Brikolør – Auditopenta

Da koronane sendte alle til hjemmekontor og hjemmeundervisning tok en oppgave som studentene fikk utgangspunkt i Claude Lévi-Strauss sitt begrep "bricolage". Ingvard Bråten, som var ansvarlig for oppgaven, har skrevet om brikolasje i forhold til gjenbruk, jeg har selv brukt begrepet en rekke ganger, knyttet til Spatial webpublishing and bricolage og  ulike former for digital remiksing og selvfremstilling. Sist, men ikke minst, er Helge Ridderstørms Ungdommers kombinasjonskunst – bricolage for en ny tid vel verd å få med seg.

Nå er dette imidlertid også knyttet til en svært konkret hendelse. Det ryddes på HVL, samtidig som jeg holder på å bygge auditopentaet. Det betyr daglige turer til containeren for metallavfall, og sannelig fant jeg gull. Et supertungt metallunderstell fra et ødelagt bord, som attpåtil var mulig å skru fra hverandre. Dermed kom stag på plass og jeg nærmer meg at fungerende stativ. Eneste bekymring så langt er avstiving. Stativet skal holde fem høyttalersøyler á 12-15 kilo.

I det større bildet er ikke dette en særlig vakker fortelling. Vi har konferanser om bærekraft og institusjonen skal være et miljøfyrtårn. Likevel trumfer enhetlig visuelt uttrykk, påført oss av interiørdesignere, anbud og prosjektlogikk. Passer ikke nåværende møbler inn ender det fort med at de blir avhendet (=havner i søpla). Jeg er smått forskrekket over hvor mye brukbart som kastes, ikke minst ved HVL i disse dager. Men det er lov å håpe at det blir litt bedre enn sist gang, da HiB flyttet i 2014.

"Bricolage er ofte en motstandsstrategi", avslutter Ridderstrøm. Dermed ligger det litt motstand i å hente ting ut av containere og gi det nytt liv. Om ikke upcycling, så i alle fall en form for gjenbruk.

Kort vandring i K2 – HVL, Kronstad

En test av H5P, som fungerer fint. Dermed ble det også en liten veiledning til et verktøy som har blitt ganske velfungerende. Har ikke fått sjekket om det er støtte for "spatial audio", ala slik det er i RoundMe.

Bad Seed Teevee

Nick Cave holder høy fart for tiden. Synes ikke det er lenge siden det glimrende albummet Ghosteen, og nå er Cave ute med bok og utstilling: Stranger than kindness. Om en kommer seg til København før 13. febrauar 2021 er det mulig å få med seg utstillingen.

En variant av musikk for koronatiden: Bad Seed Teevee sender 24/7.

Pixlr og Alfonso X

En av mange interessante spanske konger, Alfonso "den vise". Her et resultat av at jeg sjekker den nye versjonen av Pixlr, i kombinasjon med litt filtrering ved hjelp av nettjenesten Lunapic. Pixlr har blitt kvitt Fash, men ser heldigvis ut til å ha beholdt alle de sentrale funksjonene. Dermed er dette fremdeles et verktøy verd å anbefale. Det er faktisk sjelden jeg bryr meg om å bruke noe annet til bilderedigering.

Kind of Blue automaton

Det ble dessverre ikke noe av de tangodansende auditolocomotivene. Med avlyst konferanse kom det ikke lenger enn en form for demo. Men, nå er i alle fall den ene kjørbar. Koden denne fikk gir den litt vel passive egenskaper, så her må det til litt justeringer. Må også sørge for at avstandssensoreen har fri sikt...

Kunne jo passet med Kind of Blue i bakgrunnen, men tilfeldigvis ble det Nils Frahm i stedet.

Rart med ting som ikke har en frist. Jeg har foredraget Automatoner – elevers første møte med “AI” ferdig, men har ikke fått somlet meg til å spille det inn som en video.

Producing Hypertext Narratives for Mobile Phones

Basert på et opplegg gjennomført i 2016 har jeg og kollega Sarah Hoem Iversen skrevet et kapittel, "Producing Hypertext Narratives for Mobile Phones", i Transforming Teacher Education with Mobile Technologies, utgitt på Bloomsbury.

Prosjektet som artikkelen er knyttet til ble gjennomført i en klasse med studenter i engelsk, der studentene skulle samskrive en fiksjonsfortelling med hypertekststruktur. Vår eneste føring var at det hele begynner den 31. januar 2016 - dagen før det amerikanske primærvalget. Vi ble, dessverre kan en vel si, litt sannspådde for vi bestemte også at studentene skulle skrive sin fortelling i tilknytning til Trump sin kampanje. Ut over det var det hele opp til studentenes fantasi og språklige skaperevne.

Studentene fikk en introduksjon til hypertekstfortelling, der de blant annet leste en engelsk versjon av Hvor er Alexa? (som jeg skrev i 2012). Her bommet vi nok litt, fordi dette er en tekst som skiller seg ganske mye fra det studentene produserte. Litt sjangerkunnskap fikk de, men ikke en modelltekst. Andre ting var adskillig mer vellykket: blant annet jobbet vi med studentene i forhold til å sikre en høvelig struktur og fordele skriveoppdrag:

Sonic Urbanism

Scoring the City, Embodied Notation og Sonic Urbanism:

Attention is turning more and more to the way cities sound, from experimental music and acoustic engineering to urban anthropology. But can urbanism really be done sonically? Who decides what is wanted and unwanted noise? What can the crafts of music and sonic art teach us about how acoustics structure social life?

Her var det mye spennende som jeg må kikke nærmere på. Relevant for lokative lydprosjekter i spennet mellom Tilhører/Auditor og nært forestående Auditopenta. 

Noe av det jeg er spent på å utforske med auditopentaet er hvordan en kan skape og forflytte lydmiljøer som publikum kan utforske gjennom bevegelse, denne gangen uten å være avhengig av headset. Svært mye som gjenstår, men et møte mellom sfærisk lyd (ambisonics) og en mangekanals lydkilde (auditopentaet) er kanskje en løsning.

Mer å sjekke ut: Soundspace Illustrated samt en rekke forskningsartikler om temaet

Speilet mister ånden – Exit for "Speilånd"

Installasjonen Speilånd ble laget og satt opp i 2014, samtidig med den lokative lydinstallasjonen Tilhører, i forbindelse med åpningen av det den gangen nye biblioteket i høgskolebygget på Kronstad.

For Speilånds vedkommende var maskinvaren gammel allerede den gang, og det siste året har ikke speilet hengt helt med. Ombygging i biblioteket ble spikeren i kista, eller kanskje vi kan si at koronaen tok den. I alle fall: i dag ble Speilånd demontert.

De ansatte i blibliotekt forteller at den har vært populær. Funksjonen med et forsinket speil, gjennom en form for lkontinuerlig og langsom eksponering av omgivelsene har gitt en fin effekt på et sted hvor mange mennesker passerer på en normal dag.

Musikk for coronatiden

Nils Frahm var i Bergen, under Festspillene i fjor. I år blir det ikke en gang festspill. Da får det være en trøst å lytte til Empty, utgitt i forbindelse med Piano Day 2020.

Det er pianoet som er i hovedfokus, men opptakene er gjort med mikrofoner plassert nærmest mulig, hvis ikke inne i pianoet. Minner slik sett om et tidligere album: Felt. En betydelig del av lydopplevelsen er dermed små lyder, som pust, knirking, smell or resonanser – alle de små (bakgrunns)lydene som mange ellers forsøker å unngå, men etter min mening gir en ekstra dimensjon. Live, uten å være live, og en blanding som tangerer konkret musikk.



Many many other notes of the piano have been struck since these days, and before we all forget about this, I thought it would be a good moment to share these lullabies with you. I hope they help you stay all strong and calm in these days of solitude – despite the hardship, we can discover introspection and reflection unexpectedly. Who knows what it is good for.

Auditopenta

Hva er et «Auditiopenta»? Det lurer du forhåpentligvis såpass mye på at du leser litt til. En form for ideutvikling dette, der jeg har kommet et par hakk videre siden slutten av fjoråret.

Oppsettet skissert nedenfor er inspirert av iko.sonible.com. IKO er en høyttaler som sies å spille med rommet den står i. Alle høyttalere skaper i og for seg resonanser i et rom, men med mange membraner, som kan spille sammen og kontrolleres individuelt, gjør det mulig å skreddersy en komposisjon for rom med ulike egenskaper. Auditiopentaet blir dermed en sentral lydkilde, omgitt av et lydfelt. I stedet for å oppleve den avspilte lyden fra en ideell lytteposisjon, f eks slik som ved stereofonisk lyd, inviterer auditiopentaet snarere til at lytteren beveger seg og utforsker ulike lytteposisjoner.

Lydbildet kan også tilpasses ytterligere ved hjelp av reflektorer og ulike akustisk dempende materialer.

Selve høyttalerriggen – «Auditiopentaet» – kan sende ut lyd i mange retninger, da hver søyle i pentagrammet inneholder fire høyttalere. Tanken er at alle de totalt 20 høyttalerne kan kontrolleres individuelt og formidle fragmenter fra ulike lydkilder (lydspor i avspillingsprogrammet) som til sammen danner et hele.

Slik kan en “forme” et komplekst, romlig lydbilde, enten som en ferdig komposisjon eller fremført live – kun som avspilling, eller med musikere som en del av fremføringen. Lyden skapes i nært samspill med de akustiske forholdene i rommet der auditopentaet plasseres, og dette fremstår som en form for elektroakustisk instrument.

Inspirasjonskilden, IKO, har 20 fulltoneelementer, drevet av en forsterker med like mange utganger. Dette er et skikkelig high-end-oppsett med ditto pris. Det tjener som et forbilde, men vårt oppsett er et forsøk med mye enklere komponenter. Vi baserer oss på sett med aktive høyttalere, dvs at de inneholder en liten forsterker (Klasse D) som får signaler fra et lydkort med 10 stereoutganger.

Der IKO bruker en spesialprogramvare vil vi utforske hvordan vi kan skape lydbildene ved hjelp av standard programvare, fortrinnsvis Ableton Live da dette programmet byr på en rekke muligheter.

Filtertest

Ikke for annet enn at jeg synes de ble pene.

Maskinlæring

Claude Shannons "The Ultimate Machine"

Claude Shannon skrev i 1937 “A symbolic analysis of relay and switching circuits”, en masteravhandling som det skal mye til å overgå. Shannon så på anvendelse av boolsk algebra, kom opp med ordet bit – kort for “binary digit” – og en banebrytende innsikt: at elektriske kretser kan brukes til å lagre de binære verdiene/bits. Dette gjør Shannon til den som etablerte fagfelt som informasjonsteori og digital kretsteori. Kombinert med Alan Turings design for en universell maskin ga Shannons innsikter det konseptuelle grunnlaget for digitale datamaskiner.

Men, det var egentlig denne videoen jeg ville poste – en tidlig form for maskinlæring: