Lumina, en KI-fortelling

Et stort bilde, laget med Stable Diffusion. Så er bildet beskrevet ved hjelp av Grok (teksten nedenfor) og lest ved hjelp av naturalreaders.com. Musikken er laget med Suno, og det hele redigert med videoredigeringsprogrammet CapCut, med en bevegelse gjennom panoramaet (Ken Burns effekt).

Dermed ender jeg med en visuell fortelling. Jeg har ikke behandlet teksten, ut over å kutte den litt ned. Det er heller ikke gjort noe lydbehandling av den genererte stemmen, annet enn å legge inn noen små pauser. Uansett, det blir noe av dette:

Nå er dette i utgangspunktet ikke ment å være planlagt, og innhold laget ved hjelp av kunstig intelligens er enn så lenge ganske uforutsigbart. Jeg styrer til en viss grad uttrykket gjennom ledetekster (promts), men det meste dreier seg om å gjøre valg og tilpasninger. For eksempel begynner det enorme panoramabildet med en liten del (markert i skjermbildet nedenfor) og en svært enkel kommando: "A steamboat". Fra dette er det gjort noen hundre utvidelser av bildet, uten ytterligere ledetekster. De fleste forslagene som KIen kommer opp med har jeg godtatt.  Dette tar en del tid, men den kreative innsatsen er minimal. Når jeg senere ber Grok om å lage en fortelling basert på bildet gjør jeg svært få endringer, før teksten blir del av videoen ovenfor.

Where the boundaries between reality and dreams blur, there existed a city known as Lumina, where the night sky was never dark, illuminated by vibrant neon lights and mysterious glowing orbs. In Lumina, where the fantastical and the technological merge into a breathtaking spectacle.

The sky is painted with swirling colors of fire and molten gold, where strange, organic shapes that resemble both flora and fauna dance in the air. These were the Dreamweavers, creatures born from the city's collective dreams, each one a living embodiment of the subconscious desires and fears of Lumina's inhabitants. They floated above the city, their presence a constant reminder of the city's unique connection to the dream world.

The skyline was dominated by a colossal structure known as the Prism Tower, a marvel of futuristic architecture. Its surface was a canvas of light, changing colors and patterns with the mood of the city. Inside, at the very top, sat a solitary figure, the Guardian of Lumina, who watched over the city with a serene gaze. The Guardian was not just a protector but also the keeper of balance between the dream world and the waking world of Lumina.

Below the tower, a river of liquid light flowed, reflecting the vibrant hues of the city and the sky. On this river, small boats made of light glided silently, each carrying a citizen of Lumina on a journey of introspection, where they could see their dreams manifest around them, guiding them through personal revelations and growth. The right side of the image showed the outskirts of Lumina, where the Dreamweavers' influence was less pronounced, and the natural world began to reclaim space. Here, the sky was a mix of fiery sunset and the encroaching night, symbolizing the transition between day and night, reality and dreams.

This night in Lumina was special; the Dreamweavers had gathered in unusually large numbers, signaling that something significant was about to happen. The citizens, feeling the shift in the dream energy, gathered by the river, watching in awe as the Dreamweavers performed a dance of light and color, a ritual that would strengthen the bond between the dream world and Lumina, ensuring the city's prosperity and harmony. As the night deepened, the Guardian from the Prism Tower descended, joining the citizens by the river. Together, they watched as the Dreamweavers' dance reached its crescendo, the lights intertwining in a spectacle that was both a celebration and a promise of unity. The story of Lumina was one of coexistence, where technology, nature, and dreams lived in harmony, reminding all who witnessed it of the magic within and around them.

Helt til slutt ba jeg Grok om å lage noen bilder basert på denne fortellingen. Da ender jeg med bildene nedenfor. Som vanlig blir jeg usikker på verdien av dette, men kanskje ikke mer enn usikkerheten en kan kjenne på når en begynner å tenke over "verdien" av mange forskjellige ting. Ikke minst i yrkeslivet. Jeg kjenner da en tro på at det finnes en betydelige verdi, men det kan være vanskelig å konkretisere hva dette går ut på. Gleden av å ha "noen" å sparre med er en vesentlig del av dette, der idestrømmene potensielt kan gå raskere. Så blir spørsmålet hvordan en tar eierskap til og former ideene.

Jeg ber Grok om å vise meg interiøret i Prism Tower. Jeg får noen forslag, men også et forslag om et tillegg: "with crystal waterfalls". Jeg går for det, og ender med et bilde som kan begynne å ta den store fortellingen i retning av enkeltpersoner og mer konkrete hendelser:

Og en video laget med Adobe Firefly, basert på teksten ovenfor:

Oppdatering (bakteppe):