Alternativer til programvare fra amerikanske leverandører

Jeg sitter i glasshus, som trofast bruker av Google Docs siden starten, i 2006. Faktisk enda tidligere, da jeg ble med fra tjenesten Writely, som begynte å tilby sin tjeneste i 2005. Nærmere tyve år....

Tanken er også at dette blir rimeligere over tid.

Men, her gjelder det spørsmålet om europere og andre bør planlegge en digital exit, og frigjøre oss fra de amerikanske teknologigigantene. Den tyske delstaten Schleswig-Holstein deler sin liste over alternativer og sin open-source-strategi:

• LibreOffice i stedet for Microsoft Office
• Thunderbird i stedet for Microsoft Outlook
• Open-Xchange i stedet for Microsoft Exchange
• Nextcloud i stedet for Microsoft SharePoint
• Linux som operativsystem fremfor Microsoft Windows
• Jeg føyer til Vivaldi, som er en utmerket nettleser
  

EU lister ellers opp en rekke europeiske alternativer.

Pixlr og Alfonso X

En av mange interessante spanske konger, Alfonso "den vise". Her et resultat av at jeg sjekker den nye versjonen av Pixlr, i kombinasjon med litt filtrering ved hjelp av nettjenesten Lunapic. Pixlr har blitt kvitt Flash, men ser heldigvis ut til å ha beholdt alle de sentrale funksjonene. Dermed er dette fremdeles et verktøy verd å anbefale. Det er faktisk sjelden jeg bryr meg om å bruke noe annet til bilderedigering.

Datamaskiner i skolen – et tveegget sverd

Jill Walker Rettberg er en jeg lytter til med interesse, men argumentasjonen i kronikken "Prisen for en digitalisert skole" har jeg trøbbel med. Nå kjenner jeg riktignok premissene for en kronikk i avisen. Det er ikke der nyansene kommer frem, men likevel har jeg vanskelig for å se hvilke konstruktive løsninger dette peker på.

Bare så det er sagt: Jeg deler så absolutt bekymringene og er selv på jakt etter gode løsninger. Når jeg for tiden holder på med "Robotassistert undervisning" har jeg stresset leverandøren nettopp for å få på plass løsninger som fungerer offline. Det lar seg gjøre når vi skal bruke roboter for å lære elever å eksperimentere med programmering og talegrensenitt. Men det er verre når vi beveger oss inn på skylagring, samskriving og deling av data.

Men til kronikken. Bakgrunnen er at alle bergenske åttendeklassinger får hver sin Chromebook til skolestart. Jill skriver at Google selger disse datamaskinene til skoler over hele verden til nær kostpris og med gratis programvare.

"I praksis kjøper Bergen kommune datamaskiner til barna våre ved å selge persondataene deres", ifølge Jill. Nå skriver hun riktignok at "staten har en databehandleravtale med Google, og EUs nye personvernsforordning, GDPR, setter klare retningslinjer for hvordan persondata skal beskyttes. Men er dette godt nok?"

Problemet med Google er at de er så store, at de driver i så mange forskjellige segmenter. Videre at de er særdeles flinke til det de gjør. Google har fingrene i flere sider av det digitale livet vårt enn de andre som leverer teknologi til skolene: Apple og Microsoft, samt dels Facebook. Google blir imidlertid en potensielt større "ulv" fordi de også selger reklame. Dermed kan en se for seg de scenariene som Jill skisserer – de vil potensielt vite veldig mye om elevene. Hun viser videre til rapporten Spying on Students, fra Electronic Frontier Foundation, der det påpekes at "foreldre og barn ikke har noe valg. Det går i praksis ikke an for en forelder å si nei, barnet mitt skal ikke ha Googlekonto. Skolen bestemmer at Google skal ha barnas persondata, og så må vi bare stole på at de følger reglene."

"Er dette verdt prisen?", spør Jill.

For å kjenne litt skikkelig på det tok jeg fram Chromebooken for å skrive dette, til og med for å poste det gjennom Googles bloggtjeneste Blogger.

Hva er de gode alternativene? Det er det jeg lurer nå jeg på. Hvilke digitale løsninger skal vi bruke i skolen?

The Master Algorithm

The Master Algorithm: How the Quest for the Ultimate Learning Machine Will Remake Our World:

Mye spennende her, men det mest interessante kommer i spørsmålsrunden, etter ca 45 minutter.

Dette henger sammen med det grunnleggende premisset for foredraget om Bærekraftig utdanning vha. programvare: Algoritmer styrer i økende grad våre liv. De finner bøker, filmer, jobber og partnere for oss, administrerer våre investeringer og oppdager nye stoffer. I verdens fremste forskningslaboratorier og universiteter er de på jakt etter den ultimate læringsalgoritmen: en algoritme som er i stand til å oppdage kunnskap fra data og gjøre alt vi vil, før vi selv spør om det.

"If we were so simple that we could understand the brain, we would be so stupid that we couldn't." – kompeksiteten i den menneskelige hjerne er så stor at vi må ha The master algorithm for å forstå den.

Ink Space

 
Leter egentlig etter noe helt annet, men dette fra en fascinerence sak: Ink Space – Google Play

Lær om kunstig intelligens med Google

Litt på siden, men likevel absolutt relatert til bruk av roboter. Kunstig intelligens (AI – Artificial Intelligence) og maskinlæring er ofte bærebjelken dersom en robot skal få autonome funksjoner, ikke minst dersom disse funksjonene skal være sosiale. De nevrale nettverkene som maskinlæring er basert på har blitt praktisk anvendbare.

Google ønsker å gjøre kunnskap om denne teknologien mer allment kjent. På selskapets blogg forteller Google at de tilbyr alle tilgang til nettsiden «Learn with Google AI». «Machine Learning Crash Course» er et 15-timers kursopplegg, med 25 forelesninger, mer enn 40 øvelsesoppgaver og caser fra den virkelige verden og innlegg fra Googles egne AI-forskere.

Dette dreier seg om introduksjonskur for de som ikke har erfaring med AI. Google anbefaler imidlertid grunnleggende kunnskap i algebra og litt ferdigheter i programmering og Python.

Learn with Google AI – Google.ai via Skolerobot.no

Fabulaz revisited

De som har lest denne bloggen lenge vil kanskje huske at jeg for drøye ti år siden var opptatt av videopublisering og kollektiv videoeditering. Dette munnet i første omgang ut i et paper, presentert under Blogtalks 2004: Videoblogs as Collective Documentary. Dette var noen år før YouTube m fl, så jeg var relativt tidlig ute med en slik konkretisering. Året etter kom Yahoo med Jumpcut, en tjeneste som langt på vei var bygget på de samme konseptene - uten at jeg hadde noe med det å gjøre. Vi forsøkte også å konkretisere konseptet i form av en online videotjeneste, som vi etter hvert kalte Fabulaz. Resultatet ble imidlertid aldri et fungerende produkt, men resulterte i en rekke spinoffs i form ulike mindre videotjenester ved HiB.

Det var tilbakeblikket. Fabulaz døde hen, men jeg liker navnet, avledet av fabula (fortellingers råmateriale). Nå er tiden kommet for å benytte navnet i ny tapning.

Fabulaz, anno 2014, er et lydmedium et sted mellom radio og lokative lydbøker. Navnevalg er ikke enkelt. Etter en runde i tenkeboksen har vi i stedet landet på å kalle det nye lydmediet Auditor. (late 14c., "a listener," from Anglo-French auditour (Old French oieor "listener, court clerk," 13c.; Modern French auditeur), from Latin auditor "a hearer," from auditus, past participle of audire "to hear" (see audience ). Meaning "receiver and examiner of accounts" is because this process formerly was done, and vouched for, orally.).

Lytteren beveger seg i en avgrenset fysisk omgivelse, hvor det er plassert ut små Bluetooth 4-sendere (“beacons”), som kontinuerlig sender signaler til omgivelsene. Disse signalene kan utnyttes for å posijsjonere en mobil enhet, forutsatt at denne støtter Bluetooth 4-standarden. Brukeren får et lydbilde presentert via høretelefoner, og dette lydbildet endres ved hjelp av programvaren, i forhold til brukerens bevegelse.

Video fra flere samtidige perspektiver

Fra en video som forklarer konseptet.

Jeg har jo vært litt opptatt av perspektiv i det siste - nære mere bestemt det forhåndsbestemte prespektivet. Mot slutten av den bloggposten var det en link til et eksempel på perspektivskifte i etterkant. Et helt annet eksempel, men som også handler om ulike perspektiver er Rashomon-prosjektet. Prosjektets navn henspeiler på Akiro Kurosawas film, fra 1950, der den samme historien fortelles fra flere forskjellige perspektiver.

Med stadig større spredning av mobile kameraer blir demonstrasjoner, politisk uro, og andre nyhetshendelser ofte godt dokumentert med digital video og stillbilder, som blir lagt ut på nettet på nettsteder som YouTube. Samtidig er det fortsatt vanskelig å få et helhetlig bilde over en hendelse, med utgangspunkt i de mange forskjellige kilder. Resultatet kan fort bli at seerne trekker motstridende konklusjoner, fordi de bare får sett deler av det tilgjengelige materiale.

Rashomon-prosjektet har som mål å utvikle et online-verktøy som vil gjøre det enklere å sette sammen og offentlig gjennomgå flere videoer, justert slik at de vises samtidig. Innledende forsøk med video fra vanlige iPhone og Android telefoner viser at metadata innebygd i de digitale filene kan brukes til å gjøre en svært god justering. Når videoene er justert, kan lydsignaler fra videoene bli analysert for å ytterligere forbedre justeringen.

En demo som viser hvordan programvaren sammenstiller flere videoklipp.

En slik verktøykasse vil være nyttig for det offentlige, borgerjournalister, og muligens også for domstoler eller i andre sammenhenger der en vil undersøke omstridte hendelser. I tillegg er det lett å se for seg et poensiale innenfor utdanning. Forhåpentligvis får vi gjort et prosjekt på interaktiv video i 2013, og i den sammenhengener dette vel verd å kikke nærmere på.

Målet med prosjektet, som ser ut til å være del av et større prosjekt, er å gi publikum (potensielt hundretusener av seere) en mye bedre forståelse av omstridte hendelser med utgangspunkt i bruker-genererte bilder og video, sammenlignet med det som er mulig i dag. Spennende!

Rashomon Project via  dimag.no

JonblOGG i mobil versjon

Dette har jeg ventet på lenge. Jeg har ikke klart å lage en fornuftig mobilversjon av denne bloggen, ettersom støtten for egne stilsett for mobile enheter aldri har vunnet skikkelig fotfeste.

Dermed har en vært nødt til å lage egne URLer for mobilversjonen, noe som ikke har latt seg gjøre når en publiserer med Blogger. Wordpress, mener jeg har hatt dette alternativet en stund, og nå kommer endelig denne bloggen for mobile enheter.

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata

De datesettene som ligger til grunn for presenterte forskningsresultater er ofte svært lite tilgjengelig. Grunnen kan være at de er slettet på grunn av hensynet til personvern ol, eller at en forsker verner om datagrunnlaget med tanke på senere publikasjoner. Innsyn i grunnlagsdata handler imidlertid om transparens, som en bør kunne forlange av offentlig finansiert forskning. Men selv de som ønsker å tilgjengeliggjøre data kan støte på problemer. Den enkelte instituasjon har sjelden et opplegg for denne typen lagring. Det bør de imidlertid ha, og dspace.org er et bra sted å begynne.

Dspace er et prosjekt basert på åpen kildekode, med institusjoner som MiT i spåpissen for de som driver utvikling. Hvem som helst kan laste ned løsnigen og bruke den for å lagre og tilgjengeliggjøre data ved egen intitusjon.

Jolicloud - en svært positiv Linux-opplevelse

Fra tid til annen har jeg forsøkt meg på å installere en Linux-versjon. Riktignok begynner det å bli drøye to år siden en versjon av Ubuntu gjorde jobben i noen måneder, før maskinen av mystiske årsaker tok kvelden. Opplevelsen var positiv, men uten at andre operativsystemer mistet glansen.

For noen dager siden sjekket jeg ut Jolicloud versjon 1.0, som installerte seg pent ved siden av Windows på en Asus Eee. Derifra har det fungert svært så bra, selv for en med minimal interesse og ditto evne til å fikle med PCen.

Kort oppsummert:

• Du installerer programmer på samme måte som apps. Klikk og det ordner seg.
• Sosiale funksjoner, som jeg riktignok ikke har fått testet skikkelig.
• Jolicloud kan installeres på flere maskiner, og systemet sørger for at disse hele tiden er synkronisert med hverandre.

Svært snasent grensesnitt er også et stort pluss.