Kollektiv estetikk

Kapittelet "Kollektiv estetikk", er del av boken Uttrykk som gjør inntrykk - Læring for estetisk danning. Åpent tilgjengelig, så her er det fritt frem for leselystne.
 

Vi tar utgangspunkt i et didaktisk opplegg, der studenter får i oppdrag å gi en stemme til de som studentene opplever at ikke blir hørt og sett. Studentene arbeider individuelt, i grupper og til slutt sammen om en stor kollektiv installasjon. Vi ser på forholdet mellom det individuelle og det kollektive.

Videre diskuterer vi hvordan estetiske arbeidsmåter og kollektiv sammenstilling av et individuelle bidrag skaper rom for at enkelt- elementer kan gi positive tilskudd til helheten.

Vi bruker Malcolm Ross sin modell for estetisk læring, en modell jeg har jobbet med tidligere, og som nå begynner å finne sin form i en revidert utgave.
 

– Alle vil jobbe mer praktisk i skolen

Mye teori, i kombinasjon med mye skjerm er en dårlig kombinasjon, så lenge det ikke bringer praktiske ferdigheter inn i miksen. Det er vesentlig å lytte til stemmer som Lars Petter Østrem: Kjære skjerm, takk for at du er der for meg!  Datamaskiner bringer med seg mye bra, men vi må lære oss, og barn og unge å bruke dem. Foreldre som klager på barnas mobilbruk, selv med en mobil i hånden, kan ofte begynne med seg selv. Vi er alle (for)bilder for de som omgir oss.

Men til saken: en mer praktisk skole.

Et hovedgrep i meldingen  Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole — Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn er å opprette et nasjonalt program for mer praktisk læring. Valgfag for alle elever på 5.–7. trinn skal gjøre skolen mer praktisk og motiverende på mellomtrinnet. På ungdomstrinnet vil det bli obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivfag til elevene som et alternativ til fremmedspråk.

Men «Alle» vil ha en mer praktisk skole – men bare enighet om seks tiltak.

Spekter og LO har gitt konsulentselskapet inFuture i oppdrag å foreta en kunnskapskartlegging der de undersøkte nom kunstfag kan bidra til å sikre fremtidens kompetansebehov i arbeidslivet? Jeg finner ikke selve rapporten, men skal linke til den straks den dukker opp, men det synes å være en metastudie, trolig med resultater fra flere land fra ulike tidsperioder. Se presentasjon i videoen nedenfor.

Poenget står seg imidlertid: frafallet er mindre, karakterene marginalt bedre (merk at en da har med seg mange som tidligere falt fra), og 50% er mer motivert for videre studier etter videregående.

Presentasjonen handler mye om musikk. Jeg vil her slå et slag for et av de prosjektene jeg er involvert i, Sonic Greenhouse. Et instrument som gir en inngang til lyder som fysiske og emosjonelle fenomener. Et sentralt poeng er opplevelsen av mestring, og oppøving av verdien av å øve. STEAM i praksis. 

Vi får høre "– Det er litt kulere å være norsklærer og mattelærer, enn kunst og håndbvekrslærer. Det er sånn det er!". Jeg har alltid ment at dette er rart, men kjenner den samme fordommen fra da jeg selv begynte som lærer i kunst og håndverk. Vi har et merkelig omdømmeproblem, for etter min mening er kunst og håndverk det faget som er best posisjonert for å gi en lærer en spennende jobb.

Som utdannet ingeniør, medieviter, Phd i IKT og læring, og underviser i kunst og håndverk er dette sammenhenger som for min del har vært åpenbare. Men ikke desto mindre utfordrende. En synes å ta til orde for at lærere i kunst og håndverk skal bli mer spesialister, ut fra det faktum at det er lite håndverkskompetanse blant undervisere i estetiske fag. Jeg møter selv den kritikken (pussig nok), men har likevel et håp om litt mer "teori" i de estetiske fagene. Dette for at også studenter kunst og håndverk får med seg de tverrfaglige perspektivene. Jeg håper jeg kan vise til gode eksempler.

I presentasjonen tar de opp at maskiner som kan lære kommer til å ta over mange oppgaver som mennesker løser i dag. Dermed kan vi mennesker bli flinkere til andre ting, som det de praktiske fagene bringer med seg. Det bringer meg til et annet område jeg jobber stadig mer med, møtepunkter mellom de estetiske fagene og kunstig intelligens.

Keramiske koblinger

Forskergruppen jeg leder (Materialitet, teknologi og bærekraft) har nettopp avsluttet et tredagers seminar, "Keramiske koblinger". Vi jobbet med støpeleire, overflater, tegning i leire, ekstrudering, samt fargeklanger, formutvikling og ikke minst materialkombinasjoner.

Noen av resultatene på bordet til høyre, mens vi oppsummerer det hele.

Jeg hadde litt for mange organiseringsoppgaver, og fikk ikke produsert så mye. Disse flisene håper jeg imidlertid kan bli spennende. Fargene er flytende leire tilsatt ulike pigmenter, malt på flisene. Det sorte er kobberoksid blir grønnfarget ved brenning. Dermed blir det ekstra spennende å se hvordan dette ender:

Teknikkene minner litt om å jobbe med grafikk, selv om det her ikke er snakk om noen form for trykking. Flisene blir originale, selv om uttrykket nok kan minne om noe en har sett før.

Tester KI-generert video

Kjapt forsøk, en kort introduksjon til Sonic Greenhouse. Finnes mange tjenester som løser dette, her har jeg brukt humva.ai og Capcut.

Mer snadder her:

3D-printede trykkplater

I forlengelsen av forsøk jeg gjorde for et års tid siden (ting tar tid), men denne gangen  med en todelt trykkplate. Grunnen er rett og slett at 3D-printeren har noen betydelige begrensninger med hensyn til størrelsen på printene. Dermed må to plater skjøtes sammen. For å minimere sjansene for synlige skjøter er originalbildet tilpasset slik at platen kan deles der det er lite sverte som påføres – her midt på stammen, like under greinene.

PLA-plasten, printet med 100% innfill, der selve bunnplaten er 2mm og deretter flatene for høytrykket hevet ytterligere 2mm. Platen blir dermed rimelig solid, men tåler neppe å  printes særlig tynnere.

Trykksverten er basert på planteoljer, og fungerer på samme måte som tradisjonelle oljebaserte farger. Dermed ingen løsemidler og mindre miljøbelastning. Den dekker godt og fungerer fint sammen med PLA-plasten.

Robotikk, KI og håndverk

Bilde: robotor.it

I går diskuterte jeg en fremtid i grenselandet mellom kunstig intelligens, robotikk og menneskers aktivitet. Skulle jeg valgt yrkesvei i dag ville sett i retning av hvordan en designer løsninger som bruker roboter til formål som hjelper mennesker på ulike områder. Helse og omsorg er kanskje det mest opplagte, men ulike håndverksfag er også særdeles aktuelle. Ikke minst tror jeg det vil skje svært mye når det kommer til store næringer, som bygg og anlegg. Jeg snakket litt om dette til 10-klassinger for noen uker siden. De kommer til å måtte forholde seg til denne teknologiutviklingen på alvor.

Jeg forsøker å holde på en optimisme, og styrer unna ideer som krigsroboter mm, slik en ser konturene av i Ukraina. Jeg skriver en del om dette i Digitale medier og materialitet: kybernetikk og kunstig intelligens spiller i dag en rolle på nær sagt alle områder. Sensorene, algoritmene og de elektromekaniske styringssystemene som finnes i et selvbalanserende hoverboard, har mye til felles med løsninger som styrer våpen. Dette innebærer at en ingeniør, som forbedrer kontrollsystemene for en leke, kan ende opp med å bidra til mer presise våpen. Denne smitteeffekten ble påpekt av Norbert Wiener allerede på 1940- og 50-tallet. Se f eks The Human Use of Human Beings.

I den nevnte diskusjonen nevnte jeg mitt første konferanseinnlegg, etter at jeg begynte å undervise i kunst og håndverk, der jeg tar for meg håndverkets møte med maskiner. Min venn nevnte tradisjonshåndverk, som et eksempel som ikke vil kunne overtas av maskiner. Det har han nok rett i, men også håndverk vil endres. Videoen nedenfor viser eksempler fra et av flere italienske firma som benytter store CNC-freser for å forme marmor. Det blir sagt at 99% av jobben kan gjøres av maskiner. Den siste, eller de siste prosentene blir viktige.

Kunstnere som Michelangelo hadde også mange dyktige ansatte, som aldri ble navngitt, så forskjellen er kanskje ikke så stor som vi først tenker. Dersom ideen er god blir resultatet godt, enten det er laget av en maskin eller et menneske. Samtidig gjør vissheten om at noe er laget av en maskin en forskjell. Men, en kunstner som ikke tar maskiner som dette i bruk jobber med en tids- og kostnadsmessig ulempe.

Mazaher i Kairo

På tur til Kairo, i forbindelse med operaprosjektet Zosimos. Enorm by med spennende kulturliv. Vi besøkte vår egyptiske partner, Orient Productions, som blant annet driver festivalen D-CAF - Downtown Contemporary Arts Festival, den største festivalen for scenisk samtidskunst i Egypt.

Blant det autentiske er Mazaher, et ensemble der kvinner spiller en ledende rolle. Musikerne er blant de siste gjenværende Zār (زار)-utøverne i Egypt. Zār er et fellesskapsritual med tromming og dans, hvis tradisjon hovedsakelig videreføres av kvinner, og der hoveddeltakere er kvinner.

Foto: Ahmed Emad H

Tanbūra (lyre)

'I pleaded guilty to journalism'

Julian Assange deltok i en parlamentarisk høring om hans varetektsfengsling og domfellelse - og den avkjølende effekten det har hatt på de som kjemper for menneskerettigheter. Assange talte i forkant av en full plenumsdebatt om dette temaet, i regi av Parliamentary Assembly of the Council of Europe (PACE) 2. oktober.

Dette er Assange sine første uttalelser siden han ble løslatt fra fengsel i Storbritannia for fire måneder siden. Assange sa blant annet dette til parlamentarikere: 

"I want to be totally clear. I am not free today because the system worked. I am free today because after years of incarceration I pleaded guilty to journalism. I pleaded guilty to seeking information from a source, and I pleaded guilty to informing the public what that information was."

Viktig, opprørende og skummelt:

Teknologier for fremtiden – Kunstig intelligens

Jeg skal snakke om hvordan teknologi endrer samfunnet. Tilhørerne er 10-klassinger, som trolig har mye mer erfaring med mange av disse teknologiene enn hva jeg har. Gleder meg til å høre hva de tenker, og regner med å fravike denne presentasjonen.

Utestenging av student for selvplagiat var ugyldig

Tanken er god, en skal ikke som student (eller forsker) få uttelling for samme innhold flere ganger. Konseptet selvplagiat er imidlertid ganske ullent, og når en "selvplagierer" upublisert materiale blir det enda merkeligere. Nå har Høyesterett plassert skapet.

Saken gjelder en student ved Høgskolen i Innlandet, som høsten 2021 tok ny eksamen i et emne hun tidligere hadde strøket i. I forbindelse med sensuren ble det gjennomført plagiatkontroll og det ble avdekket tekstlikhet med besvarelsen hun tidligere hadde levert. Tekstlikheten besto i at studenten hadde gjenbrukt to avsnitt fra sin tidligere besvarelse, uten at denne var oppgitt som kilde.

Studentens eksamen ble annullert, og hun ble utestengt fra høyskolen i to semestre og fratatt retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner underlagt universitets- og høyskoleloven like lenge. Felles klagenemnd stadfestet vedtaket.

Høyesterett uttaler at studenten objektivt sett handlet i strid med forskriften som den gangen gjaldt for eksamensbesvarelser. Handlingen kan likevel ikke anses som fusk fordi den skjulte gjenbruken i dette tilfellet ikke var rettsstridig.

Det sentrale siktemålet med forbudet mot skjult gjenbruk, er å forhindre at en student oppnår dobbelt uttelling for samme faginnhold. Når teksten som gjenbrukes stammer fra en underkjent eksamensbesvarelse, slår ikke begrunnelsen for forbudet til.

• Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
  
  
• Høgskolen i Innlandets nåværende retningslinjer om gjenbruk av egne tekster

Saken berører, i alle fall indirekte, forskningsetikken. Selvplagiat er imidlertid ikke det samme som plagiat: "I forskningsetisk forstand er plagiat å ta hele eller deler av andres arbeid og fremstille det som sitt eget, slik det fremgår av nasjonale forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av NENT og NESH."

Dalí: Cybernetics

Dalí: Cybernetics er en utstilling i Valencia, som viser Salvador Dalís arbeider i ulike digitale former. Det mest imponerende er en VR-opplevelse (laget i 2022), vist i rommet avbildet til høyre, laget av selskapet Layers of Reality.

Rommet avbildet til høre ser ikke særlig spennende ut, men de grafiske elementene er der kun for å orientere VR-brillene. På den måten blir det et nær perfekt samsvar mellom det fysiske rommet og det virtuelle rommet, projisert i brukernes VR-briller. Brukerne er synlige for hverandre, i form av hoder med dykkerhjelm. Dette er tilstrekkelig til at en kan interagere med andre, og ikke minst unngå fysiske kollisjoner.

Dalí ville trolig likt mye av dette. I motsetning til tanken om kunstens «aura», betraktet Dalí teknisk reproduserbarhet som en mulighet til å forlate det som var utdatert og skape kunst i samsvar med samtiden. Dalí var en av de første kunstnerne som eksperimenterte med fotografi, film, holografi og kybernetikk. Han var opptatt av datamaskiner, han eksperimenterte med grafiske representasjoner gjennom piksler, og forsøkte å forstå kybernetisk språk. 

Presentasjon - Pappelonia

Ingvard og jeg er på NordFo-konferansen i Vasa, AI Make Slöjd, og presenterer prosjektert Pappelonia.

Pappelonia ble laget sammen med studenter og elever, for Festspillene i Bergen 2024.

Sjekk forresten en svært imponerende KI-dialog omkring prosjektet.