Bildet viser innledning til Kolbein Bells bok "Matrisestatikk" - så vidt jeg husker er dette 1986-utgaven.
Det er en bok om hvordan statikk kan regnes på med datamaskiner, men SKREVET FOR HÅND! Boka var en av de viktigste jeg hadde da jeg gikk på ingeniørhøgskolen, og den fascinerer meg fremdeles, både når det gjelder innhold og form.
Japanerne har skjønt det, men så har du også et bildebasert skriftspråk. Men også vi i vest kan lære noe av pen skrift, jmf Steve Jobs:
“I decided to take a calligraphy class to learn how to [learn calligraphy]. I learned about serif and sans-serif typefaces, about varying the space between different letter combinations, about what makes great typography great. It was beautiful. Historical. Artistically subtle in a way that science can’t capture. And I found it fascinating.
None of this had any hope of any practical application in my life. But 10 years later, when we were designing the first Macintosh computer, it all came back to me. And we designed it all into the Mac. It was the first computer with beautiful typography.
If I had never dropped in on that single course in college, the Mac would never have multiple typefaces or proportionally spaced fonts. And since Windows just copied the Mac, it’s likely that no personal computer would have them.”
Jeg har gått på kinesisk kurs om søndagene denne vinteren og selv om jeg ikke har kommet til mere enn kanskje hundre ord så vil jeg likevel anbefale å prøve å skrive og lese bildespråk. Det er utrolig artig. F. eks. Ni hao, der tegnet for kvinne og et barn som også faktisk er kvinne og barn tegnet, ganske logisk betyr at dersom du har ei kvinne og et barn så har du det bra ;-) Dessuten så går det utrolig lett å skrive kinesisk med mobil og pc via pin yin. Virker som kineserne bruker litt mere av venstre hjernehalvdel enn oss i vesten, mere visuelt og preget av den fem hundre ord lange boka til Lao Tze.
SvarSlettJeg får nok holde meg til europeisk kaligrafi i første omgang, selv om kinesisk absolutt høres spennende ut.
Slett