Tre innlegg om sfæriske medier

Det har blitt en rekke innlegg om sfærsike medier i den siste tiden. Under et seminar i regi av forskernettverket for IKT og medier i UH-nett Vest holdt jeg et innlegg om Fortellerteknikk for sfæriske medier. Bakteppet her var hvordan en kan se for seg at en kunstig intelligens kan fungere sammen med en sfærsik representasjonsform.

Jeg forsøkte meg her på en analogi illustrert ved en figur som egentlig forklarer diffraksjon gjennom en liten åpning. Tanken er her at teknologien som medierrer kan presentere informasjon forskjellige lag (sfærer) og at en kunstig intelligens kan bistå i prosessenen knyttet til både utvelgelse, presentasjonsform og faktisk representasjon.

Senere var jeg også ute i en annen "UH-nett Vest"-sammenheng, nemlig under årets nettverkssamling. Her hadde faggruppen for digital samarbeid en sesjon sammen med biblioteksgruppen. Jeg snakket her om det vi valgte å kalle Utvidet undervisning, et lite ordspill på Utvidet virkelighet (Augmented Reality / AR).

Tanken er at det er i ferd med å komme løsninger som nå er så gode at sfærisk audiovisualisering blir aktult på satdig flere områder. Når prisen kommer ytterligere ned blir dette svært aktuelt innenfor utdanning, og vi kan se på det som en disruptiv teknologi i den forstand at det i mange sammenhenger kan være bedre å møtes gjennom ulike former for emdierte omgivelser, fremfor å møtes fysisk. Selv om teknologiene kan sies å utvikle seg raskt er vi imidlertid fremdeles i en situasjon der periferiutstyret dominrerer. Fremdeles har vi krav til relativt store skjermløsninger som vi må spennen fast på hodet, håndkontrollere og høyre krav til maskinvare. Samtidig finnes det langt rimeligere løsninger, men som foreløpig ikke når opp kvalitetsmessig. I dette bildet må vi være oppmerksomme på løsninger som nettopp kan vise seg å ha disruptive egenskaper.

Hvorvidt teknologi kan erstatte fysiske møter har det med å heve temperaturen. Mange vil hevde at det fysiske møtet har kvaliteter som ikke kan erstattes gjennom ulike former for teknologi. Det er jeg i mange tilfeller enig i, og det er trolig uansett ikke der fokus bør ligge. Det finnes imidlertid en lang rekke situasjoner der det fysiske møtet ikke er mulig, neo som er bakgrunnen for den siste presentasjonen der jeg snakker om Bærekraftig utdanning med sfæriske medier. Det finnes svært mange sitasjoner der vi gjerne skulle tatt ned studenter på eksursjon, men der avstander (kostnader og miljøbelastning), tidsaspektet, sikkerhetshensyn, etc gjøre at vi i beste fall kan vise en mediert representasjon av det vi ønsker studentene skal oppleve og erfare. I denne sammenhengen tar jeg til orde for at sfærsike fotografier og sfærsik video i dag er det optimale møtepunktet mellom tilgjengelig teknologi og praktisk anvendbarhet.

Jeg er her opptatt av å skape merverdi gjennom medierte opplevelser og påfølgende erfaringer.

Vi snakker vanligvis om et vitne i situasjoner der en person er fysiske tilstede i en gitt hendelseskontekst. Vitneposisjonen er slik sett nært knyttet til en umiddelbar opplevelse. Erfaringsdimensjonen er noe mer tilbaketrukket, og slik sett lettere å knytte til hendelser som er representert gjennom et medium. Samtidig tenker jeg at dette ikke på noen måte er skiller som er faste. For eksempel kan en se for seg en mediert situasjon, tenk på hva som kan skje inne i et flerbruker dataspill, der opplevelses- og erfaringsdimensjonen nærmest går over i hverandre. På lignende måte kan en se for seg at det å "gå sammen" med en fagperson, f eks i en tur gjennom sfæriske blder fra en historisk bygning. Dette kan gi en opplevelse som kommer ganske tett på en opplevelse av å være fysisk tilstede.

Den erfaringen vi kan mulignes ha kvaliteter som gjør at den sfæriske vandringen kan vise seg å være bedre egnet til undervisning enn hva tilfellet ofte er ved å være fysisk til stede. Her er det ganske stort spillerom i det opplevelsen knyttes til et medium, blant annet knyttet til hvorvodt representasjonen er et opptak, en sanntidsoverføring med felre deltakere, eller ulike former for kombinasjoner av disse.

Speaker Park

Speaker Park er et prosjekt vi ikke hadde på radaren da vi skrev søknaden om Auditolocomotiv-prosjektet, men her er det en del slektskap, dvs et og annet å plukke opp og lære av. Det trengs antagelig, ettersom Auditolocomotiv-prosjektet ikke fikk støtte.

Speaker Park ble første gang satt opp under Borealis, og deretter ved Oseana. Bildene nedenfor er fra sistnevnte utstilling / fremføring. Prosjektet består av en park av spesialkonstruerte høyttalere, laget av Jon Pigott og Roar Sletteland, med lydverk av Mari Kvien Brunvoll og Antti Sakari Saario. Prosjektet er tilrettelagt og regissert av Leo Preston og M. Veronica L. Robles Thorseth fra Wrap.

Skaperverksted – Læringslab ved HVL

I forrige uke fikk en gruppe fra HVL kikket på ulike løsninger ved OsloMet og ved Teknisk museum. Gruppen var en utvidet utgave av den som jobber med utformingen av de nye arealene for læringslab ved Høgskulen på vestlandet sitt nybygg på Kronstad.

Vi begynte dagen med å få høre om arbeidet med bokskapet.oslomet.no en tjeneste som huser en lang rekke kurs, publisert åpent med CC-BY-SA-lisens. Kursene revideres via bokrevisjonen.no. Nye ressurser utvikles via kladdebok.no. Biblioteket ved OsloMet har med dette utviklet et økosystem rundt åpne ressurser, som kan benyttes inn på ulike læringsplattformer. En god del å ta med seg her, ikke minst med tanke på at en læringslab ved HVL må ha fysiske forgreininger ved flere undervisningssteder, og at det dermed gir mye mening å distribuere tilhørende materiell på nett.

OsloMet har forresten valg å gå for Open EdX som publiseringsplattform, et valg de har gjort fordi dette systemet er åpent og basert på en grunnleggende gjennomtenkt og avansert struktur.

Turen gikk deretter videre til DIGIN, Digital innovasjon i undervisning, en enhet som skal gi råd og veiledning, sørge for at kunnskap blir delt. De har gode erfaringer med å invitere seg inn til utdanningene for å holde kurs. De treffer flere på denne måten og skaper tillit i miljøene. DIGIN må sies å ha betydelig relevans for en kommende Eining for utdanningssstøtte, ved HVL.

Men så til det som gjaldt mer den direkte utformingen og utstyr som kan tenkes inn i en kommende læringslab. Vi vet de ytre rammene og har så smått begynt å tenke på hvordan rommene skal kunne tas i bruk:

Først var vi innom OsloMet sitt skaperveksted i Pilestredet. Verd å merke seg er at verkstedet har en fulltids ansatt prosjektleder med ansvar for daglig drift, samt en verksmester i halv stilling. I tillegg kommer en rekke studentvakter, som gjør at de kan ha åpent fra 9 å morgenen til 9 på kvelden.

AI forvandler enkle skisser til realistiske bilder

Nvidia demonstrerer hvordan en enkel skisse kan danne grunnlag for et landskapsbilde. Teknologien som benyttes er såkalte «Generative adversarial networks» (GAN). Nvidia har latt seg inspirere av den franske impresjonisten Paul Gauguin og gitt løsningen det klingende navnet GauGAN.

– GauGAN syr ikke sammen allerede eksisterende bilder. I realiteten skaper vi nye bilder nesten på samme måte som en kunster gjør når de maler et bilde, sier visedirektør i Nvidia Bryan Catanzaro til prosjektets eget nettsted.

Nvidia ser for seg at denne teknologien kan brukes til å gjøre det enklere å utarbeide prototyper og visualisere ideer. Videre at veien fra design til ferdig produkt blir kortere.

• Les også: Nvidias AI-drevne bildeteknologi retusjerer nærmest automatisk

Den kunstige intelligensen har lært på grunnlag av én million landskapsbilder.

Forskerne skriver om prosjektet at de kommer til å publisere kildekoden på prosjektets Github-side.

Microsound

Burde nok egentlig holdt på med noe annet, men bruker for tiden lesetid på Curtis Roads sin bok Microsound – 2001-utgaven er tilgjengelig via Internet Archive.

MIT-Press sin sammenfatning:

Below the level of the musical note lies the realm of microsound, of sound particles lasting less than one-tenth of a second. Recent technological advances allow us to probe and manipulate these pinpoints of sound, dissolving the traditional building blocks of music—notes and their intervals—into a more fluid and supple medium. The sensations of point, pulse (series of points), line (tone), and surface (texture) emerge as particle density increases. Sounds coalesce, evaporate, and mutate into other sounds. 

Composers have used theories of microsound in computer music since the 1950s. Distinguished practitioners include Karlheinz Stockhausen and Iannis Xenakis. Today, with the increased interest in computer and electronic music, many young composers and software synthesis developers are exploring its advantages. 

Covering all aspects of composition with sound particles, Microsound offers composition theory, historical accounts, technical overviews, acoustical experiments, descriptions of musical works, and aesthetic reflections. The book is accompanied by an audio CD of examples.

En del av det tekniske er litt tungt, men dette er likevel spennende lesing. Detetr av litt innimellom, men henger med på de store linjene. De konkrete eksemplene på sammenhengene mellom (dvs mangelen på forskjeller) mellom muiskk og akustikk holder godt tak i meg. Og med masse små finuerligheter innimellom, som 1/(365*24*60*60) = 0,000000031 Hz, dvs ett år.

Ableton-test

Forsøker meg frem med Ableton Live 10 Lite. Bratt læringskurve, men spennende programvare. Svært mye som kan gjøres med denne programvaren, som følger med mange keyboard og Midi-controllere. Men de oppnår hensikten, selvsagt, jeg må skaffe meg fullversjonen. I første omgang for å kunne bruke Envelop for Live.

Jorden er rund!

Jorda er rund slår lederen i Bergens Tidende fast. Ingen grunn til å tvile på det. På 1200-tallet ble dette beskrevet i De sphaera mundi, men var nok allerede da en gammel sannhet.

Som bevis brukte forfatteren Johannes de Sacrobosco forhold som at stjernene står opp og går ned tidligere for dem som bor lengre mot øst; at måneformørkelsene skjer noe tidligere; at stjernene nær Nordpolen mer synligere til de lengre nord og at dem som bor lenger sør kan se andre stjerner; og at man til sjøs kan skue lengre dersom man klatrer opp i masten.

Samtidig er jeg også er ned på Erik A. Hansons argument: "... forskere er vant med kritiske spørsmål om forskningen sin. Hele poenget er også at vi ikke selv bestemmer hvilke spørsmål vi får, eller hvem som stiller dem."

Johannes de Sacrobosco tok jo også feil om en del ting. Hypoteser som stemmer med det observerbare behøver ikke være riktige. Dette er f eks ikke et bevis for at Jorden er rund:

Everything is a remix

Keiino ligger i lydsporet øverst. Saara Aalto nederst.

Se gjerne dokumentaren Everything is a remix og hør eksemplene knyttet til Led Zeppelin. Bandet kopierte åpenlyst tidligere blues. Kopiering er imidlertid en aktivitet som gjelder det meste av kultur. Mange vil si det langt på vei er det som definerer kultur. 

Interessert i temaet: les REMIX Making Art and Commerce Thrive in the Hybrid Economy

I går hørte jeg Keiino vinne den norske GP-finalen og fikk med en gang et flashback til finske Saara Aalto. Jeg tenkte på Zeppelin og laget en liten remix. Hensikten er å synliggjøre og lydliggjøre slektskapet mellom de to melodiene. En liten tribute, først og fremst til Saara Aalto og Fred Buljo

Videoen er satt sammen av Saara Aaltos - Monsters og KEiiNO - Spirit in the Sky. Verd å høre: Saara Aaltos glitrende liveversjon på 34 språk.

Kopier – Transformer – Kombiner .... 

FINISSAGE: Flat Acrylic

Ole Jørgen Ness sitt verk på gulvet i Tårnsalen ble destruert i går kveld. Vet ikke om gråfargen var ment som en referanse til Vegvesenets overmaling av gatekunst, men vi savnet gule refleksvester:

Ellers var det litt antiklimaks etter at Arvid Pettersen hadde holdt en innledning som spente buen, blant annet med referanser til punken på slutten av 70-tallet.

Jeg hadde dermed forventet at det var publikum som skulle være med å ødelegge / omforme verket....

Ansikter som ikke finnes

Thispersondoesnotexist.com – med liten risiko for å støte på kjentfolk:



Laget av en maskin. Dermed ingen problemer hverken med personvern eller opphavsrett.

Første erfaringer med Insta360 One X

Jeg ble mektig imponert av skrytevideoene til Insta360, og sannelig ser det ikke ut til at kameraet innfrir i praksis også. Det jeg først og fremst er interessert i med dette kameraet er mulighetene til å lage vanlig video, dvs i formatet 4:3 eller 16:9, med utgangspunkt i et sfærisk opptak.

Dette er jo noe jeg har syslet med en stund, først en ide for et par år siden og deretter gjennom et delprosjekt knyttet til VR og AR i journalistikk. Jeg gjorde noen eksperimenter med sfærisk video, laget på grunnlag av stillbilder, noe jeg også har testet i en annen variant (der bevegelse er kodet) og presentert under fjorårets medieforskerfestival.

Men altså, først nå en skikkelig test, der 16:9-videoen kommer rett ut av det sfæriske kameraet:



Tok forresten et bilde på Hamburger Bahnhof, som viser hvordan kameraet kan brukes. Videoen ovenfor er riktignok tatt med kameraet montert på et ettbensstativ, slik at det kommer en liten meter over hodet mitt.

Sfæriske bilder og ditto video er den digitale etterkommeren til en rekke analoge forløpere. I 1789 lanserte Robert Barker begrepet panorama for å beskrive et bilde som viste utsikten fra toppen av St Giles Cathedral i Edinburgh. I 1793 fikk han satt opp en bygning ved Leicester Square, London. Der kunne han vise panoramabilder i kjempeformat.

Hvilket bringer oss til Pergamon museet i Berlin der en kan se Yadegar Asisi sitt enorme panorama. Et nikk tilbake til Robert Barker.

Vanskelig å nå gjennom med tverrfaglig forskning

En fersk studie bekrefter at det er vanskelig å nå gjennom med tverrfaglig forskning i Norge. Et hinder er den disiplinære organiseringen, tilhørende administrative og finansielle systemer. Videre forskjeller i begrepsforståelse, normer og metodiske krav mellom disipliner og vanskeligheter med å publisere tverrfaglig forskning i topprangerte tidsskrifter.

Studien peker blant annet på at:

• vi trenger å re-tenke helt vårt utdanningssystem, slik at det blir bedre til å tilpasse seg verden utenfor akademia, dvs med mer problem- eller temabasert læring
• Universitetene må ta en mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning. Og de må revurdere hvordan de ansetter og forfremmer sine forskere –for mye fokus på vitenskapelig publisering må unngås.
• Forskningsrådet må sørge for at den forskningen verden virkelig trenger er den forskningen som faktisk blir finansiert - forskning viser at jo mer tverrfaglige søknadene er jo mindre sjans har de til å få penger. Her trengs det tiltak mener utvalget.

Les hele policy-briefen PDF - 568 KB
Les Morgenbladets omtale av saken