En variant av 14641 sonetter, som var mitt første "poetiske" forsøk med skoleroboten. Denne gangen er inspirasjonen hentet fra rap battles. Her gjør robotens mangel på intonasjon at roboten selvfølgelig kommer til kort. Dermed får den prøve seg på en litt mer tilbakelent sjanger.
Mye rart skjer når en forholder seg til ekte syntetisk tale. Jeg oppdaterte robotens operativsystem, og oppdaget da at den hadde fått nye stemme. Videoen nedenfor er et eksempel med den gamle talesyntesen. Nå høres den mer ut som et barn. Det kler i og for seg figuren, men kanskje ikke teksten.
Roboten har i dette prosjektet to roller der den leser ut av to korresponderende lister. Hver liste har 36 tekstlinjer og vi har lagt inn en funksjon for at alle linjene må være gjennomlest før roboten begynner å velge fritt på nytt. For å oppnå dette må vi skrive referanser til de tekstlinjene som er valgt til nye lister, slik at vi kan sjekke hvilke linjer som er lest opp. Når alle linjene er lest opp sletter vi disse sjekklistene.
En liten stresstest gjennom natten endte med 4570 oppleste tekstlinjer. Den hadde det nok litt ensomt roboten, alene som den var på kontoret, men den holdt like standhaftig på med sitt dagen etter.
Neste forsøk får bli å kjøre den tekst-til-tale-genererte stemmen gjennom en vocoder, slik at denne matcher melodien som ligger i bunn.
Les flere detaljer om hvordan dette prosjektet er løst på skolerobot.no.
Det nærmer seg raskt fem år siden jeg for alvor begynte å se på hvordan 4K-video kan være utgangspunkt for video med lavere oppløsning, og de mulighetene dette gir for en enklere produksjon av video. Utgangspunktet den gangen var et konsumentkamera, Panasonic FZ-1000, som fremdeles er en trofast følgesvenn.
Omtrent på samme tid begynte jeg å interessere meg for sfæriske medier, på et tidspunkt hvor prosessen innebar stitching av bilder og video. Jeg la det til side – for mye etterarbeid i forhold til det resultatet jeg oppnådde. Jeg er ute etter løsninger som gjør det enklere å produsere, ikke teknologi som gjør ting mer komplisert.
Men, etter hvert ble kameraløsningene mer brukervennlige og jeg fikk sjekket ut sfærisk video, og dermed hvordan denne også kunne brukes som opptaksformat for noe som skal vises som ordinær video. Det første forsøke jeg gjorde var med enkelt programvare, som iMovie, og "Ken Burns"-effekter, noe som gjorde at jeg ikke kunne bruke hele sfæren som kilde.
Så går teknologien videre og noen kameraer senere ender jeg opp med Instra360 One X, et kamera som umiddelbart innfridde. Det finnes noen tilsvarende løsninger fra f eks GoPro, men jeg holder en knapp på Insta. Dermed blir det enkelt å lage videoer som dette, én versjon av mange mulige uttak fra et sfærisk opptak:
I 2015 hadde jeg ikke noen ide om at det jeg snakket om etter hvert fikk et navn – overcapture – noe NRKbeta har laget en fin artikkel om: "Kort fortalt er hemmeligheten bak “Over capture” at man filmer i 360-grader, altså i alle retninger fra kamera, for deretter å gjøre et utsnitt av dette som passer de skjermene vi omgir oss med."
Tjenester som AIva.ai begynner å bli såpass bra at hvermansen kan få generert musikk som begynner å høres interessant ut. Og utviklingen går raskt. Musikk skapt med "kunstig intelligens", eller i det minste maskinlæring. Ikke helt optimal instrumentering, men her er komposisjonen eksportert som MIDI og tweaket i Garage Band:
Nå skinner det i og for seg gjennom hva AIen kan ha "lyttet" til (f eks et par minutter ut i videoen nedenfor). Det er et stykke igjen til forbildet, og AI-motoren henter "inspirasjon" fra mange kilder, men det aner en hvorfor Hans Zimmer kan beskyldes for å lage musikk etter oppskrift. Når det er sagt, oppskrift på bra saker:
Hadde en økt med noen lærere der vi så på 3D-printing mm. Figuren til høyre ble skapt ganske så kjapt ved hjelp av SculptGL (temmelig likt Sculptris, men direkte i nettleseren), og deretter modifisert litt ved hjelp av Tinkercad. Sokkel og "hatt" er lagt til i Tinkercad. Vi laget oss også en del ved hjelp av Codeblocks i Tinkercad, en løsning som kobler koding og 3D på en fin måte.
Alt dette ble gjort ved å benytte disse tjenestene direkte i nettleseren, dvs det kan gjennomføres på de fleste elevmaskiner.
To farger ble oppnådd på enkleste vis, ved å sette printingen på pause og bytte filament underveis. Hastighet er en utfordring når en kommer til 3D-print, så denne er printet med laveste kvalitet.
Etterpå ble det for min del tid til et lite robotprosjekt også. Minner litt om 14641 sonetter, men denne gangen er meningen å få to Aisoy-roboter til å gi en oppvisning med "slam poetry" via sin innebygde tekst til tale. Poeten er her i ferd med å bli litt trøtt, mens crewet i bakgrunnen er skremt til taushet:
I motsatt, kronologisk rekkekfølge: Jeg er nettopp ferdig med å snakke om Stedsfortellinger med sfæriske medier der jeg har begynt å gjøre konkrete ting med elever, ute i skolene, en rekke studentprosjekter, og selvsagt en del egne forsøk. Sist ut: hvordan vi kan forklare grindhuset ved hjelp av noen varianter av ett sfærisk bilde:
I går presenterte vi ulike prosjekter der koding møter fysiske materialer: Materialitet og digitalitet, et prosjekt som nå begynner å peke mot auditolocomotivene. Prosjektene henger nøye sammen med de pågående introduksjonen av koding i grunnskolen.
Sist, men ikke minst Hvordan utvide virkeligheten? der vi ser på enkle teknikker for AR (Augmented Reality / Utvidet virkelighet), for bruk i barnehagelærerutdanningen
Merkelige diskusjoner i Bergen. Bomring (som vel hjelper godt på det jeg trodde folk var enige om at var et problem: for mye biltrafikk) og Bybane over Bryggen. Det siste har jeg alltid hatt problemer med å skjønne hvorfor er et problem.
For å sette det litt i perspektiv. Verdens største katedral ligger i Sevilla: Catedral de Santa María de la Sede er en flott kirke i gotisk stil. Og sannelig, like forbi går Sevillas bybane:
Ikke bare er dette verdens største katedral, og den tredje største kirken. Få steder har større betydning i Europeisk historie. Like ved bodde Ferdinand og Isabelle mens de ventet på at maurerne skulle skulle nedkjempes i Granada. Da det var gjort, i 1492, "feiret" de med å sende Colombus ut på ferden vestover. Christofer Columbus ligger i en sarkofag, båret av fire enorme statuer, inne i nettopp denne kirken:
Ulempen med å basere seg på Streetview er selvsagt at en i utgangspunktet må basere seg på sfærer som kan legges ut via StreetView. Men, med tilgang til kilden burde dette kunne la seg ordne, slik at en også kan lage mer eksperimentelle visuelle uttrykk og lydlegge disse.
jeg kom over dette fordi jeg holder på å eksperimentere litt med ulike former for arkitekturvandringer. her kan det godt hende at Streetview faktisk gjør jobben.
Mer urbant enn Puddefjorden blir det knapt, men solnedgangen er uansett natur så det holder. Ellers er ferden en fortelling om industri som langt på vei er fortrengt av boliger og serviceyrker:
Bergen fortjener en dedikert arena for utstilling av fotografi. Visualiseringen min blir muligens i overkant enkel, men jeg håper ideen kommer frem.
Sett fra den gamle bryggen i Solheimsviken. Ulriken i skodda bak. Nybygget "Skipet" skimtes til høyre.
Norsk fotokunst begynte for alvor ved Kunsthøgskolen i Bergen sent på 1980-tallet, og fikk fart med Robert Meyer på 90-tallet. Universitetsbibliotekets bildesamling er betydelig, også i nasjonal sammenheng, og kan danne et fundament for formidling. Statsarkivet i Bergen er dyktige og Arkivverket sitter på store mengder bilder. Det å ta vare på samtidsfotografiet (også amatørbilder) kunne definitivt vært et fokus for en fotohall. KODE Bergen har allerede et visst ansvar for fotografi, men det kan neppe sies å være hovedfokus.
Innlegg
