Retten til eget uttrykk

Retten til eget bilde (Åndsverkloven §104) er godt etablert i europeisk lov og rett. Med noen unntak kan ikke fotografi som avbilder en person gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Det er all grunn til å tenke at denne retten også vil omfatte et bilde som er KI-generert. §105, om bestilte portretter, slår fast at §104 gjelder selv om portrettet ikke er fotografisk.

Folk bryter loven til stadighet, men like fullt er det mulig å rettsforfølge urettmessig bruk av bilder av personer. Jeg skriver dette mens jeg hører på Flu Hartberg og leser om initiativet KIKI - kunstnerisk initiativ for regulering av kunstig intelligens. Samtidig har jeg nettopp sysles med å lage en rekke KI-bilder basert på William Blakes The Red Dragon.

Vi har altså et vern av eget bilde, men ikke et vern av "eget uttrykk" – i mangel av et bedre begrep. Med "eget uttrykk" forstår jeg kombinasjonen av motivkrets og visuell stil. Problemet er at det er særdeles vanskelig å definere og avgrense. Kunstnere lar seg alltid inspirere av andre kunstuttrykk, og kan dermed ende med noe som nærmer seg stilkopiering. I sommer kjøpte jeg et litografi av Håkon Gullvåg, som selv er tydelig på at han lar seg inspirere av Francis Bacon. Dette kommer tydelig til uttrykk i mange av Gullvås bilder, der elementer smelter sammen og oppløses. Han fikk mye (etter mitt syn svært uberettiget) kritikk for denne stilen da kongeparets portrett ble avduket i 2000. Sammenlign kongeportrettet med Francis Bacons maleri Study after Velázquez’s Portrait of Pope Innocent X. Bacon malte en ganske annen versjon enn det maleriet som dette verket igjen er inspirert av.

Poenget er at dette er to svært selvstendige kunstverk, men der det ene kan sies å hente inspirasjon og stilelementer fra det foregående. Å verne "stilen" eller "uttrykket" blir ekstremt vanskelig. I lys av KI er det imidlertid et problem som kan kreve en løsning. Samtidig tårner problemene seg opp, for mens en nok kan ønske seg et vern mot digital stilkopiering av kunstnere innenfor opphavsrettens vernetid, så ønsker en seg nok ikke et evig vern. Jf opphavsrettens tosidige formål: verne opphavers rettigheter veid opp mot samfunnets interesse for at verk skal bli del av vår felles kultur.