JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. januar 2005

27.1.05

Endelig dom i napster.no-saken

Jeg var litt bekymret for hvor dette kunne ende, men dommen fra Høyesterett i Napster.no-saken virker rimelig fornuftig (en kort oppsummering for de litt mindre interesserte). Her kommer et forsøk på litt nærlesing fra en legmann. Juss er som kjent for viktig til å bli overlatt til jurister:

Pkt 48 i dommen

"Det kan ikke være tvilsomt at alene det å gjøre en webadresse kjent ved å gjengi den på Internett, ikke er tilgjengeliggjøring. Dette må gjelde uavhengig av om adressen gjelder lovlig eller ulovlig utlagt materiale. Om en webadresse gjengis på Internett eller for eksempel i en avis, må være likegyldig. Partene er enig om dette. "

Litt "ikke-hikke" her, men det er altså ikke "tilgjengeliggjøring" dersom en kun gjengir en webadresse, uavhengig av medium.

Pkt 54 i dommen

"Når ulovlig tilgjengeliggjøring kan være forbundet både med straff og med erstatningsansvar, bør det kunne gis en noenlunde tilfredsstillende begrunnelse for hvorfor bruk av den ene metoden rammes, men ikke den andre. De ankende parter har ikke kunnet gi noen tilstrekkelig begrunnelse for dette. Og jeg finner det særdeles vanskelig. Hertil kommer at åndsverkloven ikke er skrevet med tanke på den teknologiske utvikling vi har sett i de senere år, med den følge at loven for tiden er under vurdering i departementet med sikte på endringer blant annet som følge av dette. "

Tono & co har dermed ikke fått medhold i sin prinsipale anførsel, jmf pkt 18 "Prinsipalt anføres at lenkene på napster.no til musikkfiler innebar en tilgjengeliggjøring for allmennheten etter åndsverkloven § 2 og § 54 første ledd bokstav d.". Dermed kan saksøktes advokat konkuldere:

"- Da ville det generelt være ulovlig å lenke. TONO ville i såfall kunne oppkreve vederlag fra alle som lenker til websider med opphavsrettslig beskyttet musikk. Dette fordi lenken i seg selv ville medført fremføring. Men dette har altså TONO m.fl. ikke fått Høyesteretts medhold i. Og det er det som gjør dommen viktig, ikke at den som på forsettlig og meget klanderverdig måte lenker til ulovlig utlagt materiale, dømmes for medvirkning til den tilgjengeliggjøring som finner sted av opplasteren. Konklusjon: De ankende parter vant slaget, men tapte krigen."

Så langt alt vel, men du kan være sikker på at Tono mfl "lobber" nok ganske kraftig med tanke på å få endret åndsverkloven på dette punktet. Det gir fremdeles grunn til bekymring.

Pkt 65 i dommen
"Hvorvidt lenkingen skal vurderes som erstatningsbetingende medvirkning, må bero på en vurdering av de nærmere omstendigheter. Det må trekkes en grense ut fra en generell rettsstridsreservasjon. Jeg viser til Andenæs side 154 flg., og nevner kort at det her sies at uttrykket rettsstridig ofte kan oversettes med « utilbørlig », « uforsvarlig », « lastverdig » eller en liknende karakteristikk."

Er dine handlinger "forsettlige og sterkt klanderverdige" er du ute å kjøre. Det må med andre ord brukes sunt vett og skjønn, men direkte avklarende er det jo ikke.

26.1.05

Leksikon

Jeg liker leksikon på papir jeg, men det er først og fremst fordi jeg liker følelsen av å ha en stor bok i hendene. Når det gjelder å finne informasjon i hverdagen er nettet så og si alltid førstevalget. Synes i alle fall Kristin Weidemann Wieland i Kunnskapsforlaget kommer med et rimelig merkelig utsagn i Bergens Tidende for en tid tilbake (leste de ikke (papir)avisen, men fant artikkelen via Eirik N, hvilket også forteller noe) :

"- Fascinasjonen ved internett var nok mye større for fem år siden enn i dag. I mellomtiden har folk oppdaget nettets begrensninger, særlig knyttet til lesbarhet og brukervennlighet. Dessuten har mange erfart at mye stoff kan være vanskelig å finne, og du vet ikke alltid hva du kan stole på. Leksikonbaser er kvalitetssikret informasjon, som en redaksjon står ansvarlig for og hele tiden bestreber seg på å rette og endre etter hvert som det kommer innspill."

