eventuell ACTA-traktat og hva statsråden vil gjøre for å påvirke den, svarte Knut Storberget: ”Dersom forhandlingene ender med at det kommer i stand en avtale, vil det være opp til Norge å velge om man ønsker å slutte seg til denne.” Det er nesten søtt å høre en statsråd levere en slik forblommet bløff, når sjansen for at Norge vil gå imot en slik avtale, er mindre enn muligheten for at vi ensidig vil innføre venstrekjøring.

I kommentarfeltet siteres Benjamin Franklin, som jeg foretrekker i denne versjonen:

"Sell not virtue to purchase wealth, nor Liberty to purchase power."

Kafka på norsk?

Tittelen henspeiler på Prosessen, om noen skulle lure på det. Det begynner å bli en gammel sak dette, men det er nå akyualisert igjen.

Dagbladet skriver at saken om "Max Manus"-opplasting tas til Høyesterett.

Saken handler om hvorvidt identiteten til den som ulovlig la ut Max Manus-filmen på nett skal utleveres. Sandrew og Filmkameratene stevnet bredbåndsleverandøren Lyse Tele/Altibox med krav om at de får vite identiteten til den som skal ha lastet opp filmen ulovlig.

Ikke noe Kafkask så langt, men det uggne er at innholdet i kjennelsene fra Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett hemmeligholdes etter ønske fra saksøkers advokater.

Saken er viktig fordi den kan danne presedens i forhold til hvorvidt private aktører skal kunne få detaljopplysninger om nettbrukere, en mulighet bare politiet har i dag.
En avgjørelse vil, for å si det forsiktig, kunne ha innflytelse på folks oppfatning av den pågående diskusjonen om Datalagringsdirektivet, et direktiv som nå er ute på høring.

Ytringsfriheten - den delen som angår retten til å motta informasjon - har det ikke godt for tiden. Konsekvensen av hemmelighold av rettsavgjørelser er at vi ender opp med to debatter, en offentlig og en som kun foregår mellom de aktørene som er på innsiden.