Dette er snadder for den som har sansen for det som vel kan karakteriseres som klassisk elektronisk musikk. Klaus Schulze døde dessverre for en liten måned siden, men hadde traktert syntetisere siden sent på 1960-tallet. I en definerende periode var han medlem av Tangerine Dream. Lisa Gerrard var sentral i Dead Can Dance siden starten av 1980-tallet. Storslagent dette:
22. mai 2022
14. mai 2022
Aquafoni – lydmiks [TEST]
3. mai 2022
Fremtidsutsikter med digital teknologi
Gitt at konferansen samler folk fra hele Norden har jeg en skriftlig, engelskspråklig versjon i bakhånd. Vanligvis pleier jeg ikke å skrive et fullstendig manus, men denne gangen gjorde jeg det. Det er også et poeng at det vesentligste av oversetterjobben her er gjort av en maskin.
Jeg fikk en god del spørsmål i etterkant omkring hva vi bør prioritere å lære, både selv og hva angår studenter. Jeg har ingen klare svar, men gitt at maskiner vil bli svært kraftige vil de også bli gode til å kode. Det vil ikke ha særlig hensikt å legge opp til at flertallet skal lære å skrive kode. Dvs i alle fall ikke forstått som å skrive et dataprogram. Trolig vil vi i stedet utforme programmer for ulike behov gjennom dialoger med maskiner. Nysgjerrighet, logikk, etikk, evne til å se behov, forståelse for konsekvenser etc blir trolig viktigere kunnskaper, og da i sammenheng med kommunikasjon og samarbeid med maskiner.
28. april 2022
Aquafoni – teknisk test
Teknisk test av Aquafoni over tre dager. Ikke helt uventet møtte vi en del problemer, og typisk nok andre problemer enn det jeg først hadde forestilt meg.
Videoen nedenfor gir ikke noe skikkelig inntrykk av lydbildet, men viser hvordan kortleserne, montert under figurene, kommuniserer med basene som i sin tur sender beskjeder som hvilke figurer som er plassert hvor og styrer lydene i samsvar med dette.
6. april 2022
Auditomosjon – haptisk og auditiv immersjon
Jeg bruker blant annet “Shalekhet” i Jüdisches Museum, Berlin, som et analogt eksempel på betydningen av koblingen mellom kroppslig bevegelse og lyd. Denne installasjonen har vært et forbilde for mitt eget arbeid i andre materialer og med helt annen tematikk: Auditomosjon utforsker sammenhenger mellom bevegelse og lyd gjennom bruk av lydsamplinger som styres av datamaskiner med sensorer som registrerer bevegelse.
Flere detaler her.
3. april 2022
Aquafoni – ferdig grunnlyd
Den underliggende lydloopen i Aquafoni blir knappe femten minutter. I tillegg kommer en rekke som publikum kan være med å styre ved å flytte på "aquafonikere":
I hovedsak er dette basert på egne lydopptak, men med noen tillegg. Jeg har brukt deler av:
- Underwater (small river) av melarancida
- Underwater [Loop] av DCSFX
- ELEMENTS_WATER_02_Phasin-bubbles av suonho
- Under water sounds while scuba diving av timsc
- Thunderstorm av Richard Devine
23. mars 2022
Aquafoni og Auditomosjon under Festspillene 2022
![]() |
–Magnus (t.h) og Tarita er studenter i kunst og håndverk. De og medstudentene har laget "aquafonikerne" til Aquafoni under årets Småspill. Foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan |
Les også saken på HVL sine nettsider.
19. mars 2022
11. mars 2022
Aquafoni – illustrasjonslek
Noen av aquafonikerne begynner å bli ferdige
og disse illustrasjonene ble på en litt tilfeldig måte knyttet til en uferdig visuell fortelling. Fortellingen handler om vannfolket, navinere, og med det en slags kobling til "navi nere" – sorte skip – brukt om vestlige skip som ankom Japan opp til det 19. århundre. Samt et møte med et undersjøisk vesen – Slik henger ting løst sammen på et vis ...
21. februar 2022
Dagens porsjon royalisme
Så passet det på mange måter bra i dag, på kongens 85-årsdag.
Da jeg demonterte lydinstallasjonen/utedassen kom en student forbi og spurte om det var jeg som hadde laget bildet. Hun likte det. Dermed ble det forært studenten, i glass og ramme. Kanskje henger det ennå på en hybel i Bergen.
Samme bilde henger på kontoret mitt. Riktig nok sammen med vel mye annet ...
20. februar 2022
"Streetart" på Danmarksplass
Etter at jobben flyttet på seg passerer jeg undergangen på Danmarksplass langt sjeldnere enn før. I 2010 hadde jeg stor glede av å se hvordan undergangen endret seg, frem mot det som ble kalt Danmarksplass Streetart Gallery. Dessverre tok Statens veivesen "grep" og det hele ble malt over.
Siden den gang har tonen endret seg og Bergen blitt selvutnevnt hovedstad for gatekunst, dog uten all verdens takhøyde. Med det har vi fått en rekke autoriserte prosjekter, egne vegger for gatekunst, gallerier som. I 2021 kom prosjektet «Gatekunst på skoleveien» som igjen dekorerer undergangen på Danmarksplass.
Meningen er ikke å være kjip: det er mye godt å si om prosjekter som dette, der ungdom kan bidra til sine egne omgivelser. At prosjektlederen ikke kunne dy seg og har funnet plass til eget verk får så være. Det litt stusslige er imidlertid at prosjekter som dette fort får preg av å være permanent – nærmest det motsatte av hva gatekunst bør være (i alle fall etter undertegnedes mening). Galleriene som selger masseproduserte verk er langt på vei uttrykk for det samme. Ting blir, bokstavelig talt, stuerent. Med det slutter kanskje ikke gatekunsten å være kunst, men det har ikke lenger noe med gate å gjøre.
Tillater meg et nostalgisk tilbakeblikk til 2010: