Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Annet

31. mai 2019

Frogman - VR-teater

En arbeidsdag preget av VR. Først studentproduksjoner ved UiB, deretter Frogman – Teater med VR, vel verd å få med seg på Cornerteateret, under Festspillene.

En sal full av Oclulus Go og svingbare stoler, med scenen i midten. Velfungerende oppsett, der blandingen mellom VR og tradisjonelt teater ga en fin varisjon.

26. mai 2019

K&H - fagfornyelsen og digitalisering

En gjennomgang med vekt på digitalisering i kunst og håndverk, i forkant av den endelige høringsrunden.



Det blir gjort en rekke koblinger til algoritmisk tenkning. Det snakkes en del om hvordan dette kommer inn i kunst og håndverk, fra knappe 10 minutter ut i denne videoen. Med min interesse for nye medier legger jeg spesielt merke til at det blir lagt vekt på at faget skal fange opp det nye, og at en er tydelig på at det digitale ikke er knyttet til et bestemt sett teknikker. Dermed vil vi trolig kunne fortsette å utvikle bruken av sfæriske medier (360), koding (mye av dette i presentasjonen ovenfor), 3D-modellering, AR og "VR" mm. Skaperverksted / læringslab blir selvsagt mer aktuelt enn noen gang, og knyttes til Kunst og håndverk.

Jeg merker meg også at det tydelig vises til hvordan en kan programmere visuelle uttrykk, noe som gir et flashback til mitt første møte med enkel programmering for nærmere 40 år siden. Ting går fremover, men også litt i ring ...

Det forundrer meg ellers litt at faget synes å være såpass  i det visuelle. Begrep som taktilt, lyd, akustikk, etc finnes ikke i utkastet til læreplan. Jeg savner det, fordi akustikk og lyd er et glimrende møtepunkt mellom fysiske materialer og det som beveger seg mot musikk – glitrende eksemplifisert gjennom prosjekter som dette.

24. mai 2019

Skaperskolen

Jon Haavie ga en utmerket introduksjon til Skaperskolen under årets NKUL. Skaperskolen er et initiativ fra Naturfagsenteret og de regionale vitensentrene, som med dette skal ta skaperkulturen ut i skolen.

– I fremtiden trenger vi mer og mer teknologisk allmenndannelse, nærmere bestemt grunnleggende kunnskap om hvordan teknologiske systemer er satt sammen og fungerer. Da må skolen bli mer praktisk, for teknologi er en arena der man må bruke både hender, hode og skapende evner, mener Liv Oddrun Voll ved Naturfagsenteret og Skaperskolen.

Ved HVL forsøker vi å gjøre det vi kan, på vår del av banen. Det er ikke en prosess som er helt liketil. En må finne teknologi og metoder som lar seg realisere i lærerutdanningen, og som studentene kan ta med seg ut i skolen. Det forderer endringer internt, vi må lære oss nye ting, vi må tenke annerledes om undervisning go vurdering, vi må endre emeneplaner og vi må forankre det hele i studentenes praksis. Mange ulike hensyn, og dermed mange som får forskjellige delansvar.

Vi har begynt i en ende. I høgskolens lokaler i Møllendalveien er vi nå i ferd med å få på plass noe utstyr for eksperimentering og faglig utforsking. Vi er fornøyd med å ha fått plass til utstyret i fine gjenbruksskap, men utstyret skal selvfølgelig først og fremst ut, og opp på bordene:

18. mai 2019

Materialitet, teknologi og bærekraft (MaTecSus)

Forskergruppen Materialitet, teknologi og bærekraft (MaTecSus), ved HVL, har så smått begynt en tilstedeværelse på nettet.

Jeg lekte meg litt med en slags logo: en ganske minimalistisk og en som åpenbart ble for maksimalistisk.

Ikke noe offisielt – kun en lek med figurer.

9. mai 2019

Debatt om mobilbruk i skolen – NKUL19

Lett kaotiske under NKUL i Trondheim, med 1600 deltakere. Fant en plass, trygt med ryggen mot veggen:

Jeg skulle gjerne hatt et tilsvarende bilde fra Læringsfestivalen, som retter seg mot høyere utdanning. På dette bildet er det mest lærere fra grunnskolen og videregående skole, og nesten alle stiller med egen datamaskin. Det skjer nok endringer, men jeg har til gode å se tilsvarende tetthet på konferanser i høyere utdanning.

Herfra fikk jeg med meg en debatt om bruk av mobiltelefoner i skolen. 4 av 5 skoler har allerede ordninger som regulerer mobilbruk. Samtidig sier ikke forskningen all verden om bruk av mobiler i skolen.
Jeg er litt usikker på om det egentlig var særlig mye reell uenighet i panelet. Alle synes å være helt enige om at et rigid, nasjonalt forbud ikke er veien å gå. Konstant tilgjengelighet er imidlertid heller ikke en god ide. Mobiltelefonen har ikke ført til et kvantesprang når det gjelder menneskers kognitive evner, og til tider kan det dermed være lurt å unngå alt for mye multitasking.

Det ble tatt til orde for at det er de svakeste elevene som håndterer fri bruk dårligst. Dette bildet er imidlertid ikke helt enkelt. Det er mange, ofte svært sammensatte grunner til at noen elever ender opp som "svake".  Representanten for Dysleksiforbundet tok til orde for verktøyfrihet, ikke bare metodefrihet. Alt for mage skoler har ikke optimale løsninger for de med lærevansker. Bekymringen er dermed ikke mobilen i seg selv. Det er elevens behov som må styre hvilke verktøy en bruker, ikke verktøyene som skal styre hvordan vi lærer.

Det er vanskelig å komme bort fra at dette handler om klasseledelse og evne til å legge til rette for konstruktiv bruk av digital teknologi. Hvordan vi kan bruke teknologien på best mulig måte bør være tema. Det betyr at vi noen ganger legger den vekk, for så å ta den frem når den tilfører noe nyttig.



Debatten om mobiler i skolen handler dermed om mye mer, og involverer digital kompetanse, samt digitale ferdigheter – forstått som mye mer enn de rent tekniske ferdighetene.

Jeg bet meg merke i noe som ofte fremmes som et argument: det tar tid å fyre opp PCen. Mye lenger tid enn å finne frem mobiltelefonen. Her ble det imidlertid vist til erfaringer jeg selv kan underskrive på. Etter at de tok i bruk Chromebooks i Trondheim kommune opplever de at det kun tar 10 sekunder å starte opp maskinene. Maskinene er alltid oppdaterte og klare til bruk, noe som gjør det mye enklere å ta maskinen raskt frem for så å kunne legge den vekk like kjapt. Med ett kommer en noen solide skitt i retning reell fleksibilitet i klasserommet.

Det ble sagt at spriket mellom de best og de dårligst stilte skolene er større enn noen gang tidligere. Mange kommuner har ikke kommet like langt som i Trondheim.

Det ble vist til at det fordrer stor grad av selvregulering dersom en fullt ut overlater til elevene å håndtere sin egen mobilbruk. Eleven ved Hoeggen skole i Trondheim opplever at elevene kommer mer i kontakt med hverandre i friminuttene, når mobilen legges vekk. Venner seg til at de ikke har tilgang til telefonen på skolen. Samtidig ble det sagt, fra elevhold, at det er situasjoner hvor en kan kjenne på at det er godt å kunne trekke seg litt tilbake. Da kan mobiltelefonen være en måte, som gir rom for en slik tilbaketrukket rolle.

Rett under overflaten virker det som om alle er enige om at en må tenke fleksibelt rundt alle former for teknologi, og at bruk må styres til en viss grad. Et rent forbud mot mobiler synes ikke å være det noen går inn for, men det er enighet om at det må være den enkelte skole og lærerne som bestemmer.

4. mai 2019

Får vi læringslab med miljøgate på Kronstad?

Nybygget på Kronstad kalles Edens hage. Det heter om prosjektet "Høgskulen på Vestlandet (HVL) har som visjon at Edens Hage skal være Vestlandets mest moderne undervisningsbygg og legge til rette for utdanning og forskning med høy internasjonal standard."

I HVLs nyslåtte strategi står det: "Berekraft handlar om vårt felles globale ansvar både for dei som lever i dag og dei som kjem etter oss. /../ HVL skal vere ei drivkraft for berekraftig utvikling."

Det er mange fine ord i en strategi. Det er sjelden problemet. Problemet er alltid målsetninger og operasjonalisering. Noe av dette ble synliggjort under HVLs bærekraftskonferanse.

I byggets første etasje, innenfor vinduene til venstre på bildet nedenfor, kommer det lokaler som skal romme en læringslab. Jeg håper vi kan se dette i sammenheng med uteområdene. Slike spørsmål havner fort mellom flere stoler: HVL må ønske noe og Statsbygg må faktisk bygge det. Kanskje er det Statsbygg som må ta et ansvar for å tenke miljø, også når det gjelder uteområdet, ikke bare for selve bygget. Skal forresten bli spennende å se om en når målet om "Beregnet bruk av fossil energi: estimert 0 kWh/m2. Men det er en annen sak.

Min skisse til hvordan vi kan tenke oss en miljøgate. Helst med gule teglstein (et lite nikk til litteraturen). Her kan en sette opp kasser med urter etc, og i tillegg bruk skråningen mot parken aktivt. Skråningen som er manipulert inn, og dette er ikke slik det nå er planlagt. Etter planen kommer det en mur mot parken.
Vår skisse til læringslabben (nedenfor) med tre rom, knyttet til "skapende" -, "samhandlende" - og "utforskende" undervisning og læring. Mye er ikke konkretisert ennå, men det gjelder å ta vare på et potensiale for å gjøre ting på nye måter. Det er et betydelige muligheter her – jeg vet ikke om noe annet sted i Norge hvor det blir avsatt et så stort område til slike formål på ett sted. Kanskje er det nettopp disse lokalene som skal være spydspissen i "Vestlandets mest moderne undervisningsbygg".

De grønne pilene nederst indikerer hvor en kan gå ut av rommene, ut i "miljøgaten" og forhåpentligvis møte en hage på motsatt side av veien.
Min tanke om dette er at "det skapende" knyttes til arbeid slik en kan finne dette i ulike makerspaces, eller skaperverksteder, som mange skoler i ferd med å bygge opp. Se min oppsummering fra en befaring til OsloMet og Teknisk museum. Her kan du se eksempler på en god blanding av aktiviteter. De som er knyttet til bruk av programmerbare enheter, eksperimentering gjennom å fikle med teknologi (slik blir verdens største selskaper til). Det tekniske behøver ikke å ha hovedfokus, men aktivitetene i skaperverkstedet er noe mer finslige enn de vi finner i motsatt ende av labben. 

2. mai 2019

Akustikk – Musikk

Akustikk er i utgangspunktet en disiplin innen fysikken som tar for seg med hørbar lyd. Der musikk  (gresk: μουσική, musike (tekhne) er kunsten til musene er akustikken en naturvitenskapelig tilnærming til de samme grunnleggende fenomenene. Der musikken i ulike grad og på mange forskjellige måter går inn i lydens egenskaper knyttet til rytme, tekstur og intonasjon er akustikken mer agnostisk: lyd er lyd, men med fysiske egenskaper.

Som de fleste er jeg glad i å høre musikk, og som mange andre hører jeg på stadig mer sære ting jo eldre jeg blir. For noen betyr det at de nærmer seg smalere sjangere, mens for min del betyr det at jeg begynner å høre på ting som ligger i ytterkanten av det som kan kalles musikk. Dette faller litt sammen med en langvarig interesse for rene lydopptak, som også har ledet til en lignende interesse for videopptak med fast utsnitt og lang varighet - det jeg liker å kalle videostillbilder.

Ulempen med videostillbildene er at en må ha oppmerksomheten rettet mot de hele tiden, dvs enten ser en på eller så gjøre en det ikke. Lyd er annerledes, siden en kan komme mer til og fra – lytte mens en (delvis) gjør noe annet. Jeg skriver f eks denne teksten mens jeg hører på lydstrekket.

Nedenfor et forsøk på å kombinere videostillbildet med et lydbilde ("lydbilde" er betegnende synes jeg) som er basert på omgivelseslydene, men som "utvider" dette gjennom filtrering, gjentagelser og elektroniske tillegg. Jeg vil ikke kalle lydene musikk, men de er på vei i den retningen. Storby-natt kunne kanskje vært tittelen, men den er jo allerede brukt:



Opptaket er fra København, noe som gjør Lyden av Danmark til en relevant referanse.

Dette blir forhåpentligvis en serie med eksperimenter. Vi hadde et håp om å kunne jobbe med lignede ting, sammen med elever, men inntil videre blir ikke dette noe av. Det finnes imidlertid mange tilnærminger, og delvis kan dette prosjektet gi inspirasjon og vise en vei videre. I stedet for det kanskje vel ambisiøse Auditolocomotiv-prosjektet får det bli mindre skala, men kanskje samme konsept: lydkilder i bevegelse.

En annen videreføring er åpenbart sfærisk video og ditto lyd – det siste har jeg ikke fått jobbet skikkelig med testet skikkelig ennå.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket