JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

25. juli 2018

Hvordan prototype nærmiljøet

Alltid kjekt med en tur innom Tate Modern i London, først og fremst for utstillingene, men også for Tate Exchange som i år har "produksjon" som tema:

'Production' is a word with many meanings. It can refer to the making of something, or to a final product, like a theatrical performance. It can be the process of bringing a song or musical work to life. Or honing that work to perfection. 'Production' might conjure images of factory production lines, or the theories of Karl Marx. Production is labour, capital, and the invisible groundwork of modern society. And it can be as simple as making a clay pot with your hands. Production is at once mechanical and biological – think of 'reproduction' – and ultimately human.



Interessante tanker i en tid der vi holder på med å få på plass en læringslab ved HVL, forhåpentligvis med tilhørende skaperverksted.

19. juli 2018

Dodo gjenoppstår

Et opphold ved Christ Church College i Oxford gjør at en ikke kommer utenom Lewis Carroll, aka Charles Lutwidge Dodgson, forfatter av Alice’s Adventures in Wonderland. Dodgson studertr og underviste i matematikk ved Christ Church og skrev seg selv inn i fortellingen. Dodgson figurerer som Dodo, i form av fuglen med samme navn.

The Annotated Alice finnes det informasjon om hva som har inspirert mange av karakterene: Alice Liddell, Dodo er allerede nevnt, Duck er Canon Duckworth, Bill the Lizard kan vise til den tidligere britiske statsministeren Benjamin Disraeli. The Hatter kan vise til Theophilus Carter, en møbelhandler i Oxford. Min favoritt, i tillegg til Dodo, er The White Rabbit som gjennom første kapittel – "Down the Rabbit Hole" – har gitt navn til et begrep som knyttes til overganger fra en virkelighetsoppfatning til en annen.

Dodoer er dessverre utryddet for lengde siden, men en en får en klar ide om hvordan de så ut i det naturistoriske museet i Oxford:

Skjønt for dodoene er det kanskje "hjelp" å hente fra genteknologien – Jurrasic Park neste ...

17. juli 2018

Fortellinger og kart

Såpass varmt i England at det er herlig å få noen timer midt på dagen i et kjølig bibliotek. Det som i utgangspunktet var tenkt som en kapittel knyttet til sammenhengene mellom kart og tekstlige fremstillinger ender opp med materiale og ideer som bør kunne fylle en hel bok.

Her er det mye å hente i en omfattende utstilling om Tolkiens forfatterskap, "Tolkien: Maker of Middle-earth", der de blant annet stiller ut en rekke av de kartene han jobbet frem parallelt med fortellinger og et eget språk.

16. juli 2018

Robotetikk i Oxford

I dag ble det en tur til Oxford Union Debating Chamber det tema var Ethics & Morality of Robotics. Passer bra, siden vi skal i gang med et robotprosjekt – Robotassistert undervisning – til høsten.

Matthias Scheutz var en jeg hadde merket meg på forhånd. I vårt prosjekt blir språk og hvordan elever programmerer roboters tale noe vi skal undersøke. Scheutz paper "The Reliability of Non-verbal Cues for Situated ReferenceResolution and their Interplay with Language - Implications forHuman Robot Interaction" virker interessant i den sammenhengen. Videre Ben Kuipers. som nylig har publisert "How Can We Trust a Robot?".



Verd å høre på er også Francesca Rossi, som forsker på AI hos IBM (mest i betydningen Augmented Intelligence og ikke bare Artificial). Handler en del om IBMs Watson med andre ord:

2. juli 2018

Kun ett eksemplar igjen

For ti år siden var jeg så heldig å komme innom Marsh Library i Dublin, et besøk jeg hadde svært stor glede av. Dessverre har jeg ikke vært i Dublin siden, men mens jeg nøster i noen gamle tankerekker, og ditto bloggposter, dukket dette opp.

Jeg skriver om spatiale medier og kom dermed tilbake til 2008. Da holdt jeg på med publiseringsløsningen Memoz. Det var det jeg var å snakket om i Irland, under BlogTalk08 i Cork.

Men det var egentlig Marsh Library dette skulle handle om. En visitt på bibliotekets nettsider ledet i dag til ‘Sole Survivors’ som "displays 32 of the most interesting unique items in our collection. This is less than 10% of the 387 books in Marsh’s Library which survive in just one copy in the world."

Det gir jo en grunn til å filosofere litt dette. Jeg skriver bloggposter for min egen del, som en kategorisert støtte for minnet. Slik sett i en gammel tradisjon, som jeg og Ture har skrevet om. På denne måten kan jeg finne tilbake til mye som jeg har tenkt på tidligere og senere glemt detaljene. Det er nyttig på alle vis, men ser en på de gamle bloggpostene er de preget av manglende bilder og døde linker. Det etter ti år...

"Nyheter fra Holland" (bildet til høyre ovenfor) er fra 1624 og inneholder all informasjonen  som den gangen ble trykket. Jeg er litt usikker på hva poenget er – det finnes jo kun ett eksemplar igjen, så mediet har sine svakheter. På den annen side er budskapet intakt etter snart 400 år. Håpet er i denne sammenhengen at den informasjonen som legges igjen på nettet ikke forsvinner helt. Men også i den digitale kopieringens tidsalder er vi avhengige av at noen faktisk tar ansvar over tid og lagrer kopiene.

Foto: Marsh Library CC-BY-NC-SA
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket