VOX av Jónsi, og KI

Jón Þór Birgisson er nok best kjent som, Jónsi og som frontfigur i bandet Sigur Rós. I tillegg til bandprosjektet jobber han blant annet med installasjonskunst med et samspill mellom lyd, lys, lukt og berøring. 

VOX, som kan oppleves i Kunstsilo i Kristiansand, er en lyd- og lysinstallasjon der Jónsi tar utgangspunkt i lyden av sin egen stemme (VOX er latin og betyr stemme), og bruker denne til å styre fire LED-skjermer som omslutter publikum. Den naturlige stemmen blir kombinert med datamodifiserte og KI-genererte stemmer, som er videre bearbeidet og forvrengt. Dermed er det vanskelig å skille den naturlige stemmen fra lydene som er kunstig framstilt. 

Vi var her i forbindelse med et internt seminar om kunstig intelligens (KI) ved UiA. Spennende nok samme dag som vi fikk beskjed om at MishMash (Centre for AI and Creativity) blir et av de nasjonale KI-sentrene. Både HVL og UiA er knyttet til dette senteret. Alexander Refsum Jensenius, ved UiO, snakket litt om MishMash på Dagsnytt 18.

Under seminaret jobbet vi en del med hvordan vi kan trene lokale KI-modeller, slik at vi reelt kan tilpasse disse til egen bruk, ledet av Jørund Føreland Pedersen. Som jeg erfarte noen dager tidligere: en kommer sjelden helt i havn ved å basere seg på ferdige tjenester. I Dagsnytt 18 tar også Jensenius til orde for å arbeide med små, smart tilpassede KI-modeller.

Tilbake til VOX. Bildet ovenfor gir ikke et reelt inntrykk av installasjonen, det gjør i og for seg ikke videoen nedenfor heller. Opplevelsen er fysisk, godt formidlet i anmeldelsen på kunstavisen.no.

Animasjonsforsøk med KI

Jeg forsøker å lage animasjoner med Pollo.ai. Saken er at jeg behøver mange animasjoner, i stil med den løpende figuren nedenfor. Denne er tegnet ramme for ramme (rotoscoping), noe som tar tid selv om stilen er røff.

Til høyre et forsøk på å få den samme karakteren til å danse – etter ganske mye fikling. I og for seg bra bevegelser (jeg liker strobeeffekten, og lever fint med at bevegelsene ikke er jevne), men jeg får flere detaljer enn det jeg skal ha.

Kunstig intelligens i skolen

Sammen med kollega Gro Røsland har jeg skrevet et kapittel i boken Kunstig intelligens i skolen. Boken tar først for seg hva kunstig intelligens er, og diskuterer på en kritisk, innsiktsfull måte hva som skjer når elevene tar i bruk kunstig intelligens i arbeidet med lærestoff og oppgaver. Deretter ser forfatterne på noen muligheter og utfordringer knyttet til bruk av kunstig intelligens i skolefagene.

Gro og jeg har skrevet om Storyline ved bruk av KI, noe som tar utgangspunkt i prosjektet KI Storyline, et innovasjonsprosjekt vi jobbet med i 2023-24. 

I boken diskuterer vi generativ KI i forhold til Storyline-metoden, en metode som i utgangspunktet fremmer tverrfaglig læring og engasjement gjennom fortellinger. Elever skaper karakterer og univers, løser fagrelaterte oppgaver og håndterer hendelser, ofte i tverrfaglige fagsløyfer. Vi bruker et konkret eksempel: en Storyline om fotosyntese i en skog, der vi viser hvordan KI kan brukes i prosessen med å skape karakterer, illustrasjoner, hendelser, mm. 

Digitalt håndlaget

3D-printede teksturprøver.
Illustrasjon fra avhandlingen (s. 75)

Digitalt håndlaget er en masteravhandling, skrevet av Ida Marie Oterholt, som tar for seg digitale muligheter, utfordringer og dilemmaer i møte med design og tradisjonshåndverk.

Avhandlingen tar for seg 3D-utskrift, laserkutter og kunstig intelligens, men der hovedvekten i prosjektet er praktisk skapende arbeid. Sammenligning av tradisjonshåndverket og den digitale teknologien avdekker ulike former for eierskap, selvstendighet og holdninger til verkene.

Jeg kom over denne i forbindelse med en ressurssamling, laget ved USN:

• Ressurshefte for KI i estetiske fag - våren 2025
• Presentasjon om KI og tradisjonskunst
• Presentasjon om KI-bruk i kunst og håndverk
• KI, etikk og opphavsrett. Presentasjon fra workshop
• KI-workshop-presentasjon fra Magnus Stivi

Empatisk kunstig intelligens

For en tid tilbake hørte jeg om hvordan en supporttjeneste var blitt mye bedre ved bruk av kunstig intelligens. KIen var ikke skreddersydd, men hadde tilgang til brukermanualen. Tilbakemelding fra brukerne var at svarene ble bedre, ikke minst ved å være hyggelig og imøtekommende, i tillegg til å gi gode svar.

Langs samme linjer går "Kunstig intelligens og legers svar på helsespørsmål". En mer kompleks "manual", men også dette en form for brukerstøtte. Svarene generert av GPT-4 ble vurdert som mer empatiske, kunnskapsrike og hjelpsomme enn svarene fra leger. Det antyder at kunstig intelligens kan avlaste helsepersonell ved å formulere gode svarutkast på helsespørsmål.