Dette må da i det minste kvalifisere som en rimelig merkelig virkelighetsbeskrivelse. Nettbruken har økt markant de siste fem årene og de fleste av oss bruker vel det meste av tiden på nett til å konsumere tekstlig informasjon. De fleste har trolig oppdaget at fordelene langt oppveier begrensningene.

Lurer forresten på hva Fritt Ord kunne gjort for norsk språk og kulturarv dersom de hadde brukt 10 millioner på å bestille innhold tilden norske delen av Wikipedia i stedet for å sponse Kunnskapsforlagets Store Norske (der du kan abonnere på nettutgaven for 598,- kroner i året).

Abstract - faglig artikkel om LMSer kontra personlige publiseringsløsninger

Holder for tiden på med en artikkel som vil diskutere bruk og potensiale knyttet til nettbaserte kommunikasjonsløsninger for undervisning og læring.

Innlede med noen betraktninger omkring digital kompetanse og legge opp til en diskusjon der jeg vurderer hvilke publiseringsformer som kan sies å understøtte ulike former for kompetanse. Vil også si noe om betydningen av personlige publiseringsformer i lys av de læringsstrategiene som dette oppmuntrer til.

Et innledende sammendrag ser foreløpig slik ut:
Det er relativt bred enighet om at IKT kan bidra til å forsterke endringsprosesser og stimulere til endring i skolen. Spørsmålet som sjelden stilles eller besvares er imidlertid hvilke nye arbeids- og samarbeidsformer som understøttes av de ulike tekniske løsningene som innføres. Denne artikkelen har som formål å bidra til en utdypning av forholdet mellom tekniske løsninger for nettbaserte, digitale læringsomgivelser og pedagogiske bruksmåter.

Innledningsvis gis en generell, kritisk gjennomgang av den funksjonaliteten som en finner de mest brukt LMSene på det norske markedet. Salgsretorikken rundt disse systemene knyttes ofte til nye elev-lærer roller, mer selvstendig arbeid, økt differensiering, økt motivasjon og mer læring. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt dette faktisk alltid er tilfelle, og om det finnes andre IKT-løsninger som er bedre egnet for noen former for pedagogisk bruk.

Artikkelen vil skissere noen mulige, alternative arbeidsmetoder med utgangspunkt i personlige publiserings-løsninger basert på verktøy som utnytter  egenskapene ved nettmediene på en annen måte enn LMSene. Løsninger for personlig publisering legger større vekt på elevenes egenaktivitet som kunnskapsprodusenter og har flere egenskaper som kan initiere kollektive arbeidsformer på nettet. Diskusjonen tar utgangspunkt i bruken av såkalte "blogger" og "wikis", supplert med konkrete eksempler. Eksemplene hentes blant annet fra eLogg, et system utviklet i forbindelse med et pågående forskningsprosjekt -Dramaturgi i distribuert læring - støttet av ITU.

Løsningene som diskuteres presenteres ikke som en erstatning for eksisterende studiestøttesystem (LMSer). Hovedbudskapet i artikklen er at forskjellige tekniske løsninger dekker ulike behov. LMSer er best egnet for noen arbeidsformer, mens personlige publiseringsformer er bedre egnet i andre sammenhenger.  Den som skal foreta et valg av læringsteknologi må derfor ha et bevisst forhold til hvilke undervisningsoppgaver som skal løses samtidig som en har kunnskap om hvilke kommunikasjonsformer de ulike tekniske løsningene er designet for. 
Jeg vil også skrive litt om hvordan nasjonale føringer, slik det blant annet kommer fram i "Program for digital kompetanse 2004-2008", i praksis favoriserer store integrerte/sentraliserte løsninger (LMSer) fremfor desentraliserte løsninger, i større grad administrert av den enkelte lærer. Hvilke pedagogiske konsekvenser dette får...

Noe jeg har glemt?

18.1.05

Testregimer

Om ikke annet er det interessant å lese Larry Cubans beskrivelse av det amerikanske testregimet i innledningent til Computers, Oversold and Underused. En blir ikke akkurat styrket i troen på at  hverken Kvalitetsreform eller nasjonale prøver er basert på sunne forbilder.

Tror det hele må være basert på en grunnleggende tro på det gode i mennesket (det skal UFD ha), en tro som tilsier at sensorer og lærere ikke vil påvirkes av systemer som belønner ut fra kvantitative kriterier: Stryker du studenter som er undermålere i høyere utdanning blir det mindre penger, gir du høye karakterer blir det gjerne mer. Du ser det ikke på lønns-slippen i første omgang, men du kan i det minste være rimelig sikker på at det ikke vil være mye å hente ved lokale forhandlinger (og dem skal det vel bli flere av). Og driller du grunnskole-elevene dine slik at de gjør det bra på nasjonale prøver kan du gå med hevet hode, eller i motsatt fall oppleve at skolen du jobber på blir hengt ut. Etterhvert skal du ikke se bort fra at du kan se det igjen på lønnsslippen også.

Alle tilpasser vi oss systemer, i beste fall i noe ulik grad, og vi kommer alltid til å gjøre det.  Det er litt deprimerende dette her .....

Men det kunne jo alltids vært verre. Vi kunne jo for eksempel hatt en annen Kristin i UFD. Sammenlignet med dette har jo KC full kontroll :-)

Forsinket?

Det kommer i tilfelle ikke som noen bombe. Jeg vil tro det var flere som hevet øyenbrynene da Program for digital kompetanse 2004-2008serverte følgende delmål: "Innen utgangen av 2004 skal det utvikles en overordnet strategi for statlige nettportaler og nettsteder i utdanningssektoren. Dette gjelder bl.a. Utdanning.no, Skolenettet, Skoleporten og det nye Norgesuniversitetet."

Når jeg snakker om forsinket, det er kanskje på tide å gjenta etterlysningen av den norske oversettelsen av Creative Commons også.

Ja, jeg vet jeg er slem nå....

12.1.05

Pekeransvar : Hvor det begynner og eventuelt stopper

Saken mot tidligere Napster.no begynner i Høyesterett i dag. Den er interessant fordi det ved frifinnelsen argumenterte Eidsivating lagmannsrett for at saksøkte ikke kunne idømmes erstatningsansvar for medvirkning til nedlasting, fordi det kun var snakk om pekere til filer som var lagt ut av andre. Handlingen med å legge ut musikkfiler ulovlig var dermed allerede var en utført og avsluttet og retten mener at det ikke kan regnes som ny tilgjengeliggjøring at brukere som klikker på en lenke, så kan laste ned låten.

Musikkbransjen, representert ved TONO, Nordisk Copyright Bureau, IFPI Norge, Antipiratgruppen og plateselskapene EMI, Universal, Sony og BMG, mente Napster.no førte til tapt platesalg og at tilgjengeliggjøring av pekere var i strid med åndsverkloven. Argumentet knyttet til økonomisk tap har ikke akkurat blitt styrket i det siste, men selskapene vant i første runde i tingretten så det er langt fra gitt hvor dette bærer.

Vi får et svar på om direkte pekere til ulovig tilgjengeliggjort materiale (hva det innebærer er forsåvidt et eget spørsmål) er straffbart eller ikke. Det vi neppe får svar på er hvor pekeransvaret stopper. Hva med å lenke til Piratbyråns lite over torrent-trackere? OK, dersom det er over streken å lenke til tracker-sidene, hva med Piratbyråns artikkelside? Der ligger det pekere videre til tracker-sidene.
Poenget er at et utvidet pekeransvar fort blir omtrent umulig å forholde seg til. Kan jeg lenke hit eller dit? Må jeg snakke med en mann i mørk dress før jeg legger ut en peker?

Man venter i spenning......

8.1.05

Mot mediemonopolet (og meningsmonopolet)

Jeg fikk ikke med meg Bjørn Stærks bloggmanifest i løpet av jula, men ikke desto mindre er det verd å lese:
"Seriously - after three years of blogging I've learned what one person can and can't do with a blog, what the strengths and weaknesses of the medium are. Enough, I think, to formulate a realistic goal. A goal amateur online media in Norway can work towards: Undermining Norway's mainstream media monopoly.
/../ 
What is our goal?

A broad, open public sphere that includes amateur online media. A place where all issues are discussed freely, where all views are represented, where for every large media there are ten smaller ones scrutinizing it and keeping it in check. A place where the border between professional punditry and amateur punditry, professional reporting and amateur reporting, is blurred, where it matters more whether you are right than whether you're being paid and have a diploma on your wall.
"

Jeg får fra tid til annen litt skjeve blikk når jeg hevder at den viktigste (definisjonsmessige) forskjellen på "proff" og "amatør" ikke handler om hvilken utdannelse du har eller kvalitative sider ved produktene som produseres. Den viktigste forskjellen er først og fremst utøverens selvbilde og det mest markante skillet mellom proff og amatør handler dermed om hvordan hver enkelt forholder seg til sine omgivelser. Dette gjelder selvsagt ikke universelt, men har rimelig stor gyldighet innenfor fag som i hovedsak baserer seg på evnen til å benytte språklige og visuelle virkemidler.

Profesjonalitet handler på mange måter om en slags klassetilhørighet. Et viktig poeng knyttet til Bjørn Stærks manifest blir dermed åunderstreke betydningen av amatør-aspektet. Ikke "amatør" forstått som egenskaper knyttet til lav kvalitet eller mangel på seriøsitet, men "amatør" i den forstand at man innser betydningen av å betrakte verden fra et ståsted som i minst mulig grad er begrenset av en rolle som "profesjonell formidler" eller begrensninger satt av økonimiske eller strategiske hensyn.

09.01.05: To poster hos Torill som jeg burde lest før jeg skrev denne. Den ene - " Promotional blogging" - handler om bloggere som får betalt for å omtale bestemte produkt, en problemstilling som åpenbart kan knyttes til problemstillingen "proff" vs. "amatør", jmf "økonomiske bindinger" nevnt ovenfor. Den andre posten handler om manifester og definisjoner knyttet til blogger. Bjørn Stærk har skrevet et manifest, altså uttykker han en målsetning for hva han ønsker å oppnå ved å blogge.

Jeg liker forsåvidt manifester, nettopp fordi de uttrykker personlig vilje til å gjennomføre noe, men det er vanskelig å forholde seg til manifester uten å minnes en scene fra Citizen Kane: I det Kane skriver ned sin "Declaration of Principles" og gir typografen beskjed om å blåse det opp på forsiden ber Leland om å få beholde den håndskrevne versjonen:

"I'd like to keep that particular piece of paper myself. I have a hunch it might turn out to be something pretty important, a document...like the Declaration of Independence, and the Constitution, and my first report card at school."

... jepp, det får betydning.

7.1.05

SMS-spam

Ifølge Propaganda vil Inpoc endre sin SMS-praksis. "I et brev til Inpoc krever Forbrukerombudet at firmaet stanser utsending av meldinger til forbrukere som har benyttet Inpocs SMS-tjeneste for å søke etter nummer i telefonkatalogen. Ombudet er ikke enig med Inpoc i at meldingene selskapet har sendt ut er ren informasjon som ikke omfattes av forbudet i Markedsføringsloven."
Håper med det at jeg blir kvitt det eneste selskapet som foreløpig spammer mobiltelefonen min.

Uffda!

Ikke all positiv omtale er positiv dessverre: "- De unge er fremtiden og den største målgruppen vår. Dette undervisningsopplegget er glimrende for foreldre med små barn, sier Vigrid-leder Tore Wilhelm Tvedt til Bergens Tidende."
En bokstavtro lesning av Snorre plasserer Odins opprinnelse til Lilleasia. Han ville neppe likt å bli assosiert med dagens "brune" nordeuropeere.

Potemkin

Jeg hadde ikke fått med meg at "Panserkrysseren Potemkin" kommer i originalutgave. "Sergej Eisensteins 80 år gamle stumfilm "Panserkrysseren Potemkin" er blitt rekonstruert til regissørens originalutgave. Da filmen hadde première ble den utsatt for sensur og viktige sener ble klippet bort. Nå er de på plass igjen."
Første visning er ved fimfestivalen i Berlin, men det skal vel godt gjøres at det er plasser igjen...

5.1.05

Thinking Machine

Dette sjakkspillet visualiserer de vurderingene som datamaskinen gjør. Litt forvirrende, men ikke så rent lite fascinerende.
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket