Internasjonalt opprop for bedre kontroll på KI-utviklingen

Finlands president Alexander Stubb og statsminister Jonas Gahr Støre har tatt initiativ til et internasjonalt opprop for å sikre kontroll på utviklingen for de mest avanserte KI-modellene.

I oppropet oppfordres det til at 

• selskaper utvikler transparente sikkerhetsprotokoller, inkludert obligatorisk testing og ekstern evaluering, med kvalifiserte fagfolk som er gitt tilstrekkelig tilgang til å vurdere risiko
  
  
• myndigheter og regionale organisasjoner utvikler og koordinerer felles standarder, styrker åpenheten, blant annet ved å dele rapportering av alvorlige sikkerhetshendelser, og sørger for at land i alle regioner gis tilgang til forskning, ekspertise og uavhengig evaluering
  
  
• FNs medlemsland bygger på eksisterende internasjonale mekanismer og undersøker muligheten for å etablere en internasjonal institusjon som kan sette standarder, gjøre det mulig å verifisere og sammenkalle land når kapasitetsterskler overskrides.

Her kan du lese oppropet (PDF, engelsk)

Utdanning for fremtiden

Jeg skal ikke forsøke å gjengi alle deler av Unge Høyres skolepolitikk. I Helgemorgen, 19. september, fikk jeg meg imidlertid en liten vekker. Jeg hadde rett og slett ikke dette på radaren, Unge Høyre vil: "Erstatte fagene kunst og håndverk og musikk med et kulturfag og et teknologi- og håndverksfag."

Samtidig er det lett å være enig i deler av målbildet: "Skolen skal være en trygg mestringsarena. Det skal være et sted som gir håp for fremtiden og et sted for læring og læringsglede."

Det er heller ikke nødvendigvis en dårlig ide å tenke annerledes omkring faginndeling i skolen, og det er ikke klart hva et "kulturfag" og et "teknologi- og håndverksfag" faktisk innebærer.

Det er allerede en del varsellamper som burde lyse. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser nemlig at kunst og håndverk er det faget i grunnskolen der gutter kommer dårligst ut når det gjelder standpunktkarakter. I 2023 hadde jenter en snittkarakter på 4,8 og gutter 4,1. Det forteller trolig noe om fagets innhold, både i høyere utdanning og i skolen. Artikkelen peker også på elefanten i rommet: "Den skjeve kjønnsbalansen blant kunst- og håndverkslærere er noe vi må ta på alvor. Hvilket kjønn læreren har, kan spille en rolle for hva slags undervisning elevene får og hvordan elevene lærer."

Legger jeg godviljen til forstår jeg derfor hva Jesper Ovesen i Unge Høyre snakker om. Han bruker tekstilundervisningen og det å sy et forkle som eksempel på noe han mener er unyttig, og noe en ikke trenger senere i (arbeids)livet. Nå er nok ikke forkleet i seg selv kjernen i det en lærer, men det å tilpasse et design, mål, kunne bruke en symaskin mm. Så kan en hevde at det å bruke symaskin heller ikke er nødvendig kunnskap i dagens yrkesliv – gitt at nærmest all produksjon av tekstiler skjer i lavkostland, ofte under svært dårlige forhold. Men noe skal vi forhåpentligvis lage i Norge, og noen må være i stand til å utvikle ideer, designe, prototype og forstå overgangen til produksjon.

Åndedrag

Ideskisse til en installasjon, med arbeidstittel Åndedrag. Den første versjonen (helt nederst) ble ikke akkurat ut slik jeg ser det for meg for mitt indre blikk, men KI-generering er likevel en nyttig sparringspartner. Det er grenser for hvor mye en skal forlange, og med et bytte av KI-modell kom jeg mye tettere på.

Tanken er at hver hengende søyle skal inneholde en, eller to høyttalere. Disse spiller til sammen av et dempet lydbilde som kan styres ved å bevege steinen, plassert på toppen av en lavere pidestall i midten av installasjonen. Lydbildet er tenkt satt sammen av lyder knyttet til å være i naturen: som rennende vann, fugler, sus i trær, steg på en sti og pust.

KI-forbud i skolen?

Forskningen på årsakssammenhenger knyttet til bruk av KI i undervisning er foreløpig relativt begrenset, samtidig som feltet endrer seg raskt. I vår kom en rapport fra Stanford forsøker å sammenfatte kunnskapsgrunnlaget og kommer til at mye tyder på at KI-verktøy utviklet for å fremme selvstendig resonnering, i større grad kan bidra til varig læring hos elevene. KI-verktøy kan også hjelpe lærere med å utføre oppgaver mer effektivt og forbedre pedagogisk praksis. 

Naturlig nok konkluderer rapporten med at det trengs mer forskning for å forstå hvordan KI brukes, under hvilke forhold, og hvordan teknologien påvirker læring, menneskelige relasjoner og utvikling.

For noen dager siden kunngjorde ordfører i New York, Zohran Mamdani, et midlertidig forbud mot bruk av generativ kunstig intelligens (KI) rettet mot elever i skolen, samt nye retningslinjer for skjermtid. Retningslinjen innebærer et ettårig forbud mot bruk av generativ KI rettet mot elever fra førskolealder til og med 8. trinn. Den innfører også moduler om kritisk tenkning rundt KI to ganger i året for elever i videregående skole, begrensede KI-pilotprosjekter i et lite antall klasserom på videregående nivå, samt begrensninger for skjermtid. 

Dette er vel ikke så langt unna de norske nasjonale anbefalingene: Kunstig intelligens skal i all hovedsak ikke brukes i barneskolen.

• På 1.–7. trinn skal elevene i all hovedsak ikke gis tilgang til kunstig intelligens.
• På 8.–10. trinn kan KI brukes gradvis og forsiktig gitt at lærerne først har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse før elevene får opplæring og tilgang.
• I videregående opplæring bør elevene lære å bruke KI hensiktsmessig slik at de forberedt for videre utdanning og arbeid.

Rammeverk for vurdering og KI (VuKI) 

Og spørsmålet Hva bør lærere kunne om KI / Hvordan jobber vi med KI når mange er så jævla lei av KI? 

Józef Szajna

Foto: Krzysztof Motyka

Den polske multikunstneren Józef Szajnas arbeider vises i et eget galleri ved Wanda Siemaszkowa-teateret i Rzeszów. Galleriet viser 42 verk: monumentale malerier, tegninger, kollasjer, romlige komposisjoner og scenografi-elementer, laget i forbindelse med flere av Szajnas mest sentrale teaterproduksjoner. 

For øyeblikket er galleriet stengt, fordi bygningen pusses opp. Dermed er det ikke så mange som ser innom, men takket være lokale hjelpere og som takk for interessen fikk jeg en bok om Szajnas liv og virke. Arbeidene er også dokumentert i et omfattende nettarkiv.

Skulptur i en park, med klar referanse til stykket Replika.

Hele karrieren arbeidet Szajna i grenselandet mellom billedkunst, skulptur, installasjon og teater. Szajnas arbeid, både innholdsmessig og formmessig, var preget av å være førstehånds vitne til Holocaust son fange i Auschwitz og Buchenwald. Verkene hans var full av avskårne dukker, proteser, fillete klær og sko hvis eiere forsvant i gasskamre, samt tønner og rør fra kremasjonsovner. Brutale saker, men samtidig kan mange av Szajnas arbeider tolkes som et forsøk på å tilby håp og humane verdier.

En egen biennale er viet Szajna i Rzeszów, skjønt så vidt jeg kan se er den ikke arrangert i 2026.

Solidarność

Utenfor kirken i Rzeszów møtte jeg denne markeringen. Solidarność  ble grunnlagt i september 1980, og opprinnelig ledet av Lech Wałęsa. Streiken som Lech Walesa og verftsarbeiderne i Gdansk startet 30. august 1980 spredte seg raskt til resten av Polen, og det var omfattende streiker også ved kullgruvene i Schlesien og stålverket Nowa Huta i Krakow.

Illustrating with AI

Summer school with the AI-teach project, in Rzeszow, Poland. I will be talking a little about illustrating with AI (presentation coming):

Update: The day after Mayor Zohran Mamdani in New York announced a moratorium on student-facing generative Artificial Intelligence (AI) use in schools, alongside a new screen time policy. The policy establishes a one-year moratorium on student-facing generative AI for children in 2-K through 8th grade. It also introduces twice-yearly AI critical thinking modules for high schoolers, and limited AI pilots for a small number of high school classrooms.

Kongen er død – Leve Kongen!

Det er både sørgelig, tankevekkende og symboltungt når høvedingen for et lite folk i verden går bort, etter å ha vært kontinuerlig på jobb for land og folk i 35 år.

Kondolanser, men også lykke til med å videreføre valgspråket «Alt for Norge», til Haakon VIII.

"Bilderestaurering" med KI

Her om dagen var jeg medstudenter på to utstillinger. Den ene, Vibeke Tandberg på KODE, viste blant annet tidlige og interessante eksempler på digital bildebehandling. Utstillingen favner imidlertid langt videre, og anbefales varmt.

Deretter gikk turen til Bryggen museum, først og fremst for å se på Ragna Breiviks billedvever etter Gerhardt Munthes tegninger. 

