JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

28. mars 2017

Kampen mot badekaret - Del 2

Litt dokumentasjon fra eget liv. For noen år siden, i et annet hus, hadde jeg en skikkelig jobb med å hive ut et tungt badekar i støpejern. Nå har jeg vært nødt til å takle samme problem igjen:

Ut på taket var i seg selv en jobb. Tung sak:


26. mars 2017

Hva er de «riktige» fagene?

Ill: NEHEP – CC-BY
DN.no har i dag en sak om et spørsmål i alle fall indirekte berører noe som opptar meg. Dels er nok dette et forsvar for min egen bakgrunn, en utdannelse som er en smule broget, og som med nød og neppe gjorde meg formelt kvalifisert for den jobben jeg har i dag. Det er ikke helt opplaget at en konstruksjonsingeniør, med hovedfag i filmvitenskap og doktorgrad innen IKT og læring skulle ende opp som lærer i kunst og håndverk.  Selv ser jeg noen ganske klare linjer i det jeg har holdt på med opp gjennom årene, men det er ikke et utdanningsløp som fremstår som veldig planlagt. Vi er heldigvis mange som har det sånn: dvs  vi har utdannet oss til noe som ikke er umiddelbart relevant for det vi senere kommer til å arbeide med. Det har noen betydelige fordeler, mer om det nedenfor.

Dagens Næringsliv stiller spørsmålet: Hva bør du velge nå som søknadsfristen til høyere utdannelse nærmer seg? Spørsmålet går til Liz Ann Sonders, som denne uken var på besøk i Bergen. Hennes svar er at nøyaktig hva du velger å studere faktisk ikke har så stor betydning. Spissformulert selvsagt, du må kunne noe, men poenget er at arbeidsgiverne ikke nødvendigvis ansette deg på grunn av noe du lærte i løpet av studiene. De kunnskapene har de allerede, sier til DN.

Sørg for at dere blir flinke til å bruke språket, pleier jeg å si til barna. Det er omtrent det eneste konkrete rådet om utdanning jeg noensinne har gitt. Å kunne formulere et problem, slik at andre forstår det og kan være med på å finne en løsning, handler nesten utelukkende om språk og evnen til å illustrere (i tekst og bilder etc) hva en snakker om. Her kan jeg henvise til intervjuet med Sonders, som mener at den viktigste egenskapen i fremtidens arbeidsliv – i alle bransjer – handler om kommunikasjon.

– Lær hvordan du kan snakke og skrive godt, hvordan å være engasjert og å engasjere. Det er de tingene som teller, resten vil du lære deg i jobben, sier Sonders.

Igjen, dette er litt på spissen. En setter ikke uten videre en litteraturviter inn i laben og ber vedkommende lære seg å opptre som en bioingeniør. Noen basiskunnskaper, knyttet til fag må selvsagt være på plass. Men i mange sammenhenger tjener en trolig på å utdanne seg i bredde, dvs skaffe seg kompetanse på felt som ikke umiddelbart synes å henge sammen. Grunnen er at alle typer arbeidsplasser i stadig større grad legger opp til samarbeid, samtidig som tilgangen på informasjon er bedre enn noensinne. Breddekunnskaper, på tvers av fagfelt, kan bedre gjøre deg i stand ti å se sammenhenger og kunnskaper som kan berike hverandre, slik at du derfra kan gå i retning av spisskompetanse. Rådet til kommende studenter blir derfor å ta grunnleggende fag innenfor felt de er interessert i. Med interesse følger faglig nysgjerrighet og en glede ved å jobbe litt ekstra med å tilegne seg nye kunnskaper, ut over det som en får servert på skolebenken

– Det viktigste du får gjennom utdannelsen, er læren om å lære og evnen til å tenke kritisk og løse problemer, sier Sonders.

Et lite hjertesukk til slutt. Kravene til gjennomstrømning i høyere utdanning virker del i mot utviklingen av breddekunnskaper. Det er selvsagt et problem dersom folk faller ut av en utdanning, for deretter ikke å gjøre noe. Men det er på mange måter en fordel om flere smaker på litt ulike fag, går litt hit og dit i kunnskapslandskapet, før de finner sin vei. Det motsatte: troen på at alle nitten-tyveåringer velger riktig faglig vei med en gang, er rett og slett ganske naivt.

21. mars 2017

Munch

Tungt inspirert av Munch, via Steffen Kverneland, mest for å teste Google Draw til dette formålet:



I animert utgave:

Tolv edsvorne

Av en eller annen litt merkelig grunn likte jeg denne serien. Laget etter en alt for lang dag, med stort sett bare administrative gjøremål – les reiseregninger mm.

Litt barnehage dette, men samtidig ikke bare det. Jo mer jeg ser på de, desto mer uttrykksfulle blir de:


Egentlig var tanken å eksperimentere med en form for ekstremt røff trykk. Det ble noe, men ikke helt slik jeg hadde tenkt. Men et morsomt eksperiment:



17. mars 2017

Meld deg på Digital Technology in the Arts Education

Konferansen Digital Technology in Arts Education arrangeres ved HVL på Kronstad 30. mai til 1. juni. Spennende innledere og ditto workshops.  Jeg skal holde en workshop om 360-teknologi, og har et paper om samme tema "In Search of 360 Poetics".

Meld deg på her.

USB Ableton Live kontroller

Under fremføringen av "Drit i det" benyttet Jostein en MIDI-kontroller for å trigge ulike lydspor live. Jeg for min del funderer på om jeg fortsatt hadde spilt tangentinstrumenter, som f eks Akai APC Key 25 hadde vært tilgjengelig da jeg sluttet å spille piano, tidlig i tenårene.

Denne demoen synes jeg var overbevisende. Vi snakker om en dings til godt under tusenlappen. Riktignok kun en styringsenhet mot datamaskinen, men like fullt virker det som mye moro for pengene:

15. mars 2017

"Drit i det" - urfremføring

Det hele ble til slutt behørig dokumentert, i form av en 360-video, en tokameraproduksjon og en timelapse:


Studvest var kjapt ute med en sak fra fremføringen.Slik må journalister med fremtiden for seg jobbe: raskt med tilgjengelig teknologi. Hvilket gir anledning til en liten betraktning omkring opptaksteknologi. 360-kameraet får du i skrivende stund for under 2000,- kroner, og timelapsen ble gjort med et gammelt sportskamera, som du nå får til under tusenlappen. Det er arbeidstid som koster ....




Fremføringen av korverket blir jo veldig visuell. Da er det lett å glemme at dette har stått som en lydinstallasjon i flere uker.

Om jeg kan å bygge, så er jeg uansett flinkere til å rive. Det tok ikke lange stunden før utedoen begynte å finne tilbake til sine enkelte bestanddeler:


"Drit i det" – før urfremføring

Vågestykke #6 nærmer seg slutten. I dag (15. mars) blir det konsert kl 13.15. Utedoen er for anledningen flyttet og modifisert.



Konserten blir i området ved kaffebaren på Kronstad.



 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket