Protester mot kraftledninger i Hardanger

Frustrasjonen over kraftlinjesaken i Hardanger er ikke blitt mindre siden sist. Jo mer en leser, desto mer stinker det. Om det fremdeles er noen som tror at det er privatforbruket i Bergen som er grunnen til det økte kraftbehovet, så kan de ta en titt i stortingsproposisjon nr. 1 fra 2008, side 12:

For øvrig vil økt gassuttak fra Troll øke behovet for elektrisk kraft som vil medføre en økning i kraftetterspørselen innen Bergensregionen. Dette er en konsekvens av at energiforsyningen til gassproduksjonen på Troll A er basert på kraft fra land.

Klarere kan det neppe sies, men det utdypes i denne kommentaren:

I hht. BKK, som leverer all kraft i Bergensregionen, har det private kraftforbruk ikke økt siden 1995. Dette pga. bedre byggestandard, innføring av varmepumper, fjernvarme, energisparende belysning og andre tiltak som syntes å virke. Økningen på kraftforbruket i Bergensregionen på 30% siden 1995 skyldes i sin helhet vår gassindustri. Å importere det som mest sannsynlig er kullkraft for å drive våre gassterminaler er meningsløst og miljøødeleggende og legger beslag på verdifull infrastruktur, og krever en unødvendig kraftlinje gjennom Hardanger.

Dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke er behov for kraftlinjer. Men våre politikere bør behandle folk som noenlunde intelligente og lesekyndige mennesker.

Alternativer finnes jo også: Kan spare energi tilsvarende 600.000 boliger - men det krever helt andre typer tiltak.

Samtidig som kraftunderskudd på Vestlandet neppe er en problemstilling for fremtiden: Statnett forventer kraftoverskudd - så må en gjerne argumentere med aat en trenger kraftledninger for å eksportere kraft, men så får en også si det, ikke komme med tullete argumenter.

Når det gjelder selve kraftlinjen så formulerte Torbjørn Hansen (H) dette ganske så presist i Stortinget i 2007. Hansen innledet med å si at han var positivt til at regjeringspartiene tar inn over seg at store høyspentlinjer vil medføre betydelig konflikt i forhold til miljø, estetikk og visuelle uttrykk. Han sa videre:

Jeg merker meg også at komiteen enstemmig oppfatter at dagens politikk for kabling er restriktiv og mener at det er på tide at Stortinget på nytt får tatt en debatt om utbygging av kraftnettet.

og videre

Høyre er opptatt av forvalteransvaret, og det å ta vare på verdifull natur for kommende generasjoner er en grunnleggende, konservativ verdi.

Hannsen pekte også på et paradoks, som nå fremstår enda merkeligere enn den gang:

NVE setter foten ned når tidligere fylkesordfører i Hordaland, fra Hordaland Senterparti, vil bygge et lite småkraftverk på gården sin i Granvin. NVE begrunnet dette med følgende formulering, gjentatt i Bergens Tidende den 22. oktober i år:

«Betydningen av landskapsverdier i vestlandsfjordene og spesielt Hardangerfjorden kan knapt overdrives».

Jeg skal ikke mene noe om det konkrete småkraftverket, men det virker jo mildt sagt merkelig at NVE nå godkjenner Statnetts enorme kraftlinjer i luftspenn gjennom Hardangerfjorden fra Sima til Kvam og videre over Kvamskogen.

Allerede den gang var følgende klart:

det økte kraftbehovet stammer i stor grad fra økt aktivitet i Nordsjøen, og når vi tjener milliarder av kroner på olje- og gassutvinning, bør det også være et samfunnsansvar å overføre kraften på en måte som er forsvarlig i forhold til å forvalte bort unike naturlandskap.

Nesten så en kunne blitt høyremann av slik tale.

Går en i den andre enden finner en SV. Om jeg noen gang har vurdert det partiet må det ha vært på grunn av den tilsynelatende miljøprofilen, som de vet å briske seg med. Nå er det på tide å levere! Partiet sier riktignok at de egentlig er imot det foreslåtte luftspennet, men det er jo lett å si når en ikke trenger å foreta seg noen verdens ting.

Om du vil gi et konkret uttrykk for hva du mener er protestmarsjen den 14. august et bra sted å begynne.

Oppdatering:
Reiselivsnæringen sysselsetter rundt 10.000 mennesker i Hardanger. Les vurderingen av de ulike alternativene, og hvilke konsekvenser de kan få før denne næringen.

Om de ulike alternative for kabling.

Gjeldende offentlig "kablingspolicy" som Statnett må forholde seg til er:

• Kabling på 300 og 420 kV nivå er kun aktuelt i helt spesielle unntakstilfeller med særdeles sterke miljøhensyn. For 66 og 132 kV spenningsnivå vil luftledning også være den normale løsning. Kabling kan velges på kortere strekk i spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper.
  

(Ref.: St.prop. nr. 19 (2000/01), "Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2000 m.m.
under Olje- og energidepartementet", Kap. 6: Miljø og estetiske omsyn ved bygging av
kraftleidningar).

Her diskuteres egenskaper ved ulike kabeltyper. Teknologien er betydelig forbedret de senere årene: "Dagens konvensjonelle PEX-kabler er vesentlig forbedret i forhold til "problemkablene" fra 70-årene, og vil etter all sannsynlighet ha levetider ut over 30-40 år under "normale" driftsforhold." (Sintef)

Oppdatering 09.08.10:

Sivilombudsmann Arne Fliflet spør i et brev til Olje- og energidepartementet om det er riktig forvaltningsorgan som har fattet vedtaket om å bygge kraftlinje mellom Simadal og Samnanger. I brevet stilles det spørsmål ved om vedtaket kan være i strid med Grunnlovens § 28.

- Jeg har ikke gått inn i detaljene, men jeg stiller spørsmål om fortolkningen av delegeringsfullmakten, sier Fliflet til bt.no.