Denne posten handler imidlertid ikke direkte om noe av dette, skjønt det handler både om middelalderens motivkrets og manipulasjon. På Bryggen museum finnes en del av en tavle fra gamle Dale kirke i Luster. Kirken er fra 1200-tallet, men tavlen er trolig fra 13-1400-tallet, og deler av motivene er forsvunnet.

Dermed et enkelt prompt: "Gjenskap de delene som er borte og fullfør bildet. Det er fra en altertavle fra middelalderen. Isoler motivet". 

Dette er neppe ikke helt korrekt, siden det nok ikke er en altertavle, men et antemensale / alterfrontal – en plate eller klede som danner forsiden av et alterbord i en kirke. Etter å ha rotet ganske mye rundt fant jeg The stave church paintings : mediaeval art from Norway, som jeg ikke får lov til å lese. De malte antemensaler i Norge, av samme forfatter, Martin Blindheim, er imidlertid tilgjengelig.

Men så "restaureringen", først med Grok:

220CE

Tysk teknologi i spitzenklasse, anno 1993:

En tid for alt - 30 års tilbakeblikk

Hjemmeside var noe en måtte ha på slutten av 1990-tallet. Tar jeg ikke helt feil ble min opprettet på Høgskolen i Bergen sin server i 1996. 

I 2002 overtok denne bloggen, og etter det har ikke hjemmesiden blitt oppdatert. Nå havner ting på bloggen, og på foredrag.infodesign.no mm

Nå forsvinner imidlertid hjemmesiden for godt, og det eneste som blir igjen er et skjermbilde. Ikke noe stort tap for verden, også fordi alle linkene for lengst var døde, men et tydelig tegn på at det jeg har lagt bak meg i yrkeslivet forsvinner.

Et mer grunnleggende problem er at med dette forsvinner også den siste "offisielle" kanalen jeg hadde som ansatt. Nå har ansatte ved HVL ingen måte å kommunisere på nett, i høgskolens regi.

Og som vi pleier å si: etter kort tid er det eneste som er igjen dokumentasjonen...

Audiomat - lydbehandling i barnehagen

Vi (Inger-Lisa, Gro, Johannes og jeg) skal i gang med et nytt innovasjonsprosjekt med arbeidstittel Audiomat. En audiomat er en enhet for inn- og avspilling av lyder, primært til bruk i barnehager.

Vårt utgangspunkt er å legge til rette for digital lydbehandling, uten bruk av skjermbaserte grensesnitt. Noe av bakgrunnen er at både Helsedirektoratet og Skjermbrukutvalget har anbefalt at barn under to år unngår skjerm, og at to- til femåringer bør bruke skjerm maks en halvtime-time om dagen

Ulempene ved for tidlig og for omfattende bruk av skjerm er hyppig diskutert, og det er klare råd om at de minste barna bør unngå elektroniske skjermer og tilhørende avhengighetsskapende innhold. Samtidig skal (og bør) barnehagene forberede barna på de mulighetene som digitale teknologier byr på. Dette er imidlertid en balansegang som innebærer betydelige utfordringer for både pedagoger og foresatte. 

I dagens rammeplan for barnehagen er det et eget kapittel om digital praksis. Der står det at «personalet skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer». Dette kan leses som at bruken av digitale verktøy er pålagt og føre til mer skjermbruk blant barna enn nødvendig, påpeker kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding. Konstruktiv bruk av digital teknologi krever en gjennomgripende endringer av måter å arbeide på, med mindre bruk av skjerm.

Vi ser at ulike musikkapper kan "fungere som verktøy for å gjøre ulike musikalske oppdagelser og være skapende". Samtidig er det lett for at "digitale" aktiviteter blir preget av at barna blir mindre involvert i kjerneaktiviteten, samt at barnehagelærere kommer i bakgrunnen. Funn fra forskning på apper for lesing, tyder på at barna utforsker gjerne de interaktive mulighetene, men det kan bli mindre samtale og interaksjon. Det samme vil trolig gjøre seg gjeldene for andre medieformer, også der barna selv skaper.

Med Audiomat ønsker vi å videreutvikle og ta vare på kvaliteter ved fremføring og opplevelse av musikalsk samspill og kroppslig læring. Audiomat ivaretar derfor sentrale fysiske kvaliteter, samtidig som vi kan utnytte noen av den digitale teknologiens fortrinn. Det tekniske fundamentet bygger også videre på løsninger skapt gjennom tidligere og pågående utviklingsarbeid. Dette er implementert i en rekke prototyper, dels i form av programkode, dels fysiske enheter for lydinnspilling.