JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. desember 2005

30.12.05

Kvalitetskontrollert humbug

Espen Andersen skriver at "Dagbladet har lang erfaring i å skrive en ting i sine kulturelle og politiske artikler, og noe helt annet på forsiden og i sine annonsepolicies", og viser til Anders Bratholms kronikk "Kvalitetskontrollert humbug" i Aftenposten.

Espen oppsummerer på økonomvis: "I følge Dagbladets priskalkulator koster en helside rubrikkannonser i Dagbladet 83.500 kroner. Sex- og spåkoneannonsene tar to hele sider, la oss si 80000 kr. brutto pr. side x 2 sider x ca. 350 utgivelser, og du har 56 millioner kroner."
Neppe noe man sier nei til i nedgangstider....

7.12.05

TONO vil ha betalt for radiolytting på jobben

Det er neste litt rørende når Tono-direktør Cato Strøm ifølge Propaganda kan "vise til en Høyesterettsdom fra 1950-årene som hjemler kravet om ekstra vederlag for musikk spilt på store arbeidsplasser, og dermed varsler at Tono i nær fremtid vil ta kontakt med fylkeskommunene, samt små og store norske bedrifter for få til en avtale om betaling for radiolytting.

Jeg har liten tro på at folk vil oppfatte dette som særlig rimelig (for å si det forsiktig), og dette er neppe et bidrag til å høyne respekten for opphavsmenns rett til vederlag. Om Tono opererer på "trygg grunn", rent juridisk, betyr ikke nødvendigvis at det de foretar seg er særlig smart.

Oppdatering 04.01.06: Jeg blir ikke blidere n[r jeg leser i Dagbladet og ser at "Initiativet til denne kampanjen kom ikke fra Tono selv. Ideen fikk gründeren Stein Morten Mortensen i 2002. Hans firma får halvparten av pengene bedriftene betaler inn til Tono det første året."

Olav Torvud skriver om dette: "pkt 27 i fortalen til det såkalte Infosoc-direktivet sier klart og utvetydig at det å stille utstyr til disposisjon i seg selv ikke er en fremfrøirng av verk. Når TONO hevder at det å plassere ut en PC er fremføring av musikk, så er det ikke bare diskutabelt og tvilsomt. Det er direkte galt."

6.12.05

Danmark avskaffer gruppebesvarelse til eksamen

"Free riders" finnes innimellom. De er heller ikke alltid så enkle å gjøre noe med gitt at et prosjektarbeid ofte skal ha en felles karakter. Danskene legger ikke fingerene imellom og foreslår like godt å avskaffe denne ekamensformen:

"Regeringen har besluttet at afskaffe gruppeprøver. Det sker for at sikre alle studerende ret til at gå til individuel eksamen.

- Vi afskaffer gruppeprøver, men vi gør det med omtanke. Regeringen lægger vægt på, at eksamensbeviset tilhører den enkelte og derfor også skal afspejle den enkeltes viden og kompetence. Individuelle prøver skal derfor være den absolutte hovedregel i fremtiden. Vi gør det fordi, vi vil vide, hvad den enkelte kan. Og det finder man altså bedst ud af ved at eksaminere enkeltvis, siger undervisningsminister Bertel Haarder.
"

At gruppebesvarelser kan være problematiske er hevet over tvil, men samtidig er det en arbeidsform som i større grad gjenspeiler reelle situasjoner som studentene vil bli satt, og vurdert i når de kommer i andre sosiale situasjoner (les yrkeslivet). Danskene risikerer dermed å kaste mye ut med badevannet.
Via Lisbeth K.

5.12.05

Strategier og taktikker i undervisning og læring

Har holdt på med å ferdigstille en artikkel om tankene bak utviklingen av eLogg (en foreløpig utgave finnes her - Oppdatering 19.04.06 Den endelige artikkelen er betydelig omarbeidet i forhold til dette utkastet. Den kan leses i Digital kompetanse nr. 2 som kommer i juni ), et publiseringsystem basert på prinsippene for personlig publisering.

"In search for a more diverse understanding of miscellaneous "learning strategies" this paper discusses the design of digital learning environments on the basis of communication patterns, and what Michel de Certeau call strategies and tactics. Distinguishing between educational strategies and learning tactics I argue for the augmentation of digital fluency by the use of tools for personal publishing."

Jeg tar opp tråden fra vårens lange artikkel om kommunikasjonsmønstre i digitale læringsomgivelser og knytter dette til Michel de Certeaus tenkning omkring "strategier" og "taktikker". Dette brukes til å nyansere begrepet "læringsstrategier" i form av en firedeling: undervisnings-strategierlærings-taktikkerundervisnings-taktikker og endelig lærings-strategier. Videre introduseres begrep som taktiske -, strategiske, og tilpassede kommunikasjonsmønstre. Sistnevnte ligger til grunn for hovedkonseptene i designet av eLogg.

Ber sjefer sjekke bloggene

De er vel først og fremst ute etter å selge sine tjenester, konsulentene fra pr-byrået Burson-Marsteller som i Dagens Nærringsliv (mer i papiravisen)ber sjefer om å sjekke blogger. "Bloggekspert Stéphanie Bonnet mener norske selskaper risikerer å tape både ansikt og store beløp hvis de ikke begynner å overvåke bloggere. /../ norske selskaper behøver ikke nødvendigvis å lage sin egen blogg. Det de imidlertid må gjøre, er å overvåke bloggere som skriver om selskapet deres. Ellers risikerer de store omdømmemessige tap og kan gå glipp av en ekstrem god mulighet til å komme i kontakt med sine brukere eller kunder".

Det spørs om det holder. en kan vel like godt utvide anbefalingen til å gjelde overvåkning av alle relevante nettsteder, ikke minst forum knyttet til tema som angår en bedrift. Det er vel kanskje nettopp her den største utfordringen ligger, å være i stand til å vite hva man skal følge med på (blogger eller ikke) og fange opp endringer raskt. I stdet for å "overvåke" mer eller mindre målrettet bør det også være en strategi å øke sin egen tilstedeværelse på nettet. De som kontinuerlig er aktive på dette området vil bli pekt til, eneten det er fra blogger eller andre former for nettpublisering, og kan dermed målrette overvåkningen mot sin egen serverstatistikk der mye vil kunne fanges opp på et svært tidlig tidspunkt. Hemmeligheten er imidlertid arbeidskrevende, det forutsetter at man til enhver tid har oppdaret informasjon på nett, presentert på en måte som gjør det interessant å peke til, både for de som vil bedriften godt, og for de som ikke har noe pent å si.

Hmmm, kanskje jeg burde begynne som konsulent igjen. Kunne kanskje ta sjansen på å kalle meg "bloggekspert" også ;)

3.12.05

Screencasting om bruksmåter i undervisning

Interessant screencast som viser praktiske eksempler på hvordan screencasting, podcasting, blogger og et mer tradisjonelt innholdshåndteringsystem kan samvirke.
Via DLTQ.
Til toppen

1. november 2005

25.11.05

Star Wreck: In the Pirkinning

Star Wreck: In the Pirkinning er laget over en periode på syv år av studenter og amatører på et minimalt budsjett. Filmen er en parodi, laget med ren SciFI glede, og kan lastes ned gratis via Starwreck.com. Science fiction på finsk blir ganske surrealistisk, men dette er bra gjort. Sjekk traileren.

Star Wreck: In the Pirkinning står på programmet under WARP 2006 i Stavanger.

24.11.05

Frisøren har siste ord

Eva Joly forteller at hun dropper søksmålet mot Se og Hør etter at hun spurte sin frisør om han ikke kunne legge vekk bladet. Det ville han ikke fordi det var så mange kunder som spurte etter det.

- Da skjønte jeg at jeg kanskje hadde undervurdert Se og Hør, sier Eva Joly til bladet.

21.11.05

Stadig mer gratis

Propaganda skriver at Orkla-eide Berlingskes Officin samler alle gratisavisene i konsernet samles under et felles navn, Berlingskes Gratismedier. Avdelingen får over 400 ansatte og en omsetning på over 700 mill.

Det er jo interessant dette; at det slett ikke er nettavisene som begynner å ta seg betalt, men snarere papiravisene som må slutte med det.

19.11.05

Bærbart for alle

PC-skriving gir kanskje ikke noen målbare utslag på leseferdigheter, men PCer til alle bør likevel være en kredibel fanesak. MIT med Nicholas Negroponte i spissen tar mål av seg til at alle barn i den tredje verden skal ha deresbærbare datamaskin til $100 innen 2010. Det målet vil de neppe nå, men det forhindrer ikke at andre kan adoptere selve ideen.

Det er lite som tyder på at den nåværende norske strategien, at PC-tilgang skal være den enkelte skolens ansvar, har noe særlig for seg. Langt bedre å kreve at elevene kjøper sin egen maskin. Designet bør nok være noe anderledes enn MITs konsept, men burde kunne la seg realisere for et par tusen kroner. Hensyn som at det skal være mulig å kjøre kommersielle spill på maskinen må selvsagt vike, noe som i og for seg kan være en fordel, slik at fokus kan rettes mot å gjøre en slik enhet til en redyrket nett-, skrive-, og programmeringsmaskin. Håndtering av multimedialt materiale bør i stedet gjøres på serversiden, slik at kostnader og kompleksitet kan holdes lavest mulig.

Oppdatering 21.11.05: Ifølge Digi.no mener Abelia at IKT-fagene sliter med å finne en balanse mellom teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og forholdet til samfunnsutvikling.

For høye karakterer i teknologiske fag

Ifølge en rapport fra Universitets og høgskolerådet viser karakterstatistikkene for ingeniør- og sivilingeniørutdanningene at det generelt gis for mange B.
Det er videre åpenbart at det er karaktersettingen på prosjekt- og masteroppgaver og hovedprosjekt som særlig trenger overvåkning og justering slik at karakteren C representerer en gjennomsnittlig god (typisk) prestasjon på det aktuelle nivået. Det er ikke sannsynlig at tilnærmet 75 % av disse oppgavene er bedre enn gjennomsnittet(!). Hvilket vel er årets understatement...

7.11.05

Fagboken endres

BBC skriver Amazon to sell chapters of books. Kundene skal kunne kjøpe enkeltkapitler eller seksjoner av bøker i tillegg til hele verker, og de som kjøper selve boken får tilgang til hele teksten online i tillegg til på papir. Dette er ikke minst en fin feature.

Blir spennende å se hvilke konsekvener dette får for hvordan man skriver fagbøker. Tipper vi ender opp med at forfatterne skriver neon fyll-kapitler som anses som mer perifere, mens tyngden av fagstoffet konsentreres i et fåtall kapitler som dermed kan prises høyere.
Det er slett ikke sikkert det i seg selv er en ulempe for faglitteraturen.

En konsekvens blir kanskje at alle "kapitler" må skrives i en form som gjør at de kan stå alene, og at de dermed får med karakter av å være paper med egne referanselister og en helhetlig oppbygning. Vitenskapelige gir imidlertid mindre sjangermessig fleksibilitet enn hva man kan tillate seg i en bok, men det kan kanskje også tilføre paperet noe positivt.

Jeg får ta det som et tegn i tiden at jeg har endt opp med å (forsøke og) skrive avhandlingen som artikkelsamling, samt at forskningsprosjektet jeg er med i (Dramaturgi i distribuert læring) også får paper som sluttprodukt i stedet for en sammenhengende rapport.

Virtuelt Flickr-galleri

Nettutgaven av den tyske avisen Die Zeit har lenge hatt et nettgalleri der de viser skiftende utstillinger.



Skulle gjerne gjort noe lignende med videoklipp, samt med bilder kombinert med tekster. Jeg skjønner såpass at jeg forstår at det ikke er "rocket-science", men inntil Flickr, eller noen andre, begynner å hoste video spørs det om jeg blir sittende på gjerdet. Automatisk genererte filmer må imidlertid være knask for den som kan litt php, slik at SMIL-dokumenter el kan genereres automatisk.

1.11.05

TV 2 vil vekk fra Bergen

Hvorvidt det kommende digitale bakkenettet, som etter planen skal stå klart innen 2008, er et godt prosjekt kan diskuteres. Både teknisk og kulturpolitisk er det grunn til å lure på om dette er en god vei inn i fremtidens kringkastingsvirkelighet, eller om det først og fremst er et prosjekt som tjener som en forlengelse av det kringkastingsregimet vi har i dag. Det (å endre modellene for kringkasting) er i seg selv et nødvendig prosjekt, spørsmålet er om det digitale bakkenettet er riktig verktøy.
Nå kan i alle fall ytterligere momenter føyes til i rekken av kulturpolitiske argumenter mot NTVs prosjekt. TV 2 benytter nemlig innføringen av det nye digitale, bakkebaserte sendernettet som argument for at de ikke lenger trenger konsesjon som allmennkringkaster i Norge:
"? Konsesjonen koster oss 40 millioner kroner i året. Med det digitaliserte sendenettet endrer situasjonen seg totalt. Grunnlaget for konsesjonen faller etter vår mening bort. Da vi fikk konsesjon fikk vi samtidig en fordel. Det får vi ikke når det skiftes fra analogt til digitalt nett. Da har vi ingen fortrinn fremfor andre", sier Kåre Valebrokk til Bergens Tidende.
Til toppen

1. oktober 2005

30.10.05

Tilgangen til mediemateriell, og digital kompetanse

Tenkte jeg skulle forsøke å oppsummere inntrykkene fra årets ITU konferanse, men Atle Røijen har allerede gjort den jobben. Fikk uansett ikke med meg så mye ettersom vi var opptatt med å presentere eLogg.

Det jeg imidlertid fikk med meg var diskusjonen omkring almenkringkasternes rolle som en mulig, og viktig, leverandør av digitale læringsressurser. Imidlertid kunne neppe NRKs representant vært særlig tydligere når han formidlet at styret i NRK har et kommersielt utgangspunkt, og man dermed ikke har noen planer om å tilgjengeliggjøre nasjonalarven medmidndre man får betalt for det. Når det er sagt understreket han også at kulturministeren er NRKs generalforsamling, og dermed at spørsmålene om å tilgjengeliggjøre NRKs arkiver i høy grad også er et spørsmål om politiske visjoner og vilje.

Under paneldebatten der DLA-prosjektene ble presentert benyttet jeg sjansen til å påpeke hvor stor betydning det har at man i undervisningssammenheng har tilgang til ulike former for mediemateriale i en form som støtter hyperlenking, samt at det benyttes åpne formater (jmf det jeg funderte på i forkant av konferansen), og ikke minst at slik gjenbruk faktisk er tillatt. Særlig viktig er dette dersom man skal ha håp om at elever, studenter, og lærere skal lære å rekontekstualisere ulike former for informasjon slik at dette kan bli en naturlig del av en kunnskapsutvikling støttet av digitale nettverksmedier. Jeg konstaterer at dette var et synspunkt som vant gehør, men likevel er jeg ikke sikker på at Lawrence Lessigs budskap om et lisensregime som kan åpne for langt større gjenbruk av innhold gikk helt hjem. Nå er det selvsagt vanskelig å danne seg et eksakt inntrykk på et tidspunkt der konferansen var på hell, men så vidt jeg kan se har det ikke blitt skrevet et kvekk om betydningen av Creative Commons i dagene som fulgte etter Lessigs fremlegg på ITU-konferansen (om en da ikke regner med at Dagbladets Magasinet plasserer Lessig på 40. plass blant verdens viktigste intellektuelle). En får kanskje ta det Lessig ikke ble mottat som sist han var i Norge som et tegn på at ting er på vei i riktig retning.

Uken etter ble et seminar om kompilasjonsfilm og found footage et interessant apropos til nettopp betydningen av gjenbruk av mediemateriell. Seminaret var arrangert ved IKM og viste eksempler på arbeider av den ungarske filmskaperen Peter Forgacs. Ansatsen til en diskusjon omkring hva som skjer med privat filmmateriale i Norge gjorde det klart at det neppe er realistisk å forvente at eksisterende institusjoner skal ta seg av dette, i det minste ikke slik ressurs-situasjonen ser ut i dag. De som ønsker det kan jo arkivere sine filmer med en CC-lisens ved Internet Archive, men behovet for å komme opp med noe nasjonalt blir stadig mer presserende. Ikke minst fordi vi alle snart går omkring og samler materiale (bilder og video) som på ulike vis kan bli en viktig dokumentasjonsressurs som andre kanskje kan trekke veksler på i fremtiden.

29.10.05

Splitt (og hersk?) fra Google

Gisle Hannemyr treffer de fleste spikrene på hodet i et intervju med Aftenposten.no: "- Alle opphavsmenn vil nå ha sin del av denne nye kaken. Men dette er en ny kake som Google har bakt, og jeg vil ikke sette meg på bakbena og si at inntil vi er blitt enige om deling, skal ingenting skje. Det kan godt hende det er umulig å få i stand en altomfattende avtale med alle forlag. Kanskje må myndighetene gå inn og lage en tvangslisens. Det har skjedd tidligere i USA, da plateselskapene nektet radiostasjonene å spille musikken uten avtale med hver enkelt artist. Det var jo umulig. Opphavsmenn må alltid hales hylende og skrikende med når det skjer endringer. Da grammofonplaten kom, var det noteforlagene og musikerne som nektet at musikken ble innspilt....

"- Både lesere, forfattere og forlag har mye å tjene på det Google gjør. Men det faktum at de tilsynelatende gjør menneskeheten en tjeneste ved å gjøre kunnskap tilgjengelig, er ikke nok til å hjemle lovbrudd. Google er nok fullstendig klar over at det de gjør, ikke går. Men de får det på dagsordenen .....".

En viktig problemstilling er knyttet til at store, kommersielle aktører etterhvert kommer til å bli vert for materiale som har falt i det fri, noe som kan komme til å få uheldige konsekvenser for prosjekter som Project Gutenberg, Runeberg, Internet Archive m fl. Det er en viktig oppgave å sikre at materiale der vernetiden har gått ut blir enkelt tilgjengelig, ikke minst innenfor det nordiske språkområdet. Dette arbeidet kan lett komme i skyggen av større aktører med en mindre idealistisk agenda.

Oppdatering 30.10.05: kanskje litt på siden dette, men Nick Bradbury skriver interessant om Googles behov for å optimalisere sine søkeresultat og annonser knyttet til hva den enkelte bruker faktisk vier sin oppmerksomhet: "In Google's case, I think they're facing problems due to clickfraudsplogs and link spam in general. While Google certainly employs ways to protect page rank from link spam, it's an uphill battle, and it's got to be something that their advertisers are (or soon will be) concerned about.

For this and other reasons, what Google really needs to know is what people are actually paying attention to - not just what they're searching for, but also what they're clicking on and reading. This is where something like their Web Accelerator comes in handy, since it passes your page requests through Google's servers, giving them a way to find out where attention is being paid.
"

27.10.05

Exit nasjonale prøver

De nasjonale prøvene blir regelrett slaktet i en ny rapport. Ikke en gang tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet er lenger interessert i å ta prøvene i forsvar. I et intervju med Aftensposten erkjenner at prøvene er svært mangelfulle, men retter samtidig en kraftig kritikk mot fagmiljøene som har utformet prøvene.

Rapporten sparer da heller ikke på kruttet:
Etter vårt syn kan nasjonale prøver bare fungere positivt etter intensjonene med en betydelig sterkere styring i retning av et bedre samsvar mellom mål og virkemidler. For å oppnå dette tenker vi her ikke minst på at det synes å være et behov for bedre testteoretisk innsikt blant alle involverte, og spesielt blant den sentrale ledelsen av de nasjonale prøvene i Utdanningsdirektoratet.
Årets nasjonale prøver bærer etter vår mening generelt et preg av altfor stor tro på ?profiler? for kompetanse.
/../
Vi etterlyser videre mer enhetlige skalaer for måling av kompetanse. I prøvene brukes både poeng, prosent riktig og nivåer, noe som gjør det vanskelig å forstå hva verdiene betyr. Uansett om slike resultater skal rapporteres på Skoleporten eller ikke, bør man sørge for å gjøre skåreverdiene mer meningsfulle og eventuelt bedre sammenliknbare.
 (side 21)

19.10.05

NRKs mediesenter-TV

Sitter her og tenker gjennom hva vi skal si og diskutere på ITU-konferansen (Kreative dialoger)i morgen. Kjernepunktet i det vi vil formidle tror jeg vil bli betydningen av at brukerne av medieprodukter (i dette tilfellet elever i en undervisningssituasjon) blir i stand til å være medskapere av innhold. Her er gjenbruk et viktig stikkord, jmf gårsdagens posting om "skolefjernsyn". Potensialet knyttet til pedagogisk gjenbruk av innhold er stort (se BBC, som har en helt annen tilnærming til dette), men en rekke forutsetninger må være på plass for at det skal bli mulig. Det handler først og fremst om hvordan dette innholdet blir gjort tilgjengelig, men også i høy grad hvordan de verktøyene elevene får til rådighet støtter opp om ulike sider ved nettbasert innholdsproduksjon.

Ser en på den generelle utviklingen er det dessverre ingen grunn til å være optimist. BBC var en gang et forbilde for kringkastingsvirksomheten her hjemme på berget. Når BBC lanserer et svært viktig initiativ - Creative Archive - går NRK dessverre i stikk motsatt retning (via jill/txt), og føyer seg med det inn i den samme uheldige utviklingen som en annen offentlig innholdsleverandør, Filmarkivet, også representerer.

Det er på høy tid å ta opp igjen diskusjonen om hva "public service" skal innebære i fremtiden, og får den ut av sender-perspektivet. Produksjonsaspektet, altså brukernes muligheter til å være medprodusenter gjennom gjenbruk av innhold, bør trekkes langt sterkere inn i denne diskusjonen. NRK er neppe den som kommer til å lede an, her får vi håpe på Trond G.

Cory Doctorow har tatt ballen, og jeg forventer nesten at Lawrence Lessig fanger opp problemstillingen når han skal snakke om Creative Commons....

Uønsket nettbruk

At dette er keiserens nye klær, denne gangen forkledd som en proxy-server (litt om hva det er for noe), får være så sin sak. Bladet Utdanning kan i alle fall fortelle at nå kan læreren styre elevenes nettbruk: "Elever som sitter og surfer på nettet i stedet for å følge med på undervisningen, trenger ikke lenger være noe problem. Med Skolefilter kan læreren blokkere tilgangen til Internett akkurat når hun ønsker det."

Kanskje er ikke problemet at det er for få datamaskiner i skolen, men at vi kun har en vag formening om hva vi faktisk skal med dem. Dersom læreren skal snakke når elevene jobber på datamaskinen finnes det en god gammel løsning på den problemstillingen, monter en bryter som tar strømmen til skjermene.

Begrep som "uønsket nettbruk" er best egnet til å avspore en viktig debatt om hvordan nettmediene skal benyttes i undervisningen. Innhold og tjenester som vi ikke ønsker i undervisningen finnes det mye av, men nettopp det å finne frem i denne informasjonsjungelen er det elevene bør lære. Dersom skolens nettbruk kun foregår innenfor en beskyttet sfære kommer en ikke stort lenger enn å lære temmelig trivielle ferdigheter knyttet til å skrive på datamaskinen. Det å oppøve evnen til å finne, vurdere, og kontekstualisere informasjon er langt viktigere. Dersom det ikke er i fokus kan man like gjerne nappe nettkabelen først som sist.

18.10.05

Bevismaskinen

Saken mellom svenske Antipiratbyrån og Piratbyrån er nok ikke ute av verden med det første, men det er ikke vanskelig å si seg enig med sistnevnte om at skjermdump neppe er særlig egnet som bevismateriale, noe Bevismaskinen effektivt demonstrerer.

Mobilt skolefjernsyn

Undervisningsprogram på mobilen burde være en mulig gjenopplivning, og revitalisering av det norske Skolefjernsynet.

Pass imidlertid opp for "translate-spøkelset", artikkelen det vises til er egentlig på fransk og oversettelser som dette oppstår fra tid til annen: "It aims mainly bitten old portable telephones from ten to thirty years..." :-)

Når jeg først er inne på video og skole. Hvorfor i alle dager kan ikke de som er ansvarlig for Odin legge ut videoer som dette i et format som gjør det mulig å laste dem ned og gjenbruke innholdet. Det ville vært en bra læringsressurs som en kunne hatt nytte av i ungdomsskolen, på videregående, og for den saks skyld på høyere nivå. Lag et 5 minutters sammendrag av hva Stoltenberg har å si og du har garantert lært noe om politikk i Norge. Ypperlig supplement til tørre fakta om det politiske systemet, men forutsetter altså at det er mulig å laste ned og gjenbruke. Med andre ord: Åpne formater og vettuge lisenser.

Oppdatering 13.07.06:
Forsøker med Filmarkivet bidra til bedre tilgjengelighet til gamle filmer som har fallt i det fri.

14.10.05

"Win-win" situasjon?

NRK og MTG presenterte den nye kanalen, SportN, som en"win-win" situasjon, i alle fall ifølge John GB: "- NRK har ansvar for bredde i programmet. Dette er den eneste sjansen vi har til å konkurrere om innkjøp av nye rettigheter". Public-service begrepet er (og bør være) i stadig endring, men en er kanskje i ferd med å bevege seg vel langt bort fra de opprinnelige intensjonene, som en riktignok kan argumentere for at tilhører en annen tid. Likevel, en skal jo ikke være Einstein for å se denne satsingen (SportN i kombinasjon med NTV) knytter NRK tett opp til de store kommeriselle aktørene (Schibsted, Telenor, MTG) og at dette fort påvirker programpolitikken.

TV-Norge er naturlig nok ikke særlig begeistret. Det er da også god grunn til å spørre seg hvordan man skal unngå et salig samrøre mellom lisensfinansiert og betalings-TV-finansiert innhold.

Lurer forresten på hvem som har rettighetene til merkenavnet SportN? En sportsbutikk i Orkdal kan i alle fall sitte på et interessant domenenavn....

11.10.05

Filmarkivet igjen

Filmarkivet.no gjorde en brøler av klasse da de lanserte internett-versjonen, som kun var basert på Microsoft-programvare og ditto DRM-løsninger, noe flere enn jeg fant problematisk.

men kanskje er det håp. Høykom har i alle fall støttet et prosjekt som i "tråd med regjeringens og opposisjonens senere uttalelser ønsker /../ å tilby tjenesten på åpne standarder for å nå alle bredbåndskunder.
Målsetningen med prosjektet er å tilby Filmarkivet.no på plattformene Mac OS X og Linux/UNIX. Vi vil åpne for avspilling av film i mediespillerne Real Player, QuickTime og VLC. Videre vil vi tilby tjenesten i nettleserne Netscape, Opera, Firefox, Mozilla, Safari og Konqueror. Vi ser også på formatvalg som forbereder tjenesten for en framtidig streaming av film til mobiltelefon. 
"

Om Filmarkivet med dette blir "et fyrtårn" vil vise seg, det sies nemlig ikke så mye om DRM-biten. Denne delen er på mange måter mer problematisk enn at man kun baserer seg på programvare fra en leverandør. Det skrives at "Det er avgjørende at Filmarkivet.no fortsatt skal ha en optimal brukervennlighet og sikkerhet mot misbruk. Vi vil derfor etter utprøving av ulike standarder vurdere de enkelte løsningenes brukervennlighet og sikkerheten til det rettighetsbelagte filminnholdet før det tas en avgjørelse om implementering av nye systemer i tjenesten.".

kanskje det er på tide å be Norsk Filminsitutt m fl om å komme opp med en todelt strategi. Mye av arkivmaterialet har allerede fallt i det fri, og bør derfor kunne brukes fritt. "Missbruk" vil i så tilfelle kun forholde seg til ideelle rettigheter, noe man ikke løser med DRM. Annet materiale får man eventuelt "beskytte" med de konsekvenser det får for mulighetene til lovlig gjenbruk.
Til toppen

1. september 2005

30.9.05

Eloas - United States Patent: 5,838,906

Eloas´ patent på et system "allowing a user of a browser program on a computer connected to an open distributed hypermedia system to access and execute an embedded program object. er godkjent av US Patent and Trademark Office. Patentet gir Eolas eneretten til teknologier som åpner tredjeparts programvare i en nettleser. Å fremstille dette som om det bare er Microsoft som kommer til å lide er derfor et sidespor. Saken har til og med fått Tim Berners-Lee til å tone flagg i et forsøk på å forklare konsekvensene for WWW.

29.9.05

Redigert, editert, publisert

Doktorgradsstudier er ikke sunt for hodet, hvilket følgende språklige problemstilling kanskje gir et inntrykk av.

Jeg forsøker nemlig å finne noen gode betegnelser som er egnet til å skille mellom det vi foreløpig, og litt upresist, kan kalle "personlig publisering" og "redaksjonell publisering". I utgangspunktet virker jo begge disse begrepene fornuftige nok, problemet er bare at de forholder seg til det publiserte innholdet på to forskjellige nivå. Det er her det beynner å balle seg:

"Personlig" tror jeg duger i betydningen noe "som angår, tilhører el. er rettet mot en enkelt person" eller "som bygger på selvopplevelse". Betegnelsen omtaler med andre ord det aktuelle individets forhold til det materialet vedkommende publiserer.
"Redaksjonell" er jeg mer usikker på, jmf redaksjonell som noe som "hører til, utgår fra redaksjonen" - redaksjon i betydningen "tilrettelegging av stoff til avis, tidsskrift el. samleverk" eller "personer som tilrettelegger stoff til avis, tidsskrift el. samleverk". Alt dette knyttet til redigere, fra "lat. 'sette i en viss tilstand'". Alt dette synes nemlig å forholde seg til det redaktøren/redaksjonen gjør, ikke til det forholdet de har til det som publiseres.

Bedre blir det ikke av at jeg skal forsøke å si noe om dette på engelsk. Fullt klar over problemene med kildekritikk sjekker jeg Wikipedia, og finner til min overraskelse at det står masse om "editor", mens det ikke finnes noe om "redactor". Det finnes imidlertid en interessant ertikkel om Torah redactor.
En henvisning til Oxford English Dictionary forteller at "editor comes from the Latin phrase e ditus which means "to put forward". The editor ludorum in Ancient Rome was the person who put on the games. In French, editeur means "publisher". Also in Italian editore means "publisher"."

Redact 1. To draw up or frame (a proclamation, for example). 2. To make ready for publication; edit or revise. from Latin redigere, redct-, to drive back : re-, red-, re- + agere, to drive; see act.]

Redactor - someone who puts text into appropriate form for publication.

I sum en fullstendig sammenblanding av å "redigere", "editere" og "publisere". Jeg prøver meg på å rydde opp, uten en enste referanse:Redigere - redaktørens utøvelse av sin funksjon som den som er ansvarlig for hvordan en tekst fremstår, og ikke minst i hvilken sammenheng den presenteres. Editere - endringer som gjøres i teksten med utgangspunkt i redaktørens retningslinjer. Publisere - offentliggjøring av teksten.

Essensen må være at den som editerer er en annen person enn den som redigerer, sistnevnte er altså en kontrollinstans. Kanskje er "personlig-" vs "redaksjonell publisering" likevel anvendelig, men det er vanskelig å finne tilstrekkelig støtte i eksisterende definisjoner.

Meningsløst?

En kan lure på hvilket spørsmål de har svart på, elevene som ifølge Stavanger Aftenblad finner skolen meningsløs. Undersøkelsen det refereres til, gjennomført av Læringslaben, må vel dermed forstås som at halvparten av elevene mener at de ikke har fått noe som helst igjen for ni/ti års skolegang? I beste fall en smule unyansert, for å si det forsiktig. At det kan være mye som er galt i den norske skolen får så være, men slike konklusjoner er neppe egnet til annet enn hodeløs debatt i Tabloid etc.

Ser at Læringslaben bruker noe de kaller Bærekraftindeksen som måleverktøy. Dette er et "spørreskjema bestående av førti påstander som respondentene skal ta stilling til." En skal selvsagt være forsiktig med å bevege seg inn på andres fagfelt (ikke minst når en ikke har lest selve rapporten), men "meningsløs" er et såpass sterkt betegnelse at jeg fristes til å spørre om det kan være noe galt med spørsmålene eller analysen, eventuelt kombinasjonen av disse, i dette tilfelle.

Undersøkelser forteller jo ofte minst like mye om den som undersøker som det de forteller om den som undersøkes. Jeg vet derfor ikke om vi blir noe klokere etter å ha lest denne foreløpige "rapporten" fra Elevinspektørerene (også en undersøkelse der Læringslaben er involvert - jeg antar det er det samme datagrunnlaget): "Elevenes motivasjon ligger gjennomsnittlig på 3,0, som tilsvarer svaralternativet "i mange fag". Dette er likt som i fjor. Som i fjor oppleves elevenes egen motivasjon som høyere enn lærernes evne til å motivere elevene. Elevene trives bra sammen med lærerne. En utfordring for skolene er at elevene i varierende grad opplever at lærerne gir dem utfordringer og interesse for å lære (svarene ligger i gjennomsnitt mellom "i noen fag" og "i mange fag"). Elevene på 7. trinn blir mer motivert av lærerne enn elevene på 10. trinn og grunnkurs.
Med andre ord langt fra problemfritt, men neppe meningsløst.

28.9.05

"Egentlig stryk"

Karakteren E står for "egentlig stryk" ifølge Aftenposten. Bakgrunnen er en rekke påstander om store ulikeheter i vurderingene ved forskjellige institusjoner.

Strykprosenten stuper på universiteter og høyskoler - som nå belønnes med titusener av kroner for hver eneste student som står til eksamen.

Men er det Et tegn på at kvalitetsreformen virker, slik Utdanningsdepartementet mener? Eller et signal om at fagfolk, av økonomiske årsaker, gir ståkarakteren E i stedet for strykkarakteren F når de er i tvil, slik professor Peder Haug antydet i Aftenposten i forrige uke?

Bevisst eller ubevisst har vi vel alle en tendens til å tilpasse oss ulike systemer, og når det aktuelle systemet straffer institusjonene for å styke undermålere sier vel det sitt. Til syvende og sist er jo karakterene selvsagt sensorenes ansvar, men utviklingen smaker også av en form for ansvarsfraskrivelse lenger oppe i systemet.

Kanskje er den indirekte følgen av dette en uformell avskaffelse av hele karaktersystemet. Ser man til USA blir jo alt dårligere enn B oppfattet som at studenten ikke behersker faget. I praksis betyr vel det at man i utgangspunktet ikke legger særlig vekt på B-ene heller, men i langt større grad ser på hvor den aktuelle kandidaten har tatt sin utdannelse.

25.9.05

There is something rotten in...

FotomontasjeJeg tyr så smått til Shakespare etter å ha brukt kvelden på å illustrere konsekvensen av en blokk, med 24 boenheter, som en av Norges rikeste menn vil plassere på nabotomta i Storetveitåsen. Ingen hyggelig jobb når en ser resultatet.

Det er bare å slå fast at det må ha usedvanelig stort magamål de (arkitektene Bjerk og Bjørge, utbygger Linstow Eiendom / Anders Wilhelmsen gruppen / Arne Wilhelmsen (ja det er han med pengene), og byrådsleder Monica Mæland) som kaller dette en "tilpasset" og "moderat" utbygging. Som naboen min sier: "Bare du er høyt nok oppe virker allting flatt".

På toppen av det hele ville ikke Willhelmsen fått lov til å bygge noe i nærheten av dette i hjembyen sin Oslo. At politikerne i Bergen i det hele tatt har kommet så langt ut å kjøre at de i overhodet vurderer det sier sitt.

Planprosessene er også blant de tingene som er råtne: Har du penger kan du betale nemlig kommunens saksbehandlere og forslå omregulering av hva du måtte ønske. I vårt tilfelle gjelder det et friområde som ble vedtatt innløst så sent som våren 2003. Et av mange problem er også at selv om forslag og planer sendes ut på høring er det gjerne bare et fåtall som får melding om at noe er på gang. Mange av naboene mine hørte først ingenting fordi de ikke har direkte grense til friområdet. Det er blant annet folk som bruker området hver eneste dag. For ikke å snakke om ungene som bruker dette som lekeområde. I vårt tilfelle har det heldigvis vært oppegående folk som har fulgt med, men selv da er det på ingen måte enkelt. Utbygger har egne møter med kommunens politikere og saksbehandlere der man "forhandler" om mulige løsninger, slik at de som blir direkte berørt er effektivt plassert på sidelinjen. Man skal være på vakt, og vite hvordan systemet fungerer for å få det innsyn man har krav på.

Jeg var på et møte for noen dager siden der Audun Engh fra Stiftelsen Byens fornyelse ga en rekke eksempler på hvordan arkitekter og utbyggere presser politikerne til å gi etter, og tillate en lite menneskevennlig utbygging i nærmiljøene. Grunnen er som ofte en uheldig miks mellom arkitektens prestisje og utbyggerens penger. Ting kan imidlertid gjøres anderledes.

23.9.05

Lastfordeling

Dette er det trolig skrevet mye fornuftig om, men jeg finner ikke noe i farten. Foranledningen er gjentatte diskusjoner omkring alle problemene som oppstår når man forsøker å få datasystemer til å snakke sammen, en tankegang som ofte forutsetter at det er et én til én forhold mellom informasjonselementer i forskjellige systemer, noe som slett ikke alltid er tilfelle.

Ved innføring av systemer for å støtte læring synes "integrasjon" å være et honnørord, oftest i betydningen at det skal være mulig å overføre informasjon fra et system (f eks et system som holder orden på alle elevene) og et kommunikasjonssystem (f eks en mailsystem, en LMS etc). Problemet er at ofte ønsker man å gjøre enkelte tilpasninger i det ene systemet, mens man ikke ønsker å gjøre de samme endringene i de andre. En gjesteforeleser, eller elever som er på "virtuelt besøk" kan tjene som eksempler. Det er gjerne behov for å registerere dem i ett system, men ikke alltid i et annet, med påfølgende behov for spesialtilpassede rutiner og de potensielle problemene som følger ved implementering av disse.

Spørsmålet er derfor om man ikke plasserer lasten, alstå den administrative kontrollen, med skev fordeling. Integrasjonstanken forskyver de aller fleste administrative oppgaver over på en sentral instans der et lite antall mennesker skal administere mange, i motsetning til et system der alle i større grad fikk ansvar for å administerere seg selv (f eks ved selv å sørge for at man er tilknyttet de fagene man har behov for, eller de man er interessert i å høre på).

Dette handler i bunn og grunn om en erkjennelse av (eller i det minste en ide om) at mange systemer kan tjene på å skalere sosialt, i motsetning til å skalere teknisk. Det vil si, man forsøker i størst mulig grad å unngå at brukerne pådyttes en struktur, men lar det være opp til den enkelte å knytte de forbindelsene vedkommede selv ser størst behov for til enhver tid.
Poenget er ikke at dette er det eneste saliggjørende, men snarere at det kan være på tide å se på om det er mulig å tenke anderledes i forhold til hvordan en virtuell/digital læringsarena organiseres, både teknisk og administrativt. Ikke minst bør dette være interessant i et kompetanseperspektiv, der det å være medskaper av de omgivelsene man kommuniserer i blir en stadig viktigere kompetanse. Systemer som automatiserer alle former for tilknytning fratar den enkelte en viktig mulighet til selv å medvirke til dette, og dermed opparbeide seg en kompetanse som er vesentlig i et samfunn der vi i stadig større grad selv blir ansvarlige for å sortere informasjon.

Spennende om religion og samfunnsutvikling

Under tittelen Verden skapes i blod introduserer religionshistoriker Torkel Brekke temaet på denne måten: "- Ofringen av et menneske ligger i bunnen av kristendommens oppfatning av forholdet mellom menneske og Gud.
Vel verd å lese.

21.9.05

Norske forskere avlyser istiden

Er dette et argument for at jeg kan (eller til og med bør) fortsette å kjøre en bensinsluker uten katalysator?

"Tidligere har det vært kjent at saltinnholdet har vært på vei nedover i blant annet Nordatlanteren og Norskehavet, og at man har forventet at Golfstrømsystemet vil kunne svekkes av en slik utvikling.
Nå viser altså forskernes nye funn en utvikling i stikk motsatt retning, bort fra frykten om at en ny istid kan være på vei. 
".

Det eneste sikre er kanskje at klima ikke er noen enkel øvelse.

20.9.05

Google Mapping

Potensielle anvendelser av tjenester som Google Maps ble så vidt nevnt som et eksempel på at plateatiske medier er noe som kommer for alvor. Da hadde jeg ikke oppdaget Jon Udells screencast, som viser bruken av Google Maps i kombinasjon med GPSvisualizer, et script for GreaseMonkey, og the Google Maps API. Sannelig ikke helt sikker på hvordan dette faktisk fungerer, men screencasten virker definitivt spennende, samtidig som dette er er et klart eksempel på produksjon avhengig av posisjonering, og dermed en form for platetatisk produksjon :-)

Opera gratis, også uten reklame

Opera annonserer at nettleseren nå kan lastes ned gratis, uten reklame. Antar de ikke hadde noe valg, gitt Firefox sin voksende popularitet, men forhåpentligvis er dette godt nytt også for Opera.

19.9.05

Åpen kildekode og åpne standarder

På dette feltet går mange vill, og jeg er likevel usikker på hva Dataforeningen som, ifølge Computerworld, faktisk snakker om når de finner det lite hensiktmessig behandle temaene åpne standarder og åpen kildekode i en sammenheng. Ifølge oppslaget i Computerworld er dette "to helt forskjellige problemstillinger".

Forvirringen skyldes kanskje Moderniseringsdepartementet som i rapporten Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor, riktignok med forbehold om at det er en "popularisert form", beskriver Open Source ved at lisensene gir brukerne noen rettigheter og friheter. Her blandes så vidt jeg kan se Open Source (tilgang til kildekoden) med linsensbetingelser (hva du får lov til å gjøre med denne tilgangen, f eks GPL). Det er ikke samme sak, men åpne standarder og åpen kildekode har vel adskillig mer med hverandre å gjøre?

Mer potensiell forvirring. "Open" betyr ikke "free", hverken i betydningen "gratis" eller "fri". "We prefer the term "free software" because, once you have heard it refers to freedom rather than price, it calls to mind freedom. The word "open" never does that". Jmf. Hva er fri programvare?

18.9.05

Plateatiske medier



Denne litt uvante overskriften stammer fra er en posting om Plateatic media som jeg skrev for noen dager siden ut fra et behov for å tenke høyt omkring "plateatiske medier" (avledet fra det latinske platea, som betyr sted eller plass). Dette er et forsøk på å ordne tankene på norsk.

Bakgrunnen er noe jeg har fundert på lenge, men ikke funnet noe godt (be)grep på: Hva kaller en medier som er stedsavhengige i den forstand at det som kommuniseres er direkte avhengig av hvor brukeren befinner seg? Foreløpig finnes det ikke alt for mange eksempler, men utbredte fenomen som geocaching ol nærmer seg. Det jeg tenker på er noe som sikkert finnes allerede, og som helt sikkert vil komme i langt større grad, nemlig medieuttrykk som er tilpasset brukerens eksakte possisjon (gjerne i form av GPS-koordinater). Tanken er imidlertid å benytte et begrep som også kan bygge bro mellom ulike uttrykksformer, slik at det også kan innbefatte en rekke analoge former for stedbundenhet. Kanskje bør defininsjonen være så vid at den kan ta opp i seg de første hulemaleriene.

Det som taler mot en så bred definisjon er selvsagt at det her er meningen å identifisere noe nytt. Stedbundne medier fungerer rimelig godt som betegnelse på medieuttrykk som ikke er mobile (ja, ja mobil er i seg selv et problematisk begrep). Plateatiske medier er derimot stedsavhengige på en annen måte, ikke bare avhengige av en bestemt gjenstands plassering, men også av brukerens muligheter til fysisk forflytning. Ulike former for brukermedvirkning er med andre ord en viktig forutsetning. Utrykk som er produsert med tanke på å være uforandret, samt og bare kunne oppleves i en bestemt kontekst, faller dermed utenfor. Det behøver kanskje ikke utelukke hulemaleriet, men grafitti er kanskje et bedre eksempel på et grensetilfelle der selve mediet ikke forflyttes.

De mer typiske plateatiske mediene er knyttet til brukere som stadig er i bevegelse, men som benytter tekniske hjelpemidler som gjør det mulig å knytte dem til et bestemt sted på et bestemt tidspunkt. Her finens det også opplagte grensetilfeller, hvor en person som forflytter seg kan fungere som akksesspunkt til informasjon som i og for seg kan være av statisk karakter. Denne bruken av semacode er et eksempel (sjekk også ut denne siden om QR Code). Kanskje noen og enhver kan begynne å vurdere en tatovering, i alle fall er det på tide å skaffe seg en telefon med skikkelig kamera. Dette kunne jo også være en interessant twist på et prosjekt som Implementation, som i utgangspunktet har enkelte plateatiske trekk.

Et beslektet prosjekt med mobilreklame lanseres i Norge av Sony BMG.Reklamen lastes ned peke mobilens infrarøde port mot et bestemt punkt på en plakat. Dermed kan man laste ned ringetoner og bakgrunnsbilder. Et enkelt, men likevel ganske snedig påfunn der telebransjen effektivt kobles ut av verdikjeden.

Et annet svært interessant aspekt er hvordan possisjonering av et stort antall brukere kan benyttes for å skape nye medieuttrykk. Mobile Landscapes | Graz in real time, gjennomført i regi av Sensable City Lab er et slikt eksempel. Dette prosjektet benytter lokalisering av mobiltelefoner for å analysere og visualisere folks bevegelser i storbyen ved å kombinere antallet samtaler, possisjonen det ringes fra og den det ringes til, samt brukernes possisjoner registrert over tid. Alt dette sammenkoblet med kjente geografiske data.

Et par andre interessante prosjekt som kan illustere ulike sider ved plateatitet er Buddyspace og Plazes. Jeg har ikke nevnt Google Maps og andre tjenester som lar deg lenke opp lokal informasjon med utgangspunkt i posisjon.

Det er viktig å etabelere et (analytisk) skille mellom produksjonen av medieuttrykk og det en (litt snevert) kan kalle konsumet av disse.Plateatisk produksjon (der hvor et medieuttrykk kun kan produseres dersom produsenten befinner seg på et bestemt sted) og plateatisk konsum (der hvor medieuttrylkket kun kan konsumeres dersom brukeren befinner seg på et bestemt sted) duger muligens. Det interessante er selvsagt når produksjon og konsum glir over i hverandre, ofte i form av kollektive prosesser der enkeltpersoner tar et uttrykk som andre har produsert videre.

Felt som ubiquitous computing og pervasive computing (bytt gjerne computing med media) er åpenbart relatert til mange former for det en kanskje kan kalle plateatic computing / plateatic media. Disse begrepene fokuserer imidlertid først og fremst på det faktum at medierende artefakter (i praksis et fint ord for ulike former for mobile datamaskiner, som f eks mobiltelefoner) etterhvert blir så godt som allestedsnærværende. Dette er en viktig forutsetning for at plateatiske medier skal kunne oppstå, men perspektivet er annerledes. Plateatiske medier vil for eksempel stå i et nærere avhengighetsforhold til menneskers fysiske mobilitet, noe som gjør transportsystemer, byplanlegging og arkitektur (herunder slektskapet mellom arkitektur og informasjonsdesign) til viktige parametre i kombinasjon med en rekke forhold som påvirker sosial mobilitet (om enn i en litt snever forstand).

Stort felt dette. Kunsten blir å finne en vinkling som gjør at jeg kan bruke mer tid på det. Et grunnleggende spørsmål er selvsagt om begrepet er godt, samt om det faktisk er et behov for det?

16.9.05

Prinsippfast

- Jeg kan ikke motta en kulturpris fra en kommune som mandag vil selge det offentlige rom for 5,6 millioner kroner årlig i 15 år, sier Jon Skjerdal.
Ga fra seg kulturpris i protest.

11.9.05

Kunnskapsløfte eller kunnskapsløft?

Rapporten «Likeverd i utdanning» eller «Equity in Education» "slakter regjeringens kontantstøtte, fordi den rammer de svakeste barna. Og kanskje enda verre: Den er sterkt kritisk til Clemets prestisjeprosjekt - de nasjonale prøvene i grunnskolen - og råder Norge til å sette ned tempoet før man ser effekten av prøvene slik de nå foreligger"skriver Dagsavisen.

Andre toner i departementets pressemelding der rapporten tas til inntekt for Kunnskapsløftet: "En arbeidsversjon av OECD-rapporten om likhet og likeverd i utdanningen roser det norske utdanningssystemet og karakteriserer det som et system som i stor grad fremmer likeverd. "

Ikke godt å si hvem en skal tro på, men Clemets vegring mot å offentliggjøre innholdet i rapporten sier nok sitt. Dagsavisen skriver athemmelighetsstemplingen av rapporten ble fjernet 35 minutter før partilederdebatten på TV 2 lørdag kveld. Aps Trond Giske hadde da garantert at hans parti ville ta «ansvaret» for offentliggjøringen. Det hadde kanskje ikke vært like problematisk for statsråden dersom man kunne bringe positivt nytt like før valget...

Kan bli spennende å lese selve rapporten etter hvert. Om den ikke unntas offentlighet :-)

9.9.05

Utdatert sjanger

Henrik H. Langeland får pepper i Morgenbladet under (den ganske nedlatende) overskriften "Akademisk provinsialisme?". Morgenbladet om det.

Langeland blir spurt om ikke en doktoravhandling om en så kjent forfatter som Proust bør henvende seg til et internasjonalt publikum, noe han svarer godt på:
- I et slikt perspektiv er doktoravhandlingen en litt utdatert sjanger. Det naturlige vil være å oppsummere arbeidet i en artikkel på fransk eller engelsk, og så publisere den i et internasjonalt forskningstidsskrift.

Reklamens avmakt


Hadde egentlig tenkt å holde meg unna det som har med valgkamp å gjøre, men denne kombinasjonen av reklame og oppslag i Bergens Tidende gjorde at jeg plumper uti. For de som ikke vet det: Bergen har et byråd ledet av Høyre...

En litt mer faglig vinkling til det hele kan knyttes til problematikken som oppstår når det ikke lenger er gjort en individuell vurdering av sammenhengen mellom reklamen og de oppslagene den plasseres sammen med. Tviler på at Høyre er spesielt begeistret for denne, og det finnes bøttevis av lignende eksempler.

Automatiserte rutiner for visning av reklame på nett er effektivt, men det har sin pris. Som på andre områder i samfunnet... - Tok dere den Høyre?

Artikkelens innhold er alvorlig nok i seg selv: Ingen større byer i Norge bruker mindre penger på undervisning i grunnskolen enn Bergen.

Les mer i BT: Har tatt 176 millioner fra skolebarna. Høyre-reklamen forsvinner nok, men det kan jo komme noe annet moro :-)

8.9.05

Lokaldemokrati

De som er intgeressert i hvordan lokaldemokratiet fungerer i Bergen (eventuelt hvordan det ikke fungerer) bør ta seg tid til å lese denne artikkelen. Ordfører Friele oppfordres her til sørge for at det oppnevnes en uavhengig komité som kan vurdere byrådsleder Mælands handlemåte i forhold til habilitetsreglene og i forhold til byrådsordningens legitimitet.

6.9.05

Betaler for bloggartikler på trykk

bloggblogg skriver at Dagbladet vil betale for utvalgte bloggartikler som trykkes i papiravisen. Ellers står det mye interessant i intervjuet med Bente Kalsnes, community-ansvarlig i Dagbladet. Hun kommer blant annet inn på hvordan de på forskjellige måter ønsker å engasjere leserne mer i sakene Dagbladet skriver om.
Tja, en litt mer kynisk tilnærming kan fort ende med en erkjennelse av at ulike community-funksjoner generere mye trafikk, noe som igjen gir økte reklameinntekter.

Men intervjuet er interessant det, dessuten inviterer Kalsnes bloggere som ønsker å skrive på Dagbladet til å kontakte henne....

5.9.05

Ytringsfriheten truet

Slike saker krever at en holder tunga rett i munnen og skiller mellom viktige prinsipper og sine egne meninger i enkeltsaker. For 14 dager siden vedtok FNs antirasismekomité å innskrenke paragraf 100 i kongeriket Norges grunnlov. Det er den samme paragrafen som Stortinget forsøkte å utvide i fjor sommer.

I sin beslutning hevder FNs antirasismekomité at det er forenlig med ytringsfriheten å «forby alle tanker () basert på rasemessig overlegenhet». Det er ikke bare handlingene som er forbryterske, også ordene og ideene er straffbare. Die Gedanken sind nicht mehr frei.

Det er ikke vanskelig å si seg enig i intensjonene - så lenge disse er å bekjempe rasisme - men virkemiddelet fører i dette tilfellet svært så galt avsted.

Les mer i BT.no.

1.9.05

Katrina på Flickr

Et alternativ til nyhetene di får på annet vis kan være å følge med på hva "folk flest" poster i etterkant av Katrina på Flickr.

Og så kan du supplere bildene med tekst fra Wikipedia

More New Orleans flooding >>>
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket