Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

24. mai 2019

Skaperskolen

Jon Haavie ga en utmerket introduksjon til Skaperskolen under årets NKUL. Skaperskolen er et initiativ fra Naturfagsenteret og de regionale vitensentrene, som med dette skal ta skaperkulturen ut i skolen.

– I fremtiden trenger vi mer og mer teknologisk allmenndannelse, nærmere bestemt grunnleggende kunnskap om hvordan teknologiske systemer er satt sammen og fungerer. Da må skolen bli mer praktisk, for teknologi er en arena der man må bruke både hender, hode og skapende evner, mener Liv Oddrun Voll ved Naturfagsenteret og Skaperskolen.

Ved HVL forsøker vi å gjøre det vi kan, på vår del av banen. Det er ikke en prosess som er helt liketil. En må finne teknologi og metoder som lar seg realisere i lærerutdanningen, og som studentene kan ta med seg ut i skolen. Det forderer endringer internt, vi må lære oss nye ting, vi må tenke annerledes om undervisning go vurdering, vi må endre emeneplaner og vi må forankre det hele i studentenes praksis. Mange ulike hensyn, og dermed mange som får forskjellige delansvar.

Vi har begynt i en ende. I høgskolens lokaler i Møllendalveien er vi nå i ferd med å få på plass noe utstyr for eksperimentering og faglig utforsking. Vi er fornøyd med å ha fått plass til utstyret i fine gjenbruksskap, men utstyret skal selvfølgelig først og fremst ut, og opp på bordene:

18. mai 2019

Materialitet, teknologi og bærekraft (MaTecSus)

Forskergruppen Materialitet, teknologi og bærekraft (MaTecSus), ved HVL, har så smått begynt en tilstedeværelse på nettet.

Jeg lekte meg litt med en slags logo, som for øyeblikket nok er litt for maksimalistisk.

9. mai 2019

Debatt om mobilbruk i skolen – NKUL19

Lett kaotiske under NKUL i Trondheim, med 1600 deltakere. Fant en plass, trygt med ryggen mot veggen:

Jeg skulle gjerne hatt et tilsvarende bilde fra Læringsfestivalen, som retter seg mot høyere utdanning. På dette bildet er det mest lærere fra grunnskolen og videregående skole, og nesten alle stiller med egen datamaskin. Det skjer nok endringer, men jeg har til gode å se tilsvarende tetthet på konferanser i høyere utdanning.

Herfra fikk jeg med meg en debatt om bruk av mobiltelefoner i skolen. 4 av 5 skoler har allerede ordninger som regulerer mobilbruk. Samtidig sier ikke forskningen all verden om bruk av mobiler i skolen.
Jeg er litt usikker på om det egentlig var særlig mye reell uenighet i panelet. Alle synes å være helt enige om at et rigid, nasjonalt forbud ikke er veien å gå. Konstant tilgjengelighet er imidlertid heller ikke en god ide. Mobiltelefonen har ikke ført til et kvantesprang når det gjelder menneskers kognitive evner, og til tider kan det dermed være lurt å unngå alt for mye multitasking.

Det ble tatt til orde for at det er de svakeste elevene som håndterer fri bruk dårligst. Dette bildet er imidlertid ikke helt enkelt. Det er mange, ofte svært sammensatte grunner til at noen elever ender opp som "svake".  Representanten for Dysleksiforbundet tok til orde for verktøyfrihet, ikke bare metodefrihet. Alt for mage skoler har ikke optimale løsninger for de med lærevansker. Bekymringen er dermed ikke mobilen i seg selv. Det er elevens behov som må styre hvilke verktøy en bruker, ikke verktøyene som skal styre hvordan vi lærer.

Det er vanskelig å komme bort fra at dette handler om klasseledelse og evne til å legge til rette for konstruktiv bruk av digital teknologi. Hvordan vi kan bruke teknologien på best mulig måte bør være tema. Det betyr at vi noen ganger legger den vekk, for så å ta den frem når den tilfører noe nyttig.



Debatten om mobiler i skolen handler dermed om mye mer, og involverer digital kompetanse, samt digitale ferdigheter – forstått som mye mer enn de rent tekniske ferdighetene.

Jeg bet meg merke i noe som ofte fremmes som et argument: det tar tid å fyre opp PCen. Mye lenger tid enn å finne frem mobiltelefonen. Her ble det imidlertid vist til erfaringer jeg selv kan underskrive på. Etter at de tok i bruk Chromebooks i Trondheim kommune opplever de at det kun tar 10 sekunder å starte opp maskinene. Maskinene er alltid oppdaterte og klare til bruk, noe som gjør det mye enklere å ta maskinen raskt frem for så å kunne legge den vekk like kjapt. Med ett kommer en noen solide skitt i retning reell fleksibilitet i klasserommet.

Det ble sagt at spriket mellom de best og de dårligst stilte skolene er større enn noen gang tidligere. Mange kommuner har ikke kommet like langt som i Trondheim.

Det ble vist til at det fordrer stor grad av selvregulering dersom en fullt ut overlater til elevene å håndtere sin egen mobilbruk. Eleven ved Hoeggen skole i Trondheim opplever at elevene kommer mer i kontakt med hverandre i friminuttene, når mobilen legges vekk. Venner seg til at de ikke har tilgang til telefonen på skolen. Samtidig ble det sagt, fra elevhold, at det er situasjoner hvor en kan kjenne på at det er godt å kunne trekke seg litt tilbake. Da kan mobiltelefonen være en måte, som gir rom for en slik tilbaketrukket rolle.

Rett under overflaten virker det som om alle er enige om at en må tenke fleksibelt rundt alle former for teknologi, og at bruk må styres til en viss grad. Et rent forbud mot mobiler synes ikke å være det noen går inn for, men det er enighet om at det må være den enkelte skole og lærerne som bestemmer.

4. mai 2019

Får vi læringslab med miljøgate på Kronstad?

Nybygget på Kronstad kalles Edens hage. Det heter om prosjektet "Høgskulen på Vestlandet (HVL) har som visjon at Edens Hage skal være Vestlandets mest moderne undervisningsbygg og legge til rette for utdanning og forskning med høy internasjonal standard."

I HVLs nyslåtte strategi står det: "Berekraft handlar om vårt felles globale ansvar både for dei som lever i dag og dei som kjem etter oss. /../ HVL skal vere ei drivkraft for berekraftig utvikling."

Det er mange fine ord i en strategi. Det er sjelden problemet. Problemet er alltid målsetninger og operasjonalisering. Noe av dette ble synliggjort under HVLs bærekraftskonferanse.

I byggets første etasje, innenfor vinduene til venstre på bildet nedenfor, kommer det lokaler som skal romme en læringslab. Jeg håper vi kan se dette i sammenheng med uteområdene. Slike spørsmål havner fort mellom flere stoler: HVL må ønske noe og Statsbygg må faktisk bygge det. Kanskje er det Statsbygg som må ta et ansvar for å tenke miljø, også når det gjelder uteområdet, ikke bare for selve bygget. Skal forresten bli spennende å se om en når målet om "Beregnet bruk av fossil energi: estimert 0 kWh/m2. Men det er en annen sak.

Min skisse til hvordan vi kan tenke oss en miljøgate. Helst med gule teglstein (et lite nikk til litteraturen). Her kan en sette opp kasser med urter etc, og i tillegg bruk skråningen mot parken aktivt. Skråningen som er manipulert inn, og dette er ikke slik det nå er planlagt. Etter planen kommer det en mur mot parken.
Vår skisse til læringslabben (nedenfor) med tre rom, knyttet til "skapende" -, "samhandlende" - og "utforskende" undervisning og læring. Mye er ikke konkretisert ennå, men det gjelder å ta vare på et potensiale for å gjøre ting på nye måter. Det er et betydelige muligheter her – jeg vet ikke om noe annet sted i Norge hvor det blir avsatt et så stort område til slike formål på ett sted. Kanskje er det nettopp disse lokalene som skal være spydspissen i "Vestlandets mest moderne undervisningsbygg".

De grønne pilene nederst indikerer hvor en kan gå ut av rommene, ut i "miljøgaten" og forhåpentligvis møte en hage på motsatt side av veien.
Min tanke om dette er at "det skapende" knyttes til arbeid slik en kan finne dette i ulike makerspaces, eller skaperverksteder, som mange skoler i ferd med å bygge opp. Se min oppsummering fra en befaring til OsloMet og Teknisk museum. Her kan du se eksempler på en god blanding av aktiviteter. De som er knyttet til bruk av programmerbare enheter, eksperimentering gjennom å fikle med teknologi (slik blir verdens største selskaper til). Det tekniske behøver ikke å ha hovedfokus, men aktivitetene i skaperverkstedet er noe mer finslige enn de vi finner i motsatt ende av labben. 

2. mai 2019

Akustikk – Musikk

Akustikk er i utgangspunktet en disiplin innen fysikken som tar for seg med hørbar lyd. Der musikk  (gresk: μουσική, musike (tekhne) er kunsten til musene er akustikken en naturvitenskapelig tilnærming til de samme grunnleggende fenomenene. Der musikken i ulike grad og på mange forskjellige måter går inn i lydens egenskaper knyttet til rytme, tekstur og intonasjon er akustikken mer agnostisk: lyd er lyd, men med fysiske egenskaper.

Som de fleste er jeg glad i å høre musikk, og som mange andre hører jeg på stadig mer sære ting jo eldre jeg blir. For noen betyr det at de nærmer seg smalere sjangere, mens for min del betyr det at jeg begynner å høre på ting som ligger i ytterkanten av det som kan kalles musikk. Dette faller litt sammen med en langvarig interesse for rene lydopptak, som også har ledet til en lignende interesse for videopptak med fast utsnitt og lang varighet - det jeg liker å kalle videostillbilder.

Ulempen med videostillbildene er at en må ha oppmerksomheten rettet mot de hele tiden, dvs enten ser en på eller så gjøre en det ikke. Lyd er annerledes, siden en kan komme mer til og fra – lytte mens en (delvis) gjør noe annet. Jeg skriver f eks denne teksten mens jeg hører på lydstrekket.

Nedenfor et forsøk på å kombinere videostillbildet med et lydbilde ("lydbilde" er betegnende synes jeg) som er basert på omgivelseslydene, men som "utvider" dette gjennom filtrering, gjentagelser og elektroniske tillegg. Jeg vil ikke kalle lydene musikk, men de er på vei i den retningen. Storby-natt kunne kanskje vært tittelen, men den er jo allerede brukt:



Opptaket er fra København, noe som gjør Lyden av Danmark til en relevant referanse.

Dette blir forhåpentligvis en serie med eksperimenter. Vi hadde et håp om å kunne jobbe med lignede ting, sammen med elever, men inntil videre blir ikke dette noe av. Det finnes imidlertid mange tilnærminger, og delvis kan dette prosjektet gi inspirasjon og vise en vei videre. I stedet for det kanskje vel ambisiøse Auditolocomotiv-prosjektet får det bli mindre skala, men kanskje samme konsept: lydkilder i bevegelse.

En annen videreføring er åpenbart sfærisk video og ditto lyd – det siste har jeg ikke fått jobbet skikkelig med testet skikkelig ennå.

27. april 2019

Inntrykk fra HVLs bærekraftskonferanse

Mine notater fra HVLs bærekraftkonferanse ispedd egne tanker og ideer, og dermed på ingen måte noe referat.

HVLs bærekraftkonferanse ble blant annet innledet med en video der rektor Berit Rokne tok til orde for at HVL bør ha bærekraft inne som læringsmål i flest mulig fag. Noe av det viktigste en høgskole kan bidra med er å bringe kunnskaper om bærekraft videre til nye generasjoner, gjennom å gi studenter på alle fakulteter økte kunnskaper og en bevissthet med tanke på hvordan deres fag kan støtte opp om bærekraftsmålene.

Skal en utarbeide nye læringsmål må disse gjenspeile relevante bærekraftsmål i forhold til de enkelte fagene, noe som også må få konsekvenser for hvordan vi driver utdanningene. Dette krever samtidig at de ansatte tilegner seg ny kunnskap og utvikler denne sammen med studentene.

24. april 2019

Bilpresentasjon for dataingeniører

Teslas største fortrinn er antallet biler på veien, kombinert med programvare og etter hvert unik elektronikk. Uansett, denne videoen forteller ganske mye om hva som skjer i bilbransjen, og mange andre bransjer for den del, i disse dager:



Presentasjonen begynner på 1:09 med en utførlig presentasjon av hvordan Teslas nye "hjerne" er designet. Deretter, etter 1:53, en introduksjon til maskinlæring og hvordan en trener opp nevrale nettverk. Det hele forklart slik at selv en som ikke er dataingeniør henger noenlunde med.

Noe som slår meg er mulighetene for å bruke all denne datakraften når bilene ikke kjører. Noa ala Seti@home.


23. april 2019

Tre innlegg om sfæriske medier

Det har blitt en rekke innlegg om sfærsike medier i den siste tiden. Under et seminar i regi av forskernettverket for IKT og medier i UH-nett Vest holdt jeg et innlegg om Fortellerteknikk for sfæriske medier. Bakteppet her var hvordan en kan se for seg at en kunstig intelligens kan fungere sammen med en sfærsik representasjonsform.

Jeg forsøkte meg her på en analogi illustrert ved en figur som egentlig forklarer diffraksjon gjennom en liten åpning. Tanken er her at teknologien som medierrer kan presentere informasjon forskjellige lag (sfærer) og at en kunstig intelligens kan bistå i prosessenen knyttet til både utvelgelse, presentasjonsform og faktisk representasjon.

Senere var jeg også ute i en annen "UH-nett Vest"-sammenheng, nemlig under årets nettverkssamling. Her hadde faggruppen for digital samarbeid en sesjon sammen med biblioteksgruppen. Jeg snakket her om det vi valgte å kalle Utvidet undervisning, et lite ordspill på Utvidet virkelighet (Augmented Reality / AR).

Tanken er at det er i ferd med å komme løsninger som nå er så gode at sfærisk audiovisualisering blir aktult på satdig flere områder. Når prisen kommer ytterligere ned blir dette svært aktuelt innenfor utdanning, og vi kan se på det som en disruptiv teknologi i den forstand at det i mange sammenhenger kan være bedre å møtes gjennom ulike former for emdierte omgivelser, fremfor å møtes fysisk. Selv om teknologiene kan sies å utvikle seg raskt er vi imidlertid fremdeles i en situasjon der periferiutstyret dominrerer. Fremdeles har vi krav til relativt store skjermløsninger som vi må spennen fast på hodet, håndkontrollere og høyre krav til maskinvare. Samtidig finnes det langt rimeligere løsninger, men som foreløpig ikke når opp kvalitetsmessig. I dette bildet må vi være oppmerksomme på løsninger som nettopp kan vise seg å ha disruptive egenskaper.

Hvorvidt teknologi kan erstatte fysiske møter har det med å heve temperaturen. Mange vil hevde at det fysiske møtet har kvaliteter som ikke kan erstattes gjennom ulike former for teknologi. Det er jeg i mange tilfeller enig i, og det er trolig uansett ikke der fokus bør ligge. Det finnes imidlertid en lang rekke situasjoner der det fysiske møtet ikke er mulig, neo som er bakgrunnen for den siste presentasjonen der jeg snakker om Bærekraftig utdanning med sfæriske medier. Det finnes svært mange sitasjoner der vi gjerne skulle tatt ned studenter på eksursjon, men der avstander (kostnader og miljøbelastning), tidsaspektet, sikkerhetshensyn, etc gjøre at vi i beste fall kan vise en mediert representasjon av det vi ønsker studentene skal oppleve og erfare. I denne sammenhengen tar jeg til orde for at sfærsike fotografier og sfærsik video i dag er det optimale møtepunktet mellom tilgjengelig teknologi og praktisk anvendbarhet.

11. april 2019

Speaker Park

Speaker Park er et prosjekt vi ikke hadde på radaren da vi skrev søknaden om Auditolocomotiv-prosjektet, men her er det en del slektskap, dvs et og annet å plukke opp og lære av. Det trengs antagelig, ettersom Auditolocomotiv-prosjektet ikke fikk støtte.

Speaker Park ble første gang satt opp under Borealis, og deretter ved Oseana. Bildene nedenfor er fra sistnevnte utstilling / fremføring. Prosjektet består av en park av spesialkonstruerte høyttalere, laget av Jon Pigott og Roar Sletteland, med lydverk av Mari Kvien Brunvoll og Antti Sakari Saario. Prosjektet er tilrettelagt og regissert av Leo Preston og M. Veronica L. Robles Thorseth fra Wrap.


8. april 2019

Skaperverksted – Læringslab ved HVL

I forrige uke fikk en gruppe fra HVL kikket på ulike løsninger ved OsloMet og ved Teknisk museum. Gruppen var en utvidet utgave av den som jobber med utformingen av de nye arealene for læringslab ved Høgskulen på vestlandet sitt nybygg på Kronstad.

Vi begynte dagen med å få høre om arbeidet med bokskapet.oslomet.no en tjeneste som huser en lang rekke kurs, publisert åpent med CC-BY-SA-lisens. Kursene revideres via bokrevisjonen.no. Nye ressurser utvikles via kladdebok.no. Biblioteket ved OsloMet har med dette utviklet et økosystem rundt åpne ressurser, som kan benyttes inn på ulike læringsplattformer. En god del å ta med seg her, ikke minst med tanke på at en læringslab ved HVL må ha fysiske forgreininger ved flere undervisningssteder, og at det dermed gir mye mening å distribuere tilhørende materiell på nett.

OsloMet har forresten valg å gå for Open EdX som publiseringsplattform, et valg de har gjort fordi dette systemet er åpent og basert på en grunnleggende gjennomtenkt og avansert struktur.

Turen gikk deretter videre til DIGIN, Digital innovasjon i undervisning, en enhet som skal gi råd og veiledning, sørge for at kunnskap blir delt. De har gode erfaringer med å invitere seg inn til utdanningene for å holde kurs. De treffer flere på denne måten og skaper tillit i miljøene. DIGIN må sies å ha betydelig relevans for en kommende Eining for utdanningssstøtte, ved HVL.

Men så til det som gjaldt mer den direkte utformingen og utstyr som kan tenkes inn i en kommende læringslab. Vi vet de ytre rammene og har så smått begynt å tenke på hvordan rommene skal kunne tas i bruk:


Først var vi innom OsloMet sitt skaperveksted i Pilestredet. Verd å merke seg er at verkstedet har en fulltids ansatt prosjektleder med ansvar for daglig drift, samt en verksmester i halv stilling. I tillegg kommer en rekke studentvakter, som gjør at de kan ha åpent fra 9 å morgenen til 9 på kvelden.

20. mars 2019

AI forvandler enkle skisser til realistiske bilder

Nvidia demonstrerer hvordan en enkel skisse kan danne grunnlag for et landskapsbilde. Teknologien som benyttes er såkalte «Generative adversarial networks» (GAN). Nvidia har latt seg inspirere av den franske impresjonisten Paul Gauguin og gitt løsningen det klingende navnet GauGAN.

– GauGAN syr ikke sammen allerede eksisterende bilder. I realiteten skaper vi nye bilder nesten på samme måte som en kunster gjør når de maler et bilde, sier visedirektør i Nvidia Bryan Catanzaro til prosjektets eget nettsted.

Nvidia ser for seg at denne teknologien kan brukes til å gjøre det enklere å utarbeide prototyper og visualisere ideer. Videre at veien fra design til ferdig produkt blir kortere.
Den kunstige intelligensen har lært på grunnlag av én million landskapsbilder.

Forskerne skriver om prosjektet at de kommer til å publisere kildekoden på prosjektets Github-side.

12. mars 2019

Microsound

Burde nok egentlig holdt på med noe annet, men bruker for tiden lesetid på Curtis Roads sin bok Microsound – 2001-utgaven er tilgjengelig via Internet Archive.

MIT-Press sin sammenfatning:

Below the level of the musical note lies the realm of microsound, of sound particles lasting less than one-tenth of a second. Recent technological advances allow us to probe and manipulate these pinpoints of sound, dissolving the traditional building blocks of music—notes and their intervals—into a more fluid and supple medium. The sensations of point, pulse (series of points), line (tone), and surface (texture) emerge as particle density increases. Sounds coalesce, evaporate, and mutate into other sounds. 

Composers have used theories of microsound in computer music since the 1950s. Distinguished practitioners include Karlheinz Stockhausen and Iannis Xenakis. Today, with the increased interest in computer and electronic music, many young composers and software synthesis developers are exploring its advantages. 

Covering all aspects of composition with sound particles, Microsound offers composition theory, historical accounts, technical overviews, acoustical experiments, descriptions of musical works, and aesthetic reflections. The book is accompanied by an audio CD of examples.

En del av det tekniske er litt tungt, men dette er likevel spennende lesing. Detetr av litt innimellom, men henger med på de store linjene. De konkrete eksemplene på sammenhengene mellom (dvs mangelen på forskjeller) mellom muiskk og akustikk holder godt tak i meg. Og med masse små finuerligheter innimellom, som 1/(365*24*60*60) = 0,000000031 Hz, dvs ett år.

11. mars 2019

Ableton-test

Forsøker meg frem med Ableton Live 10 Lite. Bratt læringskurve, men spennende programvare. Svært mye som kan gjøres med denne programvaren, som følger med mange keyboard og Midi-controllere. Men de oppnår hensikten, selvsagt, jeg må skaffe meg fullversjonen. I første omgang for å kunne bruke Envelop for Live.




10. mars 2019

Jorden er rund!

Jorda er rund slår lederen i Bergens Tidende fast. Ingen grunn til å tvile på det. På 1200-tallet ble dette beskrevet i De sphaera mundi, men var nok allerede da en gammel sannhet.

Som bevis brukte forfatteren Johannes de Sacrobosco forhold som at stjernene står opp og går ned tidligere for dem som bor lengre mot øst; at måneformørkelsene skjer noe tidligere; at stjernene nær Nordpolen mer synligere til de lengre nord og at dem som bor lenger sør kan se andre stjerner; og at man til sjøs kan skue lengre dersom man klatrer opp i masten.

Samtidig er jeg også er ned på Erik A. Hansons argument: "... forskere er vant med kritiske spørsmål om forskningen sin. Hele poenget er også at vi ikke selv bestemmer hvilke spørsmål vi får, eller hvem som stiller dem."

Johannes de Sacrobosco tok jo også feil om en del ting. Hypoteser som stemmer med det observerbare behøver ikke være riktige. Dette er f eks ikke et bevis for at Jorden er rund:


3. mars 2019

Everything is a remix

Keiino ligger i lydsporet øverst. Saara Aalto nederst.
Se gjerne dokumentaren Everything is a remix og hør eksemplene knyttet til Led Zeppelin. Bandet kopierte åpenlyst tidligere blues. Kopiering er imidlertid en aktivitet som gjelder det meste av kultur. Mange vil si det langt på vei er det som definerer kultur. 

Interessert i temaet: les REMIX Making Art and Commerce Thrive in the Hybrid Economy

I går hørte jeg Keiino vinne den norske GP-finalen og fikk med en gang et flashback til finske Saara Aalto. Jeg tenkte på Zeppelin og laget en liten remix. Hensikten er å synliggjøre og lydliggjøre slektskapet mellom de to melodiene. En liten tribute, først og fremst til Saara Aalto og Fred Buljo



Videoen er satt sammen av Saara Aaltos - Monsters og KEiiNO - Spirit in the Sky. Verd å høre: Saara Aaltos glitrende liveversjon på 34 språk.

Kopier – Transformer – Kombiner .... 

23. februar 2019

FINISSAGE: Flat Acrylic

Ole Jørgen Ness sitt verk på gulvet i Tårnsalen ble destruert i går kveld. Vet ikke om gråfargen var ment som en referanse til Vegvesenets overmaling av gatekunst, men vi savnet gule refleksvester:



Ellers var det litt antiklimaks etter at Arvid Pettersen hadde holdt en innledning som spente buen, blant annet med referanser til punken på slutten av 70-tallet.

Jeg hadde dermed forventet at det var publikum som skulle være med å ødelegge / omforme verket....


18. februar 2019

Ansikter som ikke finnes

Thispersondoesnotexist.com – med liten risiko for å støte på kjentfolk:



Laget av en maskin. Dermed ingen problemer hverken med personvern eller opphavsrett.

14. februar 2019

Første erfaringer med Insta360 One X

Jeg ble mektig imponert av skrytevideoene til Insta360, og sannelig ser det ikke ut til at kameraet innfrir i praksis også. Det jeg først og fremst er interessert i med dette kameraet er mulighetene til å lage vanlig video, dvs i formatet 4:3 eller 16:9, med utgangspunkt i et sfærisk opptak.

Dette er jo noe jeg har syslet med en stund, først en ide for et par år siden og deretter gjennom et delprosjekt knyttet til VR og AR i journalistikk. Jeg gjorde noen eksperimenter med sfærisk video, laget på grunnlag av stillbilder, noe jeg også har testet i en annen variant (der bevegelse er kodet) og presentert under fjorårets medieforskerfestival.

Men altså, først nå en skikkelig test, der 16:9-videoen kommer rett ut av det sfæriske kameraet:



Tok forresten et bilde på Hamburger Bahnhof, som viser hvordan kameraet kan brukes. Videoen ovenfor er riktignok tatt med kameraet montert på et ettbensstativ, slik at det kommer en liten meter over hodet mitt.

Sfæriske bilder og ditto video er den digitale etterkommeren til en rekke analoge forløpere. I 1789 lanserte Robert Barker begrepet panorama for å beskrive et bilde som viste utsikten fra toppen av St Giles Cathedral i Edinburgh. I 1793 fikk han satt opp en bygning ved Leicester Square, London. Der kunne han vise panoramabilder i kjempeformat.

Hvilket bringer oss til Pergamon museet i Berlin der en kan se Yadegar Asisi sitt enorme panorama. Et nikk tilbake til Robert Barker.

11. februar 2019

Vanskelig å nå gjennom med tverrfaglig forskning

En fersk studie bekrefter at det er vanskelig å nå gjennom med tverrfaglig forskning i Norge. Et hinder er den disiplinære organiseringen, tilhørende administrative og finansielle systemer. Videre forskjeller i begrepsforståelse, normer og metodiske krav mellom disipliner og vanskeligheter med å publisere tverrfaglig forskning i topprangerte tidsskrifter.

Studien peker blant annet på at:
  • vi trenger å re-tenke helt vårt utdanningssystem, slik at det blir bedre til å tilpasse seg verden utenfor akademia, dvs med mer problem- eller temabasert læring
  • Universitetene må ta en mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning. Og de må revurdere hvordan de ansetter og forfremmer sine forskere –for mye fokus på vitenskapelig publisering må unngås.
  • Forskningsrådet må sørge for at den forskningen verden virkelig trenger er den forskningen som faktisk blir finansiert - forskning viser at jo mer tverrfaglige søknadene er jo mindre sjans har de til å få penger. Her trengs det tiltak mener utvalget.
Les hele policy-briefen PDF - 568 KB
Les Morgenbladets omtale av saken

6. februar 2019

Euclidean MIDI Patterns

Wouter Hisschemöller har laget en ny versjon av Euclidean Pattern Generator. En mer avansert versjon av noe ala Musedlabs Groove Pizza.



Euclidean rhythms explained:

26. januar 2019

Kan vi ha (simulerte) samtaler med maskiner?

Guiden introduserer Paivi Laaksos arbeider på HVL-Kronstad.  
Under nettverkskonferansen på Notodden hadde jeg flere innlegg: om remiksing av eventyr, om bruk av Micro:bits for å styre kinetiske skulpturer (har var jeg en av flere) og det innlegget denne posten gjelder: Robotassistert kunstguide. Litt vel ambisiøst kanskje, men sånn blir det når en har mye forskjellig på hjertet.

13. januar 2019

Opplevelsesmønstre

Lettere på engelsk, på et vis, fordi da blir dette kun "experience patterns". På nok skiller vi språklig mellom opplevelse og erfaring, og dermed blir ikke opplevelsesmønstre like dekkende.

Jeg funderer først og fremst rundt dette som et verktøy for design for opplevelser. Altså hvordan en kan tenke omkring et prosjekt med utgangspunkt i grader av kontroll med hvordan en opplevelse kan utspille seg i rom og tid. Samtidig kan begrepene skissert nedenfor også brukes ved en analyse – dermed blir de også anvendbare for erfaring.

Jeg forstår opplevelse som det umiddelbare, det som sanses. Erfaring som det mer tilbaketrukne, der en opplevelse ses i sammenheng og forstås i lys av tidligere opplevelser og erfaringer.

Jeg ser på opplevelse og erfaring langs to kjente akser: tid og rom. Både rom- og tidsdimensjonene kan være mer eller mindre kontrollert av ulike aktører: av en produsent (den som bringer medieinnhold til brukerne, eller legger premissene for en hendelse), av individuelle brukere (som jo er de opplevelse og  erfaring til syvende og sist er knyttet til) eller et kollektiv (der en bestemt opplevelse forutsetter en form for deltakelse fra flere).


Kanskje kan vi skille mellom et intendert opplevelsesmønster (grønt) og et opplevd opplevelsesmønster (lilla). Det intenderte er knyttet til design for opplevelser, mens det opplevde er knyttet til den faktiske mottakersituasjonen.

"Kontroll" er i denne sammenhengen dels snakk om rammer som kan settes for en situasjon, dels er det snakk om intensjoner. Ingen part vil under noen omstendighet ha full kontroll med tid og rom. En kan riktignok i teorien se for seg en form for downloading (en form for direkte informasjonsoverføring til hjernen). Dette vil innebære nær absolutt kontroll med informasjonen, som igjen kan danne grunnlag for erfaringer. Det vil imidlertid bli rimelig meningsløst å snakke om opplevelse i en slik sammenheng. Uansett ikke veldig relevant for dagens medievirkelighet.



Her har jeg forsøkt å legge inn estetisk opplevelse og estetisk erfaring på en akse som krysser både tids- og romdimensjonen. I senter har jeg også plassert individuell kontroll. Ingen modeller fanger alt, og her bør de to figurene ses i en sammenheng. Både opplevelse og erfaring vil per definisjon være individuell, men poenget er at ulike former for, og grader av kontroll med tid og rom kan påvirke den individuelle opplevelsen.

Her havner vi åpenbart i et landskap der en ikke kommer utenom John Dewey Dewey. I lys av Deweys Art as Experience (oppsummert her), der estetisk erfaring forstås som et vekselspill mellom mennesket, omgivelsene og sanseinntrykk. Jeg sliter imidlertid med Dewey på grunn av dobbeltheten i det engelske experience.

Her er det "lettere", i alle fall språklig, med Hans-Georg Gadamer som snakker om en kommunikasjon mellom en betrakter og et (kunst)verk, der betrakteren er med på å gi et verk menning. Gadamer kan bruke sitt språk til å skille mellom Erlebnis og Erfahrung, som på norsk. Erlebnis (opplevelse) knyttes f eks til en hendelse, mens Erfahrung (erfaring) handler om hva den enkelte får ut av denne opplevelsen. Med Gadamer kan vi si at erfaringer oppstår i det vår forståelseshorisont endres – gjennom å reflektere omkring en opplevelse legger vi noe nytt til tidligere erfaringer.

Enhver opplevelse foregår i et fysisk miljø (med drømmer og forestillinger som et mulig unntak), preget av ulike tekniske innretninger, natur, de menneskene som er knyttet til situasjonen og den kulturen disse bringer med seg. I denne sammenhengen snakker vi imidlertid om fysiske eller virtuelle miljø, her representert ved den innerste sirkelen. Et miljø kan påvirkes og endres, og dermed gir det god mening å trekke med seg James Gibsons begrep affordans, forstått som de handlingsmulighetene som et miljø kan tilby den enkelte.

12. januar 2019

Audi(t)olocomotiv

Foreløpig ideskisse til Audiolocomotiv: Lydkilder som beveger seg autonomt og som dermed danner stadig nye konstellasjoner i forhold til hverandre. Ulike fysiske sammenstillinger kan igjen påvirke lydbildene.
Jeg holder på med å utvikle et prosjekt knyttet til fysiske møter mellom analoge og digitale automatoner, dvs ulike mekanismer og/eller maskiner som er utformet for automatisk å følge en forhåndsbestemt rekkefølge av operasjoner eller svare på kodede instruksjoner.

Roboter, både fysiske og virtuelle, kan være eksempel på automatoner. I vårt tilfelle snakker vi om automatoner som både er bevegelige og som spiller av lyd.

Jeg adopterer en definisjon fra et annet, tidligere prosjekt, CLOHE, der en så på automatoner i klasseromssituasjoner: Automata combines engineering, cultural and artistic expression. Automata are “story telling mechanical sculptures”.

Prosjektet vårt er dermed tenkt som møter mellom mellom det lydlige – audio – og det programmerte – automaton – stedet i bevegelse – locomotion.

Dermed «Audiolocomotiv», eller kanskje «Auditolocomotiv» – for dermed å sikre seg et helt nytt ord (i alle fall per 2019).

Mer herom siden. Jeg synes imidlertid det er interessant å legge mening i ord som ennå ikke finnes. Googler du "audiolocomotiv" er det ikke mange treff, og så vidt jeg kan se ingen som er knyttet til den konkrete betydningen av lydkilder i bevegelse.

4. januar 2019

En ulovlig bok?

Elektronisk Forpost Norge (EFN) har gitt ut boken "En ulovlig bok?". Innholdet i boken er det samme som befant seg på nettsidene popcorn-time.no før Økokrim beslagla domenet 7.mars 2016 .

Nå kan i og for seg de originale nettsiadene fint ses via Archive.org, men formålet med boken er å sette fokus på i hvilken grad ytringfriheten er beskyttet på nettet. For EFN er det kritisk at ytringsfriheten ikke skal ha noen lavere beskyttelse på nettet enn i bokform. 

Bakgrunnen for utgivelsen er at Økokrim mener at innholdet på nettstedet popcorn-time.no utgjør kriminell medvirkning til brudd på åndsverksloven, og fikk nettstedets DNS-domene beslaglagt. EFN mener derimot at det ikke er kriminell medvirkning å beskrive og skrive nyheter om Popcorn Time-varianter.

Den lille DNS-registraren IMC AS, som fikk hjemmet sitt raidet av Økokrim 7. mars 2016, samt foreningene EFN og NUUG, har anket både beslag og inndragning, og anken behandles over tre dager i Borgarting lagmannsrett (Saksnr: 18-027486AST-BORG/02) fra og med tirsdag 8. januar kl. 09:00, sal M32.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket