Følelsen av å ha tatt seg vann over hodet er i ferd med å gi seg, og en gjeng pandaer er på vei til Stord og første runde med Småspill. Bilen er nå fylt opp med teknisk utstyr, teltet for avslutningensscenen er testet sånn noenlunde og diverse rekvisitter er på plass.
Festspillene er i gang, og dermed er det klart for
lydvandring med Sonus. Først på Stord den 26. mai. Deretter Sogndal den 31. Og til slutt to dager i Bergen, den 2. og 3. juni.
Vi stiller med "partytelt" på slutten av vandringen. Her blir det god plass til unger og noen litt større pandaer. Vi skal skkkert få plass til noen voksne også, til dansefest.
Bak det hele ligger det mye teknikk, og ditto arbeid. Som tidligere er det Johannes Ringheim som står for det tekniske. Hver panda er plassert i en bag, og har med seg en høyttaler påkoblet en datamaskin. Denne enheten dokkes på en rekke poster gjennom lydløypen, og slik vet den fortellende pandaen, Sonus, hvor hen er. Historien avdekkes dermed gjennom stemme og lyder, etter hvert som publikum bringer Sonus gjennom løypen
Ni poster, og så finale i teltet.
Jeg vet ikke om dokking-boksene gir assosiasjoner til Tåkeskogene i Kina, men det er ganske mange forhold som innvirker på designet. Under tekstilet i midten ligger noen NFC-kort, som leses av via en kortleser påkoblet datamaskinene som publikum bærer med Sonus. Dette er så koblet til avspillingslogikken, slik at publikum hele tiden får presentert ulike lydbilder og forskjellige deler av historien til Sonus.
Prinsippet minner slik sett litt om det vi brukte for den lokative lydfortellingen Operasjon Bruno, ved Fjell festning i 2016. Men her er den tekniske løsningen annerledes, og fortellingen av en helt annen kaliber.
Innlegg
