JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

19. mars 2014

Fjøsangerveien upstream

Slik kan også kveldsrushet i Fjøsangerveien visualiseres. På avstand ser det meste hyggelig ut.

Et eksperiment dette. Jeg har syslet med bokeh i videoer tidligere, og jeg liker effekten. Det gir en egen ro og masse rom for fantasien.

Skylder vel å si at videoen er snudd på høykant. Jeg synes det gjorde seg bedre på den måten. Fra tid til annen diskuteres det om video bør filmen vertikalt. Det er jo gjerne noe som kjennetegener mobilvideoer, rett og slett fordi det er den letteste måten å holde telefonen på. Jeg heier på disse formatene - ingen grunn til at video skal være begrenset av rammene på skjermene våre.

Mer om dette på fagsidene i Multimediejournalistikk.

Robotjournalistene kommer

"Software Takes Command", ifølge Lev Manovich. En argumentasjon det er lett å henge seg på.

Et ganske talende eksempel (om ikke i bokstavelig forstand) er hvordan Los Angeles Times ble de som først ute med å rapportere om jordskjelvet i California nylig. Avisen var først med saken fordi journalist og programmerer Ken Schwencke hadde laget en algoritme som har fått navnet Quakebot. Dette programmet overvåker meldinger fra U.S. Geological Survey. Dersom det kommer skjelv av en viss størrelse, skriver Quakebot en artikkel.  Slate gjengir hele den aktuelle artikkelen.

Les også:  – Hver tredje arbeidsplass kan fylles av roboter

Schwencke er intervjuet av medienettstedet Poynter, og foklarer at Quakebot først satte sammen de seismiske dataene før den postet en artikkel inn i LA Times' publiseringssystem. Det ble også automatisk importert et bilde fra Bing, før redaktørene ble varslet om at historien var klar for publisering

Via Journalisten.no

8. mars 2014

Ikke sløs med nanosekundene!

Som en rimelig uvitende databruker skjønner jeg ikke mye av hva som foregår inne i datamaskinen. Jeg lar meg imponere av hvor raskt alt går, men har liten kunnskap om hva, hvorfor og hvordan. Som en hyllest, i anledning dagen, til kvinnelige pionerer og generelt til folk som vet å forklare ting slik at folk forstår det: Ta deg tid til å se på at Grace Hopper (1906–1992) forklarer betydningen av nanosekunder:



Hopper begynte med programmering allerede under andre verdenskrig, og hun var med på å arbeidet med ENIAC og UNIVAC I. I etterkant av dette arbeidet laget hun verdens første kompilator, A. Hopper regnes også som hoveddesigner av programmeringsspråket COBOL.

Hoppers utgangspunkt var at dataprogrammer burde skrives på et språk som ligner på engelsk, et konsept som i dag er nærmest enerådende. En slik måte å programmere på forutsetter imidleritd en kompilator - dvs en rutine som oversetter programmeringsspråket til maskinkode.

Krysspostet i eLæring HiB via Digi.no
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket