Zosimos' ni liv - One and Only

Operaen Zosimos' ni liv hadde premiere i dag, i fire byer samtidig: Bergen, Kairo, Piteå og Berlin. Kanskje for eneste gang i historien. Rundt hundre publikummere i Bergen fikk dermed med seg noe unikt.

Oppsetningen markerer høydepunktet for, og avslutningen av et treårig forskningsprosjekt. Prosjektet ble initiert av Jostein Stalheim, Stefan Östersjö og undertegnede, etter hvert med Janne Robberstad, Anne-Beate Lilletvedt og Joseph Alford, og et stort team av sangere, musikere og ikke minst teknikere.

Se Zosimos.no for mer fra prøvene og mer om de som deltok.

Spørsmålet kommer: hvor er opptaket? Saken er at vi ikke tar sjansen på å legge det ut. En ting er avklaringer omkring rettigheter fra alle de impliserte i selve fremføringen. Det er også uklart (i alle fall for meg) hva det eventuelt kan utløse av mekaniske rettigheter. Det kommer nok noen highlights etter hvert.

META.MORF 2026

Den akselererende utviklingen innenfor ulike teknologifelt skaper stadig nye mulighetsområder for kunstnerisk praksis. Her sette Trondheim biennale for kunst og teknologi (Meta.Morf) seg som mål å belyse grenselandet mellom kunst, teknologi og vitenskap. Kunstnerisk og vitenskapelig forskning utfordrer og endrer kontinuerlig våre perspektiver på livet med nye filosofiske og eksistensielle spørsmål som resultat. Under tittelen Future Manifestos – This is the Age of AI spør en hva som er kunstnerens rolle i å forberede oss på den ukjente fremtiden?

10 fiktive artister stilles ut under paraplyen Art After AI. I tillegg flere kunstnere som er reelle. Qwen Stefani Against Techfascism er det verket som er viet mest plass i utstillingen, som vises ved Kjøpmannsgata Ung Kunst (K.U.K.), 9. april  – 31. mai 2026.

Det er ikke lett å henge med i KI-racet, og dette er selvsagt kuratert for en god stund siden. Slik sett virker deler av utstillingen litt "gammel", noe som ikke er riktig begrep i denne sammenhengen. Jeg anbefaler helt klart å ta turen til utstillingen.

Selv lot jeg meg først lure av den fiktive karakteren Kaelen Varga (som altså er en fiksjon), som kommenterer verket Noise Poisoning [2024–]: "My work comments on how AI will eat itself. I introduce data-poisoned images into online circulation so that when AI systems scrape the web, they gradually ingest their own corruption. This is sabotage as art: using error to interrupt machine vision and to challenge its growing cultural authority."

Se også Open Call for a 24h Online Exhibition: The Wrong Eclipse is a 24-hour art exhibition unfolding with the eclipse itself.

Noise Poisoning #237 (2025).

Operahus i brann

Operahuset Khedivial i Kairo, det eldste operahuset i Afrika og Midtøsten ble åpent i 1869. Det ble bygget for å feire åpningen av Suezkanalen, som åpnet samme år. Operahuset brant ned i 1971.

Jeg har herjet litt med et gammelt bilde, i et forsøk på å illustrere brannen (Grok, Gemini og Veo):

Bokillustrasjon med KI – igjen

Odin Helgheim / Bonnier forlag / Midjourney

Omslaget til Unni Lindells nyeste barnebok "Frøken Snushane" er laget av kunstig intelligens, noe som vekker debatt. En debatt som ikke kommer til å gi seg med det første.

Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (NFFO) er selvsagt kritiske.

NFFO har nylig vedtatt egne interne KI-retningslinjer, der det blant annet tas avstand fra KI-genererte bilder. Grunnen til at bildegenerering er spesielt problematisk er at de er i direkte konkurranse med fotografer og illustratører, og KI-verktøyene som lager disse er systematisk trent på å bryte andres opphavsrett.

– NFFO er opptatt av at all bruk av opphavsbeskyttet materiale i KI-modeller må være basert på samtykke, og bruken må kompenseres. Det er også et avgjørende prinsipp at KI aldri skal brukes som erstatning for menneskers tekster eller bilder. Vi forventer en mer prinsipiell holdning til dette hos alle seriøse aktører, enn det vi ser i dette tilfellet fra Bonnier forlag, sier generalsekretær i NFFO, Cathrine Sandnes.

Dessverre blir det nok svært vanskelig å holde NFFOs posisjon fremover. I forbindelse med utstillingen Libri Scientiae eksperimenterte jeg en god del med KI for ulike illustrasjonsformål. En kan diskutere stil selvsagt, men i min bok (bokstavelig talt) er dette gode illustrasjoner, som fullt ut dekker det behovet jeg hadde. En havner raskt der at den økonomiske vekten av langt rimeligere produksjonsprosesser  transformerer markedet. Det treffer selvsagt forfattere på lignende vis som illustratører.

Illustrasjon til "barnebok" – del 2

En versjon av denne boken, denne gangen med et dystrere uttrykk. Tanken er å presentere de ved siden av hverandre, som to forskjellige perspektiver på den samme fortellingen.

Den første versjonen er laget med tanke på et lite barn. Den reviderte versjonen er på en måte en kommentarversjon. Fremdeles er dette langt fra en realistisk fortelling, men med faktaelementer og bilder som ikke er like koselige.

Dette går tilbake til bakgrunnen for den opprinnelige fortellingen om Sonus, lydvandringen vi laget for Festspillene i Bergen i 2023. På overflaten en koselig fortelling om en søt panda, men med et bakteppe som handler om miljø, varetransport og migrasjon.

Geminiforsøk

KI og illustrerte barnebøker

Jeg hadde en interessant diskusjon her om dagen, om forholdet mellom å løse ulike "oppgaver" analogt versus ved hjelp av digitale verktøy. Min konklusjon har gjennom hele yrkeslivet vært at digitale verktøy gjør meg i stand til å gjøre ting jeg ellers ikke ville, eller kunne gjort. Video, lyd, fotografi, bildeskaping, skrive, illustrere og sette bøker, osv.

I Digitale medier og materialitet bruker jeg et bilde, tatt med en rimelig mobiltelefon, av et digitalt fotoapparat og et Sony Betacam. Det profesjonelle Sony-kameraet var arvtageren til U-matic, sistnevnte det formatet som var i bruk da jeg tok film- og fjernsynsfag på 1990-tallet.  Det digitale kameraet (Panasonic FZ-1000) ble lansert for mer enn 10 år siden, det kostet ikke mange tusenlappene og det gruser fullstendig Sony-kameraet fra studietiden. Med digital redigering og publisering på nett blir hele prosessen med å lage video utrolig mye enklere. Ingen vil tilbake...

Digitalt er imidlertid så mangt, og med generativ KI begynner jeg så smått å lure. I og for seg kan en få enda mer gjort, men jeg leter etter bruksområder der jeg finner det interessant. Noen ganger handler det om å lage grafikk på (for meg) nye måter, det kan være videouttrykk som jeg selv ikke har tenkt på med tilhørende musikk, eller video skapt med utgangspunkt i egne stillbilder. For et år siden kom jeg til at det bare er å skrote tradisjonell bildebehandling, og siden det har lignende tjenester tatt store skritt. Jeg underviser rett og slett ikke bildebehandling slik som dette lenger.

En kan saktens lure på hvor dette ender, men nå til det overskriften handler om. Da mine egne barn var små lagde vi noen (eller var det bare én) bøker med utgangspunkt i ungenes tegninger, der jeg spurte litt om hva de forestilte og skrev en illustrert fortelling. Unike bøker, og et slags frempek mot arbeid med en form for kunstnerbøker.

For drøyt to år siden, omtrent samtidig med at jeg sluttet å undervise tradisjonell bildebehandling, laget jeg og Johannes Ringheim fortellingen om Sonus for Festspillene: pandaen som reiser fra Tåkeskogen i Kina og ender opp i Norge - en lokativ fortelling for små barn.

Bildet som ble bruk i Festspillprogrammet var delvis KI-generert. Bildene var riktignok primitive, men prosessen med å lage bildene var for meg en liten åpenbaring. Jeg kom til å kunne illustrere med "egen" tegninger.

Ytterligere 2-3 år har gått. Dette kunne åpenbart vært gjennomført for en  god stund siden, men nå har jeg fått laget boken med utgangspunkt i fortellingen om Sonus. Du kan se hva Google Gemini Storybook kom opp med her – verd å ta en titt siden det gir litt tilgang til kulissene. Gemini (med Nano Banana i bunn) har laget illustrasjoner og tekst, dog med utgangspunkt i mine tidligere bilder av Sonus og teksten som jeg skrev til lydvandringen. Jeg lar meg imponere over hvor konsistente bildene blir, spesielt med tanke på karakterene på tvers av de ulike illustrasjonene.

De fleste bildene måtte fikses på, men dette går også greit med Gemini og/eller andre KI-tjenester. Det eneste jeg måtte manipulere inn var IKEA-logoen, fordi Google nekter å gjøre dette. Litt fiksing og jeg har en illustrert bildebok. Kanskje ikke prisvinnende materiale, men på høyde med mye annet jeg har sett. Boken har dessuten elementer som er unike – det er min fortelling, skrevet med tanke på et barn.

Sidene ble skrevet ut bundet inn for hånd i stive permer med koptisk binding (en anledning til å anbefale Ido Agassis Youtubekanal om bokbinding). Innbindingen gir en "final touch", som for meg gjør dette til noe jeg kan stå oppreist og si: dette har jeg laget. Om så det er ved hjelp av KI.

Jeg kommer til å forsøke igjen. Kanskje blir det bedre, og flinkere folk enn meg vil komme frem til enda bedre resultater. Det er ikke bare lystelig. På den ene siden er jeg begeistret over hva jeg kan få til. Samtidig lurer jeg på hva gjør det med de som profesjonelt illustrerer bøker. Jeg tror det kan bli tøft fremover.

KI-tjenester som Gemini lager illustrasjoner som jeg mener har rimelig høy kvalitet. Men det gjelder langt fra alt. Det første forsøket mitt fikk for eksempel med et bilde som dette. Hva fyren med grønn genser gjør her, det har jeg ingen anelse om. Dersom en kun ber om å få laget en visuell fortelling er det slikt som gjerne dukker opp. Jeg måtte gå flere runder før jeg fikk det bildet jeg ønsket. Likevel, det gikk enormt mye raskere enn om det skulle være tegnet – noe jeg hverken kan eller vil forsøke meg på.  

Tegne skisser til handlingen kan jeg imidlertid gjøre, og med det er en i full gang med å lage tegneserier sammen med barn. KI blir dermed en støtte i idearbeidet. Tegnekrisen er slik sett avlyst, om enn med et annet utfall enn det mange kanskje helst ser for seg. 

Det er mange svært gode grunner til at vi skal tegne mer, men at vi skal illustrere er kanskje ikke blant disse...

Det samme vil skje på tvers av alle sjangere (video, musikk, alle former for bilder, verbaltekst). De kommende årene kommer til å bli transformative. Langt mer enn hva jeg så for meg da jeg første gang snakket om Performativt e-håndverk, for nærmere 10 år siden.

Projeksjonstest med scenemodell

Planen var å teste projeksjonsvisning i fullskala i høgskolens storstue, Mimes brønn. Testen gjelder materiale til operaen Zosimos, som skal vises her om et knapt år. På scenen vil det være musikere og sangere, i tillegg til et kor i Piteå, flere musikere i Berlin og i Kairo.

En av mange utfordringer er å få disse fire stedene til å bli synlige og hørbare på tvers av alle lokasjonene. Mimes brønn blir hovednoden, men alle nodene blir en del av forestillingen og må se og høre de andre.

Her om dagen gjorde vi en test der OBS (Open Broadcasting Software) tok i tre Zoom-strømmer, to webkamera, en online-presentasjon med animasjoner og lokale videoklipp, det hele streamet til YouTube. Betydelig forsinkelse gjennom YouTube, 2 til 5 sekunder, men håpet er å benytte mer effektive måter å streame.

Problemet med den planlagte testen i dag var bare at der foregikk det annet arbeid, montering av lys mm. Løsningen ble dermed en skalamodell av scenen, bygd av en pappkasse, i målestokk ca 1:25. Det store lerret i salen blir dermed representert av at A4-ark. Scenen består av fire projeksjonsflater, to treplater i standard byggdimensjoner (120X240 cm), det store lerretet (750X500cm) og et mindre lerret i front (600X200cm). I OBS kan jeg tilpasse ulike kilder, slik at de passer eksakt med projeksjonsflatene.

Dermed er det bare å kjøre i gang projektoren, og foreta en minitest:

Dansere

Et lite eksperiment, og et minne. Mer herom siden...

Kanskje en vandring fra danseskole, via bygdefesten, til dansegulvet på en nattklubb i en storby.

Bredde 512 piksler, 6 iterasjoner, seed: 636378915386464, modell: stable-diffusion-v1-5-archive v1-5-pruned-emaonly-fp16.safetensors

Bredde 768 piksler, 6 iterasjoner, seed: 636378915386464, modell: stable-diffusion-v1-5-archive v1-5-pruned-emaonly-fp16.safetensors

Bredde 1024 piksler, 6 iterasjoner, seed: 636378915386464, modell: stable-diffusion-v1-5-archive v1-5-pruned-emaonly-fp16.safetensors

Bare å skrote tradisjonell bildebehandling

Lignende løsninger har vært i farvannet en stund, men MagicQuill er det mest brukervennlig jeg har sett. Gratis å bruke og laste ned er det også. 

Du kan teste MagicQuill direkte, ved hjelp av Huggingface. Jeg testet med et dårlig bilde (gjengitt nedenfor) og endte med dette >>>

Lignende funksjonalitet finner helt sikkert veien til så godt som alle bildebehandlingsprogrammer. Hvis ikke kan de trolig bare pakke sammen.

Jeg har sagt det en stund, og det nærmer seg stadig. Om ikke lenge kommer vi til å snakke til bildebehandlingsprogrammer i sanntid, mens vi tegner sammen med KI.

Uttrykkninger fra Fosshaugane

Illustrasjon med KI-bildegeneratorer

Etter i ha fått fingrene i ChatGPT4 triller det ut bilder til ulike formål. For en som har vært vant til å fikle med bilder i timesvis, ofte uten å komme til et brukbart resultat er prosessen med å generere bilder ved hjelp av KI en ganske merkelig opplevelse. På den ene siden svært effektiv og spennende, på den andre siden litt skremmende. Uansett interessant og tankevekkende.

Det mest interessante opplever jeg den stadig tettere koblingen mellom verbalspråk og visualisering. Her finner jeg Diktillustrasjon med kunstig intelligens særlig interessant. Først når bildet får en personlig touch blir det spennende. I mitt tilfelle har dette oftest skjedd i møte mellom de digitale KI-genererte bildene og analoge teknikker, der utgangspunktet er kopierbart, men den enkelte kopien blir original. I dette eksemplet er bildet printet på ecoprint/botanisk trykk – en teknikk som i seg selv er vel verd å utforske.

I tilfellet med bildet som endte med å pryde plakaten for årets Global Science Opera er dialogen enklere. Jeg begynte her med følgende prompt:

– En astronaut i romdrakt. Glasset i romdraktens hode er bytte med en sfære som viser jordkloden

Jeg ender med et bilde som virker lovende, men ber om

– Vis astronauten halvt fra siden

Zosimos - testkonsert med VJ-ing

Jeg har forsøkt meg frem på et område der jeg ikke har så mye erfaring, nemlig visualisering av musikk fremført live. Her en testfremføring i forbindelse med Zosimos.

Deler av videoen er livebilder, fra et webkamera koblet til min maskin. Bare i dette leddet er det betydelig forsinkelse, noe som innebærer at det til tider er et misforhold mellom det som projiseres bak musikerne og det som foregår på scenen. Det har ikke all verdens betydning for totalopplevelsen, men til tider er det altså ute av sync mellom lyden og deler av bildene.

Alt i alt en svært vellykket test, med en programvare (OBS – Open Broadcasting System) som også elever bør kunne gjøre mye ut av ved sine fremføringer.

Tester Open Broadcasting System mm

OBS har vært en opptur. Nå bruker jeg kanskje ikke systemet helt slik det er ment. Egentlig skulle jeg trolig brukt en VJ-programvare til dette. Men OBS er gratis og durer av gårde uten at datamaskinen min ser ut til å anstrenge seg noe særlig. Dermed er dette noe å ta med seg ut i skoler også. Dessuten er jeg mest ute etter å kombinere videolooper, ikke lage grafiske effekter som sådan.

Nedenfor en første test (lyden ikke en del av denne):

Videoloopene er laget på grunnlag av NERFs og ansiktene kommer ut av Craiyon, deretter via Pixlr, Runwayml og EZgif.

KI, 3D-print og trykking

KI-generete bilder, 3D-printet og brukt som trykkplater for dyptrykk på botaniske trykk og cyantotypier.

Sammensatt workshop med studenter denne uken, og en lang, litt usammenhengende refleksjon omkring bruk av KI. Det er på sett og vis en liten forpostfekting, for å kunne diskutere konkrete eksempler med studenter.

Selve workshopen begynte med botanisk trykk og cyanotypi. Deretter en dag uten undervisning med KI-seminar, der jeg snakket om å illustrere med KI – et tema som også ble tatt opp sammen med studentene. KI stresser oss som undervisere, men det bekymrer sannelig studentene også. 

De problemstillingene vi snakket om her gjelder først og fremst hvordan en skaper bilder, der tegning har en sentral plass i de nye læreplanene i kunst og håndverk: Kjerneelementet Visuell kommunikasjon "innebærer at elevene skal kunne lese, forstå og bruke det visuelle språket. Utvikling av tegneferdigheter er her helt grunnleggende for å kunne kommunisere ideer, erfaringer, budskap og sammenhenger. Elevene skal bruke visuelle virkemidler bevisst og eksperimenterende i todimensjonale, tredimensjonale og digitale uttrykk" (min utheving). 

Illustrere med KI

Presentasjon under seminar i regi av KI-Storylinegruppen ved HVL. Min presentasjon blir ikke mer enn et tidsbilde, nå etter et drøyt år med utvikling av generativ KI som skaper bilder. Jeg forsøker å vise noen muligheter og begrensninger, og reflektere litt omkring hvorfor jeg opplever at det nettopp er begrensninger og feil som ofte gjør bilder interessante.

I en annen post tenker jeg litt høyt omkring hvordan ulike analoge teknikker kan bidra til å gjøre bildene til noe mer unikt.

Men her handler det altså om bilder skapt ved hjelp av KI:

Tøff dame

Vi skal ha et seminar om bruk av KI i undervisningen, den 1. november. Jeg lagde et lite banner – nederst – litt tilfeldig sammensatt av et bilde av en kvinne, laget med Craiyon.com, og en skog, laget med Adobe Firefly. Jeg har fremdeles sans for de røffe bildene som ofte kommer ut av Craiyon, så også dette: en litt streng lærerinne.

Animasjonen, laget med Runwayml.com, får bli mitt bilde av Molly fra William Gibsons Neuromancer. Neste år er det 40 år siden Neuromancer ble gitt ut, så dersom du ikke har lest den er det på tide...

Litt mer bildebehandling, et terskelfilter, konverterer bildet til sort hvitt. Dette kan så konverteres til vektorgrafikk (SVG), og blir dermed skalerbar - https://codepen.io/jonhoem/pen/poGJjPE 

Akkurat denne blir nok printet på et papir med botanisk trykk, om ikke lenge...

Fra sfærisk video til NERF, til 3D-modell

Utgangspunktet er den sfæriske videoen nederst i denne posten. Jeg tar turen rundt epletreet to ganger, først med kameraet 2-3 meter over bakken, deretter ca halvannen meter- Dermed blir både toppen og det meste av undersiden av treet dekket.

Den sfæriske videoen er så lastet opp til Lumalabs.ai – her kan du navigere den tredimensjonale modellen som denne tjenesten genererer. 

Neste skritt er å sette en bane i modellen og lage en helt ny video med utgangspunkt i modellen:

Camera Lucida

Utgangspunktet for videoen nedenfor er David Hockneys bok Secret Knowledge - Rediscovering the lost techniques of the Old Masters og hvordan mange kunstnere har skapt sine bilder ved hjelp av optiske innretninger.

Et av de viktigste hjelpemiddlene er Camera Lucida, skapt av fysikeren William Hyde Wollaston i 1807. Denne projiserer et bilde slik at dette sees i samme plan som tegnepapiret. Slik kan motiver gjengis ved å tegne over det virtuelle bildet.

Grumpy old men

Muligens del av et prosjekt med å 3D-printe trykkplater for høytrykk.