Bergens tak

Høyere kommer en ikke i Bergen. Fin dag, dog med mye vind,like før gråværet siger inn. Videoen er hentet ut fra et sfærisk videoopptak:

Samme sfæriske opptak, men her konvertert til en tredimensjonal modell før det har blitt til en video:

Sfærisk skybox

Skybox.blockadelabs.com er en spennende tjeneste som benytter KI for å skape sfæriske bilder. Dette bildet kan danne et utgangspunkt for en hypertekstfortelling, med tre veier videre fra denne scenen:

VR som metode i skolen

Sitter og følger med på NKULs seminar om VR. Spørsmålet er hvilke oppgave som elevene arbeider med og hvordan disse kan forbedre undervisningen.

Vi fikk en demo av Framevr.io/galleri6trinn, og straks eleven som presenterte kom til sfæriske bilder ble jeg umiddelbart dratt videre og begynte å se på videoen nedenfor. Jeg er jo ikke superglad i å lage 3D-miljøer, siden dette tar tid, samtidig som jeg for min egen del opplever at sfæriske bilder gjør jobben i de fleste tilfeller. Å kunne ha flere brukere inne i samme sfære er imidlertid noe jeg savner, og her synes FrameVR å tilby en interessant løsning.

Interessant nok synes eleven å legge vekt på de sfæriske bildene som spennende, og da åpner det seg en liten verden av ulike prosjekter.

Kort vandring i K2 – HVL, Kronstad

En test av H5P, som fungerer fint. Dermed ble det også en liten veiledning til et verktøy som har blitt ganske velfungerende. Har ikke fått sjekket om det er støtte for "spatial audio", ala slik det er i RoundMe.

Tester Google Expeditions

Her har det skjedd mye siden sist jeg sjekket. Testet med et lite gjensyn med Nääs slöjdlærarseminar:

Tre innlegg om sfæriske medier

Det har blitt en rekke innlegg om sfærsike medier i den siste tiden. Under et seminar i regi av forskernettverket for IKT og medier i UH-nett Vest holdt jeg et innlegg om Fortellerteknikk for sfæriske medier. Bakteppet her var hvordan en kan se for seg at en kunstig intelligens kan fungere sammen med en sfærsik representasjonsform.

Jeg forsøkte meg her på en analogi illustrert ved en figur som egentlig forklarer diffraksjon gjennom en liten åpning. Tanken er her at teknologien som medierrer kan presentere informasjon forskjellige lag (sfærer) og at en kunstig intelligens kan bistå i prosessenen knyttet til både utvelgelse, presentasjonsform og faktisk representasjon.

Senere var jeg også ute i en annen "UH-nett Vest"-sammenheng, nemlig under årets nettverkssamling. Her hadde faggruppen for digital samarbeid en sesjon sammen med biblioteksgruppen. Jeg snakket her om det vi valgte å kalle Utvidet undervisning, et lite ordspill på Utvidet virkelighet (Augmented Reality / AR).

Tanken er at det er i ferd med å komme løsninger som nå er så gode at sfærisk audiovisualisering blir aktult på satdig flere områder. Når prisen kommer ytterligere ned blir dette svært aktuelt innenfor utdanning, og vi kan se på det som en disruptiv teknologi i den forstand at det i mange sammenhenger kan være bedre å møtes gjennom ulike former for emdierte omgivelser, fremfor å møtes fysisk. Selv om teknologiene kan sies å utvikle seg raskt er vi imidlertid fremdeles i en situasjon der periferiutstyret dominrerer. Fremdeles har vi krav til relativt store skjermløsninger som vi må spennen fast på hodet, håndkontrollere og høyre krav til maskinvare. Samtidig finnes det langt rimeligere løsninger, men som foreløpig ikke når opp kvalitetsmessig. I dette bildet må vi være oppmerksomme på løsninger som nettopp kan vise seg å ha disruptive egenskaper.

Hvorvidt teknologi kan erstatte fysiske møter har det med å heve temperaturen. Mange vil hevde at det fysiske møtet har kvaliteter som ikke kan erstattes gjennom ulike former for teknologi. Det er jeg i mange tilfeller enig i, og det er trolig uansett ikke der fokus bør ligge. Det finnes imidlertid en lang rekke situasjoner der det fysiske møtet ikke er mulig, neo som er bakgrunnen for den siste presentasjonen der jeg snakker om Bærekraftig utdanning med sfæriske medier. Det finnes svært mange sitasjoner der vi gjerne skulle tatt ned studenter på eksursjon, men der avstander (kostnader og miljøbelastning), tidsaspektet, sikkerhetshensyn, etc gjøre at vi i beste fall kan vise en mediert representasjon av det vi ønsker studentene skal oppleve og erfare. I denne sammenhengen tar jeg til orde for at sfærsike fotografier og sfærsik video i dag er det optimale møtepunktet mellom tilgjengelig teknologi og praktisk anvendbarhet.

Jorden er rund!

Jorda er rund slår lederen i Bergens Tidende fast. Ingen grunn til å tvile på det. På 1200-tallet ble dette beskrevet i De sphaera mundi, men var nok allerede da en gammel sannhet.

Som bevis brukte forfatteren Johannes de Sacrobosco forhold som at stjernene står opp og går ned tidligere for dem som bor lengre mot øst; at måneformørkelsene skjer noe tidligere; at stjernene nær Nordpolen mer synligere til de lengre nord og at dem som bor lenger sør kan se andre stjerner; og at man til sjøs kan skue lengre dersom man klatrer opp i masten.

Samtidig er jeg også med på Erik A. Hansons argument: "... forskere er vant med kritiske spørsmål om forskningen sin. Hele poenget er også at vi ikke selv bestemmer hvilke spørsmål vi får, eller hvem som stiller dem."

Johannes de Sacrobosco tok jo også feil om en del ting. Hypoteser som stemmer med det observerbare behøver ikke være riktige. Dette er f eks ikke et bevis for at Jorden er rund:

Første erfaringer med Insta360 One X

Jeg ble mektig imponert av skrytevideoene til Insta360, og sannelig ser det ikke ut til at kameraet innfrir i praksis også. Det jeg først og fremst er interessert i med dette kameraet er mulighetene til å lage vanlig video, dvs i formatet 4:3 eller 16:9, med utgangspunkt i et sfærisk opptak.

Dette er jo noe jeg har syslet med en stund, først en ide for et par år siden og deretter gjennom et delprosjekt knyttet til VR og AR i journalistikk. Jeg gjorde noen eksperimenter med sfærisk video, laget på grunnlag av stillbilder, noe jeg også har testet i en annen variant (der bevegelse er kodet) og presentert under fjorårets medieforskerfestival.

Men altså, først nå en skikkelig test, der 16:9-videoen kommer rett ut av det sfæriske kameraet:



Tok forresten et bilde på Hamburger Bahnhof, som viser hvordan kameraet kan brukes. Videoen ovenfor er riktignok tatt med kameraet montert på et ettbensstativ, slik at det kommer en liten meter over hodet mitt.

Sfæriske bilder og ditto video er den digitale etterkommeren til en rekke analoge forløpere. I 1789 lanserte Robert Barker begrepet panorama for å beskrive et bilde som viste utsikten fra toppen av St Giles Cathedral i Edinburgh. I 1793 fikk han satt opp en bygning ved Leicester Square, London. Der kunne han vise panoramabilder i kjempeformat.

Hvilket bringer oss til Pergamon museet i Berlin der en kan se Yadegar Asisi sitt enorme panorama. Et nikk tilbake til Robert Barker.

Film fra sfæriske bilder

Tjenesten Marzipano gjør det svært enkelt å sette sammen en serie sfæriske bilder. I tilfelle Marzipano må du riktignok ha en webtjener hvor du kan publisere resultatet, men tjenester som MakeVT kan også ta seg av dette,

Som vanlig tenker jeg på hva som er den enklest mulige produksjonsmåten jeg kan komme på. I opptak er dette definitivt et sfærisk bilde – hiv opp kameraet og ta en serie bilder.

Nedenfor et eksempel der en video er laget med utgangspunkt i stillbilder tatt ved hjelp av et sfærisk kamera (Richo Theta SC) inne i en enkel arkitekturmodell. Modellene er i skala 1:10. Deretter kan en se for seg at studenten får i oppgave å lage en liten guidet tur gjennom leiligheten.



Lignende oppgaver kan en selvsagt knytte til et hvilket som helst tema der det gir mening å ha et visuelt utgangspunkt. Eksempler kan være: gi en introduksjon til sikekrhet på verkstedet, fortell om din opplevelse av dette bygget/skulpturen/installasjonen etc, redegjør for hvilke affordanser du finner med tanke på barns lek i dette miljøet, osv

En tur kan være ganske kompleks å stille studentene ovenfor valg. Her forsøksvis illustrert. Pilene indikerer mulige veier ut fra et panorama til det neste. En student kan f eks bli stilt ovenfor en sfærsik vandring i et vanskelig terreng, gjerne gitt at vedkommende leder en gruppe elever. Går studenten i den ene retningen kan vedkommende støte på utfordingerm f eks en liten elv som må krysses. opplysninger om dybde og strømforhold kan legges inn i det aktuelle panoramaet. Studenten må argumentere for hva vedkommende vil gjøre: gå videre, eller snu og forsøke en annen løsning. I sistnevnte tilfelle vil dette innebære å gå tilbake til foregående panorama og velge en annen vei.

På denne måten kan vi iscenesette studentene i en rekke situasjoner der de må ta stilling til konkrete problemstillinger, uten at vi behøver å forflytte studenten til den aktuelle lokasjonen. I mange til feller lar dette seg rett og slett ikke gjøre, og den sfæriske vandringen kan bøte litt på dette. I sandre sammenhenger har vi ikke mulighet til å bringe studentene til situasjoner som er de vi ønsker å utsette dem for. F eks et terreng hvor det nettopp har gått et skred. Det skal mye til å finne en autentisk siytuasjon under en ekskursjon, medmindre vi faktisk utløser et skred. Vi kan imidlertid iscenesette dette. og dermed la studentene gjøre seg noen erfaringer og reflekstere omkring dette. Igjen vil det være bedre å faktisk være i en fysisk situasjon, men for de fleste praktiske formål lar det seg ikke gjennomføre. Et bamalt ptoblem vil f eks være en snøfattig vinter det semesteret studentene skal ut å tur.

Her en liten gjennomgang av hvordan en kan jobbe med å legge in informasjon og linker i Marzipano:

VR-lounge i Grieghallen

Festspillene i Bergen inviterer til VR-lounge i Grieghallens foajé, et gratis tilbud som absolutt anbefales. Her kan du se og høre Philharmonia Orchestra, London, som The Virtual Orchestra. Med hodetelefoner og et sett VR-briller blir du satt til Southbank Centre i London i sentrum av orkesteret mens de spiller den siste satsen av Sibelius’ femte symfoni. Dette er er en god produsert, men likevel ganske standard sfærisk video. Riktignok med 3D-lyd, men jeg hadde selv litt trøbbel med å høre at dette fungerte.

Siden jeg ikke kan vise videoen av orkesteret får dette bli demonstrert ved en video fra åpningsscenen av Hamlet, ved DNS, som jeg tok i forbindelse med en forløper til nettstedet teaterdialoger.no. Ideen er enkel og velfungerende: kamera gjør opptak i alle retninger og videoen spilles av som en sfære som du kan snu deg i. På den måten plasseres du inne på scenen:



En litt triviell, men likevel viktig observasjon: i Grieghallen blir brukerne satt på stoler i riktig høyde i forhold til sensorene som registrerer bevegelse. I det første tilfellet benytter de Playstation VR. Problemet var bare at disse stolene ikke lot seg dreie. Det er faktisk et problem når en ser på noe der poeneget er at en kan snu seg helt rundt.

Jeg tenkte nok ellers at opptaket av londonfilharmonien kunne vært erstattet med et opptak av Bergen filharmoniske orkester. Dette er det flere av UH-miljøene i Bergen som jobber aktivt med, blant annet undertegnede gjennom prosjektet Interaktivt virtuelt feltarbeid. Her er tanken å jobbe med relativt enkle produksjonsformer der en kan utnytte sfæriske medier for å hente uteopplevelser inn i klasserommet. Senter for nye medier jobber også  med dette, Teklab-studentene ved UiB likeså.

Beslektede prosjekter er Virtuelle Vingen der en benytter mye av den samme teknologien som HVL jobber med ved Fjell festning. Filmen til høyre viser Øyvind som er ute og fotograferer med drone for å skaffe et grunnlag for en 3D-modell laget ved hjelp av fotogrammetri – på samme måte som de gjør i det nevnte prosjektet i Vingen. Ved HVL er det også studenter involvert i dette arbeidet.

Tilbake til VR-loungen i Grieghallen. Om den første filmen lignet noe jeg hadde sett før ble jeg adskillig mer løftet av fiksjonsfilmen "My Name Is Peter Stillmann". Dette er en fire minutter lang forestilling inspirert av den amerikanske forfatteren Paul Austers City of Glass. Ministykket setter publikummeren i sentrum av den besynderlige fortellingen om Peter Stillmann.

Sfæriske medier under Læringsfestivalen

Kort innlegg om "Fagformidling med sfæriske medier", knyttet til prosjektet "Interaktivt virtuelt feltarbeid", støttet av Norgesuniversitetet. Prosjektet er et samarbeid mellom Nord Universitet og Høgskulen på Vestlandet.

• Du finner en mer omfattende gjennomgang av innlegget her.

Bra oppmøte og fint publikum. Klikk og dra i bildet nedenfor for å utforske salen:

 

Jeg forsøkte å vise noen eksempler på hvordan svært rimelig og brukervennlig kamerateknologi kan benyttes på ulike måter. Med et kamera til en drøy tusenlapp kan jeg i løpet av noen sekunder ta et bilde som det du ser ovenfor (du ser det som en sfærisk visning når du kan "snu deg rundt" i sfæren).

Teknologien lar oss se på en annen måte enn med et tradisjonelt kamera. Videoen i presentasjonen, fra padletur ved Folgefonna, viser også hvordan en kan observere seg selv. Videre er jeg interessert i det jeg kaller "stedsforflytning", dvs hvordan jeg han ta med studenter til steder de ellers ikke vil komme, samt hvordan studentene selv kan være produsenter og plassere sine arbeider i nye sammenhenger. Konklusjonen min er at her er det en fullt ferdig utviklet teknologi som fremdeles har et uutforsket potensiale.

Mange tenker gjerne for avansert. Det kan være kjempedyrt å simulere (VR) med datagenerert grafikk. Sfæriske bilder og video fikser du selv :)

Selve presentasjonen:

Bratte lier og fjell

Kom opp med litt strev, men her rant jeg ikke ned. Manglende skiferdigheter og hardt føre satte en effektiv stopper for det.



Men jeg fikk nå gjort litt "virtuelt feltarbeid" i form av noen sfæriske bilder.



Norgeskart.no har forresten blitt skikkelig bra. Skjønte i ettertid at jeg var på en topp som kan ha gitt navn til en herværende posesuppe :)

Støtte til prosjekt om VR og AR i lokaljournalistikken

Sju nye prosjekt får forskningsstøtte fra UH-nett Vest, deriblant et om Virtual - og Augmented Reality i lokaljournalistikken som jeg er med på sammen med Lars Nyre (UiB) og Ana Sanchez Laws (HiVolda). Prosjektet bygger først og fremst videre på "INJECT - Innovation Journalism Enhanced Creativity Tools», et prosjekt hvor UiB er partner og som er finansiert av EUs forskningsprogram Horizon2020. Samtidig blir prosjektet også en videreføring av noe av det FoU-arbeidet jeg allerede holder på med i forbindelse med Interaktivt virtuelt feltarbeid, finansiert av Norgeuniversitetet.

Det aktuelle prosjektet ble endelig utformet i forlengelsen av seminaret om sfæriske medier, som UH-nett Vest sin forskergruppe for IKT og medier arrangerte i desember 2017.

I det delprosjektet jeg kommer til å være mest involvert ønsker vi å gjennomføre en første prototyping av et konsept for opptak ved hjelp av sfærisk video og lyder. Sfæriske opptak fanger informasjon i alle retninger ut fra kamera og mikrofon. Disse opptakene kan benyttes for sfærisk visning, hvor brukeren selv styrer hva som til enhver tid skal vises. Opptakene kan likevel også brukes på andre måter, hvor en produserer for tradisjonelle videoformat med stereo lyd. Dette krever en produksjonsmetodikk som ennå ikke er utviklet, og langt mindre testet i produksjonsmiljø med begrenset ressurser. Teknologien åpner likevel mulighet for å hente ut en rekke utsnitt fra et sfærisk bilde, samtidig som en kan mikse korresponderende stereo lyd med utgangspunkt i et sfærisk / ambisonisk lydopptak. Dette er ideer som dels bygger videre på tanker og erfaringer jeg har gjort meg etter å ha eksperimentert med andre former for 4K-video.

Selve ideen er ikke unik. Spesielt har mange tenkt på mulighetene sfæriske videoopptak gir for perfekt digital stabilisering. Facebook snuser på løsninger, det samme kommer til Adobes programvare gjennom oppkjøpet av Skybox. Samtidig er selskap som Rylo blant de som allerede er på ballen i forhold til å endre utsnittet i postproduksjon. Det er likevel mye å ta tak i i forlengelsen av dette, ikke minst knyttet til lydsiden.

Dette henger også, i alle fall potensielt, løselig sammen med YouTubes  annonsering av VR180 med tilhørende kamera.

Paperet med den klingende tittelen "It takes just one shot" er allerede så smått påbegynt....

Som jeg er inne på fra tid til annen så står utdanningssektoren ovenfor mange av de samme teknologiutfordringene som pressen. Det treffer utdanning på en annen måte, men mange av de løsningene som en ser på kan anvendes på begge disse formidlingsfeltene. Når jeg går løs på sfærisk video er det dermed med blikk i flere retninger (bokstavelig talt), der en produksjonsmetodikk også kan finne anvendelse innenfor undervisning.

Sfærisk stillbildefilm - Arkitekturvandring

Forsetter der jeg slapp i går, men i en ny test i en helt annen sjanger. Her en blanding av egne sfæriske bilder og bilder rippet fra Google Streetview. Ideen er at en på denne måten skal kunne ta studentene til interessante steder, andre steder i verden, og snakke om arkitektur – uten å reise noen steder.



Gjorde litt forsøk på å justere lydbildet i Finalcut, men det er ikke all verden å hente med såvidt enkle spor. Burde i tilfelle hatt flere, mer distinkte og isolerte lyder.

Et lite mentalt notat: for lydlegging har jeg så langt benyttet Audacity og lydmanipulasjonen som er tilgjengelig i FinalCut. Skal en jobbe med ambisonisk lyd, som er neste steg, ser Reaper og SuperCollider ut til å være noen av alternativene. Begge disse ser ut til å kunne benyttes sammen med Ambisonic Toolkit. Så er det selvølgelig Facebooks Spatial Workstation. Ønsker å holde meg til fritt tilgjengelige løsninger, samtidig som jeg er ute etter å gjøre ting på enklest mulig måte, så valget er ikke helt åpenbart.

Spheric short film - "Last Snow"

Among the more existing things I can do at work is to surprise myself. That is not always easy, but with the help of technology it happens from time to time. Simple expressions can be transformed into something one did not expect.

I am currently working on a simple method to create spheric videos, and in order to test the concept I made a short fiction. I was quite pleased by the result, which actually surprised me and became close to as surreal as I had hoped for.



I am  not among those who will watch this kind of videos for a long time. But for a little more than two minutes I am willing to put on the VR-glasses.

Next phase will be to try to add ambisonic sound, as this is only a simple stereo track. That is actually what this test is really about: I will try to lead the viewer's attention by using sound.

Small Planet

Kjent teknikk dette, men en morsom måte å leke med sfæriske bilder:

Kartgarasjen

Gleder meg til andre runde med dette prosjektet:



Den sfæriske visningen av rommet vi skal arbeide i er ikke helt tilfeldig, siden studentene også skal jobbe med denne representasjonsformen: da ved å manipulere sammen sfæriske bilder av kartmodeller og korresponderende terreng. En fin måte, mener i alle fall jeg, for bokstavelig talt å koble sammen kart og terreng. Vi skal til slutt se på resultatene ved hjelp av Google Cardboard, noe jeg tror blir et bra utgangspunkt for å snakke med barn om deres romforståelse.

Med BLU-studenter til fjells

Ingen spøk å være student ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet. I alle fall dersom du studerer Aesthetic Outdoor Education. Da havner du nemlig her:



Og får prøve deg i et miljø som dette. Riktignok er ikke isfjellene så store, men du må i retning Grønland for å oppleve noe lignende.



Filming i 360 gir litt andre muligheter, også for en form for selfie. Jeg synes for egen del at dette var en interessant seeropplevelse – litt utenfor kroppen:

Regissere og filme i 360

Kjekk liten sak som introduserer basics:

Samt litt om hvordan en ikke bør gjøre det:

VR-kikkert

Da KORO lyste ut konkurranse for midlertidig kunst på Kronstad forslo jeg mange ulike ting. Et av prosjektforslagene var et skuespill, fremført som 360-video og vist gjennom et slags periskop. Ikke så ulikt dette:

KLM Creates An Unforgettable VR Experience For Hospitalized Children