Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg blant annet med sfæriske medier, Robotassistert undervisning og utvikling av skaperverksted.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Annet

1. august 2010

Forskinga når ikke ut til studentene

Svein Ole Sataøen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning, problematiserer i bt.no forholdet mellom forskning og undervisning.

Det er neppe å ta for sterkt i å hevde at det er knytt langt meir prestisje til det å forske enn det å undervise studentar på grunnutdanningsnivå. Det er viktig for høgskulane å ha høg kompetanse målt i tal tilsette med såkalla førstekompetansen, det vil seie doktorgrad eller førstelektorkompetanse. Skal ein nå opp i konkurransen om mastergardsutdanningar og om større forskingsprosjekt, er det dette som tel. Slik er det berre.

Systemet med publiseringspoeng for forskingsartiklar, bøker og paper på internasjonale forskingskonferansar er med å forsterke dette. Seks tilhøyrar på ein bortgøymt konferanse på Malta gir meir status og kredit enn 200 studentar i eit auditorium på eigen høgskule. Kor mange du når fram til i formidlinga di, vert aldri etterspurt. Diverre.


Publiseringsregimet med forhåndsgodkjenning av forlag og tidsskrifter, som Sataøen refererer til, er en tragedie, men som undervisnings- og forskningsinstitusjonene er tvunget til å forholde seg til. Blant mange problemer er at systemet direkte oppfordrer til en uproduktiv resirkulering og utprosjonering av resultater og ideer. Kort forklart: man tjener på å skrive flere artikler om samme tema, fremfor en poengtert en, som samler trådene og kutter tompratet.

For Høgskolen i Bergen vil dette bli en gigantisk utfordring, all den stund institusjonen har ambisjoner om å bli universitet, samtidig som man sliter med trange budsjetter. Universitetsstatus innebærer at man må ha fire doktorgradsprogrammer. Dette koster, først og fremst i form av økte ressurser til forskning - innenfor en gitt økonomisk ramme sier det seg selv at det er på undervisningen det må kuttes.

Her må det med andre ord tenkes nytt, for å effektivisere både forskning og undervisning. For forskningens del innebærer dette (dessverre) enda større fokus på økt publisering - det skal jeg ikke mene mer om i denne omgang. For undervisningens del tror jeg campus-undervisningen kan ha noe å hente i form av dialog og samarbeid med de av oss som for det meste driver med nettbasert undervisning. Dette handler om å tenke hvordan en kan samarbeide på tvers av fag med hensyn til å utvikle presentasjonsformer og undervisningsmateriale som studentene i større grad kan tilegne seg på egen hånd. Ingen enkel oppgave, men det er vanskelig å se nadre veier en kan gå...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket