Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

12. mars 2019

Microsound

Burde nok egentlig holdt på med noe annet, men bruker for tiden lesetid på Curtis Roads sin bok Microsound – 2001-utgaven er tilgjengelig via Internet Archive.

MIT-Press sin sammenfatning:

Below the level of the musical note lies the realm of microsound, of sound particles lasting less than one-tenth of a second. Recent technological advances allow us to probe and manipulate these pinpoints of sound, dissolving the traditional building blocks of music—notes and their intervals—into a more fluid and supple medium. The sensations of point, pulse (series of points), line (tone), and surface (texture) emerge as particle density increases. Sounds coalesce, evaporate, and mutate into other sounds. 

Composers have used theories of microsound in computer music since the 1950s. Distinguished practitioners include Karlheinz Stockhausen and Iannis Xenakis. Today, with the increased interest in computer and electronic music, many young composers and software synthesis developers are exploring its advantages. 

Covering all aspects of composition with sound particles, Microsound offers composition theory, historical accounts, technical overviews, acoustical experiments, descriptions of musical works, and aesthetic reflections. The book is accompanied by an audio CD of examples.

En del av det tekniske er litt tungt, men dette er likevel spennende lesing. Detetr av litt innimellom, men henger med på de store linjene. De konkrete eksemplene på sammenhengene mellom (dvs mangelen på forskjeller) mellom muiskk og akustikk holder godt tak i meg. Og med masse små finuerligheter innimellom, som 1/(365*24*60*60) = 0,000000031 Hz, dvs ett år.

11. mars 2019

Ableton-test

Forsøker meg frem med Ableton Live 10 Lite. Bratt læringskurve, men spennende programvare. Svært mye som kan gjøres med denne programvaren, som følger med mange keyboard og Midi-controllere. Men de oppnår hensikten, selvsagt, jeg må skaffe meg fullversjonen. I første omgang for å kunne bruke Envelop for Live.




10. mars 2019

Jorden er rund!

Jorda er rund slår lederen i Bergens Tidende fast. Ingen grunn til å tvile på det. På 1200-tallet ble dette beskrevet i De sphaera mundi, men var nok allerede da en gammel sannhet.

Som bevis brukte forfatteren Johannes de Sacrobosco forhold som at stjernene står opp og går ned tidligere for dem som bor lengre mot øst; at måneformørkelsene skjer noe tidligere; at stjernene nær Nordpolen mer synligere til de lengre nord og at dem som bor lenger sør kan se andre stjerner; og at man til sjøs kan skue lengre dersom man klatrer opp i masten.

Samtidig er jeg også er ned på Erik A. Hansons argument: "... forskere er vant med kritiske spørsmål om forskningen sin. Hele poenget er også at vi ikke selv bestemmer hvilke spørsmål vi får, eller hvem som stiller dem."

Johannes de Sacrobosco tok jo også feil om en del ting. Hypoteser som stemmer med det observerbare behøver ikke være riktige. Dette er f eks ikke et bevis for at Jorden er rund:


3. mars 2019

Everything is a remix

Keiino ligger i lydsporet øverst. Saara Aalto nederst.
Se gjerne dokumentaren Everything is a remix og hør eksemplene knyttet til Led Zeppelin. Bandet kopierte åpenlyst tidligere blues. Kopiering er imidlertid en aktivitet som gjelder det meste av kultur. Mange vil si det langt på vei er det som definerer kultur. 

Interessert i temaet: les REMIX Making Art and Commerce Thrive in the Hybrid Economy

I går hørte jeg Keiino vinne den norske GP-finalen og fikk med en gang et flashback til finske Saara Aalto. Jeg tenkte på Zeppelin og laget en liten remix. Hensikten er å synliggjøre og lydliggjøre slektskapet mellom de to melodiene. En liten tribute, først og fremst til Saara Aalto og Fred Buljo



Videoen er satt sammen av Saara Aaltos - Monsters og KEiiNO - Spirit in the Sky. Verd å høre: Saara Aaltos glitrende liveversjon på 34 språk.

Kopier – Transformer – Kombiner .... 

23. februar 2019

FINISSAGE: Flat Acrylic

Ole Jørgen Ness sitt verk på gulvet i Tårnsalen ble destruert i går kveld. Vet ikke om gråfargen var ment som en referanse til Vegvesenets overmaling av gatekunst, men vi savnet gule refleksvester:



Ellers var det litt antiklimaks etter at Arvid Pettersen hadde holdt en innledning som spente buen, blant annet med referanser til punken på slutten av 70-tallet.

Jeg hadde dermed forventet at det var publikum som skulle være med å ødelegge / omforme verket....


18. februar 2019

Ansikter som ikke finnes

Thispersondoesnotexist.com – med liten risiko for å støte på kjentfolk:



Laget av en maskin. Dermed ingen problemer hverken med personvern eller opphavsrett.

14. februar 2019

Første erfaringer med Insta360 One X

Jeg ble mektig imponert av skrytevideoene til Insta360, og sannelig ser det ikke ut til at kameraet innfrir i praksis også. Det jeg først og fremst er interessert i med dette kameraet er mulighetene til å lage vanlig video, dvs i formatet 4:3 eller 16:9, med utgangspunkt i et sfærisk opptak.

Dette er jo noe jeg har syslet med en stund, først en ide for et par år siden og deretter gjennom et delprosjekt knyttet til VR og AR i journalistikk. Jeg gjorde noen eksperimenter med sfærisk video, laget på grunnlag av stillbilder, noe jeg også har testet i en annen variant (der bevegelse er kodet) og presentert under fjorårets medieforskerfestival.

Men altså, først nå en skikkelig test, der 16:9-videoen kommer rett ut av det sfæriske kameraet:



Tok forresten et bilde på Hamburger Bahnhof, som viser hvordan kameraet kan brukes. Videoen ovenfor er riktignok tatt med kameraet montert på et ettbensstativ, slik at det kommer en liten meter over hodet mitt.

Sfæriske bilder og ditto video er den digitale etterkommeren til en rekke analoge forløpere. I 1789 lanserte Robert Barker begrepet panorama for å beskrive et bilde som viste utsikten fra toppen av St Giles Cathedral i Edinburgh. I 1793 fikk han satt opp en bygning ved Leicester Square, London. Der kunne han vise panoramabilder i kjempeformat.

Hvilket bringer oss til Pergamon museet i Berlin der en kan se Yadegar Asisi sitt enorme panorama. Et nikk tilbake til Robert Barker.

11. februar 2019

Vanskelig å nå gjennom med tverrfaglig forskning

En fersk studie bekrefter at det er vanskelig å nå gjennom med tverrfaglig forskning i Norge. Et hinder er den disiplinære organiseringen, tilhørende administrative og finansielle systemer. Videre forskjeller i begrepsforståelse, normer og metodiske krav mellom disipliner og vanskeligheter med å publisere tverrfaglig forskning i topprangerte tidsskrifter.

Studien peker blant annet på at:
  • vi trenger å re-tenke helt vårt utdanningssystem, slik at det blir bedre til å tilpasse seg verden utenfor akademia, dvs med mer problem- eller temabasert læring
  • Universitetene må ta en mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning. Og de må revurdere hvordan de ansetter og forfremmer sine forskere –for mye fokus på vitenskapelig publisering må unngås.
  • Forskningsrådet må sørge for at den forskningen verden virkelig trenger er den forskningen som faktisk blir finansiert - forskning viser at jo mer tverrfaglige søknadene er jo mindre sjans har de til å få penger. Her trengs det tiltak mener utvalget.
Les hele policy-briefen PDF - 568 KB
Les Morgenbladets omtale av saken

6. februar 2019

Euclidean MIDI Patterns

Wouter Hisschemöller har laget en ny versjon av Euclidean Pattern Generator. En mer avansert versjon av noe ala Musedlabs Groove Pizza.



Euclidean rhythms explained:

26. januar 2019

Kan vi ha (simulerte) samtaler med maskiner?

Guiden introduserer Paivi Laaksos arbeider på HVL-Kronstad.  
Under nettverkskonferansen på Notodden hadde jeg flere innlegg: om remiksing av eventyr, om bruk av Micro:bits for å styre kinetiske skulpturer (har var jeg en av flere) og det innlegget denne posten gjelder: Robotassistert kunstguide. Litt vel ambisiøst kanskje, men sånn blir det når en har mye forskjellig på hjertet.

13. januar 2019

Opplevelsesmønstre

Lettere på engelsk, på et vis, fordi da blir dette kun "experience patterns". På nok skiller vi språklig mellom opplevelse og erfaring, og dermed blir ikke opplevelsesmønstre like dekkende.

Jeg funderer først og fremst rundt dette som et verktøy for design for opplevelser. Altså hvordan en kan tenke omkring et prosjekt med utgangspunkt i grader av kontroll med hvordan en opplevelse kan utspille seg i rom og tid. Samtidig kan begrepene skissert nedenfor også brukes ved en analyse – dermed blir de også anvendbare for erfaring.

Jeg forstår opplevelse som det umiddelbare, det som sanses. Erfaring som det mer tilbaketrukne, der en opplevelse ses i sammenheng og forstås i lys av tidligere opplevelser og erfaringer.

Jeg ser på opplevelse og erfaring langs to kjente akser: tid og rom. Både rom- og tidsdimensjonene kan være mer eller mindre kontrollert av ulike aktører: av en produsent (den som bringer medieinnhold til brukerne, eller legger premissene for en hendelse), av individuelle brukere (som jo er de opplevelse og  erfaring til syvende og sist er knyttet til) eller et kollektiv (der en bestemt opplevelse forutsetter en form for deltakelse fra flere).


Kanskje kan vi skille mellom et intendert opplevelsesmønster (grønt) og et opplevd opplevelsesmønster (lilla). Det intenderte er knyttet til design for opplevelser, mens det opplevde er knyttet til den faktiske mottakersituasjonen.

"Kontroll" er i denne sammenhengen dels snakk om rammer som kan settes for en situasjon, dels er det snakk om intensjoner. Ingen part vil under noen omstendighet ha full kontroll med tid og rom. En kan riktignok i teorien se for seg en form for downloading (en form for direkte informasjonsoverføring til hjernen). Dette vil innebære nær absolutt kontroll med informasjonen, som igjen kan danne grunnlag for erfaringer. Det vil imidlertid bli rimelig meningsløst å snakke om opplevelse i en slik sammenheng. Uansett ikke veldig relevant for dagens medievirkelighet.



Her har jeg forsøkt å legge inn estetisk opplevelse og estetisk erfaring på en akse som krysser både tids- og romdimensjonen. I senter har jeg også plassert individuell kontroll. Ingen modeller fanger alt, og her bør de to figurene ses i en sammenheng. Både opplevelse og erfaring vil per definisjon være individuell, men poenget er at ulike former for, og grader av kontroll med tid og rom kan påvirke den individuelle opplevelsen.

Her havner vi åpenbart i et landskap der en ikke kommer utenom John Dewey Dewey. I lys av Deweys Art as Experience (oppsummert her), der estetisk erfaring forstås som et vekselspill mellom mennesket, omgivelsene og sanseinntrykk. Jeg sliter imidlertid med Dewey på grunn av dobbeltheten i det engelske experience.

Her er det "lettere", i alle fall språklig, med Hans-Georg Gadamer som snakker om en kommunikasjon mellom en betrakter og et (kunst)verk, der betrakteren er med på å gi et verk menning. Gadamer kan bruke sitt språk til å skille mellom Erlebnis og Erfahrung, som på norsk. Erlebnis (opplevelse) knyttes f eks til en hendelse, mens Erfahrung (erfaring) handler om hva den enkelte får ut av denne opplevelsen. Med Gadamer kan vi si at erfaringer oppstår i det vår forståelseshorisont endres – gjennom å reflektere omkring en opplevelse legger vi noe nytt til tidligere erfaringer.

Enhver opplevelse foregår i et fysisk miljø (med drømmer og forestillinger som et mulig unntak), preget av ulike tekniske innretninger, natur, de menneskene som er knyttet til situasjonen og den kulturen disse bringer med seg. I denne sammenhengen snakker vi imidlertid om fysiske eller virtuelle miljø, her representert ved den innerste sirkelen. Et miljø kan påvirkes og endres, og dermed gir det god mening å trekke med seg James Gibsons begrep affordans, forstått som de handlingsmulighetene som et miljø kan tilby den enkelte.

12. januar 2019

Audi(t)olocomotiv

Foreløpig ideskisse til Audiolocomotiv: Lydkilder som beveger seg autonomt og som dermed danner stadig nye konstellasjoner i forhold til hverandre. Ulike fysiske sammenstillinger kan igjen påvirke lydbildene.
Jeg holder på med å utvikle et prosjekt knyttet til fysiske møter mellom analoge og digitale automatoner, dvs ulike mekanismer og/eller maskiner som er utformet for automatisk å følge en forhåndsbestemt rekkefølge av operasjoner eller svare på kodede instruksjoner.

Roboter, både fysiske og virtuelle, kan være eksempel på automatoner. I vårt tilfelle snakker vi om automatoner som både er bevegelige og som spiller av lyd.

Jeg adopterer en definisjon fra et annet, tidligere prosjekt, CLOHE, der en så på automatoner i klasseromssituasjoner: Automata combines engineering, cultural and artistic expression. Automata are “story telling mechanical sculptures”.

Prosjektet vårt er dermed tenkt som møter mellom mellom det lydlige – audio – og det programmerte – automaton – stedet i bevegelse – locomotion.

Dermed «Audiolocomotiv», eller kanskje «Auditolocomotiv» – for dermed å sikre seg et helt nytt ord (i alle fall per 2019).

Mer herom siden. Jeg synes imidlertid det er interessant å legge mening i ord som ennå ikke finnes. Googler du "audiolocomotiv" er det ikke mange treff, og så vidt jeg kan se ingen som er knyttet til den konkrete betydningen av lydkilder i bevegelse.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket