27. februar 2021
Composing With Sounds and Images
18. februar 2021
Aktivitetsbasert arbeidsplass
Det er neppe dette scenarioet de ser for seg de som planlegger ABA, der ideen er at du flytter deg med arbeidsoppgavene. Fungerer dårlig – Aktiviteter skjer parallelt.
17. februar 2021
28. januar 2021
Babelsk lydbibliotek
Borges’ iscenesetter eksistensielle paradokser som kan få oss til å tenke litt klarere og grundigere over vårt forhold til oss selv, til språket, til medier, representasjoner og verden.
Et lite forsøk med et sfærisk bilde, ditto video og et ambisonisk lydspor (dvs headset må på):
26. januar 2021
Økologisk oppmerksomhet gjennom kunstnerisk praksis
Mange tar til orde for at vi lever i Antropocen – Illeris peker på at en like gjerne kunne brukt begrepet Kapitalocen. Hun viser tilbake til Biestas foredrag og det han betegner som “middle ground” – spørsmålet blir om vi som mennesker er tilbakeholdne eller om vi pusher oss selv fram på bekostning av naturen.
- Bærekraftsdidaktikk ( kritisk tilgang til samfunnsutviklingen) - Sustainability education
- ser etter måter å løse krisen på - Økosofi (holistisk tilgang)
- går tilbake til Arne Næss. Alle vesener har samme verdi, ikke minst i ontologisk forstand - Nymaterialisme / posthumanisme
Tilbake til Illeris, som henter begrepet økologisk oppmerksomhet fra Timothy Morton - “wBeing Ecological”. Morton bruker også begrepet "Dark Ecology"
Nå er i og for seg økologi kun en begrenset del av hva som omfattes av bærekraftig utvikling, men de nye læreplanene sier dette som bærekraftig utvikling i kunst og håndverk:
Being at home in the world
![]() |
Marit Roland Paper Drawing # 30, Sørlandets Kunstmuseum 2019 Foto: Lisbet Skregelid |
Biesta stiller videre spørsmål ved “Thinking strategies” versus “Making strategies” og viser til at strategier er knyttet til krigføring. Her tenker jeg for min egen del tilbake til Strategies and Tactics in Education: Influence on the Design of eLogg, en artikkel som får meg til å lure på om jeg var smartere for 15 år siden.
I mange land har utdanningsfeltet blitt innsnevret, i den forstand at tester og en form for output-tenking får større plass. Dette plasserer studentene som et form for produkt, objekter som utdanningen kan forme. Biesta er redd for en utdanning som ender som “management of objects”. De estetiske fagene kan plassere seg i en konstruktiv opposisjon til dette.
24. januar 2021
NFR-søknader er som oftest bortkastet tid
«Man kan rope så høyt man bare vil, men de som styrer pengesekken lever i den villfarelse at det de gjør er utmerket. De har tilranet seg makten til å evaluere andre, men er uforstående til å bli evaluert selv. Systemet er med andre ord døv på begge ører og blind på begge øyne, men har grådige, sterke hender overalt. I møte med en slik makt er kritikk nytteløst. Det beste man kan gjøre er å gjøre seg mest mulig uavhengig av systemet og ikke bruke tid og energi på det, men bruke tiden på forskning. Ikke pynte på prosjektsøknader for å temmes vilkårlige prosesser.»
Ideen om at konkurranse skal føre til de beste prosjektene fører til at forskere «kastes ut i en alles kamp mot alle i jakten på forskningsmidler», og det er de som er best på å bygge nettverk som får størst uttelling, skriver Høgberg. Hun at det systemet som er bygget opp er med å bygge elite, «der forskere i økende utstrekning og med eskalerende fart oppmuntres til å fjerne seg fra folks hverdag og virkelighet».
Ikke helt overraskende: Forskningsrådet kjenner seg ikke igjen i kritikken.
23. januar 2021
Digitaliseringsstrategi for UH-sektoren
20. januar 2021
To visuelle ideer


Noe helt annet. Museet har en rekke svært gode videoer som presenterer utstillingene. Her fotografen Trine Søndergaard og hennes 148 Works. Jeg så deler av dette i Odense i 2017, og Søndergaard anbefales på det varmeste. Videoen er et bra sted å begynne:
Og så denne da, Michael Johanssons verk Archive, som apellerer til enhver samler:
Presse og utdanning, mange av de samme digitale utfordringene
UiBs prosjekt Vismedia avslutter med . Det har vært noen tangeringspunkter med arbeidet i UH-nett Vest sin forskergruppe for IKT og medier, men har ikke fulgt veldig godt med på Vismedia-aktiviteten. Men, jeg fikk med meg Droner i mediene da prosjektet startet.
Som ofte tidligere slår det meg hvor stort sammenfall det er mellom de utfordringene som journalistikken forholder seg til i møter med det digitale og tilsvarende utfordringer innen utdanning. Både i det store bildet, der det handler om falske nyheter og evnen til kildekritikk, samt nødvendige kunnskaper om hvor data lagres, hvordan de spres og hvordan vi kan sikre oss en viss kontroll. Men, ikke minst er det sammenfall når de gjelder spesifikke tekniske løsninger og en dannende funksjon ovenfor et publikum.
Et tilbakeblikk til noe jeg skrev om Digital dannelse, for en halv mannsalder siden: "Hvilken kompetanse bør vi ha dersom vi skal være aktive deltagere i et informasjonssamfunn som i økende grad overlater oss til selv å finne den informasjonen vi trenger? Dette kan lett bli redusert til et rent praktisk spørsmål knyttet til ferdigheter i bruk av datamaskinen, men spørsmålet reiser i tillegg en rekke viktige problemtillinger knyttet hvordan denne individuelle kompetansen kan komme samfunnet til gode."
Interessant nok måtte jeg se siste del av konferansen via opptaket nedenfor. Dette på grunn av et møte der tema var profesjonsfaglig digital kompetanse i skoler i regionen. Her diskuterte vi koding av roboter, sfæriske (360) medier, koding av droner, VR og AR, 3D-modellering, etc.
Flere tema som har god overlapp med det som ble tatt på på Vismedia-konferansen. Særlig tydelig ble koblingen når Lars Nyre snakker om innovasjonspedagogikk.
- Anticipating Visual Futures
Astrid Gynnild - Satellite Storytelling in Journalism
Turo Uskali, University of Juvaskylää - Surveilling Climate Change from Above
Paul C. Adams, University of Texas - Traffic Surveillance as Entertainment and Activism
Thomas Wold, Nord University - What Should Technical Experts do About Deepfakes?
Nicholas Diakopoulos, Northwestern University og Deborah G. Johnson, University of Virginia - Innovation Pedagogy for Experimental Journalism
Lars Nyre - Virtual Reality as a Metamedium
- Joakim Vindenes
16. januar 2021
Videre utvikling av Auditomotion
Foreløpig er dette kun en konseptskisse, men resultatet blir en form for haptisk installasjon der objektenes lydlige egenskaper er knyttet direkte til hvordan de flyttes og orienteres av brukerne.
Moderne sensorteknologi kan fange opp selv ørsmå bevegelser og endring i orientering. Her kobles denne sensorinformasjonen til lydbehandling i sanntid, og brukeren får dermed både en haptisk og auditiv tilbakemelding. Gitt at det i alt er slike 15 slike lydobjekter danner detteen ramme som muliggjør samhandling mellom mange brukere. En form for kollektivt instrument som mulliggjør emergent komposisjon.
Alt er ikke helt på plass, men håpet er å benytte lydavspillingsenheten Bela. Denne virker svært egnet for å lage digitale instrumenter med høy følsomhet for bevegelse.
![]() |