Nedenfor en første test (lyden ikke en del av denne):
Videoloopene er laget på grunnlag av NERFs og ansiktene kommer ut av Craiyon, deretter via Pixlr, Runwayml og EZgif.
Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).
Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.
Nedenfor en første test (lyden ikke en del av denne):
Videoloopene er laget på grunnlag av NERFs og ansiktene kommer ut av Craiyon, deretter via Pixlr, Runwayml og EZgif.
Relaterte videoer på Youtube er ofte spennende, og da jeg kikket på videoen med Trent Reznor dukket How Industrial Became Pop opp. Her har Dave Gahan dette å si om hvordan Depeche Mode jobbet med lydsampling og looper (se hele videoen nedenfor):
![]() |
I den grad det gir mening å peke på en favoritt, kommer Gul abakan, fra 1970, høyt på min liste. |
Jeg fikk nyss om Riffusion via David Jhave Jhonstons presentasjon under KI-seminaret i forrige uke. 12 sekunders snutter, generert av KI. Kan lastes ned som stems, dvs med instrumenter og stemmer splittet.
Interessant å kombinere dette med tekster fra poesiprosjekt.
![]() |
Egbert Psalter |
Det eksisterte lyrer i vikingtiden; om disse ble spilt med bue er usikkert. Den eldste indikasjonen vi har for bruk av taglharpe i Norge er en skulptur i Nidarosdomen, ut ifra dette kan man regne med at instrumentet har vært i bruk på 1300-tallet.
![]() |
Etter foto: Paal Solheim, Ringve musikkmuseum |
Fidlespilleren, som befinner seg i Nidarosdomens oktogon, er uansett datert 1325-50. Jeg fant denne via en masteroppgave, The (Re)construction of music for bowed stringed instruments in Norway in the Middle Ages. Videre Jouhikko: An Instrumental Evolution som også inneholder en byggebeskrivelse.
![]() |
Glassmaleri fra Nidarosdomen. Her spilles det ved å klimpre, uten bue. |
![]() |
KI-generete bilder, 3D-printet og brukt som trykkplater for dyptrykk på botaniske trykk og cyantotypier. |
Jill Walker Rettberg har skrevet om hvordan vi ser ved hjelp av teknologi, og hvordan maskiner "ser" oss.
Mennesker har brukt teknologi for å utvide vårt begrensede syn i årtusener, fra oppfinnelsen av steinspeilet for 8000 år siden til den siste utviklingen innen ansiktsgjenkjenning og utvidet virkelighet. Vi forestiller oss at teknologier vil tillate oss å se mer, å se annerledes og til og med å se alt. Men hver av disse nye måtene å se på har sine egne blinde flekker.
Rettberg gir en oversikt over den historiske og moderne bruken av maskinsyn, og viser hvordan teknologier som smarte overvåkingskameraer og TikTok-filtre endrer måten vi ser verden og hverandre på.
Det er flere tema her som jeg også skriver om i Digitale medier og materialitet, men Jills bok er mer fokusert på det visuelle og den er ikke minst open access – det betyr at den fritt kan lastes ned.
Skybox.blockadelabs.com er en spennende tjeneste som benytter KI for å skape sfæriske bilder. Dette bildet kan danne et utgangspunkt for en hypertekstfortelling, med tre veier videre fra denne scenen:
![]() |
Lett relatert: mine forsøk med å illustrere Coleridge med KI-genererte bilder på botanisk trykk. Kombinasjonen av de unike trykkene og den laserprintede grafikken gir i mine øyne et spennende uttrykk. |
Et apropos i denne sammenhengen er at årets Ultima-festival synes å ha gått i denne retningen med visualiseringene i årets program:
Furnes skriver avslutningsvis: "Dersom vi ikke tar jobben nå med å skape bevisste, kritiske medborgere og forbrukere av kunst og kultur, så har vi lite å stille opp med: Det er rart med det – jo mer vi utsettes for noe, dess mindre legger vi merke til det. Sett opp mot markedskrefter, er det litt naivt å tro at folk på sikt ikke vil ha KI-generert musikk."