Gjensyn med "Blogg som åpen læringsplattform"

Ofte kan det være interessant å lese noe en har skrevet, så langt tilbake i tid at mange av detaljene har blitt visket ut fra minnet. Jeg gjenleser "Blogg som åpen læringsplattform", en artikkel skrevet i forbindelse med nettstudiene jeg utviklet fra 2007: Digital fotografering, Multimediejournalistikk, Digital kompetanse og Utvikling av ebøker. Dette var betalingsstudier, og det var kun de to først nevnte som fikk vind i seilene. Digital kompetanse hadde helt klart potensiale, men ble effektivt utkonkurrert av et gratistilbud fra Volda. 

Det som angår betalingsstudier er en litt annen historie, men dette ble på nytt ytterst relevant, i alle fall i mitt hode, da jeg leste Utsynsmeldingen. Her pekes det på at "universiteter og høyskoler kan ta et større ansvar for å tilby fleksible og desentraliserte tilbud" og "øke sine tilbud av videreutdanninger som er særlig rettet mot folk i arbeid."

For å oppnå dette trenger vi digitale læringsplattformer som tar de sosiale aspektene ved å lære og det å være student mer på alvor. Det har skjedd mye i forhold til muligheter for synkron undervisning (jmf videokonferanser mm), men jeg tror det er en del å hente fra det arbeidet og de erfaringene om ble gjort for et drøyt tiår siden – som designprinsippene for eLogg (kapittel 8 i Phd-avhandlingen min).

Den nevnte artikkelen er relevant her, for den gir innblikk i tankegangen bak en åpen, bloggbasert læringsarena, som vi utviklet på toppen av bloggplattformen Lifetype (også den er historie, utviklingen stoppet for ti år siden). Jeg kom i kontakt med dette miljøet da jeg holdt på med doktoravhandlingen min, i en skrivestue i Berlin. Lifetype hadde gode funksjoner for å aggregere og vise innhold på tvers av en rekke individuelle blogger. Vår tapning bygde videre på eLogg, en fullskala LMS som vi laget og testet i skoler i perioden 2004-2006. 

Utviklingen av eLogg (støttet av daværende ITU), og ideene omkring personlig publisering er fundamentet i phd-avhandlingen min: "Personal Publishing Environments". Det ligger en sosialkonstruktuvistisk filosofi til grunn for dette, noe jeg første gang skrev frem gjennom "Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre" og "Openness in Communication". Det hele sammenfattet i Phd-forelesningen min, "Critical vocabulary in the analysis of an eLogg case". Det slår meg at svært mye av dette står seg godt, og at det fremdeles viser til kvaliteter ved de systemene vi utviklet for 15-20 år siden, som langt på vei mangler selv i dagens systemer.

Læringsplattformen basert på Lifetype bygget opp rundt en rekke weblogger (blogger). Ideene bak var de samme som for eLogg, men der eLogg ble designet for grunnskolen var Lifetype-løsningen (eLogg 2) beregnet for voksne. Noen av bloggene i systemet kunne inneholde fagstoff, andre fungerte som diskusjonsforum eller rene informasjonssider. Alle studentene hadde dessuten sine egne blogger. Bruken av blogger ga studentene en økt følelse av å publisere sine arbeider for reelle mottakere – en åpenbart kvalitet ved kommunikasjonsstudier, men også generelt viktig for studiemiljøet i rene nettstudier.

Artikkelen tar særlig for seg hvordan vi  jobbet bevisst med fire rollemodeller, initiativtakere, kontrollører, veiledere og observatører, og argumenterer for at et nettbasert læringsmiljø bør legge til rette for at brukerne skal kunne veksle mellom de ulike rollene på en enklest mulig måte. Dette er en tankegang som springer direkte ut av phd-avhandlingen min og designet av eLogg.

Debatt om mobilbruk i skolen – NKUL19

Lett kaotiske under NKUL i Trondheim, med 1600 deltakere. Fant en plass, trygt med ryggen mot veggen:

Jeg skulle gjerne hatt et tilsvarende bilde fra Læringsfestivalen, som retter seg mot høyere utdanning. På dette bildet er det mest lærere fra grunnskolen og videregående skole, og nesten alle stiller med egen datamaskin. Det skjer nok endringer, men jeg har til gode å se tilsvarende tetthet på konferanser i høyere utdanning.

Herfra fikk jeg med meg en debatt om bruk av mobiltelefoner i skolen. 4 av 5 skoler har allerede ordninger som regulerer mobilbruk. Samtidig sier ikke forskningen all verden om bruk av mobiler i skolen.

• Les også: Mobiltelefoner og digital dannelse

Jeg er litt usikker på om det egentlig var særlig mye reell uenighet i panelet. Alle synes å være helt enige om at et rigid, nasjonalt forbud ikke er veien å gå. Konstant tilgjengelighet er imidlertid heller ikke en god ide. Mobiltelefonen har ikke ført til et kvantesprang når det gjelder menneskers kognitive evner, og til tider kan det dermed være lurt å unngå alt for mye multitasking.

Det ble tatt til orde for at det er de svakeste elevene som håndterer fri bruk dårligst. Dette bildet er imidlertid ikke helt enkelt. Det er mange, ofte svært sammensatte grunner til at noen elever ender opp som "svake".  Representanten for Dysleksiforbundet tok til orde for verktøyfrihet, ikke bare metodefrihet. Alt for mage skoler har ikke optimale løsninger for de med lærevansker. Bekymringen er dermed ikke mobilen i seg selv. Det er elevens behov som må styre hvilke verktøy en bruker, ikke verktøyene som skal styre hvordan vi lærer.

Det er vanskelig å komme bort fra at dette handler om klasseledelse og evne til å legge til rette for konstruktiv bruk av digital teknologi. Hvordan vi kan bruke teknologien på best mulig måte bør være tema. Det betyr at vi noen ganger legger den vekk, for så å ta den frem når den tilfører noe nyttig.



Debatten om mobiler i skolen handler dermed om mye mer, og involverer digital kompetanse, samt digitale ferdigheter – forstått som mye mer enn de rent tekniske ferdighetene.

Jeg bet meg merke i noe som ofte fremmes som et argument: det tar tid å fyre opp PCen. Mye lenger tid enn å finne frem mobiltelefonen. Her ble det imidlertid vist til erfaringer jeg selv kan underskrive på. Etter at de tok i bruk Chromebooks i Trondheim kommune opplever de at det kun tar 10 sekunder å starte opp maskinene. Maskinene er alltid oppdaterte og klare til bruk, noe som gjør det mye enklere å ta maskinen raskt frem for så å kunne legge den vekk like kjapt. Med ett kommer en noen solide skitt i retning reell fleksibilitet i klasserommet.

Det ble sagt at spriket mellom de best og de dårligst stilte skolene er større enn noen gang tidligere. Mange kommuner har ikke kommet like langt som i Trondheim.

Det ble vist til at det fordrer stor grad av selvregulering dersom en fullt ut overlater til elevene å håndtere sin egen mobilbruk. Eleven ved Hoeggen skole i Trondheim opplever at elevene kommer mer i kontakt med hverandre i friminuttene, når mobilen legges vekk. Venner seg til at de ikke har tilgang til telefonen på skolen. Samtidig ble det sagt, fra elevhold, at det er situasjoner hvor en kan kjenne på at det er godt å kunne trekke seg litt tilbake. Da kan mobiltelefonen være en måte, som gir rom for en slik tilbaketrukket rolle.

Rett under overflaten virker det som om alle er enige om at en må tenke fleksibelt rundt alle former for teknologi, og at bruk må styres til en viss grad. Et rent forbud mot mobiler synes ikke å være det noen går inn for, men det er enighet om at det må være den enkelte skole og lærerne som bestemmer.

Transklusive linker i Google Presentasjoner og et slags gjensyn med eLogg

Om jeg har sett for meg en "mission" i yrkeslivet må denne knyttes til forsøket på å ligge litt i forkant. Med det kommer også en erkjennelse av at jeg ofte ikke lykkes, samt en uggen følelse av at jeg lykkes sjeldnere i dag, sammenlignet med for noen år siden. Dermed et tilbakeblikk til utviklingsprosjektet eLogg, et læringsstøttesystem som jeg hadde mer enn en finger med i utviklingen av for mer enn ti år siden.

eLogg ble designet fra grunnen av for å legge til rette for elevproduksjon av tekster. Bakgrunnen var dels min egen interesse for blogging, som jeg den gang som nå brukte som en brekkstang for å skrive ut egne tanker, kombinert med et syn på læring knyttet til synlighet (vi lærer kanskje mest av å se hvordan våre likemenn og -kvinner løser oppgaver som ligner de vi selv skal løse). Jeg skrev om dette fra ulike perspektiver: Strategies and tactis in education, Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre, mm – mye som etterhvert fikk plass i doktoravhandlingen min.

Men til saken: I eLogg hadde alle elevene sine individuelle skriveflater, utformet som blogger for å gi en så kort vei som mulig mellom tanke og publisert tekst. I tillegg til bloggene hadde eLogg et eget nettbasert presentasjonsverktøy. På den tiden skrev jeg presentasjonene mine i HTML og kjørte disse i fullskjermmodus i Opera – en løsning som ga meg stor frihet til å manipulere teksten i ulike formater. Jeg begynte dermed aldri å bruke Powerpoint, noe jeg har holdt på siden. Som et alternativ til metoden med Opera utviklet Eric Meyer S5: A Simple Standards-Based Slide Show System. Som kunne gjøre mye av det samme i andre nettlesere. Litt fikling med CSS og du fikk det utseendet du ønsket, samtidig som en beholdt høy grad av tilgjengelighet for brukere med spesielle behov. På bakgrunn av S5 laget daværende Websys prosjektverktøyet i eLogg, der elevene kunne hente inn poster fra sine egne logger inn i felles prosjekt. Hver enkelt elev beholdt i utgangspunktet redigeringstilgang til sin post, som ble en side i presentasjonen, men kunne også dele redigeringstilgang med de andre i prosjektet. Dette var en form for gjenbruk som langt på vei oppfylte det hypertekstens fra, Ted Nelson, betegnet som transklusive linker. Se "Hent tekst fra egen logg", nedenfor:

eLogg ble utviklet i 2003, flere år for Google kom med den nettbaserte versjonen av Presentasjoer i Google Docs. Nå, i 2017, kommer de omsider etter og tilbyr en form for transklusjon som minner om den vi implementerte i eLogg.

Som mye annet jeg har fingrene i blir det med gode ideer, noen ganger fullskala prototyper, men alltid uten forsøk på kommerisalisering. Så også med eLogg. Tjenesten ble nemlig godt mottatt ved alle skolene vi testet det, men uten apparat til å omsette dette til en kommersiell tjeneste ble det hele lagt ned.

Interesserte kan lese mer i det som på mange måter ble den endelige oppsummeringen av dette prosjektet: prøveforelesningen min "Citical Vocabulary in the Analysis of an elogg Case" (presentasjon) og i tekstversjon.

Det er også verd å nevne at eLogg ble til gjennom utviklings og forskningsmidler fra daværende ITU. Midler som bidro til betydelig innovasjon på feltet utdanning og digitale medier, noe det dessverre ble slutt på da IKT-senteret overtok skuta.

Alt henger løst sammen (small pieces loosly joined) og nettopp Google Presentasjoner ble det som fikk meg til å forlate fullskjermsvisning i Opera og S5. Kanskje er tiden kommet for at skikkelig samskriving når utdanning – veien dit går nok gjennom Google: beste verktøy og best pris (gratis).

Bedre enn papir? I tilfelle ganske reMarkable

Norske reMarkable lanserer et produkt som virker såpass spennede at jeg lot meg lokke utpå og forhåndsbestille. Aller helst vil jeg ha samme type touchskjerm på en Chromebook, med skikkelig tastatur, men dette får duge.



En slik tegneplate vil jeg ha stor nytte av på farten, der iPad eller lignende på ingen måte duger.

Design for bedre læring

Dee Fink snakket under UiBs Læringskonferanse i 2015. Han står også bak nettstedet www.designlearning.org og har lagt ut en Guide to Course Design (pdf). Ikke helt ferske saker, men her er det vel en del sannheter som holder seg.

Jeg fikk ikke hørt ham i Bergen, men en kan anta at dette foredraget dekker mye av det samme:

Prosjektleder for elæring fra høsten av

Fra høsten av vil deler av jobben min bestå av å være “Prosjektleder for pedagogisk bruk av digitale lærings- og vurderingsformer” ved HiB. Midt i ferietiden er et bra tidspunkt å slippe nyheten, og denne posten er derfor nærmest en liten statusoppdatering for min egen del.

Jeg er jo i utgangspunktet medieviter, men har gjennom en rekke prosjekter spesialisert meg i retning av “IKT og læring”. Blant annet var doktorgraden min knyttet til dette feltet, i skjæringspunktet mellom mediedesign og læring. Jeg har også vært initiativtaker og faglig drivkraft bak to større forskningsprosjekter, “eLogg” (2002-2004) og “Memoz” (2007-2008), som også plasseres innenfor mediedesign. Begge prosjekten utviklet nye publiseringsløsninger for bruk i undervisning, og mange av prinsippene som ble utviklet har jeg gjort aktiv bruk av siden. Etter at Memoz-prosjektet var avsluttet gikk det mest  faglig energi i retning av bokprosjektet Tekst 2 null, og for tiden er et nytt bokprosjekt på beddingen.

Opp gjennom årene har jeg vært med på en lang rekke prosjekter, som på ulikt vis har vært knyttet til e-læring - det er jo en ganske vid kategori. Dette har vært gjennom forskning og undervising ved HiB, men også en rekke oppdrag fra eksterne kunder. Håpet er nå å få jobbe videre med denne typen problemstillinger, i en tid hvor høgskolen står ovenfor store endringer. At Høgskolen i Bergen flytter inn i nye lokaler i løpet av våren/sommeren (2014) er en side av saken, men vel så viktig er de utfordringene som hele sektoren står ovenfor, nettopp i møtet med ulike former for e-læring.

I den andre delen av stillingen, da med førsteamanuensis-hatten på hodet, vil jeg nok i hovedsak arbeide med "Multimediejournalsitikk" og "Digital kompetanse, samt med det kommende studiet "Utvikling av medierike ebøker".