JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken.

For tiden jobber jeg blant annet med en rekke prosjekter der det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd. Pågående prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), Zosimos (2023-26) og "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022). Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

20. mars 2023

Estetiske læringsprosesser

Resultatet av dagens økt med estetiske læringsprosesser med 3. årsstudenter i grunnskolelærerutdanningen.

Estetiske læringsprosesser fikk en egen rapport i 2020, ikke minst fordi begrepet har en sentral plass i skandinavisk lærerutdanning. Estetiske læringsprosesser handler om prosesser hvor det eksperimenterende, sansebaserte og symbolske vektlegges. Det er sammensatte prosesser som ikke gir entydige svar. Ifølge nevnte rapport representerer estetiske læringsprosesser et utvidet kunnskapssyn hvor relasjonelle, emosjonelle, kognitive, praktiske, skapende, sanselige og refleksive momenter aktiviseres på en gang. 

Lyden i videoen er ikke original. Lystrekket er dermed lagt til i ettertid, med et lite nikk til Treetop Drive 1.

Estetikken, det sansbare og som kan appellere til følelsene, henger ofte sammen med teknikken, det som kan kontrolleres og forstås rasjonelt. Noen ganger er utgangspunktet en følelse, noe en vil formidle, andre ganger kan det være tekniske betingelser som er utgangspunktet, som når vi velger et materiale eller en bestemt teknikk. 

Det følgende er en visuell rapport fra Ingrid, Ingvard og Jon sitt dagsprosjekt. Vi har justert litt, og opplegget er denne gangen delt i to faser: først begynner vi med det tekniske, der bygger studenter en mengde tetraedre av avispapir, som deretter settes sammen til større konstruksjoner. Dette er en ide som er hentet fra ark-tellusu, men som her blir satt inn i en litt annen sammenheng.

I forkant har studentene fått litt forskjellig input, ikke minst knyttet til estetikken, men der dette er noe av teknikken:



Konstruksjonene av papir sammenstilles deretter på scenen og danner en stor, romlig struktur. Studentene får erfare hvor sterkt papir blir når det rulles sammen til et rør, og hvor effektivt fagverk er som byggemetode av bærende konstruksjoner. Tatt i betraktning hvor svakt materialet er i utgangspunktet blir konstruksjonene vist nedenfor ganske imponerende.

Del to består av at studentene finner seg en sak og en marginalisert stemme som de vil la komme til uttrykk. Her bygger vi videre på Ingrid og Ingvards opplegg fra i fjor, inspirert av Bergen Assembly i 2019.

19. mars 2023

Jiennagoáhti (Lyttegammen)

Jiennagoáhti (Lyttegammen) – et kunstverk dedikert til lytting i Bergensfjellet. En goáhti er en tradisjonell samisk huskontruksjon. Prosjektet er initiert av kunstner Elin Már Øyen Vister i dialog med den samiske arkitekten og kunstneren Joar Nango og Lydgalleriet. I Jiennagoáhti formidles historier gjennom et spesialtilpasset lydsystem som blir forsynt med elektrisitet fra solcellepanel.

I anledning Borealis huser lyttegammen et lydverk fra vår gjestekunstner Elina Waage Mikalsen. Rođu Govkkit/Glenner i Vier, er et verk bygget opp av feltopptak og stemme.

18. mars 2023

Sonus i studio

Pandaen Sonus tar en liten pause i studio. 

I dag har vi fått spilt inn hele historien, der Sonus forteller om reisen fra tåkeskogene i Kina og hele veien til Vestland. Fortellingen kan oppleves gjennom en lydvandring under Festspillene (Småspill 2023).

Jeg har så smått begynt å eksperimentere litt med illustrasjoner som kan supplere den muntlige fortellingen. Det blir nok ikke akkurat slik, men dette er muligens et skritt på veien:

2. mars 2023

Einsam med turbiner

Stable Diffusion får ikke helt til dette, dvs lage en kommentar til den pågående striden mellom reindrift og vindturbiner på Fosen:

På sett og vis bedre der KI kreerer friere, her henholdsvis Craiyon.com og Stable Diffusion (Diffusion Bee):

Men John Savios originalbilde "Okto" (Einsam) står seg bedre:

22. februar 2023

Sonus og Pappenheim - Festspillene 2023

Nå er Festspill-programmet for 2023 her med to urpremierer: Sonus, som skal settes opp i Bergen, Sogndal og Stord, og Pappenheim i Bergen. Åpen dag i Bergen, på HVL Kronstad, den 3. juni.

Sonus er en lydvandring der karakteren Sonus forteller om hvordan en pandafamilie har kommet hele den lange veien fra tåkeskogene i Kina og til Vestlandet. For å bringe fortellingen fremover og komme til mål, må du ta med deg Sonus og finne frem til poster på veien. Mye begynner å falle på plass, men fremdeles gjenstår mye av fortellingen, og ikke minst det tekniske. Det siste er det Johannes Ringheim som ivaretar.

Pappenheim blir en stor installasjon som publikum kan gå (for de små) eller kanskje helst krype gjennom. Installasjonen bygges opp av flere titalls store pappesker. Inne i eskene finnes massevis av små kikkhull som lar publikum se inn i fantasiversjoner av dyrenes verden. 

Bildet er fra arbeidet med tittekassene, og forteller lite om den endelige installasjonen. Sjekk konseptskissen fra i fjor. Installasjonen blir like stor som et klasserom – vi vet, vi har målt det opp i elevenes klasserom.

Her er jeg og Ingvard Bråten i disse dager i gang, med svært vesentlig hjelp fra våre 3. årsstudenter i kunst og håndverk og ikke minst 5. klasse ved Christi Krybbe skoler. Sammen bygger de nå alle tittekassene og tilhørende animasjoner til Pappenheim.

  

Slik tar det seg ut i programmet:

11. februar 2023

Kunstig intelligens og estetiske teknologier

I innlegget "Hvis jeg var en maler - eller malerens død" under Nettverkskonferansen 2023 viser jeg til "Forfatterens død" (La mort de l'autor), der Roland Barthes tar til orde for at et verk må forstås isolert fra den som har skapt det. Dvs, et verk blir først tillagt mening i det en fremføring, en representasjon, møter en betrakter.

Under en fagdag for forskningsprogrammet Kunst, kreativitet og kulturelle praksiser (KKKP) forsøkte jeg en kort introduksjon til kunstig intelligens og hvordan dette har et estetisk potensiale.

Forholde mellom å "skape" og "betrakte" er for lengst utfordret og transformer gjennom digitale medier, der ulike former for interaktivitet gir brukerne muligheter som ikke finnes i representasjonsformer som baserer seg på informasjonsbærere der det er en en linearitet knyttet til mediet. Det er ikke enkelt å kondensere dette i én setning – les gjerne mer om representasjonsformer og ulike medier i Digitale medier og materialitet.

Det sentrale poenget, eller snarere spørsmålet, er hva som skjer når vi kan ha verbalspråklige og haptiske dialoger omkring det å "skape" et unikt verk?

Jeg bruker eksempler fra egne visuelle arbeider, men understreker at kunstig intelligens på ingen måte er avgrenset til tekst og bilder. Dette vil komme til og påvirke absolutt alle estetiske uttrykksformer.


30. januar 2023

Heaven by MYCKET

Mye interessant under Oslo arkitekturtriennale 2022, men det definitive høydepunktet var installasjonen Heaven av det svenske arkitekturkollektivet Mycket, en virtuell nattklubb hvor jeg gjerne skulle vært på fest.

Kjernen i klubben er dansegulvet der en blir omsluttet av en rekke dansere i form av projeksjoner på transparente materialer. Det fungerte særdeles bra, og en inspirasjon for lignende prosjekter.

27. januar 2023

Hvis jeg var en maler

Innlegget "Hvis jeg var en maler - eller malerens død" under Nettverkskonferansen 2023. Innlegget bygger på en tidligere bloggpost, og tittelen viser til et sitat fra James Joyces The Dead og Roland Barthes "La mort de l'autor". Det hele handler om hvordan vi kan lage bilder med ulike tjenester basert på KI (Kunstig intelligens), og hvordan slike tjenester endrer forholdet mellom den som skaper og den som betrakter et bilde.

Et eksempel som jeg ikke viste under konferansen, her har jeg brukt en beskrivelse av Jon Fosses stykke I svarte skogen inne. Som diskusjonsgrunnlag er dette sammenstilt med Nicolai Torgersens illustrasjon av stykket, i programmet for Festspillene i Bergen. Jeg har vist bildet til flere og mange synes maskinens versjon også kler teksten godt:


I innlegget brukte jeg en del egne eksempler, og spør – uten tydelige svar – Hva kan disse teknologiene bety? – på et individuelt ferdighetsnivå – på et kulturelt nivå. Det er jo store spørsmål som mange funderer på for tiden.

Utvidet virkelighet i bøker for barn

Artikkelens prolog er illustrert ved hjelp av Midjourney: en jente som opplever en dinosaur i hagen, vist ved hjelp av AR.
Jeg og kollega Gro Eide har jobbet med «Augmented Reality» og analoge bøker, sammen med barnehagestudenter. Vi har presentert resultater fra dette prosjektet tidligere, men denne gangen var settingen en artikkel i jubileumstiddskriftet Fortid, nåtid og framtid - lærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, en utgave av FormAkademisk.

I vårt bidrag, Utvidet virkelighet i bøker for barn «Augmented Reality» og analoge bøker, ser vi på bruk av utvidet virkelighet («Augmented Reality»/AR) i samspill med analoge bøker. Bøkene er produsert av barnehagelærerstudenter med målgruppe barn 2-5 år. Analyse og diskusjon tar for seg eksempler på studentenes analoge bøker der de benytter seg av AR, de skapende prosessene og studentenes erfaringer med analoge og digitale teknikker.

4. januar 2023

Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder

Boken Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder (PDF) tar mål av seg å hjelpe oss å forstå kunsten og kulturen i dag. Her kan en lese om strømmekonserter, instagramdikt, massedigitaliseringsprosjekter, kulturpolitikk, hacking som estetisk praksis og scenekunstens forhold til det digitale. De drøfter bruken av sosiale medier på motefeltet, hvordan kulturinstitusjoner endres, digital formidling på det visuelle kunstfeltet og på minnesteder, og ønsket om å trekke seg tilbake fra det digitale.

Har ikke fått lest ennå, men den er på vei til Kindleen.

Fra boklanseringen:

28. desember 2022

Om spyd ham sparte

Jobber videre med dette temaet fra Håvamål. Jeg bruker det samme utgangspunktet som sist, laget med Craiyon.com, og ber Dall-E om noen varianter. Jeg velger meg disse to som settes sammen til en ny original.

   

Deretter tilbake til Dall-E og outpainting av de to hvite områdene i bildet.


Jeg valgte meg denne, der feltet i midten begynner å få trekk av det som kan være en tredje person. "Man in the middle" så å si. Eller kanskje "Human in the loop".

21. desember 2022

God jul og godt nytt år

Årets Krampus-kort, denne gangen laget ved hjelp av Midjourney og Dall-E2 og litt fotofikling.

Hva Krampus-kort er for noe? Det er forklart tidligere år. Også som tidligere: Les mer om St. Nikolas og Julen.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket