JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

25. mai 2026

Zosimos' ni liv - One and Only

Operaen Zosimos' ni liv hadde premiere i dag, i fire byer samtidig: Bergen, Kairo, Piteå og Berlin. Kanskje for eneste gang i historien. Rundt hundre publikummere i Bergen fikk dermed med seg noe unikt.

Oppsetningen markerer høydepunktet for, og avslutningen av et treårig forskningsprosjekt. Prosjektet ble initiert av Jostein Stalheim, Stefan Östersjö og undertegnede, etter hvert med Janne Robberstad, Anne-Beate Lilletvedt og Joseph Alford, og et stort team av sangere, musikere og ikke minst teknikere.

Se Zosimos.no for mer fra prøvene og mer om de som deltok.


Spørsmålet kommer: hvor er opptaket? Saken er at vi ikke tar sjansen på å legge det ut. En ting er avklaringer omkring rettigheter fra alle de impliserte i selve fremføringen. Det er også uklart (i alle fall for meg) hva det eventuelt kan utløse av mekaniske rettigheter. Det kommer nok noen highlights etter hvert.

11. mai 2026

We Make Years Out of Hours

Lina Lapelytė's We Make Years Out of Hours, består av 400.000 kuber i tre. Hver er ca 10x10x10 cm, hvilket skulle ende opp med ca 400 kubikkmeter tre. Slikt blir det installasjon av, i Hamburger Bahnhof, Berlin.

Jeg var her under en familiedag, med masse unger og voksen som hadde det kjekt sammen. Flott med kunst der kunstneren har tenkt at verket skal brukes, og skapes i møte med publikum. 


Jeg tenkte i og for seg tilbake til Pappelonia (lang fra så stort, men likevel et stort format) og Umbraludu (der vi blant annet jobbet med treklosser), og drømmer om større formater.

24. april 2026

Zosimos – én måned til premiere

Et treårig prosjekt nærmer seg slutten. Om nøyaktig en måned, den 24. mai, er det premiere på den telematiske operaen Zosimos. Den spilles samtidig i fire byer, i fire land: i Bergen, Berlin, Piteå og Kairo. Hovedscenen blir Mimes brønn på Kronstad, der det hele sys sammen. Fremragende sangere, musikere og artister spiller sammen i sanntid, det hele komponert av kollega Jostein Stalheim.

  • Siden dette er et forskningsprosjekt er det gratis å være publikum på forestillingen den 24. mai. Du kan bestille plasser her. Ta med familie og venner!

Zosimos er et svært omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid. Det meste begynner å komme på plass, med tanke på musikk, regi, teknikk mm. Samtidig er det et prosjekt som pusher mye til yttergrensene, og det blir garantert spennende å følge premieren i Mimes brønn.

www.hvl.no/kalender/zosimos-ni-liv

16. april 2026

Bergens tak

Høyere kommer en ikke i Bergen. Fin dag, dog med mye vind,like før gråværet siger inn. Videoen er hentet ut fra et sfærisk videoopptak:

Samme sfæriske opptak, men her konvertert til en tredimensjonal modell før det har blitt til en video:

15. april 2026

META.MORF 2026

Den akselererende utviklingen innenfor ulike teknologifelt skaper stadig nye mulighetsområder for kunstnerisk praksis. Her sette Trondheim biennale for kunst og teknologi (Meta.Morf) seg som mål å belyse grenselandet mellom kunst, teknologi og vitenskap. Kunstnerisk og vitenskapelig forskning utfordrer og endrer kontinuerlig våre perspektiver på livet med nye filosofiske og eksistensielle spørsmål som resultat. Under tittelen Future Manifestos – This is the Age of AI spør en hva som er kunstnerens rolle i å forberede oss på den ukjente fremtiden?

10 fiktive artister stilles ut under paraplyen Art After AI. I tillegg flere kunstnere som er reelle. Qwen Stefani Against Techfascism er det verket som er viet mest plass i utstillingen, som vises ved Kjøpmannsgata Ung Kunst (K.U.K.), 9. april  – 31. mai 2026.

Det er ikke lett å henge med i KI-racet, og dette er selvsagt kuratert for en god stund siden. Slik sett virker deler av utstillingen litt "gammel", noe som ikke er riktig begrep i denne sammenhengen. Jeg anbefaler helt klart å ta turen til utstillingen.
Selv lot jeg meg først lure av den fiktive karakteren Kaelen Varga (som altså er en fiksjon), som kommenterer verket Noise Poisoning [2024–]: "My work comments on how AI will eat itself. I introduce data-poisoned images into online circulation so that when AI systems scrape the web, they gradually ingest their own corruption. This is sabotage as art: using error to interrupt machine vision and to challenge its growing cultural authority."

Se også Open Call for a 24h Online Exhibition: The Wrong Eclipse is a 24-hour art exhibition unfolding with the eclipse itself.

Noise Poisoning #237 (2025).

8. april 2026

Operahus i brann

Operahuset Khedivial i Kairo, det eldste operahuset i Afrika og Midtøsten ble åpent i 1869. Det ble bygget for å feire åpningen av Suezkanalen, som åpnet samme år. Operahuset brant ned i 1971.

Jeg har herjet litt med et gammelt bilde, i et forsøk på å illustrere brannen (Grok, Gemini og Veo):







Pintograf

Pendeltegninger utnytter den harmoniske bevegelsen til pendler til å lage tegninger. Før moderne medier var pendeltegning en form for underholdning. Se presentasjonen til foredraget om pendeltegning av Nils Rossing: Pendeltegning En utdøende kunstart?

I slekt med pendeltegninger er pintografen. Jeg vil nok drive den med servoer, men ideen er den samme: en enkel saksemekanisme, der hver arm drives med ulik hastighet. Resultatet er en en en pintograf, som denne laget av Robert Howsare:

Robert Balkes drawing machines. 


Eller kanskje som denne.



Kanskje et mulig studentprosjekt dette – til høsten ...

6. april 2026

Religion og biosfæren

The Great Red Dragon paintings av William Blake
Timothy Morton argumenterer i boken Hell: In Search of a Christian Ecology for et dyptgående forhold mellom religion og økologi som kan vise en vei mot løsninger på klimakrisen. 

Morton snakker om økologisk politikk med et språk av barmhjertighet og tilgivelse. Han henter inspirasjon fra William Blake, og kristne tradisjoner uten å ta med seg alt Kristendommen bringer med seg. 

Kunst er en form for propaganda – vi trenger folk som lager god propaganda for å fremme det som kan bidra til positiv endring.

The archetype of the Creator
Morton tar til orde for at en viss skyldfølelse er bra, også i forhold til klimaspørsmål. "Det finnes et ord for den som ikke kjenner på noen form for skyld: psykopat." Ansvarlighet er skalerbart og kan knyttes til et kollektiv, mens skyld er knyttet til individet. Følelsen av å ikke helt få det til (å innse: "kanskje jeg tar feil") er det som kjennetegner veien mot å kunne lykkes.

22. mars 2026

Coll-AI-boration

Begrepet "CollAIboration" klinger rimelig godt på engelsk, men gjør seg ikke like godt på norsk, der "samKIrbeid" ikke flyter like godt. 

CollAIboration er forsøk på et nytt ord, satt sammen av Collaboration og AI. Ideen er at det betegner aktiviteter der mennesker samarbeider tett med en eller flere AI-tjenester.

17. mars 2026

Estetiske læringsprosesser 2026

Fra et opplegg med et hundretalls studenter. De ble gitt en sammensatt, kollektiv oppgave der hver student blant annet lager sin del, i størrelse A2, som samlet settes sammen til et "sceneteppe". Videre samler vi studentenes utsagn og genererte bilder som vi deretter projiserer via to projektorer på scenteppet. Tanken er å gi deltakerne en liten overraskelse, der deres enkeltbidrag blir del av en større helhet uten at de konkrete sammenstillingene er planlagte.

Adaptasjon med KI

 

5. mars 2026

Bokillustrasjon med KI – igjen

Odin Helgheim / Bonnier forlag / Midjourney
Omslaget til Unni Lindells nyeste barnebok "Frøken Snushane" er laget av kunstig intelligens, noe som vekker debatt. En debatt som ikke kommer til å gi seg med det første.

Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (NFFO) er selvsagt kritiske.

NFFO har nylig vedtatt egne interne KI-retningslinjer, der det blant annet tas avstand fra KI-genererte bilder. Grunnen til at bildegenerering er spesielt problematisk er at de er i direkte konkurranse med fotografer og illustratører, og KI-verktøyene som lager disse er systematisk trent på å bryte andres opphavsrett.

– NFFO er opptatt av at all bruk av opphavsbeskyttet materiale i KI-modeller må være basert på samtykke, og bruken må kompenseres. Det er også et avgjørende prinsipp at KI aldri skal brukes som erstatning for menneskers tekster eller bilder. Vi forventer en mer prinsipiell holdning til dette hos alle seriøse aktører, enn det vi ser i dette tilfellet fra Bonnier forlag, sier generalsekretær i NFFO, Cathrine Sandnes.

Dessverre blir det nok svært vanskelig å holde NFFOs posisjon fremover. I forbindelse med utstillingen Libri Scientiae eksperimenterte jeg en god del med KI for ulike illustrasjonsformål. En kan diskutere stil selvsagt, men i min bok (bokstavelig talt) er dette gode illustrasjoner, som fullt ut dekker det behovet jeg hadde. En havner raskt der at den økonomiske vekten av langt rimeligere produksjonsprosesser  transformerer markedet. Det treffer selvsagt forfattere på lignende vis som illustratører.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket