JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

13. april 2021

Auditomosjon – første prototype og visning

Jeg fikk besøk av en skrivende og en fotograferende journalist fra Bergensavisen i dag. Veldig kjekt at avisen er på ting som skjer lokalt. Jeg skal linke til saken straks den kommer (her er den – krever abonnement hos BA/A-id).

Auditomosjon blir del av Småspill, en del av Festspillene i Bergen.

De to fra Bergensavisen fikk oppleve tre lydskapninger med simulert avspilling. Demonstrasjonen er dermed ikke helt slik dette vil oppleves når alt er på plass. 

Det endelige Auditomosjon-verket vil ha 15 automome lydavspillere som er bygget inn i hver enkelt lydskapning. Denne videoen gir dermed et bokstavelig talt forflatet inntrykk av hvordan opplevelsen av å være "inne i instrumentet" vil arte seg. Lydopplevelsen blir ganske annerledes, noe som kanskje kan gjenskapes med spatial lyd (se nedenfor), men som på ingen måte kommer til sin rett i denne videoen.

Noe av det som er gøy er at alle som har sett Auditomosjon så langt har blitt overrasket over hvor store lydskapningene er – det er en bra! Jeg herjer litt med skapningene her. De vil forhåpentligvis bli behandlet litt annerledes når alle avgir lyd, men de skal samtidig tåle en støyt.

I tillegg til meg som idemaker/lydsnekker/designer går en stor takk til Ragnhild Enger som er vært svært sentral i arbeidet med den konkrete utformingen og syarbeidet, og ikke minst Johannes Ringheim som jobber med selve lydavspillingen. Det er ganske mye teknisk som må på plass for å omsette ideene til noe som lar seg gjennomføre i praksis. 

Auditomosjon er tenkt som et slags kollektivt, haptisk instrument. En sentral ide er at publikum skal kunne samhandle med og inne i "instrumentet". Auditomosjon skal ideelt sett både bli berørt og berøre. 

Inne i hver lydskapning sitter en batteridrevet høyttaler. Denne mottar lyd fra en liten datamaskin (Raspberry Pi) som er koblet til en sensor med akselerometer og gyroskop – bildet er fra Johannes sin prototype. Dermed har vi full kontroll på hvordan skapningen beveger seg. Tenk på det som en avansert treningssensor (f eks skritteller) som bruker informasjon om bevegelse til å styre lydavspillingen. Selve lydavspillingen styres via et program som heter Puredata. Dette er en type løsning som kan gi umiddelbar respons på ulike former for input fra forskjellige sensorer og som vi kan bruke til å lage et digital instrument.

De 15 skapningene er delt inn i fem "familier" der hver familie har en felles euklidsk rytme. Hver objekt holder hele tiden rytmen sin, men stiller volumet til null når det ikke settes i bevegelse. Dermed vil hver familie hele tiden være i takt, men synkopert. De ulike familiene vil spille forskjellige takter, men i møter mellom ulike takter (f eks 5/32 og 7/32) vil det kunne oppstå spennende sammenhenger. Det endelige "instrumentet" vil på en måte bli spillbart.

Auditomosjon bygger delvis videre på tidligere gjennomførte prosjekter. I 2014 laget jeg og Johannes "Tilhører" en installasjon for headset som spiller av en salgs multiilinær fortelling basert på hvordan brukeren beveger seg. Nærere i tid er prosjektet Auditolocomotiv der jeg blant annet begynte å interessere meg for euklidske rytmer. Her var ideen å jobbe med utgangspunkt i lyd, men det endelig Auditolocomotiv-prosjektet med elever endte opp med en mer visuell karakter. Fellesnevneren for disse to prosjektene er imidlertid objekter som bærer med seg lyder og hvordan det oppstår uforutsigbare estetiske uttrykk i grenselandet mot generativ kunst.

Jeg regner med å realisere en VR-visning i form av sfærisk (360) video med romlig lyd. Dette innebærer en iscenesettelse av lydskapningen der jeg "spiller" de femten "stemmene" samtidig som dette filmes av med et kamera plassert sentralt inne i installasjonen. Sluttresultatet vil bli en video som brukeren kan snu seg rundt i og der lyden styres slik at en opplever en direkte sammenheng mellom hvilken retning en ser og den lyden en hører.

Dette henger litt sammen med Auditopentaet, men det er også en litt annen historie som for øyeblikket ikke er realisert fullt ut. Å lage en kompoisjons med Auditomosjon-lydene for Auditopemtaet ligger imidlertid litt nede i løypa.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket