Cúnzàiene våkner

Opphavsmennene trer inn i fiksjonen, for anledningen kledd som lagerarbeidere. Vi kjører kasser med barn og cúnzàier rundt i lokalene.

Ingvard og jeg har gjennomført det som nærmest har blitt en årlig tradisjon, der vi først jobber frem en ide, så involverer studenter, deretter elever, som lager en installasjon for barn. I år ble dette til Cúnzàiene våkner, vist frem under Norsk  barnehagelærerkonferanse i Bergen.

Cúnzàiene våkner er en interaktiv installasjon for små barn, bygget opp som et fiktivt lager som har vært lukket i hundre år. I lageret står en samling kasser i ulike størrelser, knyttet til den siste forsendelsen fra generalløytnant Johan Wilhelm Normann Munthe, som arbeidet i Kina og donerte store mengder kunst til Bergen. I vår fortelling har disse kassene aldri blitt åpnet, etter "Munthes instruks" om selv å være til stede når det skulle skje. Da Munthe døde i Kina, ble lageret låst – og glemt. Ryktene om romlende lyder fra kassene ble aldri undersøkt, før de nå endelig åpnes.

Installasjonen består av seks store kasser og en rekke mindre. Barn kan gå inn i de store kassene, som står på paller og kan flyttes av oss med pallejekker. Innholdet – cúnzàiene – befinner seg rundt i rommet. Noen av de små vesenene har våknet til liv og beveger seg uforutsigbart rundt i lokalene. Barna som besøker installasjonen blir invitert til å være med å «gjete» disse små robotbilene kledd opp i papir

Publikum kan også flytte, sortere og bygge med en mengde mindre pappkasser. Det dannes herved et lekende rom der barn aktivt kan delta og påvirke helheten. Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom studenter og en 5.-klasse, og legger til rette for estetiske erfaringer i alle ledd – fra idéutvikling til barns utforskning i selve installasjonen.