Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg blant annet med et eksperimentelt lydprosjekt, "Auditopenta", sfæriske medier, og ikke minst Robotassistert undervisning og utvikling av skaperverksted.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

16. oktober 2020

Automatoner – våre nye medborgere?

Roboter kan kodes av elever slik at de går inn som en "medspiller "eller "medforteller" der robotens oppførsel og dialoglinjer er programmert av elevene.
Jeg snakket om automatoner og medborgerskap under et seminar forskningsprogrammet Berekraft, medverknad og mangfald. Skillene mellom forskningsprogrammene er litt vanskelige å (be)gripe og dette var et innlegg der jeg forsøkte å nå fagfeller som jeg vanligvis ikke snakker til. Jeg kunne trolig snakket meg var om hvordan forskergrupper og -programmer motvirker tverr- og flerfaglighet, men skal la dette ligge.

Spørsmål knyttet til automatoner er imidlertid i høyeste grad tverr- og flerfaglige, og jeg er usikker på i hvilke fag den hører mest hjemme: om det er i KRL, samfunnsfag, realfag, språkfag og ikke minst hvordan det passer inn i mitt fag, kunst og håndverk.

Teksten kan du se og lese her, mens videoen nedenfor gir en kort visuell og muntlig fremstilling.

I arbeid i kunst og håndverk har vi sett hvordan komplekse sammenhenger oppstår ved å sette mange enkle elementer sammen: 6-klassinger som diskuterer og koder automatoners egenskaper og samtalene omkring uten egenskaper og hvordan dette skal komme til uttrykk i kode er ganske grunnleggende. Ikke bare i forhold til robotens funksjoner, men også som en begynnende forståelse av hvordan man kan skape og kontrollere autonome systemer. 

Jeg mener de prosjektene jeg skisserer og viser eksempler fra gjenspeiler endringer i vår digitale kultur og automatoners inntreden i samfunnsslivet. Dette henger sammen med Fagfornyelsen i skolen og de tverrgående temaene som medborgerskap, bærekraft og livsmestring. 

Hvordan forberede dagens elever på den type beslutninger de skal være med å fatte i og om fremtiden? Vi kommer til å bli stilt ovenfor en mengde ulike problemstillinger praktiske etiske juridiske og kanskje ikke minst følelsesmessige.

12. oktober 2020

Estetiske læringsprosesser

Jeg tenker ofte rundt figurer. Noen ganger blir dette rot, andre ganger en god støtte for tanken. Akkurat nå holder jeg på å riste i en videreføring av Malcolm Ross’ modell for estetiske læreprosesser. I min "forbedrede" versjon blir denne modellen seende slik ut:


I Ross sin opprinnelige modell er det mye som ikke er eksplisitt med. De fleste vil nok være med på at også lek skjer innenfor noen regler, i alle fall sosiale normer, og at dette nok fanges opp i den opprinnelige modellen. Samtidig synes jeg det er bra å kunne peke på systematikk som en viktig komponent.

Videre er individ-kollektiv en dimensjon som heller ikke er tydelig fremme. Igjen ligger det nok implisitt, men vekslingen mellom å medvirke på individuelt plan og som del av et kollektiv er noe som opptar meg.

Så er det impulsen, det som setter i gang en prosess. Denne blir gjerne fremstilt som en sirkel i sentrum. her forsøker jeg å illustrere at impulsen vil fungere forskjellig i ulike sammenhenger, og individuelt og kollektivt. Videre vil den trekke ulikt på sanser, medie, ferdigheter og fantasi. Noen ganger treffer den umiddelbare impulsen kanskje nesten bare den enkeltes sanser og fantasi, mens ferdigheter og konkretisering i et medium er noe som utvikles over tid.

9. oktober 2020

Auditomotion

Jo, det blir mange "audito"-avleggere for tiden – Auditolocomotiv og Auditopenta, samt tidigere Auditor. Jeg føyer nok et prosjekt til listen, denne gangen Auditomotion.

Så hvorfor ikke like gjerne Audiolocomotiv, Audiopenta, Audiomotion? Alle prosjekten handler jo om forholdet mellom lyd (audio), steder og bevegelse. Her kommer mine kunnskaper om språk og etymologi litt til kort, men det vi snakker jo også om "auditorium" – rom som er laget spesielt med tanke på at lyd skal bære godt og kunne oppfattes av mange – ikke "audiorium". Her er det slutten av ordet, altså "-torium" som skaper den betydningen jeg er ute etter: "et sted hvor noe bestemt er samlet, oppbevares eller foregår".

Auditomotion er altså ikke bare lyder i bevegelse, men et sted der lyder "foregår".

Så er det selvsagt også en annen side. Direkte søk på disse ordene gir deg ikke treff hos Google. Auditolocomotiv, Auditopenta og nå Auditomotion er slik sett ekte nyvinninger :)

Mer herom siden, men nå er i alle fall det språklige noenlunde på plass...

8. oktober 2020

Flere skal kunne ta utdanning der de er

Klar melding dette:

Regjeringa foreslår å bruke meir pengar på fleksible utdanningstilbod...

Tida der du måtte på ein campus for å ta litt utdanning er over. Derfor er vi opptekne av å bruke meir pengar på å utvikle fleksible utdanningstilbod. Det gjer høgare utdanning tilgjengeleg for folk som ikkje bur i nærleiken av eit fysisk undervisningsbygg, noko som er betre tilpassa livssituasjonen folk er i, seier Asheim.

Ordningen med fleksible utdanningstilbud gjennom Diku blir på om lag 97 millioner. Bra det, men faktisk litt mindre enn hva man brukte i vår. Dette er vel uansett midler som går til den utlysningen som gikk ut i 2019. Blir spennende å se hvilke konsekvenser dette får for en kommende utlysning, forhåpentligvis i år.

6. oktober 2020

Ambisonics in Ableton Live

Jeg må nok se disse noen ganger, men ambisonics i Ableton Live vil trolig være særdeles nyttig i forbindelse med auditopentaet.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket