Jeg funderer først og fremst rundt dette som et verktøy for design for opplevelser. Altså hvordan en kan tenke omkring et prosjekt med utgangspunkt i grader av kontroll med hvordan en opplevelse kan utspille seg i rom og tid. Samtidig kan begrepene skissert nedenfor også brukes ved en analyse – dermed blir de også anvendbare for erfaring.
Jeg forstår opplevelse som det umiddelbare, det som sanses. Erfaring som det mer tilbaketrukne, der en opplevelse ses i sammenheng og forstås i lys av tidligere opplevelser og erfaringer.
Jeg ser på opplevelse og erfaring langs to kjente akser: tid og rom. Både rom- og tidsdimensjonene kan være mer eller mindre kontrollert av ulike aktører: av en produsent (den som bringer medieinnhold til brukerne, eller legger premissene for en hendelse), av individuelle brukere (som jo er de opplevelse og erfaring til syvende og sist er knyttet til) eller et kollektiv (der en bestemt opplevelse forutsetter en form for deltakelse fra flere).
Kanskje kan vi skille mellom et intendert opplevelsesmønster (grønt) og et opplevd opplevelsesmønster (lilla). Det intenderte er knyttet til design for opplevelser, mens det opplevde er knyttet til den faktiske mottakersituasjonen.
"Kontroll" er i denne sammenhengen dels snakk om rammer som kan settes for en situasjon, dels er det snakk om intensjoner. Ingen part vil under noen omstendighet ha full kontroll med tid og rom. En kan riktignok i teorien se for seg en form for downloading (en form for direkte informasjonsoverføring til hjernen). Dette vil innebære nær absolutt kontroll med informasjonen, som igjen kan danne grunnlag for erfaringer. Det vil imidlertid bli rimelig meningsløst å snakke om opplevelse i en slik sammenheng. Uansett ikke veldig relevant for dagens medievirkelighet.
Her har jeg forsøkt å legge inn estetisk opplevelse og estetisk erfaring på en akse som krysser både tids- og romdimensjonen. I senter har jeg også plassert individuell kontroll. Ingen modeller fanger alt, og her bør de to figurene ses i en sammenheng. Både opplevelse og erfaring vil per definisjon være individuell, men poenget er at ulike former for, og grader av kontroll med tid og rom kan påvirke den individuelle opplevelsen.
Her havner vi åpenbart i et landskap der en ikke kommer utenom John Dewey Dewey. I lys av Deweys Art as Experience (oppsummert her), der estetisk erfaring forstås som et vekselspill mellom mennesket, omgivelsene og sanseinntrykk. Jeg sliter imidlertid med Dewey på grunn av dobbeltheten i det engelske experience.
Her er det "lettere", i alle fall språklig, med Hans-Georg Gadamer som snakker om en kommunikasjon mellom en betrakter og et (kunst)verk, der betrakteren er med på å gi et verk menning. Gadamer kan bruke sitt språk til å skille mellom Erlebnis og Erfahrung, som på norsk. Erlebnis (opplevelse) knyttes f eks til en hendelse, mens Erfahrung (erfaring) handler om hva den enkelte får ut av denne opplevelsen. Med Gadamer kan vi si at erfaringer oppstår i det vår forståelseshorisont endres – gjennom å reflektere omkring en opplevelse legger vi noe nytt til tidligere erfaringer.
Enhver opplevelse foregår i et fysisk miljø (med drømmer og forestillinger som et mulig unntak), preget av ulike tekniske innretninger, natur, de menneskene som er knyttet til situasjonen og den kulturen disse bringer med seg. I denne sammenhengen snakker vi imidlertid om fysiske eller virtuelle miljø, her representert ved den innerste sirkelen. Et miljø kan påvirkes og endres, og dermed gir det god mening å trekke med seg James Gibsons begrep affordans, forstått som de handlingsmulighetene som et miljø kan tilby den enkelte.
Innlegg
