Målbilde og rammeplan for lærerutdanning

Kun noen dager til ny felles rammeplan for lærerutdanningene. I henhold til mandatet skal underkapitler i ny felles rammeplan for lærerutdanningene leveres 15. januar.

Jeg kopierer inn "Målbilde for innsatsområdet i 2025" fra Kunnskapsdepartementets strategidokument side 14):

Hva vi ikke bør lære av 9/11

Mye bra blir skrevet i dag, blant annet av Jonas Bakken i DN.no:

Hvordan kan egentlig en sivilisasjon som dominerer verden trues av en terroraksjon? Hvordan kan den jevne amerikaner bli mindre fri av dette? George Bush sa det egentlig best selv, i den samme talen.

“Terrorist attacks can shake the foundations of our biggest buildings, but they cannot touch the foundation of America.”

Han hadde helt rett, de eneste som i dag kan ødelegge den demokratiske og frihetspregede sivilisasjonen som både USA og Norge er en del av – er oss selv.

Bush-administrasjonen nølte ikke med å gå til verks. Mindre enn 14 dager etter angrepet skrev John Yoo, en advokat ved det Hvite hus, et notat som argumenterte for en ganske skremmende tolkning av lovverket. Sikkerhetsekspert Bruce Schneier oppsummerer notatet slik i sin bok ”On Security”:

”Presidenten har uinnskrenkede fullmakter til å bekjempe terrorisme. Han kan spionere på hvem som helst, arrestere hvem som helst og kidnappe hvem som helst og sende ham til et annet land basert på mistanken om at han kan være en terrorist. Og ifølge notatet varer denne retten til det ikke lenger finnes terrorisme i verde

Kilde: DN.no

Tar muslimene over?

Påstander som dette kan ved første øyekast synes veldokumenterte, og argumentene vinner tydeligvis gehør. De er viktige å få fram i lyset - også etter den siste tidens tragiske hendelser.

Bloggposten jeg linker til ovenfor ser ut til å hente "fakta" fra denne videoen - "Muslim Demographics":



Men stemmer dette? Mye tyder på at videoen inneholder et godt surr av halvsannheter og direkte gale opplysninger. Når disse videreformidles, uten kildehenvisniger blir diskusjonsgrunnlaget dårlig. BBC har oppsummert i form av tilsvaret "Muslim Demographics: The Truth":



Generelt bør en vel si at alle former for fremskrivinger, både av fødselstall og andre forhold, er en vanskelig øvelse. Ikke desto mindre er det viktig at det diskuteres.

- WikiLeaks-overføringene bryter ikke reglene

Nettavisen skriver at det norske betalingsformidlingsselskapet Teller konkluderer med at Sunshine Press på Island ikke har gjort noe galt. Striden har dreid seg om selskapet kan overføre penger til WikiLeaks.

Visa Europe har pålagt Teller å suspendere brukerstedene DataCell og Sunshine Press, samt å foreta en undersøkelse som skulle kartlegge hvorvidt brukerstedene opptrer i strid med Visas regelverk, eller nasjonal lov.

- Teller har funnet at DataCell ikke har vært compliant i henhold til Visas regelverk. DataCell vil i ny avtale med Teller kunne motta Visa-betalinger for egne tjenester, men ikke fasilitere donasjoner til tredjepart.

Tellers presseansvarlige, Anders Bigseth, understreker imidlertid at verken Teller eller andre betalingsformidlingsselskap med lisens fra Visa kan inngå avtale om å gjennomføre Visa-overføringer med Sunshine Press før Visa Europe gir sin godkjennelse. Teller venter nå på at Visa skal gi en slik godkjennelse.

Om ikke annet er ballen spilt på riktig del av banen, selv om det er liten grunn til å tro at Visa vil fire. Visa er i selskap med Bank of America, MasterCard og PayPal, som alle har stanse alle transaksjoner til Wikileaks.

At finans- og betalingsintitusjoner med dette tar en form for politisk og presseeetisk standpunkt er opsiktsvekkende, ikke minst i lys av at WikiLeaks planlegger å offentliggjøre mange tusen interne dokumenter fra en stor amerikansk bank på nyåret. Materialet kan sammenlignes med e-postene som ble offentliggjort i forbindelse med at energiselskapet Enron gikk konkurs i 2001. Dn.no skriver at WikiLeaks-gründeren, Julian Assange, antar at avsløringene vil føre til etterforskninger og bidra til reformer av finansnæringen.

I en tid da stadig flere økonomiske transaksjoner er avhengige av mellommenn er det på tide å sikre at slike kanaler er åpne for alle. Det er ikke vanskelig å se for seg andree saker der kritiske stemmer kan temmes på denne måten. Det betyr ikke nødvendigvis at de som står bak transaksjonene skal være untatt for innsyn, men at et betalingssselskap, eller en bank, ikke skal kunne utelukke kunder etter eget forgodtbefinnende. Til dette trengs det regler.

Rettighethavernes organisasjoner krever endringer i lovgivingen

Dette er en pressemelding fra EFN (Elektronisk Forpost Norge), men jeg mener innholdet er viktig, og velger derfor å videreformidle den i sin helhet:

EFN har blitt kjent med et hemmelig notat til Kulturdepartementet fra den såkalte Dele -- ikke stjele-kampanjen. Notatet, som har den ugrammatikalske tittelen UTTALELSE FRA RETTIGHETSHAVERENE ULOVLIG FILDELING OG KRAV OM NY LOVGIVNING, omhandler hvilke endringer kampanjedeltakerne ønsker i lovverket. Dokumentet, kan hentes fra http://efn.no/notatfrarettighetshavere-versjon3.pdf, er meget omfattende og lovendringene som ønskes er mange:

Protester mot kraftledninger i Hardanger

Frustrasjonen over kraftlinjesaken i Hardanger er ikke blitt mindre siden sist. Jo mer en leser, desto mer stinker det. Om det fremdeles er noen som tror at det er privatforbruket i Bergen som er grunnen til det økte kraftbehovet, så kan de ta en titt i stortingsproposisjon nr. 1 fra 2008, side 12:

For øvrig vil økt gassuttak fra Troll øke behovet for elektrisk kraft som vil medføre en økning i kraftetterspørselen innen Bergensregionen. Dette er en konsekvens av at energiforsyningen til gassproduksjonen på Troll A er basert på kraft fra land.

Klarere kan det neppe sies, men det utdypes i denne kommentaren:

I hht. BKK, som leverer all kraft i Bergensregionen, har det private kraftforbruk ikke økt siden 1995. Dette pga. bedre byggestandard, innføring av varmepumper, fjernvarme, energisparende belysning og andre tiltak som syntes å virke. Økningen på kraftforbruket i Bergensregionen på 30% siden 1995 skyldes i sin helhet vår gassindustri. Å importere det som mest sannsynlig er kullkraft for å drive våre gassterminaler er meningsløst og miljøødeleggende og legger beslag på verdifull infrastruktur, og krever en unødvendig kraftlinje gjennom Hardanger.

Dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke er behov for kraftlinjer. Men våre politikere bør behandle folk som noenlunde intelligente og lesekyndige mennesker.

Alternativer finnes jo også: Kan spare energi tilsvarende 600.000 boliger - men det krever helt andre typer tiltak.

Samtidig som kraftunderskudd på Vestlandet neppe er en problemstilling for fremtiden: Statnett forventer kraftoverskudd - så må en gjerne argumentere med aat en trenger kraftledninger for å eksportere kraft, men så får en også si det, ikke komme med tullete argumenter.

Når det gjelder selve kraftlinjen så formulerte Torbjørn Hansen (H) dette ganske så presist i Stortinget i 2007. Hansen innledet med å si at han var positivt til at regjeringspartiene tar inn over seg at store høyspentlinjer vil medføre betydelig konflikt i forhold til miljø, estetikk og visuelle uttrykk. Han sa videre:

Jeg merker meg også at komiteen enstemmig oppfatter at dagens politikk for kabling er restriktiv og mener at det er på tide at Stortinget på nytt får tatt en debatt om utbygging av kraftnettet.

og videre

Høyre er opptatt av forvalteransvaret, og det å ta vare på verdifull natur for kommende generasjoner er en grunnleggende, konservativ verdi.

Hannsen pekte også på et paradoks, som nå fremstår enda merkeligere enn den gang:

NVE setter foten ned når tidligere fylkesordfører i Hordaland, fra Hordaland Senterparti, vil bygge et lite småkraftverk på gården sin i Granvin. NVE begrunnet dette med følgende formulering, gjentatt i Bergens Tidende den 22. oktober i år:

«Betydningen av landskapsverdier i vestlandsfjordene og spesielt Hardangerfjorden kan knapt overdrives».

Jeg skal ikke mene noe om det konkrete småkraftverket, men det virker jo mildt sagt merkelig at NVE nå godkjenner Statnetts enorme kraftlinjer i luftspenn gjennom Hardangerfjorden fra Sima til Kvam og videre over Kvamskogen.

Allerede den gang var følgende klart:

det økte kraftbehovet stammer i stor grad fra økt aktivitet i Nordsjøen, og når vi tjener milliarder av kroner på olje- og gassutvinning, bør det også være et samfunnsansvar å overføre kraften på en måte som er forsvarlig i forhold til å forvalte bort unike naturlandskap.

Nesten så en kunne blitt høyremann av slik tale.

Går en i den andre enden finner en SV. Om jeg noen gang har vurdert det partiet må det ha vært på grunn av den tilsynelatende miljøprofilen, som de vet å briske seg med. Nå er det på tide å levere! Partiet sier riktignok at de egentlig er imot det foreslåtte luftspennet, men det er jo lett å si når en ikke trenger å foreta seg noen verdens ting.

Om du vil gi et konkret uttrykk for hva du mener er protestmarsjen den 14. august et bra sted å begynne.

Oppdatering:
Reiselivsnæringen sysselsetter rundt 10.000 mennesker i Hardanger. Les vurderingen av de ulike alternativene, og hvilke konsekvenser de kan få før denne næringen.

Om de ulike alternative for kabling.

Gjeldende offentlig "kablingspolicy" som Statnett må forholde seg til er:

• Kabling på 300 og 420 kV nivå er kun aktuelt i helt spesielle unntakstilfeller med særdeles sterke miljøhensyn. For 66 og 132 kV spenningsnivå vil luftledning også være den normale løsning. Kabling kan velges på kortere strekk i spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper.
  

(Ref.: St.prop. nr. 19 (2000/01), "Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2000 m.m.
under Olje- og energidepartementet", Kap. 6: Miljø og estetiske omsyn ved bygging av
kraftleidningar).

Her diskuteres egenskaper ved ulike kabeltyper. Teknologien er betydelig forbedret de senere årene: "Dagens konvensjonelle PEX-kabler er vesentlig forbedret i forhold til "problemkablene" fra 70-årene, og vil etter all sannsynlighet ha levetider ut over 30-40 år under "normale" driftsforhold." (Sintef)

Oppdatering 09.08.10:

Sivilombudsmann Arne Fliflet spør i et brev til Olje- og energidepartementet om det er riktig forvaltningsorgan som har fattet vedtaket om å bygge kraftlinje mellom Simadal og Samnanger. I brevet stilles det spørsmål ved om vedtaket kan være i strid med Grunnlovens § 28.

- Jeg har ikke gått inn i detaljene, men jeg stiller spørsmål om fortolkningen av delegeringsfullmakten, sier Fliflet til bt.no.

Kafka på norsk?

Tittelen henspeiler på Prosessen, om noen skulle lure på det. Det begynner å bli en gammel sak dette, men det er nå akyualisert igjen.

Dagbladet skriver at saken om "Max Manus"-opplasting tas til Høyesterett.

Saken handler om hvorvidt identiteten til den som ulovlig la ut Max Manus-filmen på nett skal utleveres. Sandrew og Filmkameratene stevnet bredbåndsleverandøren Lyse Tele/Altibox med krav om at de får vite identiteten til den som skal ha lastet opp filmen ulovlig.

Ikke noe Kafkask så langt, men det uggne er at innholdet i kjennelsene fra Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett hemmeligholdes etter ønske fra saksøkers advokater.

Saken er viktig fordi den kan danne presedens i forhold til hvorvidt private aktører skal kunne få detaljopplysninger om nettbrukere, en mulighet bare politiet har i dag.
En avgjørelse vil, for å si det forsiktig, kunne ha innflytelse på folks oppfatning av den pågående diskusjonen om Datalagringsdirektivet, et direktiv som nå er ute på høring.

Ytringsfriheten - den delen som angår retten til å motta informasjon - har det ikke godt for tiden. Konsekvensen av hemmelighold av rettsavgjørelser er at vi ender opp med to debatter, en offentlig og en som kun foregår mellom de aktørene som er på innsiden.