Litt omvendt rekkefølge her: jeg kom første dag til Tate Modern, like før det stengte, og fikk følelsen av å gå gjennom en storm. Et opptak på slutten av videoen, men det yter på ingen måte opplevelsen noen form for rettferdighet. Dette var heftige saker.
Full av begeistring vendte jeg tilbake dagen etter, med plan om å sette meg å jobbe noen timer, inne i lydinstallasjonen. Denen gangen artet det hele seg annerledes, og jeg fikk med meg den fysisk dynamiske siden av installasjonen (i begynnelsen av videoen).
Det er den første, umiddelbare opplevelse som virkelig sitter. Kanskje fordi jeg kunne gå omkring alene og høre på hvordan lydbildet forandret seg. Selv om "Anywhen" er i en helt annen divisjon har den noen paralleller til "Tilhører", nettopp knyttet til hvordan en kan utforske en lydomgivelse gjennom på bevege seg rundt.
Philippe Parrenos "Anywhen"– særs flott opplevelse på Tate Modern:
Tate Modern
Full av begeistring vendte jeg tilbake dagen etter, med plan om å sette meg å jobbe noen timer, inne i lydinstallasjonen. Denen gangen artet det hele seg annerledes, og jeg fikk med meg den fysisk dynamiske siden av installasjonen (i begynnelsen av videoen).
Det er den første, umiddelbare opplevelse som virkelig sitter. Kanskje fordi jeg kunne gå omkring alene og høre på hvordan lydbildet forandret seg. Selv om "Anywhen" er i en helt annen divisjon har den noen paralleller til "Tilhører", nettopp knyttet til hvordan en kan utforske en lydomgivelse gjennom på bevege seg rundt.
Philippe Parrenos "Anywhen"– særs flott opplevelse på Tate Modern:
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.