Registrering på Facebook

Registrering på Facebook begynner å bli temmelig grimme greier, så jeg tillater meg en dobbeltposting med henvisning til det vi skriver om kommunikasjonsmønsteret "Registerering" på Tekst 2 null bloggen og selvsagt i selve boka.

Timeline er en funksjon som skal gi Facebook-venner en visualisert, klikkbar, detaljert og kronologisk oversikt over hva som har skjedd i livet ditt så lenge du har vært på Facebook. Mange uttrykt bekymring for at denne funksjonen skal gjøre det lett for folk å skape seg et detaljert innblikk i livet ditt.

Den nye tidslinjen gjør det mye enklere å lage en detaljert profil av deg, forutsatt at du har gitt din tillatelse. Det blir dermed viktig å sette riktig personvernnivå på Facebook og luke vekk "dårlige venner".

Enda verre er Facebooks nye «ticker» - informasjonsfeltet øverst til høyre som fortløpende forteller deg hva dine venner driver med.

Legg til at Facebook benytter cookies som registrerer din aktivitet på nettet, selv når du er logget av Facebook. Informasjon som kan lastes opp til Facebooks servere straks du logger deg på.

På toppen av det hele kan opplysningene selges til tredjepart.

Bedre å holde seg unna? Åpenbart, men slik går det nok dessverre ikke. Å være "sosial" på Facebook er visstnok nærmest en livsnødvendighet.

Kilde: Tekst 2 null og DN.no

Nettet er et primærbehov for unge

En ny undersøkelse utført av IT-selskapet Cisco viser at mange studenter og unge profesjonelle regner internett som like viktig som de viktigste elementære behovene vi har.

Noen sentrale funn gjengitt i rapporten:

• Mer enn halvparten av respondentene svarer at de ikke kan leve uten internett og anser internett som en «integrert del av livet sitt».
• To av fem studenter svarer at internett er viktigere for dem enn dating, omgang med venner og musikk.

Videre viser undersøkelsen at de unge foretrekker nye, mobile enheter som smarttelefon fremfor tradisjonelle medier for å få tilgang til informasjon:

• For én av fem studenter er smarttelefonen den viktigste enheten de bruker til daglig, mens det samme antallet svarer at de bruker en stasjonær PC til daglig.
• Mindre enn én av ti studenter og unge profesjonelle svarer at TV er det viktigste teknologiske mediet i deres dagligliv.
• Bare én av 25 anser aviser som deres viktigste kilde til informasjon.
• To av fem studenter har ikke kjøpt en eneste «fysisk» bok i løpet av de siste to årene – eller noensinne.

Propaganda via Tekst 2 null

Multimodalitetens mange "ansikter"

Siden vi jo har et kapittel om multimodalitet i Tekst 2 null, så finner jeg en plass til Frank M. Rossaviks betraktininger omkring smilefjesene. Vi avlegger forresten Rossavik en visitt i boka også, der han forteller om sine tidlige erfaringer på Twitter.

Men når det gjelder smilefjesene, som en ultimat eksemplifisering av "multimodalitet", også på papir – selv om også forskningsprosjekter definerer papirtekster som "monomodale". Mitt inntrykk er at begrepet modalitet brukes på alt for mange måter (se også nedenfor). Men til saken:

Strengt tatt betyr «smilefjes» et grafisk symbol, som , mens begrepet «emotikon» er tekstvarianten, altså :) eller :-). Såpass får fansen lære seg. Men jeg fortsetter med «smilefjes» for denne ene gangens skyld. Forskerne har for lengst kastet seg over fenomenet. Flere undersøkelser viser at kvinner, som man kunne vente, er verst også til å bruke smilefjes i hytt og vær. Samtidig viser forskningen at menn forholdsvis sjelden bruker smilefjes seg imellom, mens de ofte bruker dem i kommunikasjon med kvinner. Det er jo heller ingen bombe.

Thompson & Foulger (1996) fant at et smilefjes, altså et smilende smilefjes, kan dempe visse typer negative budskap, men forsterke andre. /../ Arbeidet til Kato, Kato og Akahori (2007) tyder på at smilefjesene vil bli flere også i offentlig kommunikasjon. Folk har nemlig en tendens til å oppfatte en tekst som mer negativ enn den er ment – dersom den ikke er ledsaget av en smilende bruksanvisning. /../ Lo (2008) har – litt i forlengelsen av Kato, Kato og Akahori – dokumentert at når dagens internettbrukere møter en ren tekst uten smilefjes, greier de fleste ikke å forstå den.

Kilde: Morgenbladet.no - Legg forresten merke til at selve smilefjeset (altså det grafiske ikonet) forsvinner i Morgenbladets nettutgave av teksten. Jeg vedder på at det finnes i papirutgaven ;)

Jeg kan ikke dy meg. Men på samme måte som "interaktiv" har blitt misbrukt (og kritisert) i alt for mange sammenhenger, så skjer det samme med multimodalitet. Jeg har aldri blitt helt venn med begrepet, og eksempler som dette – "multimodal logistikkterminal" – gjør meg nok ikke mindre skeptisk:



Vel er det på et helt annet fagfelt, men jeg fant dette i en kronikk i Bergens tidende. I det minste verd å problematisere...

Egyptisk "borgerjournalistikk"

Store deler av Tekst 2 null handler om hvordan nye muligheter for nettbaserte kommunikasjon virker inn på informasjons- og maktstrukturer. i disse dager ser vi dette i praksis, denne gangen i Egypt.

Tidligere var vi henvist til å se opptak som dette, silt gjennom fjernsynskanaler og utenrikskorespondenter. Dessuten oppstår og koordineres slike demonstrasjoner på helt andre måter enn tidligere, i dette tilfellet blant annet via en Facebookgruppe.

Det hele kan følges via ulike sosiale medier (følg f eks #Egypt og #25jan på Twitter), og innmellom også med en live videostrøm. Kommunikasjon som kan ha en direkte effekt på det som skjer i gatene, gjennom å spre informasjon effektivt.

Twittermeldingene samles blant annet via en crowdmap:

Fremdeles trenger vi de tradisjonelle medieorganisasjonen, som BBC, men legg merke til at også de eksplisitt oppfordrer publikum til å laste opp materiale, nederst på siden.



YouTube - من مظاهرات يوم الغضب - شاب مصري مقابل مدرعة

Oppdatering 28.01.11:
Stipendiat Mona Abdel-Fadil er intervjuet om opprøret i Egypt, i Morgenbladet. Hun nevner to hendelser som er blitt symbolsaker og som har samlet folk gjennom Facebook. En gruppe heter «Vi er alle Khaled Said». Khaled Said ble han tatt av politiet utenfor en internettkafé i Alexandria. Han ble banket opp og drept av politiet. Det andre er «Ungdomsbevegelsen 6. april», også den er organisert som en Facebook-gruppe. Den 6. april 2008 oppsto store sammenstøt i industribyen Mahala-al-Kubra. Streikedatoen er blitt et samlende symbol i kampen for arbeidernes rettigheter og mot regjeringens økonomiske politikk.

– Oppstanden i Egypt er blitt kalt retningsløs, det sies at den er uten styring, uten strategi for hva man gjør dersom Mubarak skulle følge eksemplet til sin kollega i Tunisia og faktisk gå av. Hvem driver disse nettsidene som mobiliserer så sterkt?

– Noe av det interessante er at man ikke alltid vet det, i alle fall vet ikke jeg det, selv om jeg selv holder meg oppdatert der. Det er ikke fløyer basert på de aksene vi kan tenke oss mellom høyre og venstre, eller religiøst konservative og liberale. Man finner personer med sympatier til Det muslimske brorskap, altså med sympatier i retning islamisme av ulike valører, men man finner også en del sekulære venstreradikale. Og en svært stor andel er rett og slett frustrerte unge mennesker som ikke har tatt stilling politisk, utover det å samles om noen kjernesaker.
/../
– Det sies at forutsetningen for denne type organisering av opprør var bedre i Tunisia ettersom flere der har internett-tilgang?

– Ja. Og selv om jeg i min forskning er spesielt opptatt av nettet, så går jeg ut fra som selvsagt at for store grupper er det via mobiltelefoner og sms at de får oppfordringene til å delta, og opplysninger om hvor. Dessuten skal vi ikke undervurdere at informasjon går fra munn til munn.

Wikipedia 10 år - Gratulerer med dagen!

Historien om Wikipedia har i dag blitt ti år. Et fantastisk prosjekt, som det er lett å glede seg med.

Suksessen er kommet gjennom frivillig arbeid, en skikkelig internasjonal dugnad, som har resultert i frie oppslagsverk på 270 språk. I alt 17 millioner artikler.

Både hjemme og på jobb har Wikipedia blitt den kilden som hyppigst sjekkes når det er noe en lurer på. Som oftest finner en et godt eller brukbart svar, og nesten alltid et sted å begynne videre leting etter informasjon. Hverdagen ville åpenbart blitt vanskeligere uten.

Wikipedia er en optimistisk fortelling om den tiden vi lever i, der rimelig tilgang til verktøy for innholdsproduksjon og tilnærmet gratis distribusjon har bragt med seg radikale forandringer i måten vi kommuniserer og tenker omkring informasjon. Jeg har arbeidet mye med hvordan disse drivkreftene forandrer ulike områder i samfunnet, som defineres ut fra forholdet til informasjon. Wikipedia har mange ganger stått som det fremste eksemplet på hvordan informasjonsstrømmene endrer seg fra en-til-mange til mange-til-mange.

Formålet bør de fleste kunne stille seg bak, og ønske Wikipedia et langt liv i verden.

Solskinnshistorien kaster imidlertid også noen skygger, noe Store Norske Leksikon har fått føle. Også de måtte erkjenne at den kollektive modellen på mange måter er den sentraliserte overlegen, noe som førte til at også SNL åpnet for bidrag fra brukerne. Dette var ikke vellykket, også fordi SNL ikke maktet å forlate sin gamle forretningsmodell, og i mars 2010 var det slutt. Kulturdepartementet kan ikke støtte en enkeltaktør direkte, så videre drift av SNL er prisgitt Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR. I fortsettelsen vil de basere seg på en modell hvor universitetene, Norsk faglitterær forfatterforening og Nasjonalbibilioteket får ansvar for innholdssiden. Forhåpentligvis vil dette føre til et at SNL og Wikipedia kan utfylle hverandre i fremtiden.

Skriv med GPSen, eller ...

Tekst 2 null handler om tekster i nye medier. Dermed er det interessant å se hvordan pressen skriver om amerikaneren Nick Newcomen, som skal ha brukt 30 dager på å kjøre 19.695 kilometer gjennom 30 amerikanske delstater for å skrive verdens "største" beskjed.

Ved å bruke en gps sporingsenhet som han skrudde av og på der det passet lagde han seg et spor som kan leses som en melding. Men meldingen "Read Ayn Rand" er lesbar i Google Earth.

Vi kan ikke være dårligere og har brukt sommerferien til å tråle Europa, mellom Irland og Kazakstan, og skrive verdens "nest største" beskjed :)



Denne kan selvsagt også leses i Google Earth. bare trykk på "Earth", opp til høyre på kartet. Det har til og med blitt plass til et lite hint om hvor jeg faktisk var i deler av ferien. Fint vær var det også :)

Tekst 2 null: Skriv med GPSen

Skaff deg Tekst 2 null, med bonusmateriale

Tekst 2 null kom fra forlaget i går, og jeg er svært fornøyd, både med innholdet og omslaget. Boka har jeg skrevet sammen med min gode kollega Ture Schwebs, og den er utgitt på Universitetsforlaget. Du kan lese mer om boka på tekst2null.blogspot.com.

På vårens årsmøte i Norsk faglitterær forfatterforening ble det tatt til orde for at forfattere bør bli flinkere til å promotere bøkene sine selv. Det vil jeg forsøke å ta til følge, og jeg har derfor opprettet et mikronettstedet - salg2null - med tanke på kunne selge boka direkte.



Boka kan selvsagt kjøpes i bokhandel og fra forlaget, men ved å bestille den her bidrar du til at undertegnede tjener noen kroner ekstra. Forfatterhonorarene er som kjent ikke så veldig fete. Prisen er uansett den samme: 319,- kroner, og den kommer fritt tilsendt i posten, sammen med en faktura.

Et bedre tilbud
Alternativt kan du benytte deg av spesialtilbudet: boka + tilleggsmateriale som ebok (PDF). Da er totalprisen 329,-. Ti kroner for en temmelig omfattende tekst (drøye 70 sider) må sies å være mye for pengene, men dealen er altså at du kjøper denne sammen med et eksemplar av boka. Jeg vet ikke hvordan dette kommer til å fungere, men tenker at det er spennende å gjøre et forsøk.

AmericaSpeakingOut

I 2008 benyttet Obama Internet på nye måter i sin valgkamp, noe vi kommenterer og analyserer flere steder i Tekst 2 null. Nå forsøker republikanerne seg med www.AmericaSpeakingOut.com.

Facebook - Vår tids telefon?

Tekst 2 null er like rundt hjørnet (filene er i trykkeriets hender, og papiret shippes ut den 11. juni), og i den sammenheng passer det å vise til to artikler som berører noen av de temaene vi diskuterer i boka:

- Jeg er fullbyrderen av den offentlige mening, uttalte redaktøren i Bjørnstjerne Bjørnsons Redaktøren fra 1874. Utsagnet illustrerer hvordan aviser historisk nærmest hadde monopolmakt når det gjaldt meningsdannelse. Slik er det ikke lenger, skriver Anette Melbye under tittelen "Vår tids telefon" i Aftenposten:

Sosiale medier endrer maktbalansen mellom folk på den ene siden og institusjoner på den andre. Der hverken kan vi, eller vil vi, styre samtalen. Hierarkiet flates ut, og vi må se på organiseringen vår på nye måter.

Jeg diskuterer blant annet dette i avhandlingen Personal Publishing Environments - så om du er klar for å lese om dette på engelsk kan du følge lenken. Ellers får du vente på Tekst 2 null :)

I Morgenbladet kommer Marit Slotnæs med en oppfølger. Hun mener at de sosiale mediene slett ikke er så sosiale, og spør blant annet: Hva kan de sosiale mediene brukes til?

Den viktigste funksjonen er å undergrave autoritet, både personlig og formell. Hva betyr det hvis Dag og Tid-journalist Jon «Kongen av Facebook» Hustad strør om seg med negative karakteristikker av navngitte, offentlige personer som ikke er deltagere på de samme listene som Hustad, som ikke vet at de er under angrep og som dermed ikke får forsvart seg? Er han fortsatt journalist da? Hvor ble det av tilsvarsretten?

Facebook og Twitter er avansert sladreteknologi, perfekt designet for språklig og sjelelig inkontinens. Interne diskusjoner flyttes fra møterommet og ut i nettverket, for å dukke opp igjen som «journalistikk» i redigerte medier. Særlig Twitter er effektiv i så måte. En eneste setning er nok. «Venner» og «followers» tar seg av resten.

Det som legitimerer seg som en demokratisering av den offentlige samtalen, er i virkeligheten en reføydalisering. Samtalen kontrolleres og styres av uoversiktlige og familiære lojalitetsstrukturer. Innenfor og samtidig utenfor offentlighetens rekkevidde.

Oppdatering: 25.05.10:
Tillater meg også å sakse fra Paul Chaffeys svar - Sosiale medier, nyludditter og Morgenbladet - les det i sin helhet på hans blogg:

Det vitner jo om en viss prinsippfasthet å aldri ha vurdert å prøve Facebook som snart passerer 500 millioner brukere globalt. Man trenger jo ikke like det, men det er kanskje litt rart å være journalist og skrive om sosiale medier når man aldri har prøvd. Men på den annen side, ikke alle som skriver om mord har prøvd det. Det som kanskje er mer bekymringsfult er hvis man tror historien tok slutt med telefon og e-post. Siste mediabarometer fra SSB viser at det i aldersgruppen under 25 er langt flere som bruker sosiale medier hver dag enn som sender e-post hver dag. Man kan nok gå glipp av en del ting i årene som kommer hvis man insisterer på å få alt via e-post.
/../
Nå har det for så vidt blitt flere teknologiplattformer som brukes om hverandre offentlig og privat, som for eksempel nettopp den mobiltelefonen og e-posten som er nevnt tidligere. Men det som er helt sikkert er at sosiale medier bidrar ytterligere til å rive ned skiller mellom arbeid og privatliv, skiller som har vært opprettholdt av at det er noen bestemte fysiske steder der vi bruker tid på arbeid, og andre fysiske steder der vi er private og bruker tid på familie, venner og fritidsaktiviteter. Men er det en naturtilstand?

Da luddittene knuste fabrikker var det for å protestere mot at arbeidet ble flyttet fra hjemmene deres og inn i fabrikkene. Historisk har skillet mellom arbeid og privatliv vært mindre enn det er i industrisamfunnet og kontorsamfunnet. Det var mange praktiske grunner til at arbeid og privatliv flyttet fra hverandre og arbeidet endte opp i industrien og på kontorene, i fabrikkene var maskinene og i kontorene var dokumentene. I et kunnskapssamfunn er det annerledes.

Text 2.0

som en liten "oppkjøring" til Tekst 2 null, boka vår, som kommer tidlig i juni.

Internetts fremtid, og hvordan ting kan gå galt

Jonathan Zittrain, professor i internettjuss ved Harvard, har skrevet en bok med tittelen ”The Future of the Internet and how to stop it”.

Hovedtesen i boka er at dagens Internett er utsatt for en mengde trusler. Den viktigste trusselen kommer fra de kreftene som ønsker å regulere Internett gjennom å låse oss inne i ulike tekniske apparater som iPad m.m.

Boka kan lastes ned i sin helhet.

Hør Jonathan Zittrain forklare hva dette handler om:



Jeg synes i og for seg hans modell for å klassifisere ulike fenomener kan suppleres med min modell over kommunikasjons-mønstre. De to fremstillingene har så absolutt en sammenlignbar akseinndeling: top - down tilsvarer langt på vei forholdet sentralisert - kollektiv produksjon, mens hierarki - polyarki har mye til felles med aksen sentralisert - kollektiv distribusjon.

Fenomener som forøvrig blir grundig behandlet i Tekst 2 null.


Via JaO's Blogg

Tekst 2 null - "reklamespot"

Jeg vil også ha promovideo, men må nok lage den selv :)

Tekst 2 null kommer 10. mai - i mellomtiden kan du besøke nettsidene.

tekst2null bokomslag

Første ideutkast:



Forsøk på en konkretisering:



Litt tilbake mot utgangspunktet, dog adskillig mer konkret:



Så får vi se hva det endelige resultatet blir.

Oppdatering 26.02.10:

Her er vi nok temmelig nær: