Cyborg – Klaus Schulze (1973)

Begrepet cyborg ble introdusert allerede i 1960 da i forbindelse med hvordan mennesker muligens kunne "forbedres" for å møte alle de utfordringene som romfart introduserte: Cyborgs and space. Selv møtte jeg først begrepet gjennom Donna Haraways A Cyborg Manifesto, en gang tidlig på 90-tallet. Klaus Schulze var på den ballen allerede i 1973:

 

Cybernetic Serendipity

Kurator Jasia Reichardt introduserer her Cybernetic Serendipity, en utstilling ved Institute of Contemporary Arts, i London, 1968. Dette var den første utstillingen som tok for seg kunst skapt ved hjelp av datamaskiner.

Cybernetic Serendipity dealt broadly with the demonstration of how people can use computers and new technology to extend creativity and inventiveness. It was exhibited at the Institute of Contemporary Arts, Nash House, London, Aug. 2-Oct. 20, 1968.

Jasia Reichardt tar oss også gjennom "Cybernetic Serendipity, A Brief Tour" i forbindelse med utstillingens femtiårsjubileum. Fascinerende tatt i betraktning tiden dette ble laget:

Experiments in Art and Technology

Et lite "sidekick" her jeg sitter og skriver, blant annet om performativ materialitet. Via Gene Youngbloods "Expanded Cinema" brakte det meg til Robert Whitman og "Experiments in Art and Technology" (E.A.T.). Masse spennende her som dessverre ikke kommer med, og det forteller meg hvorfor jeg liker å skrive for skjerm fremfor papir – i en bok er det så mye som ikke kommer med.

Whitmans prosjekt “Two Holes of Water - 3”. Dette var del av “9 Evenings: Theater and Engineering festival” , og ble realisert i form av en enorm sammenstilling av objekter og usynkroniserte lyder og bilder fra en rekke kilder.

Verket er et glimrende eksempel på planlagt tilfeldighet, ivaretatt av teknikken, i samspill med mennesker. En rekke personer og biler ble brukt, og skaper en dynamikk ut over det planlagte.

Se "E.A.T.: Experiments in Art & Technology,1960-2001" (en video som varmt anbefales):

Knut Wiggen: Den elektroniske musikkens glemte pionér

Foto: Bo-Aje Mellin / knut-wiggen.com

Balladepodden tar for seg en av norsk, elektronisk musikks pionerer Knut Wiggen.

Siden 60-tallet har Wiggen vært en viktig pioner for samtidsmusikken, og han var sentral i opprettelsen av et av Europas viktigste musikkstudioer, Elektronmusikkstudion i Stockholm (EMS).

Wiggen så lengre enn integreringen av digital kontroll og analog lyd. Han sto også bak utviklingen av programmet Music Box, som til forveksling likner programvare vi bruker i dag, som MaxMSP og Pure Data (PD).

 

Elektronisk musikk er i dag den nye folkemusikken ...

Historiens mest dramatiske dag på Oslo Børs

Interessant gjensyn, og en liten påminning om at børs handler mye om tro og håp, slett ikke alltid om verdier med substans:

Sputnik 1 (og GPS) – 60 år

Sputnik 1 ble skutt opp av Sovjetunionen 4. oktober 1957 og var den første kunstige satellitten i bane rundt Jorden. Sputnik kom som en stor overraskelse på USA og resten av verden, og resulterte i «Sputniksjokket». Dette satte i gang en omfattende teknologiutvikling i Vesten.

Et lite funfact: Sputnik sendte jo radiosignaler tilbake til jorden. Noen forskere ved MIT oppdaget at frekvensen på radiosignaler økte etter hvert som satellitten nærmet seg og ble redusert da den beveget seg bort. Dette var på grunn av Doppler-effekten, noe de kunne bruke til å måle satellittens hastighet og hvor den til enhver tid befant seg. Dette ledet i sin tur til en annen ide: plasseringene til mottakere på bakken kan spores ved hjelp av avstand til satellitter. Det var med andre ord det konseptuelle grunnlaget for det vi i dag kjenner som GPS.

500 år med siden drømmesamfunnet

Thomas More ga ut De Optimo Reipublicae Statu deque Nova Insula Utopia i 1516, vanligvis omtalt som «Utopia».

More konstruerte ordet utopia fra gresk outopia («ingensteds») og eutopia («et godt sted»). I boken beskriver More Utopia som et rasjonelt organisert samfunn, en republikk hvor all eiendom er felleseie. Utopia har få lover, og ingen advokater. Alle innbyggerne bidrar i fellesskap til jordbruket, men slaver tar seg av rutinearbeidet.

Kunnskap og visdom dyrkes, men det hele er skrevet noen hundre år før den industrielle revolusjon, dvs i et samfunn som var vesentlig mindre spesialisert.

Sommerlektyre (PDF)

Morton Heilig's Sensorama (Interview)

I wrote a passage about Morton Heilig's Sensorama in my master thesis (hovedoppgave) back in 1994. It was intriguing back then, and it still is. I am coming back to this writing a paper about Auditor and Sonic Augmented Reality.

There are a lot of ideas worth noticing to in this short documentation and interview, done by Itsuo Sakane, about 30 years after Heilig's invention (in 1962).

Normal Considered Harmful

Forelesning med Alan Kay, som er vel verd å få med seg. Han snakker på ulike vis om hvordan kunnskap trumfer IQ, men også at kunnskap først og fremst er nyttig når vi evner å bruke den til å se på eksisterende problemer på en ny måte:

Punchline:
"I don't think computing is a real field - it acts like a pop culture. It deals in fads and it doesn't even know its own roots." Og "You can't invent the future using vendor stuff".

Alan Kay - Normal Considered Harmful

Ikke sløs med nanosekundene!

Som en rimelig uvitende databruker skjønner jeg ikke mye av hva som foregår inne i datamaskinen. Jeg lar meg imponere av hvor raskt alt går, men har liten kunnskap om hva, hvorfor og hvordan. Som en hyllest, i anledning dagen, til kvinnelige pionerer og generelt til folk som vet å forklare ting slik at folk forstår det: Ta deg tid til å se på at Grace Hopper (1906–1992) forklarer betydningen av nanosekunder:

Hopper begynte med programmering allerede under andre verdenskrig, og hun var med på å arbeidet med ENIAC og UNIVAC I. I etterkant av dette arbeidet laget hun verdens første kompilator, A. Hopper regnes også som hoveddesigner av programmeringsspråket COBOL.

Hoppers utgangspunkt var at dataprogrammer burde skrives på et språk som ligner på engelsk, et konsept som i dag er nærmest enerådende. En slik måte å programmere på forutsetter imidleritd en kompilator - dvs en rutine som oversetter programmeringsspråket til maskinkode.

Betty Jean Jennings og Fran Bilas med ENIACved Moore School of Electrical Engineering.

Krysspostet i eLæring HiB via Digi.no

Ja til håndskrift!

Noen argumenterer for at touch er den nye skjønnskriften, og at sistnevnte er i ferd med å forsvinne fra skolen. Personlig klarer jeg meg stort sett bra med to-tre fingre. uansett tenker jeg vanligvis ikke raskt nok. Jeg ville heller kunne skrive som dette:



Bildet viser innledning til Kolbein Bells bok "Matrisestatikk" - så vidt jeg husker er dette 1986-utgaven.

Det er en bok om hvordan statikk kan regnes på med datamaskiner, men SKREVET FOR HÅND! Boka var en av de viktigste jeg hadde da jeg gikk på ingeniørhøgskolen, og den fascinerer meg fremdeles, både når det gjelder innhold og form.

Japanerne har skjønt det, men så har du også et bildebasert skriftspråk. Men også vi i vest kan lære noe av pen skrift, jmf Steve Jobs:

“I decided to take a calligraphy class to learn how to [learn calligraphy]. I learned about serif and sans-serif typefaces, about varying the space between different letter combinations, about what makes great typography great. It was beautiful. Historical. Artistically subtle in a way that science can’t capture. And I found it fascinating.

None of this had any hope of any practical application in my life. But 10 years later, when we were designing the first Macintosh computer, it all came back to me. And we designed it all into the Mac. It was the first computer with beautiful typography.

If I had never dropped in on that single course in college, the Mac would never have multiple typefaces or proportionally spaced fonts. And since Windows just copied the Mac, it’s likely that no personal computer would have them.”

Alan Turing - 100 år

I dag 23. juni er det hundre år siden Alan Turing ble født. I Bergen ble dette markert i går kveld, med et glimrende foredrag av Thore Husfeldt.

Turing skrev sitt mest kjente vitenskapelige verk On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungproblem, i 1936. Turing introduserte her det som senere er blitt kalt «turingmaskiner» - en idealisert og formell beskrivelse av en datamaskin.

I sin samtid fikk imidlertid Turing størst betydning som kodeknekker, og den som har en betydelig del av æren for at de allierte maktet å løse krypteringen gjort av de tyske krypteringsmaskinene Enigma. Dette ga de allierte et fortrinn som mange hevder forkortet andre verdenskrig med et par år. Kodetrafikken ble nemlig  betraktet som så sikker at tyskerne åpent diskuterte sine planer og troppebevegelser. De allierte fikk dermed store mengder svært nyttig informasjon.

Turing introduserte også en test som bærer hans navn. Turingtesten er laget for å sjekke om en datamaskin kan simulere menneskelig adferd. I 1950 skrev turing en artikkel «Computing machinery and intelligence» hvor han beskrev en test for å sjekke en maskins muligheter for å utføre en menneskelignende samtale.

Turing ble dessverre svært dårlig behandlet etter krigen. Som en følge av dette tok han sitt eget liv (skjønt det ble aldri bevist) den 7. juni 1954, temmelig  nøyaktig 10 år etter D-dagen.

Encyclopaedia Britannica blir heldigital

Så er det endelig bestemt, 2010-utgaven av Encyclopedia Britannica blir den siste analoge utgaven av et verk med røtter tilbake til 1768.

Britannicas nettversjon koster penger, men sliter i konkurransen med Wikipedia, som er gratis. Utfordringen er dermed å få folk til å betale for å gjøre oppslag i et verk som er skrevet og redigert av eksperter, i motsetning til Wikipedia, der alle kan bidra.

Noen av de samme utfordringene møter åpenbart Store Norske leksikon, som allerede har gjort den endelig overgangen til web, og som er ute i beta:



Personlig synes jeg dette "vegg til vegg" designet er litt pussig. Her bruker man svært mye plass i toppen av sidene på "ingenting". Det som er bra er imidlertid at artiklene nå inneholder mange flere interne linker (mellom artiklene) enn hva tilfellet var i en gamle nettversjonen av SNL.

Fullstendig kollaps i amerikanske avisers annonseinntekter

Vi kan jo håpe på at nedturen ikke blir like bratt her hjemme, men jeg tror ikke jeg ville satset penger på det. Rett nok har avislesing en spesiell posisjon i Norge, men de fleste trender fra USA har en ekkel evne til å dukke opp her også.



Uansett, disse tallene ser rimelig deprimerende ut - "den ultimate sorte løype" for å låne en sportsmetafor fra VGs Torry Pedersen.

The Collapse of Print Advertising in 1 Graph - Derek Thompson - The Atlantic

The Computer as a Communication Device

J. C. R. Lickliders banebrytende artikkel “The Computer as a Communication Device” ble publisert i Science andTechnology, i 1968. Artikkelen begynner slik:

In a few years, men will be able to communicate more effectively througha machine than face to face.

Og inneholder en rekke herlige illustrasjoner. Som f eks:

Licklider er også mannen bak "Man-Computer Symbiosis", en artikkel han skrev i 1960. Begge artiklene finnes her memex.org/licklider.pdf

R.I.P., the movie camera: 1888-2011

An article at the moviemaking technology website Creative Cow reports that the three major manufacturers of motion picture film cameras — Aaton, ARRI and Panavision — have all ceased production of new cameras within the last year, and will only make digital movie cameras from now on. As the article’s author, Debra Kaufman, poignantly puts it, “Someone, somewhere in the world is now holding the last film camera ever to roll off the line.”
/../
Let’s not kid ourselves: Now that analog filmmaking is dead, an ineffable beauty has did with it. Let’s raise two toasts, then — one to the glorious past, and one to the future, whatever it may hold.



Salon.com

Steve Jobs

Om du ikke leser om Jobs, så bruk 15 minutter på å høre på ham:



Eirik Solheim skriver på NRKbeta:

For dem som vil vite mer om Steve Jobs er artikkelen om ham på Wikipedia godt oppdatert. Og vi kan anbefale hans ganske personlige og nærmest legendariske tale til studentene ved Stanford i 2005. Ellers har Wall Street Journals Walt Mossberg en fin og personlig oppsummering og Jan Omdahl i Dagbladet en gjennomgang av de viktigste punktene i karrieren til Steve Jobs. Wired skrev bra om Apples bedriftskultur tilbake i 2008 og Fortuneanalyserte selskapet og Steve Jobs i august i år. Lydverket har saken Musikalsk revolusjonær?om endringene iPod og iTunes forårsaket i musikkbransjen.

• Mannen ingen kan kopiere av Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten
• Han revolusjonerte din digitale hverdag av Jan Omdahl i Dagbladet
• Det handler om å tørre av Bjørn Eirik Loftås fra Dinside.
• Han fanget den moderne tid av Eirik Rossen i Digi.no
• Sånn forandra Apple verden av Erlend Lånke Solbu og Kirsti Falch-Nilse for NRK.no
• – Uten Steve Jobs er verden litt fattigere av Øystein W. Høie for Hardware.no
• Vi minnes Steve Jobs av Online.no
• Slik forandret han verden av Lasse Svendsen for lydogbilde.no

Mediehistorie fra "Bryggen i Bergen"

Et lite stykke mediehistorie, intet mindre...
Min første ordentlige produksjon var en CD-ROM om Bryggen og Vågsbunnen. Som fersk hovedfagsstudent, men spesielfelt knyttet til fortellerteknikk i digitale medier, var det naturlig å forsøke seg på interaktiv video. Jostein S ga meg tillit, og dermed rimelig frie hender, ti tross for at jeg var et rimelig ubeskrevet blad.
Dessverre har jeg store problemer med å få avspilt CD-ROMen på en maskin med muligheter for skjermopptak. Jeg må nemlig få dokumentert dette på et vis, i det selve CD-ROMen nærmer seg kategorien skrot. Innholdet er derimot ganske bra, og omfattende, både i form av tekster, bilder og altså videoer. Kanskje nok en bekreftelse på at det har noe for seg å fokusere på innhold, og la teknologien komme deretter.
I alt femten klipp kunne spilles av i ulike rekkefølger. Jeg husker at manusarbeidet var ganske innfløkt, for å få de enkelte delene til å passe sammen, uten av fortellingen krasjet med seg selv. Interaktiv video er, også slik sett, ikke enkelt. Uansett, dette må være en av de aller tidligste (om ikke det tidligste) eksemplene innen sjangeren "interaktiv video" i Norge.
Klippene ble grisekomprimert, siden lagringsplass var en svært reell problemstilling i de dager. Både bildekvalitet og lyd lider betydelig under det. Opptakene ble gjort i all hast, i løpet av en enkelt dag – så vidt jeg kan huske. Det begynner å bli lenge siden :) Dermed har det gått litt fort i svingene, og jeg ser i ettertid enkelte åpenbare regiblundere. Manus er jeg imidlertid fremdeles rimelig fornøyd med.
Prinsippene for hvordan fortellingen er knyttet sammen er imidlertid det mest interessante i denne sammenhengen. Her fortellingen gjenskapt med YouTubes kommentarfunksjon:(

Oppdatering: Youtube har tullet til kommentarfunksjonen, da det ikke lenger er mulig å pause videoene - dermed forsvinner valgene på slutten av hver sekvens for raskt)



Fortellingens struktur, fordelt på 16 noder:

Her er videoene tatt fra platen og satt sammen til en sammenhengene film. Dvs det mangler ett klipp, pga begrensningen på 15 minutter. Dette klippet får du eventuelt se for seg. De fjorten andre sekvensene er nå satt sammen slik (originalt ble de vist med veivalg i slutten av hver sekvens):

Dødehavsrullene er på nett

I boka Informasjonsdesign for digitale medier, som jeg skrev for ti år siden (hjelpe meg), kommer jeg med en liten refleksjon omkring Dødehavsrullene, og de analoge medienes bestandighet. Nå ser det ut til at også Dødehavsrullene har nådd den digitale tidsalder.

Dødehavsrullene på nett lanseres i dag, i anledning den nært forestående nyttårsfeiringen i den hebraiske kalenderen, melder Google i et blogginnlegg.

For snart ett år siden begynte Google arbeidet med å digitalisere Dødehavsrullene, som er skrevet på pergament. Skanningen har skjedd i samarbeid med Det israelske nasjonalmuseet i Jerusalem.



Via Tekst 2 null

Michael Hart

"Reasonable people adapt themselves to the world. Unreasonable people attempt to adapt the world to themselves. All progress, therefore, depends on unreasonable people."

Sitatet stammer fra Michael Stern Hart, som nærmest må kalles oppfinneren av e-bøker. Han startet Gutenberg-prosjektet for 40 år siden. Digitalisering av litteratur står dermed igjen som livsverket til Hart, som døde 64 år gammel.

Michael S. Hart - Gutenberg