En tid for alt - 30 års tilbakeblikk

Hjemmeside var noe en måtte ha på slutten av 1990-tallet. Tar jeg ikke helt feil ble min opprettet på Høgskolen i Bergen sin server i 1996. 

I 2002 overtok denne bloggen, og etter det har ikke hjemmesiden blitt oppdatert. Nå havner ting på bloggen, og på foredrag.infodesign.no mm

Nå forsvinner imidlertid hjemmesiden for godt, og det eneste som blir igjen er et skjermbilde. Ikke noe stort tap for verden, også fordi alle linkene for lengst var døde, men et tydelig tegn på at det jeg har lagt bak meg i yrkeslivet forsvinner.

Et mer grunnleggende problem er at med dette forsvinner også den siste "offisielle" kanalen jeg hadde som ansatt. Nå har ansatte ved HVL ingen måte å kommunisere på nett, i høgskolens regi.

Og som vi pleier å si: etter kort tid er det eneste som er igjen dokumentasjonen...

Audiomat - lydbehandling i barnehagen

Vi (Inger-Lisa, Gro, Johannes og jeg) skal i gang med et nytt innovasjonsprosjekt med arbeidstittel Audiomat. En audiomat er en enhet for inn- og avspilling av lyder, primært til bruk i barnehager.

Vårt utgangspunkt er å legge til rette for digital lydbehandling, uten bruk av skjermbaserte grensesnitt. Noe av bakgrunnen er at både Helsedirektoratet og Skjermbrukutvalget har anbefalt at barn under to år unngår skjerm, og at to- til femåringer bør bruke skjerm maks en halvtime-time om dagen

Ulempene ved for tidlig og for omfattende bruk av skjerm er hyppig diskutert, og det er klare råd om at de minste barna bør unngå elektroniske skjermer og tilhørende avhengighetsskapende innhold. Samtidig skal (og bør) barnehagene forberede barna på de mulighetene som digitale teknologier byr på. Dette er imidlertid en balansegang som innebærer betydelige utfordringer for både pedagoger og foresatte. 

I dagens rammeplan for barnehagen er det et eget kapittel om digital praksis. Der står det at «personalet skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer». Dette kan leses som at bruken av digitale verktøy er pålagt og føre til mer skjermbruk blant barna enn nødvendig, påpeker kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding. Konstruktiv bruk av digital teknologi krever en gjennomgripende endringer av måter å arbeide på, med mindre bruk av skjerm.

Vi ser at ulike musikkapper kan "fungere som verktøy for å gjøre ulike musikalske oppdagelser og være skapende". Samtidig er det lett for at "digitale" aktiviteter blir preget av at barna blir mindre involvert i kjerneaktiviteten, samt at barnehagelærere kommer i bakgrunnen. Funn fra forskning på apper for lesing, tyder på at barna utforsker gjerne de interaktive mulighetene, men det kan bli mindre samtale og interaksjon. Det samme vil trolig gjøre seg gjeldene for andre medieformer, også der barna selv skaper.

Med Audiomat ønsker vi å videreutvikle og ta vare på kvaliteter ved fremføring og opplevelse av musikalsk samspill og kroppslig læring. Audiomat ivaretar derfor sentrale fysiske kvaliteter, samtidig som vi kan utnytte noen av den digitale teknologiens fortrinn. Det tekniske fundamentet bygger også videre på løsninger skapt gjennom tidligere og pågående utviklingsarbeid. Dette er implementert i en rekke prototyper, dels i form av programkode, dels fysiske enheter for lydinnspilling.

Zosimos' ni liv - One and Only

Operaen Zosimos' ni liv hadde premiere i dag, i fire byer samtidig: Bergen, Kairo, Piteå og Berlin. Kanskje for eneste gang i historien. Rundt hundre publikummere i Bergen fikk dermed med seg noe unikt.

Oppsetningen markerer høydepunktet for, og avslutningen av et treårig forskningsprosjekt. Prosjektet ble initiert av Jostein Stalheim, Stefan Östersjö og undertegnede, etter hvert med Janne Robberstad, Anne-Beate Lilletvedt og Joseph Alford, og et stort team av sangere, musikere og ikke minst teknikere.

Se Zosimos.no for mer fra prøvene og mer om de som deltok.

Spørsmålet kommer: hvor er opptaket? Saken er at vi ikke tar sjansen på å legge det ut. En ting er avklaringer omkring rettigheter fra alle de impliserte i selve fremføringen. Det er også uklart (i alle fall for meg) hva det eventuelt kan utløse av mekaniske rettigheter. Det kommer nok noen highlights etter hvert.

We Make Years Out of Hours

Lina Lapelytė's We Make Years Out of Hours, består av 400.000 kuber i tre. Hver er ca 10x10x10 cm, hvilket skulle ende opp med ca 400 kubikkmeter tre. Slikt blir det installasjon av, i Hamburger Bahnhof, Berlin.

Jeg var her under en familiedag, med masse unger og voksen som hadde det kjekt sammen. Flott med kunst der kunstneren har tenkt at verket skal brukes, og skapes i møte med publikum. 

Jeg tenkte i og for seg tilbake til Pappelonia (lang fra så stort, men likevel et stort format) og Umbraludu (der vi blant annet jobbet med treklosser), og drømmer om større formater.

Zosimos – én måned til premiere

Et treårig prosjekt nærmer seg slutten. Om nøyaktig en måned, den 24. mai, er det premiere på den telematiske operaen Zosimos. Den spilles samtidig i fire byer, i fire land: i Bergen, Berlin, Piteå og Kairo. Hovedscenen blir Mimes brønn på Kronstad, der det hele sys sammen. Fremragende sangere, musikere og artister spiller sammen i sanntid, det hele komponert av kollega Jostein Stalheim.

• Siden dette er et forskningsprosjekt er det gratis å være publikum på forestillingen den 24. mai. Du kan bestille plasser her. Ta med familie og venner!

Zosimos er et svært omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid. Det meste begynner å komme på plass, med tanke på musikk, regi, teknikk mm. Samtidig er det et prosjekt som pusher mye til yttergrensene, og det blir garantert spennende å følge premieren i Mimes brønn.

www.hvl.no/kalender/zosimos-ni-liv

Bergens tak

Høyere kommer en ikke i Bergen. Fin dag, dog med mye vind,like før gråværet siger inn. Videoen er hentet ut fra et sfærisk videoopptak:

Samme sfæriske opptak, men her konvertert til en tredimensjonal modell før det har blitt til en video:

META.MORF 2026

Den akselererende utviklingen innenfor ulike teknologifelt skaper stadig nye mulighetsområder for kunstnerisk praksis. Her sette Trondheim biennale for kunst og teknologi (Meta.Morf) seg som mål å belyse grenselandet mellom kunst, teknologi og vitenskap. Kunstnerisk og vitenskapelig forskning utfordrer og endrer kontinuerlig våre perspektiver på livet med nye filosofiske og eksistensielle spørsmål som resultat. Under tittelen Future Manifestos – This is the Age of AI spør en hva som er kunstnerens rolle i å forberede oss på den ukjente fremtiden?

10 fiktive artister stilles ut under paraplyen Art After AI. I tillegg flere kunstnere som er reelle. Qwen Stefani Against Techfascism er det verket som er viet mest plass i utstillingen, som vises ved Kjøpmannsgata Ung Kunst (K.U.K.), 9. april  – 31. mai 2026.

Det er ikke lett å henge med i KI-racet, og dette er selvsagt kuratert for en god stund siden. Slik sett virker deler av utstillingen litt "gammel", noe som ikke er riktig begrep i denne sammenhengen. Jeg anbefaler helt klart å ta turen til utstillingen.

Selv lot jeg meg først lure av den fiktive karakteren Kaelen Varga (som altså er en fiksjon), som kommenterer verket Noise Poisoning [2024–]: "My work comments on how AI will eat itself. I introduce data-poisoned images into online circulation so that when AI systems scrape the web, they gradually ingest their own corruption. This is sabotage as art: using error to interrupt machine vision and to challenge its growing cultural authority."

Se også Open Call for a 24h Online Exhibition: The Wrong Eclipse is a 24-hour art exhibition unfolding with the eclipse itself.

Noise Poisoning #237 (2025).

Operahus i brann

Operahuset Khedivial i Kairo, det eldste operahuset i Afrika og Midtøsten ble åpent i 1869. Det ble bygget for å feire åpningen av Suezkanalen, som åpnet samme år. Operahuset brant ned i 1971.

Jeg har herjet litt med et gammelt bilde, i et forsøk på å illustrere brannen (Grok, Gemini og Veo):

Pintograf

Pendeltegninger utnytter den harmoniske bevegelsen til pendler til å lage tegninger. Før moderne medier var pendeltegning en form for underholdning. Se presentasjonen til foredraget om pendeltegning av Nils Rossing: Pendeltegning En utdøende kunstart?

I slekt med pendeltegninger er pintografen. Jeg vil nok drive den med servoer, men ideen er den samme: en enkel saksemekanisme, der hver arm drives med ulik hastighet. Resultatet er en en en pintograf, som denne laget av Robert Howsare:

Robert Balkes drawing machines. 

Eller kanskje som denne.

Se også harmonograph, som denne. Og Cycloid Drawing Machine.

Eller denne helanaloge harmonografen.

Kanskje et mulig studentprosjekt dette – til høsten ...

Religion og biosfæren

The Great Red Dragon paintings av William Blake

Timothy Morton argumenterer i boken Hell: In Search of a Christian Ecology for et dyptgående forhold mellom religion og økologi som kan vise en vei mot løsninger på klimakrisen. 

Morton snakker om økologisk politikk med et språk av barmhjertighet og tilgivelse. Han henter inspirasjon fra William Blake, og kristne tradisjoner uten å ta med seg alt Kristendommen bringer med seg. 

Kunst er en form for propaganda – vi trenger folk som lager god propaganda for å fremme det som kan bidra til positiv endring.

The archetype of the Creator

Morton tar til orde for at en viss skyldfølelse er bra, også i forhold til klimaspørsmål. "Det finnes et ord for den som ikke kjenner på noen form for skyld: psykopat." Ansvarlighet er skalerbart og kan knyttes til et kollektiv, mens skyld er knyttet til individet. Følelsen av å ikke helt få det til (å innse: "kanskje jeg tar feil") er det som kjennetegner veien mot å kunne lykkes.

Mer i The Marriage of Religion and the Biosphere:

Strolling Hell, Strolling the Biosphere: An Interview with Timothy Morton

Coll-AI-boration

Begrepet "CollAIboration" klinger rimelig godt på engelsk, men gjør seg ikke like godt på norsk, der "samKIrbeid" ikke flyter like godt. 

CollAIboration er forsøk på et nytt ord, satt sammen av Collaboration og AI. Ideen er at det betegner aktiviteter der mennesker samarbeider tett med en eller flere AI-tjenester.

Estetiske læringsprosesser 2026

Fra et opplegg med et hundretalls studenter. De ble gitt en sammensatt, kollektiv oppgave der hver student blant annet lager sin del, i størrelse A2, som samlet settes sammen til et "sceneteppe". Videre samler vi studentenes utsagn og genererte bilder som vi deretter projiserer via to projektorer på scenteppet. Tanken er å gi deltakerne en liten overraskelse, der deres enkeltbidrag blir del av en større helhet uten at de konkrete sammenstillingene er planlagte.