Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

7. august 2019

Smått dysfunksjonell robot

Forsøker å gi den nok strøm via en nødlader og en overgang fra Kina. Ikke helt optimalt, men håpet er å lage et auditolocomotiv:


Lydsfære med RoundMe

Headset MÅ på, og trykk på høyttalerikonet dersom det ikke er lyd:



Dessverre ikke mer enn tre looper samtidig, men effekten er der likevel.

RoundMe har et grensesnittet for å legge inn og  bestemme utstrekning av lydene, som både er elegant og lett å jobbe med:

6. august 2019

"Natur"opplevelse i by

Mer urbant enn Puddefjorden blir det knapt, men solnedgangen er uansett natur så det holder. Ellers er ferden en fortelling om industri som langt på vei er fortrengt av boliger og serviceyrker:

10. juli 2019

Bergen fotohall – det er på tide

Bergen fortjener en dedikert arena for utstilling av fotografi. Visualiseringen min blir muligens i overkant enkel, men jeg håper ideen kommer frem.

Sett fra den gamle bryggen i Solheimsviken. Ulriken i skodda bak. Nybygget "Skipet" skimtes til høyre.
Norsk fotokunst begynte for alvor ved Kunsthøgskolen i Bergen sent på 1980-tallet, og fikk fart med Robert Meyer på 90-tallet. Universitetsbibliotekets bildesamling er betydelig, også i nasjonal sammenheng, og kan danne et fundament for formidling. Statsarkivet i Bergen er dyktige og Arkivverket sitter på store mengder bilder. Det å ta vare på samtidsfotografiet (også amatørbilder) kunne definitivt vært et fokus for en fotohall. KODE Bergen har allerede et visst ansvar for fotografi, men det kan neppe sies å være hovedfokus.

9. juli 2019

Hvorfor programmere roboter i skolen

Særdeles stille på jobb om dagen. Jeg har riktignok selskap av et par roboter, men de må holde litt fred, fordi jeg spiller inn en video om nettopp programmering av roboter i undervisningssammenheng. Litt lang (18 minutter), men jeg har en del på hjertet. Ikke minst knyttet til at vi må se det tverrfaglige potensialet i roboter og at elever må jobbe med å programmere robotene, ikek bare bli utsatt for dem som en ekstern "læringsteknologi":



Selve presentasjonen med klikkbare linker til de sakene jeg snakker om:



Mer om roboter i undervisningen:

5. juli 2019

Beehave with Beesongs

Gro og Ann-Mari er igjen i gang med installasjon på fjellet.Rammen er kunstinatur.no. Slik ble resultatet i fjor.

I år jobbes det med bier og jeg har tuklet litt med seks lydspor. Ideen er at disse skal trigges og oppleves sammen med et fysisk verk. Her kan det passe med et lite hjertesukk, knyttet til at det virker som om det lydlige fullstendig faller ut i forbindelse med fagforsnyelsen og de nye læreplanene i kunst og håndverk (men det er en litt annen sak).

De seks "biesangene" jeg har laget til prosjektet høres i alle fall slik ut – optimistiske og flittige bier, men dels mot en litt dyster bakgrunn:

1. juli 2019

Lær om musikk og synther i nettleseren

Der var den kvelden gått: Grunnleggende om musikk og lydsyntese i et par nye ressurser fra Ableton. Dette kan allerede anbefales, i alle fall for folk som har amatørutgangspunkt (som meg) – mye som kan sjekkes ut i praksis, direkte i nettleseren.


25. juni 2019

Sankthans / Jonsvake – på spansk

Passende anledning å minne om at St. Hans, Sankt Johannes' dag, eller «Jonsok», som kommer av jónsvaka – «våkenatt for Jon». Slik holder de seg våkne i Alicante, mens Jon er i ferd med å ta kvelden:





21. juni 2019

To innlegg under ADIM 2019

ArcelorMittal Orbit av Anish Kapoor and Cecil Balmond.
To paperpresentasjoner, (de nedenfor) sammen med kolleger fra Institutt for kunstfag, under Design Innovation Management Conference 2019, i London.

Enda mer spennende var imidlertid et besøk på innovasjonslaben ved Plexal og Loughborough University London. Her har de skjønt at det som må til er rimelig kontorplass – skjønt det er noe dyrere enn ved Factory Berlin  (som jeg var innom i fjor).




Bygningene ble igjen etter OL, og viser hvor langt en kan komme med ganske enkle haller. Skulle gjerne sett noe lignende i Bergen.


Selve konferansen var i regi av Loughborough University London, hvis lokaler vis-a-vis Plexal, rommer det som må karakteriseres som en gigantisk læringlab. Intet mindre enn 8500 kvadratmeter i det gamle pressesenteret:


 

Spennende å se hvordan de har fylt lokalene med "open source"-møblement. Her er det bare å skaffe seg CNC-fres.

Her kommer en ide flytende. Siden Plexal leier ut rimelig kontorplass blir free seating et konsept (fore de som ikke leier kontor). Selv for nomadene er det imidlertid muligheter for et slags cellekontor (til venstre nedenfor). Kanskje ikke den beste ventilasjonen, men  undertegnedes erfaring er at en bør ha døra oppe på kontoret uansett. Dette kan kombineres med prototypen fra en studentbedrift (til høyre nedenfor), i form av et husbyggesett – Wikihouse, i direkte slekt med møblene nevnt ovenfor.

 

18. juni 2019

Drive-by Shooting (Photography)

Mobile camera, panorama function, passing at train station in high speed. The result is a "panorama", or more precise, a "stretch image", with quite a few glitches. I do like this one, where both time and space is influencing on the final image:


Originalbildet, 8730 piksler bredt, der feilene kan studeres i mer detalj.

Samme konsept, nå fra buss:


11. juni 2019

Kunst(ig)-intelligens

Litt løse tanker dette, men jeg liker å leke med ord og nyheten om at norske Spacemaker nå går internasjonalt får meg til å fundere på begrepet AI. Vanligvis forstått som "Artificial Intelligence" (Kunstig intelligens). Så begynner jeg å lure på "Art Intelligens" (Kunstintelligens). Det er et ord, men da i betydningen "(høy grad av) kunstforstand".

Hva som vi i stedet leker oss med betydningen "intelligens som lager kunst" – da uten å bruke alt for mye energi på å definere hverken intelligens eller kunst (ingen av delene er helt enkle å gripe). Det er mange eksempler i dette grenselandet, f eks hvordan datamaskinen kan endre enkle skisser til fotografiske bilder, nedenfor et eksempel der Mona Lisa blir levendegjort, en rekke former for generativ kunstvisuell, auditiv og romlig – 

Illustrasjon: Egor Zakharov / Samsung.

Jeg lekte meg for en tid tilbake med å få den lille Aisoy-roboten (AI Soy - Jeg er kunstig intelligent) til å resitere potensiell litteratur. Kanskje ikke helt AI, men en enkel algoritme for å generere det som i blant fremstår som poesi.

Silvija Seres, president i Polyteknisk Forening, skrev om hvorfor Kunstig intelligens trenger kunst. Fristende å vri på dette også, og spørre: Hvorfor trenger kunst kunstig intelligens?

Tilbake til Spacemaker. Selskapet bruker kunstig intelligens for å sjekke ut et enormt antall forskjellige planer. En slags "fail fast"-strategi på steroider. Interessant for en, som meg, som har et syn på kvalitet som en funksjon av kvantitet. Den som klarer å gjøre mange forsøk, raskt, har større sannsynlighet for å ende opp med noe bra enn den som kun gjøre noen få forsøk. Blogging, som en arena for å formulere og teste ideer, er en slik metode. Minner meg om et gammelt foredrag, som den ganske gjorde noen av tilhørerne ganske sure ...

Gis gass, prøv deg frem – så er selvsagt kunsten å se gull, dersom dette oppstår.

Spacemaker bruker AI for å speede opp planleggingsprosessen. Det er ikke så vanskelig å se for seg hvordan andre prosesser, i grenselandet mot det kreative, kan tjene på noe lignende:



I år er det hundre år siden opprettelsen av BauhausBauhaus-skolen ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919. Gropius sin vision var å samle arkitektur, design, skulptur, maleri og kunsthåndtverk i et kreativt senter. Målet var at ulike fagområder skulle samarbeide gjennom felles prosjekter, tilrettelagt for masseproduksjon. Bauhaus revolusjonerte kunstutdannelsen, kunst og arkitektur, særlig i Europa og USA. Grunntanken var å skape omgivelser med et kunstneriske preg og kvaliteter, tilgjengelig for folk flest. En vesentlig forutsetning for å oppnå dette var at håndverket tilpasset seg industrien med henblikk på masseproduksjon.

Minner meg forresten om min første presentasjon som ansatt innenfor fagområdet kunst og håndverk:, der jeg snakket om det jeg kalte performativt e-håndverk.



3. juni 2019

Saurus

Saurus ved Lille Lungegårdsvann.


 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket