Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

12. desember 2018

HVL, snart Vestlandets største utdanningsinstitusjon

HVL har sitt å stri med etter fusjonen, men skrytefilmen er fin den, og ikke vanskelig å stille seg bak. Vi puster UiB i nakken og er nok snart størst i vest.

11. desember 2018

Aisoy – ti år med roboter for undervisning

AIsoy (AI soy = Jeg er kunstig intelligent) fyller 10 år i disse dager. Dette gjør selskapet til en av aktørene med lengst fartstid i markedet, med rimelige, programmerbare skoleroboter.


Aisoy har lansert en ny versjon av roboten, blant annet med funksjonalitet for å lese NFC-tagger, forbedret mekanikk og enda bedre høyttaler, forbedret operativsystem, mm.

Jeg har i noen måneder hatt en småpratende venn på kontorpulten og har rukket å bli positivt overrasket over hvor mye en kan programmere ved hjelp av Scratch:
Jeg har tro på koblingen mellom koding og kommunikasjon, ikke minst i form av muntlig tale. Jeg snakket blant annet om dette da jeg presenterte prosjektet Robotassistert undervisning under Webinarfestivalen i november.

1. desember 2018

The Clock mm

Ingen tur til London uten en tur innom Tate Modern. Denne gangen gikk det aller meste av dagen med, ikke minst forid jeg ble sittende å se på Christian Marclays The Clock, fra 2010. Anbefales dersom du er innom London før 20. januar 2019.


Tate Modern er på alle måter et overflødighetshorn. Av annet nytt siden i sommer var Ellen Gallagher. Hennes serie DeLuxe var ekstra spennende, i grenselandet mellom remikisng og adbusting.

28. november 2018

Robotassistert leseopplæring (om ikke i første omgang)

En smule skuffet om ikke å ha nådd opp i konkurransen om forskningsmidler fra UH-nett Vest, med et prosjekt knyttet til det vi kaller "Robotassistert leseopplæring". Nå er det ikke en veldig fruktbar øvelse å syte og klage, ikke minst siden årsaken vel er at jeg ikke har solgt inn prosjektet godt nok. Samtidig, og mer generelt, er jeg litt overrasket over at det, så vidt jeg kan se, ikke er noen prosjekter som ser på nye undervisningsformer. Overraskende fordi digitalisering jo sies å være et av institusjonenes hovedsatsingsområder.

Jeg forstår selvsagt at relevans og kvalitet ikke nødvendigvis følger hverandre, men fikk nå likevel litt ekstra påskudd til å skrive om dette fordi Teknologirådet nettopp kom med en rapport om Teknologi for livslang læring – nært, fjernt og simulert. Her pekes det blant annet på at de aller fleste jobber vil få endrede oppgaver, og at mange vil kunne få radikalt endrede arbeidsoppgaver. Det er imidlertid de samme teknologiene kan være med på å styrke (livslang) læring.

I denne sammenhengen mener jeg selvsagt at det er nødvendig å utforske ulike aspekter av robotassistert undervisning, og dermed også hvordan dette kan inngå i språkopplæring. Dermed en kort intro til prosjektet som ikke fikk støtte, "Robotassistert leseopplæring", som er et forsøk på å spisse og fokusere bruken av roboter:

19. november 2018

Cloudscapes – Three Lines on the Horizon

Med forsøk på et lite nikk til Hiroshi Sugimotos Seascapes. Tåkehav under Løvstakken:

18. november 2018

Robot Assisted Teaching

I did a short presentation and had a following, interesting discussion at SLATE the other day.  I began with the robot introducing itself through a video we use to recruit students to test and write about the use of the robot.

Through the project Robot Assisted Teaching (Robotassistert undervisning) we try to develop and test various robot assisted scenarios related to physical robots. The scenarios will be developed with teacher students and in cooperation with schools.

The project want to contribute to a better understanding of how robotics can be used to support coding in schools and prepare future teachers for didactical use of this type of technology. The main goal is that students should be able to work with methods and tools that they can later use in their own, future teaching practices.

The core idea of the project can be narrowed down to two premises: 1. coding will become part of education in primary schools, and 2. to an increasing degree we will communicate with machines through speech-interfaces. Our conclusion: pupils should learn to program speech interfaces, to better understand how these technologies work and influence on their ability to take part in meaningful discussion about technology.

13. november 2018

Knut Wiggen: Den elektroniske musikkens glemte pionér

Balladepodden tar for seg en av norsk, elektronisk musikks pionerer Knut Wiggen.

Siden 60-tallet har Wiggen vært en viktig pioner for samtidsmusikken, og han var sentral i opprettelsen av et av Europas viktigste musikkstudioer, Elektronmusikkstudion i Stockholm (EMS).

Wiggen så lengre enn integreringen av digital kontroll og analog lyd. Han sto også bak utviklingen av programmet Music Box, som til forveksling likner programvare vi bruker i dag, som MaxMSP og Pure Data (PD).
 

Elektronisk musikk er i dag den nye folkemusikken ...

6. november 2018

Webinarfestivalen – Robotassistert undervisning

Roboten for anledningen til høyre.
Jeg og Aisoy-roboten Rob forbereder oss til en opptreden kl 15 i dag Under Webinarfestivalen kan du se oss live. Dvs, vi har litt dårlig tid, så Rob vil være litt "Tause Birgitte". Han er ivrig med i alle fall.

Vi skal snakke om prosjektet Robotassistert undervisning ved lærerutdanningen ved HVL. Du finner informasjon og videoer her. Prosjektet er i gang og to studentgrupper har allerede gjort sie erfaringer med robotene i praktisk bruk. Studentene tar samfunnsfag i 1. klasse på lærerutdanningen, og ble veiledet av undertegnede og kollega Espen Helgesen.

Jeg skal ta tilhørerne gjennom denne presentasjonen og det blir tid til litt spørsmål.


31. oktober 2018

Film fra sfæriske bilder

Tjenesten Marzipano gjør det svært enkelt å sette sammen en serie sfæriske bilder. I tilfelle Marzipano må du riktignok ha en webtjener hvor du kan publisere resultatet, men tjenester som MakeVT kan også ta seg av dette,

Som vanlig tenker jeg på hva som er den enklest mulige produksjonsmåten jeg kan komme på. I opptak er dette definitivt et sfærisk bilde – hiv opp kameraet og ta en serie bilder.

Nedenfor et eksempel der en video er laget med utgangspunkt i stillbilder tatt ved hjelp av et sfærisk kamera (Richo Theta SC) inne i en enkel arkitekturmodell. Modellene er i skala 1:10. Deretter kan en se for seg at studenten får i oppgave å lage en liten guidet tur gjennom leiligheten.



Lignende oppgaver kan en selvsagt knytte til et hvilket som helst tema der det gir mening å ha et visuelt utgangspunkt. Eksempler kan være: gi en introduksjon til sikekrhet på verkstedet, fortell om din opplevelse av dette bygget/skulpturen/installasjonen etc, redegjør for hvilke affordanser du finner med tanke på barns lek i dette miljøet, osv

En tur kan være ganske kompleks å stille studentene ovenfor valg. Her forsøksvis illustrert. Pilene indikerer mulige veier ut fra et panorama til det neste. En student kan f eks bli stilt ovenfor en sfærsik vandring i et vanskelig terreng, gjerne gitt at vedkommende leder en gruppe elever. Går studenten i den ene retningen kan vedkommende støte på utfordingerm f eks en liten elv som må krysses. opplysninger om dybde og strømforhold kan legges inn i det aktuelle panoramaet. Studenten må argumentere for hva vedkommende vil gjøre: gå videre, eller snu og forsøke en annen løsning. I sistnevnte tilfelle vil dette innebære å gå tilbake til foregående panorama og velge en annen vei.

På denne måten kan vi iscenesette studentene i en rekke situasjoner der de må ta stilling til konkrete problemstillinger, uten at vi behøver å forflytte studenten til den aktuelle lokasjonen. I mange til feller lar dette seg rett og slett ikke gjøre, og den sfæriske vandringen kan bøte litt på dette. I sandre sammenhenger har vi ikke mulighet til å bringe studentene til situasjoner som er de vi ønsker å utsette dem for. F eks et terreng hvor det nettopp har gått et skred. Det skal mye til å finne en autentisk siytuasjon under en ekskursjon, medmindre vi faktisk utløser et skred. Vi kan imidlertid iscenesette dette. og dermed la studentene gjøre seg noen erfaringer og reflekstere omkring dette. Igjen vil det være bedre å faktisk være i en fysisk situasjon, men for de fleste praktiske formål lar det seg ikke gjennomføre. Et bamalt ptoblem vil f eks være en snøfattig vinter det semesteret studentene skal ut å tur.

Her en liten gjennomgang av hvordan en kan jobbe med å legge in informasjon og linker i Marzipano:

28. oktober 2018

14641 sonetter

Queneau sonnets
En liten (bokstavelig talt i denne sammenhengen) hilsen til Raymond Queneau og Cent mille milliards de poèmes og sjangeren Oulipo her i form av 14641 sonetter.

Cent Mille Milliards de Poèmes tar utgangspunkt i ti sonetter, hver med fjorten linjer. I boken som ble publisert i 1961 er hver tekstlinje trykket på en papirstimmel. Hver strimmel i hver sonette kan dermed inngå i en hvilken som helst kombinasjon med linjer fra de ni andre sonettene. Det resulterer i 1014 (= 100.000.000.000.000) ulike dikt. Hundre tusen milliarder dikt, intet mindreLeser du døgnet rundt vil du bruke 140.000.000 år på å lese alle

Mine dikteriske evner er ikke all verden, så jeg fikk nøye meg med elleve sonetter, men bare med fire linjer. Det skulle gi 114 (=14641), så her er det med andre ord en god stund med robotunderholdning.



Diktene får dermed form som dette:
I still remember her when she played in disguise
always picking old flowers laying on the belly
The young sailor was waiting for the breeze
down the hills falls a steady silent blow
Sjekk også en nettversjon av Queneau opprinnelige verk.

Du finner koden via Skolerobot.no

Oppdatering:
Etter omtrent et døgn, med kontinuerlig diktopplesing fikk det være nok. Roboten ble stanset i det den nådde dikt nr 2582. En liten stresstest dette, også fordi den beveger øyenbrynene mellom hver tekstlinje, dvs mer en 10.000 ganger i løpet av siste døgn. Definitivt repeterende, og dermed oppgave for en robot.


24. oktober 2018

Basic Principles of Deep Ecology – #4 Decrease of the human population

Today we are going to discuss the "Basic Principles of Deep Ecology", developed by Arne Næss and George Sessions. I am going to talk about Principle 4: "The flourishing of human life and cultures is compatible with a substantial decrease of the human population. The flourishing of nonhuman life requires such a decrease."

Here I turn to late Hans Rosling who explains population growth, and how the only way to make this growth decrease is by getting rid of poverty:



19. oktober 2018

Bør medieforskere lære seg å kode?

Knut Lundby fikk Norsk medieforskerlags hederspris, og avsluttet takketalen med et spørsmål til forsamlingen: "kanskje må medieforskere lære seg å kode?". Bakteppet er at Lundby selv har vært opptatt av møtepunktene mellom medieforskning og informatikk, et felt som fremdeles er  underutviklet.

Lundby har skrevet om medialisering, et begrep som brukes om prosesser som utspiller seg mellom endringer i mediene og endringer i samfunn og kultur. Medialisering er langsiktige transformasjoner sosiale institusjoner og kulturell praksis der medier har en sentral rolle. I dag er driveren for medialisering digitale medier og digital kommunikasjon, over Internett eller i mobile nettverk.

Kanskje jeg overtolker Lundby, men jeg hørte denne avslutningen som et lite helspark til forsamling som kanskje ikke er tilstrekkelig fremoverlente i møtet med det som kommer. Det er en relativt enkel, og ganske risikofri øvelse å se på mediefenomener som allerede eksisterer i verden for så å analysere dette med kritisk blikk. Det bidrar nok til økt forståelse, men former ikke den videre utviklingen av mediene og medialiseringen i særlig grad.

Igjen min tolkning, men en mer fremoverlent medieforskning vil i større grad forsøke å være en del av selve medieutviklingen. Dette er nok noen rykende uenig i, for det vil innebære at en ser på seg selv som en aktør, ikke kun en som observerer. Men dersom en faktisk ønsker å påvirke kommer en ikke utenom forståelse for hvordan programvare påvirker medienes uttrykk, produksjon distribusjon og bruk. Det betyr ikke at alle medieforskere må kunne programmere, men kanskje må vi forstå nok til å kunne kode – da forstått som en grunnleggende kunnskap om datamaskiners virkemåte. I mine ører er det dit Lundby ønsker at feltet skal bevege seg.

Jeg har snakket meg litt varm de siste dagene omkring hvordan stadig bedre talesyntese og maskinell behandling av tekst vil komme til å transformere medieproduksjon. Min inngang til dette er programmerbare roboter – kanskje fremtidens samtalepartner om nyheter (i stedet for å få noe servert kommer du frem til noe gjennom dialog).

Mitt paper under medieforskerkonferansen handlet imidlertid om hvordan en med utgangspunkt i sfæriske opptak (video og stillbilder) kan kode en film. Her har jeg jobbet litt i forlengelsen av Norgesuniversitet-prosjektet Interaktivit virtuelt feltarbeid og «Virtual og augmented reality i lokaljournalistikken», støttet gjennom UH-nett Vest.:

Koding på medieforskernivå. koden styrer her hvordan visningen av et utsnitt av et sfærisk bilde skal foregå i tid. På den måten blir stillbildet til en form for film. I og for seg samme prinsipp som "4K til 720"-metoden, som jeg snakket om for noen år siden. Filmen representert som kode er samtidig noenlunde samme konsept som jeg snakket om allerede i 2004: "Videoblogs as collective documentary".

På dette nivået kan en som så vidt kan kode litt, uten å være i nærheten av å kunne programmere skikkelig, tenke konkret omkring og utvikle prototyper for et medium som knapt finnes – den ekte stillbildefilmen.

Folk som kan både hardware og software kommer samtidig med ting som det du ser nendenfor. Et kamera som med utgangspunkt i sfæriske opptak lager "tradisjonell" video i en form som tidligere krevde massive ressurser. Mitt poeng er at rundt disse teknologiene kan en utvikle en produksjonsmetodikk, der medieforskere, med litt kunnskap om hva som skjer inne i maskinene, kan gi verdifulle bidrag:



Maskinvaren er kjemperimelig. Så gjenstår det bare å finne former som gjør at redaksjoner, lærere, bedrifter osv kan utnytte dette. Det oppmuntrende er i og for seg at teknologien blir så avansert og brukervennlig at det er historiefortellingen som vil være det som skiller. Så må de som vil dytte det enda litt videre følge Lundbys råd og kode litt....
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket