JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. november 2006


28.11.06

Videoblogging med eLogg

Rundt 140 grunnskoleelever i alderen 10-12 har i en to-ukers periode benyttet eLogg til video-blogging. Jo Wake ved Intermedia (UiB) har stått for dette gjennom prosjektet Blogs in school: Video weblogs in productive learning practices. Mediestudentene ved HiB har vært de som har rettledet elever og lærere i felten. De bruker også eLogg i forbindelse med sin egen undervisning.

Resultatet er egenproduserte videoer i kombinasjon med tekst og stillbilder med tema knyttet til historie og naturfag.

Mer om prosjektet.
Etiketter: 

23.11.06

Voxpublica.no

Ytringsfrihet og demokrati er temaområdene i det nye nettmagasinet Vox Publica som Institutt for informasjons- og medievitenskap står bak.

Målet med Vox Publica er å bidra til å høyne nivået på kunnskapen og ordskiftet om demokrati og ytringsfrihet i Norge. Dette vil magasinredaksjonen gjøre ved å ta opp aktuelle saker på temaområdene både ut fra en journalistisk og en faglig-analytisk vinkel. Det er også et mål for magasinet å bruke og bidra til utviklingen av nye uttrykksmåter og genrer på nettet.

Et spesielt initiativ i starten er Wikipedia-stafetten, der forskere utfordrer kolleger til å skrive artikler for nettleksikonet. Først ut er Jostein Gripsrud, som har skrevet om offentlighet.

22.11.06

Perpetual Tropical Sunshine



Vi var en snartur i Stavanger sist fredag og sjekket ut Article 06, biennalen for elektronisk og ustabil kunst


Den mest spektakulære innstallasjonene var uten tvil Perpetual Tropical Sunshine, et arkitekturposjekt som lot oss her oppe i nord føle solen på sydligere breddegrader (lyden på videoen er dessverre temmelig elendig):
Perpetual (Tropical) SUNSHINE is a displaced architectural space, out of sync both temporally and climatically. A screen, composed of several hundreds of infrared light bulbs, transposes the state and image of a summer sun on the 23rd South parallel, thanks to live information transmitted by a network of weather stations all over the Tropic of Capricorn and around the globe. Thus, users can constantly track the path of the sun, between 600 and 1000nm, between light and heat, and thereby experiencing an abstract and never-ending, planetary form of day and of summer.
Sjekk også ut prosjektets hjemmesider.

Ellers så Musique Concrete også spennende ut, men dette foregikk uheldigvis ikke før på lørdagen:(



Oppdatering 27.11.06:
Rett og slett litt sløvt av meg at jeg ikke tenkte på Olafur Elliassons The Weather Project med en gang, men her er nå videosnutten jeg lagetfra Tate Modern for snart tre år siden. Dette var mens en fremdeles måtte ta hensyn til hvor mye lagringsplass videoen brukte, en problemstilling som Google Video har gjort passé.
Etiketter: 

21.11.06

Lansering av Elinor.nu

Den 29. november lanseres Elinor.nu: nettkatalog for nordisk elektronisk litteratur, utviklet av ELINOR; nettverket for elektronisk litteratur i de nordiske landene. 

Katalogen inneholder presentasjoner av nær 50 litterære elektroniske verk fra Norge, Danmark, Sverige og Finland.

19.11.06

Styrk forskningen

Underskriftkampanje med klar adresse til Regjeringen, men også med en oppfordring til Stortinget om å endre Regjeringens budsjettforslag i den kommende budsjettbehandlingen:
Vi som underskriver dette oppropet er dypt skuffet over at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 i liten grad imøtekommer hensynet til økt forskningsinnsats og høyere utdanning i tiden som kommer. Vi mener at kunnskap, forskning og innovasjon er avgjørende for både samfunns- og næringsutvikling i Norge, og at den offentlige innsatsen må dimensjoneres deretter. Vi har ikke råd til et hvileskjær!
Dette burde ikke være vanskelig å stille seg bak: Skriv under oppropet!

14.11.06

Økonomsvar i tåka

I en artikkel der DN.no slår fast at norsk økonomi går så det griner maner NHO til offentlig moderasjon. Journalisten serverer det som må kunne sies å være et rimelig spørsmål:
- Men hvorfor er det kommunene som skal ta ansvar, ved for eksempel å ikke ansette flere i eldreomsorgen? Kunne ikke heller privat sektor bygget litt færre kjøpesentre?
Det er jo i aller høyeste grad en fornuftig problemstilling, ikke minst i en tid hvor forbruket går "sky high". Jeg har ia lle fall store problemer med å skjønne hvorfor det ikke hadde vært bedre med jobber innenfor omsorssektoren fremfor innen varehandelen. Hadde det gått på bekostning av arbeidsplasser som produserer noe, det være seg imaterielle eller fysiske produkter, kan nok saken stille seg anderledes. Når det er sagt, meningen er ikke å si noe galt om de som jobber innen varehandelen, men det er nå en gang denne problemstillingen som spørsmålet trekker frem. Svaret henger etter min mening ikke på greip:
Nei, det går ikke. Da måtte vi i så fall gått tilbake til planøkonomien og begynne å regulere igangsettingen av forretningsbygg, svarer seniorøkonomen fra NHO.
Ja, dersom dette er betegnende for refleksjonsnivået i NHO er det kanskje på tide med litt mer planøkonomi. Ordet gir jo i utgangspunktet god mening: plan + økonomi.....
Det er mer enn en kan si om mange av de nevnte kjøpesentrene. Lysten til å tjene penger er ikke alltid så lett å forene med samfunnsansvar. Det er ikke de enkelte aktørenes skyld, men samtidig en viktig grunn til at et representativt demokrati der representantene hever seg over enkeltinteresser er et godt ideal. Representantenes oppgave er å tenke helhetlig. Handelskåte næringslivsfolk trekker gjerne i motsatt retning gjennom å utnytte den internasjonale koblingen mellom kapitalisme og markedsøkonomi.

13.11.06

Innlegg om digitale læringsmiljøer

På konferansen om digitale læringsmiljøer gikk oppdraget ut på å snakke ut fra overskriften "Er et LMS nok?" med noen refleksjoner omkring læringsplattformer og læringssyn. Hvorvidt det følgende ble en fullstendig besvarelse i så måte er vel tvilsomt,  men det virket i alle fall som om de prespektivene jeg trakk opp tjente som utgangspunkt for debatt. Nå poengterte Marit Synnevåg, som hadde jobben med å oppsummere konferansen, at dette delvis er poenger som jeg kommet med tidligere, og i etterpåklokskapens lys kan jeg være med på at dette kanskje ikke bringer debatten videre. På den annen side er en vel ikke kommet helt i havn med diskusjonen ennå.

Ettersom jeg hadde begrenset mulighet til å snakke om de tankene og erfaringene vi har gjort omkring utvikling og testing av eLogg får jeg heller vise til noe av det herØystein Johannessen innledet med mellom annet en henvisning til økt satsing på åpen kildekode. eLogg påLifeType (lifetype.no er på trappene) plattformen kan dermed bli et godt prosjekt :) Dette er imidlertid et prosjekt hvor vi gjerne vil ha med flere, noe som bør kunne være interessant fordi sluttresultatet vil være åpen kildekode og med en åpen lisens (GPL).
Den samme Johannessen snakker forresten også om "Nasjonal arven på nett" og hvordan tilgjengeliggjøring er en viktig forutsetning for en "kultur for læring" (jmf. denne og lenkete poster). Dersom departementet og Utdanningsdirektoratet faktisk får gjennomslag for de tankene som presenteres går vi spennende tider i møte.
Men, til saken. Hele innlegget med kommentarer (skrevet mens jeg ventet på flyet hjem):

Etiketter: 

12.11.06

"Åpen dør"-politikk på norsk


"Lovens formål er å fastlegge offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk."
Slik lyder §1, av i alt fire korte paragrafer, i den foreslåtte Kulturloven. I Kultur- og kirkedepartementets pressemelding heter det at det "legges opp til en enkel lov uten detaljerte føringer for bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering av kulturområdet på de respektive forvaltningsnivåene".
Her har departementet i sannhet sine ord i behold for loven er blottet for alt som kan minne om føringer og pålegg. Sånn sett er dette å klinke inn en allerede åpen dør. En slik svært generell lov kunne hatt noe for seg i et samfunn hvor kultur i utgangspunktet ikke var ansett som en samfunnsoppgave, men i Norge bør en kunne forvente mer konkrete krav dersom det skal være noen vits i en lov i det hele tatt.

Imidlertid kan en velge å være optimist og se dette som første trinn i en lengre prosess ettersom det i høringsnotatet står følgende: "Når den varslede regionreformen er endelig fastlagt, kan det bli nødvendig å revurdere deler av lovgivningen som vedrører kulturfeltet". En ide kunne jo være å lovfeste det offentliges ansvar for å gi fri, og gratis tilgang til kulturarven når dene foreligger i digitalisert form og de økonomiske rettighetene er utløp, jmf forrige post.

Eller kanskje er dette en forberedelse med tanke på at Fremskrittspartiet trolig ender med regjeringsmakt i en ikke alt for fjern fremtid?

8.11.06

Dette er på tide

Jeg beklager meg med jevne mellomrom over manglende tilgang til kartdata og arkivert film- og kringkastingsmateriale. Så godt som samtlige aktører på dette området synes å ha en (naiv) tro på at det skal la seg gjøre å ta betalt for innhold en gang i en ikke alt for fjern fremtid. Det er imidlertid lite som tyder på at dette noensinne kommer til å skje, det meste trekker i retning av det motsatte.
Oppdatering 09.11.06:
De to foregående setningene ser kanskje litt dustete ut medmindre jeg presiserer at jeg her snakker om stykkbetaling på nett. Poenget er ikke nødvendigvis betaling i seg selv, men i like stor grad de hindrene i brukeropplevelsen som disse mekanismene (pålogging etc) nødvendigvis må medføre.
Nå kan det se ut som om det omsider skal skje ting på dette området. VG refererer til Gjermund Lanestedt når de skriver at "Europa en lang vei å gå før vi har lik tilgang på informasjon som de for eksempel har i USA".
"Offentlig informasjon i Europa har blitt priset så høyt, at det hindrer verdiskapning. I USA er det for eksempel åtte ganger mer verdiskapning på værtjenester enn hos oss," ifølge Lanestedt.
I USA er det både billigere og enklere å få tilgang til data fra statlige aktører, noe som medfører at det kommer langt flere nyttige tjenester enn hva vi må ta til takke med her hjemme.

Håpet er et EU-direktiv som skal "tvinge aktører slik som Statens kartverk og Meterologisk institutt til å frigjøre deres informasjon helt gratis".

Dessverre er det forløpig lite som tyder på at NRKs arkiver kommer til å bli tilgjengelige for gjenbruk. En kan imidlertid håpe på at dette direktivet kan bidra til å øke presset for å tilgjengeliggjøre gammelt film- og kringkastingsmateriale.

6.11.06

Tester JumpCut mm

JumpCut er en tjeneste som imponerer meg og som så definitivt tar video på nett noen vesentlige steg videre fra hva tjenester som YouTube kan tilby.


La til noen ekstra klipp i etterkant. blir mye biltrafikk dette, men så er jo også det virkeligheten utenfor kontoret :(
Følgende lille sekvens ble satt sammen av fire klipp, filmet med digitalkameraet mitt, tatt ut gjennom vinduet på kontoret. Total produksjonstid rundt fem minutter, pluss opplasting (men den skjedde i bakgrunnen mens jeg forsøkte å gjøre noe nyttig :).
Det beste er imidlertid at filmen kan editeres av andre. Klikk "Edit" og test selv.

JumpCut kommer dermed temmelig nær det rammeverket som jeg skisserte for et par år tilbake, og som jeg forsøkte å teoretisere litt rundt.

Åsmund fikk langt på vei realisert konseptet som Vided.org, selv om løsningen med å bruke Quicktime og SMIL var ikke så strømlinjeformet som det grensesnittet JumpCut kan oppvise. SMIL-rammeverket hadde imidlertid sine åpenbare fordeler med tanke på å kunne lagre filmer eksternt, kun med referanser til de enkelte klippene slik at disse kunne plasseres på forskjellige servere. Video på nett er dermed ikke helt i havn ennå, men du verden som det kommer seg, og det optimale systemet ligger et sted mellom Jumpcut (grensenitt), Vided.org (åpne standarder) og Google video (muligheter for nedlasting).
Etiketter: 

Seerne flykter fra tv

"Seerne flykter fra tv" skriver DN.no med henvisning til at det var 83.000 færre seere i september 2006, sammenlignet med samme måned året før.

Seerlekkasjene fra tv har til tider vært voldsom i høst. Enkelte uker har nedgangen vært 20 prosent. Totalt for høsten er tv-titting ned ti prosent og hittil i år ned fire. Færre ser på tv og de som titter, gjør det i kortere perioder, viser Mediacoms analyser.

Fint vær og manglende kjendistrykk kan være noe av forklaringen, men utviklingen gjnspeiler også en klar tendens til at nettet tar mer av den tiden folk benytter til medier. Avisene og musikkbransjen har merket dette en stund, nå er turen for alvor kommet til fjernsyn. Når det gjelder avisene ser jo utviklingen ut til å gå i retning av at mer blir gratis, mens musikkbransjen omsider ser ut til å ha skjønt at de må levere noe ekstra, utover selve musikken, for at de tradisjonelle produktene skal bli attraktive.

Paradoksalt nok ser det ut til at fjernsynsbransjen er i ferd med å nærme seg nettet og digital distribusjon generelt med forventninger om å kunne løse ut en betalingsvilje hos folk. Så spørs det da, om dette er en strategi som bærer, eller om fjernsysnselskapene vil oppleve det samme som avisene har gjort. Bransjen har lenge vært sterke i troen, men betalingsviljen har jo vist seg å ha en lei tendens til å fordunste straks tilbudene skal konkurrere emd en lang rekke gratistjenester.

Dermed er det langt fra sikkert at "betal-TV til alle" er noen god ide (noen ser i det minste ut til å ha troen på det stikk motsatte). Selv den typen innhold som normalt trigger betalingsviljen - f eks sport - ser jo ikke ut til å bringe tilstrekkelig med penger i kassa.
Etiketter: 

1.11.06

Offentlige videoer på nett

Departementenes Servicesenter ber om tilbud på streamingtjeneste. I beskrivelsen heter det:
Anskaffelsen skal gi tilgang til fullstendig streamingløsning der produksjonene kan presenteres på Odin, direkte og fra arkiv. Leverandøren skal ha ansvar for alle deler av streaming-løsningen inkludert drift. Podcasting og andre nyutviklede tjenester vil være opsjoner i avtalen.
Det kan kanskje tyde på at man omsider legger til rette for nedlasting, slik at videoene for eksempel kan remikses i undervisningssammenheng.

Forskervås om TV2?

Det tar dessverre lang tid før "forskervås" og kommer til overflaten. Allerede i 2002 skrev Sharam Alghasi en artikkel i Morgenbladet med tittelen "Et hjem for deg, et hjem for oss; Debattprogrammenes smigre-ideologi". Når samme mann nå tar til orde for at TV 2 som har skapt rom for Frp blir det karaketrisert på denne måten av TV2s informasjonssjef:
- Dette er forskervås og har liten rot i virkeligheten. Han har undersøkt forholdene fra 87 ? 97 og TV 2 kom først på lufta i -92. Det er så gammelt at det knapt har interesse.
Dessverre ser det ut som om det hele ender opp med å handle om FrPs forhold til innvandring og hvordan dette har kommet til uttrykk gjennom debattprogram på TV, og da særlig i TV2. FrPs, og da særlig Carl I. Hagens, opptredener i TV2 kan med fordel knyttes til flere tema enn som så.
Ikke vet jeg, men kanskje er denne vinklingen spisset for å få mer blest om forskningsresultatetene enn hva tilfellet var i 2002?

Jeg synes analysen Alghasi ga den gang høres rimelig fornuftig ut:
Debattprogram ble ganske tidlig en identitetsmarkør for TV2. Flere kjente NRK fjes, deriblant Nils Gunnar Lie og Per Ståle Lønning med sin NRK-bagasje av kulturarbeid- og engasjement, gikk over til TV2. En blanding av kommersiell tenkning og opplysningsideologi dannet grunnlag for innholdet i debattprogrammene: På den ene siden ville programmene sette viktige samfunnsspørsmål på dagsorden, og på den andre siden forsøkte programmene å være best likt av folk, eller målgrupper, slik de heter innen moderne TV-terminologi. Midt opp i dette her har vi innvandring. Innvandring har den magiske kraften å kunne forene. Ola og Kari kan sitte i hvert sitt hjem og identifisere seg med hverandre i kraften av sin norskhet, og differensiere seg fra den fremmede, innvandreren som blir skapt og gjenskapt gang etter gang.
Debattprogrammene har vært nødt til å operere med faste bilder av innvandrere fordi den identifiseringsprosessen i samfunnet kunne holdes ved like. Takket være TV2 kan Ola og Kari ikke bare få sjansen til å identifisere seg med hverandre, de får også muligheten til å identifisere seg med TV2.
Skal f;rst innvandrings/vinklingen forfølges kan Erling Fossens "Den sommern Norge mistet dyden" settes på leselisten.
Etiketter: 

Sykling på fortau kan bli forbudt

Som om det ikke var vanskelig nok å være syklist foreslås det nå at sykling på fortauene bør bli forbudt. Ifølge Dagbladet foreslår SINTEF dette tiltaket i en ny rapport (finner dessverre ingen lenke til denne). Syklistenes Landsforening støtter visstnok forslaget.

Grunnen er at de fleste sykkelulykkene skjer når syklister kjører ned fra fortau og sykkelveier, skriver SINTEF i rapporten som er laget for Vegdirektoratet.

Jeg har ikke lest rapporten, men umiddelbart høres dette ut som en konklusjon med Holbergske kvaliteter. Skal det bli forbudt å sykle på sykkelveier også, fordi man har større risiko for å bli påkjørt når det er slutt på sykkelveien. Jeg sykler daglig i sterk trafikk mellom Fantoft og Bergen sentrum (det er i utganspunktet såpass ille at det får meg til å lure på hva jeg egentlig holder på med), og jeg er temmelig sikker på at dette hadde jeg ikke kommet fra med kroppen noenlunde inntakt hvis det ikke var fordi jeg kan sykle på fortauene innimellom. Sykling i sentrum kommer generelt til å bli en ny, mer farefyllt opplevelse, og ungene kan bare glemme og sykle til trening.

Ikke vet jeg, nå er vel dette en uavhengig rapport, men jeg lurer nå likevel på om Vegdirektoratet helst ser at alle bruker bil? Kanskje de burde lese Nasjonal sykkelstrategi en gang til? Så vidt jeg kan se trekker de forslagene som skisseres der i retning av å gi bedre vilkår for syklister.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket