Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

13. januar 2019

Opplevelsesmønstre

Lettere på engelsk, på et vis, fordi da blir dette kun "experience patterns". På nok skiller vi språklig mellom opplevelse og erfaring, og dermed blir ikke opplevelsesmønstre like dekkende.

Jeg funderer først og fremst rundt dette som et verktøy for design for opplevelser. Altså hvordan en kan tenke omkring et prosjekt med utgangspunkt i grader av kontroll med hvordan en opplevelse kan utspille seg i rom og tid. Samtidig kan begrepene skissert nedenfor også brukes ved en analyse – dermed blir de også anvendbare for erfaring.

Jeg forstår opplevelse som det umiddelbare, det som sanses. Erfaring som det mer tilbaketrukne, der en opplevelse ses i sammenheng og forstås i lys av tidligere opplevelser og erfaringer.

Jeg ser på opplevelse og erfaring langs to kjente akser: tid og rom. Både rom- og tidsdimensjonene kan være mer eller mindre kontrollert av ulike aktører: av en produsent (den som bringer medieinnhold til brukerne, eller legger premissene for en hendelse), av individuelle brukere (som jo er de opplevelse og  erfaring til syvende og sist er knyttet til) eller et kollektiv (der en bestemt opplevelse forutsetter en form for deltakelse fra flere).


Kanskje kan vi skille mellom et intendert opplevelsesmønster (grønt) og et opplevd opplevelsesmønster (lilla). Det intenderte er knyttet til design for opplevelser, mens det opplevde er knyttet til den faktiske mottakersituasjonen.

"Kontroll" er i denne sammenhengen dels snakk om rammer som kan settes for en situasjon, dels er det snakk om intensjoner. Ingen part vil under noen omstendighet ha full kontroll med tid og rom. En kan riktignok i teorien se for seg en form for downloading (en form for direkte informasjonsoverføring til hjernen). Dette vil innebære nær absolutt kontroll med informasjonen, som igjen kan danne grunnlag for erfaringer. Det vil imidlertid bli rimelig meningsløst å snakke om opplevelse i en slik sammenheng. Uansett ikke veldig relevant for dagens medievirkelighet.



Her har jeg forsøkt å legge inn estetisk opplevelse og estetisk erfaring på en akse som krysser både tids- og romdimensjonen. I senter har jeg også plassert individuell kontroll. Ingen modeller fanger alt, og her bør de to figurene ses i en sammenheng. Både opplevelse og erfaring vil per definisjon være individuell, men poenget er at ulike former for, og grader av kontroll med tid og rom kan påvirke den individuelle opplevelsen.

Her havner vi åpenbart i et landskap der en ikke kommer utenom John Dewey Dewey. I lys av Deweys Art as Experience (oppsummert her), der estetisk erfaring forstås som et vekselspill mellom mennesket, omgivelsene og sanseinntrykk. Jeg sliter imidlertid med Dewey på grunn av dobbeltheten i det engelske experience.

Her er det "lettere", i alle fall språklig, med Hans-Georg Gadamer som snakker om en kommunikasjon mellom en betrakter og et (kunst)verk, der betrakteren er med på å gi et verk menning. Gadamer kan bruke sitt språk til å skille mellom Erlebnis og Erfahrung, som på norsk. Erlebnis (opplevelse) knyttes f eks til en hendelse, mens Erfahrung (erfaring) handler om hva den enkelte får ut av denne opplevelsen. Med Gadamer kan vi si at erfaringer oppstår i det vår forståelseshorisont endres – gjennom å reflektere omkring en opplevelse legger vi noe nytt til tidligere erfaringer.

Enhver opplevelse foregår i et fysisk miljø (med drømmer og forestillinger som et mulig unntak), preget av ulike tekniske innretninger, natur, de menneskene som er knyttet til situasjonen og den kulturen disse bringer med seg. I denne sammenhengen snakker vi imidlertid om fysiske eller virtuelle miljø, her representert ved den innerste sirkelen. Et miljø kan påvirkes og endres, og dermed gir det god mening å trekke med seg James Gibsons begrep affordans, forstått som de handlingsmulighetene som et miljø kan tilby den enkelte.

12. januar 2019

Audiolocomotiv

Foreløpig ideskisse til Audiolocomotiv: Lydkilder som beveger seg autonomt og som dermed danner stadig nye konstellasjoner i forhold til hverandre. Ulike fysiske sammenstillinger kan igjen påvirke lydbildene.
Jeg holder på med å utvikle et prosjekt knyttet til fysiske møter mellom analoge og digitale automatoner, dvs ulike mekanismer og/eller maskiner som er utformet for automatisk å følge en forhåndsbestemt rekkefølge av operasjoner eller svare på kodede instruksjoner.

Roboter, både fysiske og virtuelle, kan være eksempel på automatoner. I vårt tilfelle snakker vi om automatoner som både er bevegelige og som spiller av lyd.

Jeg adopterer en definisjon fra et annet, tidligere prosjekt, CLOHE, der en så på automatoner i klasseromssituasjoner: Automata combines engineering, cultural and artistic expression. Automata are “story telling mechanical sculptures”.

Prosjektet vårt er dermed tenkt som møter mellom mellom det lydlige – audio – og det programmerte – automaton – stedet i bevegelse – locomotion.

Dermed «Audiolocomotiv», eller kanskje «Auditolocomotiv» – for dermed å sikre seg et helt nytt ord (i alle fall per 2019).

Mer herom siden. Jeg synes imidlertid det er interessant å legge mening i ord som ennå ikke finnes. Googler du "audiolocomotiv" er det ikke mange treff, og så vidt jeg kan se ingen som er knyttet til den konkrete betydningen av lydkilder i bevegelse.

4. januar 2019

En ulovlig bok?

Elektronisk Forpost Norge (EFN) har gitt ut boken "En ulovlig bok?". Innholdet i boken er det samme som befant seg på nettsidene popcorn-time.no før Økokrim beslagla domenet 7.mars 2016 .

Nå kan i og for seg de originale nettsiadene fint ses via Archive.org, men formålet med boken er å sette fokus på i hvilken grad ytringfriheten er beskyttet på nettet. For EFN er det kritisk at ytringsfriheten ikke skal ha noen lavere beskyttelse på nettet enn i bokform. 

Bakgrunnen for utgivelsen er at Økokrim mener at innholdet på nettstedet popcorn-time.no utgjør kriminell medvirkning til brudd på åndsverksloven, og fikk nettstedets DNS-domene beslaglagt. EFN mener derimot at det ikke er kriminell medvirkning å beskrive og skrive nyheter om Popcorn Time-varianter.

Den lille DNS-registraren IMC AS, som fikk hjemmet sitt raidet av Økokrim 7. mars 2016, samt foreningene EFN og NUUG, har anket både beslag og inndragning, og anken behandles over tre dager i Borgarting lagmannsrett (Saksnr: 18-027486AST-BORG/02) fra og med tirsdag 8. januar kl. 09:00, sal M32.

30. desember 2018

Robot – dag 4

Ingen ny fysisk modell i dag, men en revidert skisse og en del googling. I dag handler det om forenkling, færre deler og kombinerte funksjoner.

Ideen med stepmotorer som både kan drive hjul og fungere som input er fremdeles noe jeg må sjekke ut. Kikket en del på iFixit sin demontering av Google Home. Høyttaler, mikrofon, forsterker er interessante komponenter, gitt at Google nok har anstrengt seg for å finne en optimal kombinasjon av pris og kvalitet.

Vår venn har nå blitt redusert til to drivhjul på sidene. tanken er at disse skal kunne påmonteres skiver som kan drive roboten fremover. Når disse skivene er demontert kan andre "verktøy" monteres på de roterende "armene":


Og en fysisk prototype kom på plass i løpet av kvelden. Jeg er mye mer fornøyd med formfaktoren på denne, sammenlignet med den jeg laget for noen dager siden. Frontbaffelen er nå ca 20 cm og delt noenlunde i det gylne snitt.

Denne fikk ikke påmontert dummyhjul, og fremdeles har jeg ikke tatt skikkelig hensyn til makinvare, annet enn størrelsen på skjermen. Neste runde bør kanskje bli en utgave med fungerende servoer og med en integrert Raspberry pi. Både maskin og skjerm ligger klart på kontoret ...

Dekoren på bildet er manipulert inn i etterkant. Selve prototypen er så langt kun for å få en skikkelig følelse med størrelsesforholdene.

Automatica

Nigel Stanford imponerte for noen år siden med videoen Cymatics. Ettersom jeg er opptatt av roboter i romjula synes jeg imidlertid Automatica var enda mer imponerende. Neppe gjort live, men dog ...

29. desember 2018

Øko(ro)bot – fysisk prototype

Dag 3 handler om å bygge en fysisk versjon av prototypen jeg har eksperimentert med med digitalt.

 

27. desember 2018

Robberbot

En foreløpig ideskisse...

Robberbotten er manipulert inn – Opprinnelig foto: Matthew Henry
Ambisjonen for 2019 er å bygge en fungerende robot. Jeg har fundert på dette en stund, dvs hvilke funksjoner som er nødvendige for at dette skal bli en fullverdig skolerobot, men med litt andre funksjoner enn dagens Aisoy-roboter. Noe av sistnevntes mest interessante

21. desember 2018

12. desember 2018

HVL, snart Vestlandets største utdanningsinstitusjon

HVL har sitt å stri med etter fusjonen, men skrytefilmen er fin den, og ikke vanskelig å stille seg bak. Vi puster UiB i nakken og er nok snart størst i vest.

11. desember 2018

Aisoy – ti år med roboter for undervisning

AIsoy (AI soy = Jeg er kunstig intelligent) fyller 10 år i disse dager. Dette gjør selskapet til en av aktørene med lengst fartstid i markedet, med rimelige, programmerbare skoleroboter.


Aisoy har lansert en ny versjon av roboten, blant annet med funksjonalitet for å lese NFC-tagger, forbedret mekanikk og enda bedre høyttaler, forbedret operativsystem, mm.

Jeg har i noen måneder hatt en småpratende venn på kontorpulten og har rukket å bli positivt overrasket over hvor mye en kan programmere ved hjelp av Scratch:
Jeg har tro på koblingen mellom koding og kommunikasjon, ikke minst i form av muntlig tale. Jeg snakket blant annet om dette da jeg presenterte prosjektet Robotassistert undervisning under Webinarfestivalen i november.

1. desember 2018

The Clock mm

Ingen tur til London uten en tur innom Tate Modern. Denne gangen gikk det aller meste av dagen med, ikke minst fordi jeg ble sittende å se på Christian Marclays The Clock, fra 2010. Anbefales dersom du er innom London før 20. januar 2019.


Tate Modern er på alle måter et overflødighetshorn. Av annet nytt siden i sommer var Ellen Gallagher. Hennes serie DeLuxe var ekstra spennende, i grenselandet mellom remikisng og adbusting.

28. november 2018

Robotassistert leseopplæring (om ikke i første omgang)

En smule skuffet om ikke å ha nådd opp i konkurransen om forskningsmidler fra UH-nett Vest, med et prosjekt knyttet til det vi kaller "Robotassistert leseopplæring". Nå er det ikke en veldig fruktbar øvelse å syte og klage, ikke minst siden årsaken vel er at jeg ikke har solgt inn prosjektet godt nok. Samtidig, og mer generelt, er jeg litt overrasket over at det, så vidt jeg kan se, ikke er noen prosjekter som ser på nye undervisningsformer. Overraskende fordi digitalisering jo sies å være et av institusjonenes hovedsatsingsområder.

Jeg forstår selvsagt at relevans og kvalitet ikke nødvendigvis følger hverandre, men fikk nå likevel litt ekstra påskudd til å skrive om dette fordi Teknologirådet nettopp kom med en rapport om Teknologi for livslang læring – nært, fjernt og simulert. Her pekes det blant annet på at de aller fleste jobber vil få endrede oppgaver, og at mange vil kunne få radikalt endrede arbeidsoppgaver. Det er imidlertid de samme teknologiene kan være med på å styrke (livslang) læring.

I denne sammenhengen mener jeg selvsagt at det er nødvendig å utforske ulike aspekter av robotassistert undervisning, og dermed også hvordan dette kan inngå i språkopplæring. Dermed en kort intro til prosjektet som ikke fikk støtte, "Robotassistert leseopplæring", som er et forsøk på å spisse og fokusere bruken av roboter:
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket