JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken.

For tiden jobber jeg blant annet med lydprosjektene "Auditomosjon" og "Aquafoni", sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

21. september 2022

"FERD" og "Tilhører"

Maia Urstads lydinstallasjon FERD plasserer publikum midt i et lydlige landskape og mangfoldet på en togstasjon. Togkommunikasjon blandes med fragmenter av passasjerenes samtaler, høyttalerbeskjeder og elektroniske signaler.

Beskrivelsen kunne vært brukt om den lokative lydinstallasjonen Tilhører, som jeg og Johannes Ringheim laget i 2014. Vårt univers er også lagt til en jernbanestasjon der det mest markante er forskjellige stemmer, i form av bruddstykker fra fiktive mobilsamtaler som brukeren blir tilhører til ved å bevege seg rundt med headset.

Jeg lyttet dermed til Urstads verk med stor interesse ...

Det vi løste med mobile enheter, små radiosendere, en spesialutviklet app og avspilling i headset er i FERD løst med mange høyttalere. 

Min umiddelbare tilnærming til FERD var å bevege meg ganske mye i rommet. Derfor var det interessant å merke seg at andre publikummere valgte ulike strategier der flere sto på samme sted over lengre tid. Dette handler trolig om forventninger og forforståelse knyttet til å lytte. De fleste er gjerne vant med å lytte fra en optimal posisjon, som ved stereoavspilling, mens mine tanker om lydavspilling ofte ender med prosjekter som anvender berøring og bevegelse.

20. september 2022

Organotopia – Ultima 2022

Organotopia gikk av stabelen den 17.september under Ultimafestivalen, i Birkelunden og Paulus kirke, på Grünerløkka. En tolv timer lang konsert i kirken, og en samtidig versjon utendørs i form av en remix via et stort antall høyttalere plassert ute i parken. Det hele komponert og satt sammen av
Nils Henrik Asheim.

Et fantastisk flott prosjekt, et ekte Gesamtkunstwerk. Jeg var heldig og fikk med meg mye, fra 17-tiden og fem-seks timer gjennom kvelden

Konserten var bygget rundt kirkens orgel og en rekke tangentinstrumenter spilt av åtte musikere, samt en rekke unike vokalbidrag.

Prosjektet samlet fortellinger fra de som bruker parken, samlet i et arkiv og på et kart.

11. september 2022

Curcuma longa

Nok en dag med solskinn i hagen og jeg gjør flere forsøk med soltrykk med gurkemeie. Denne gangen med transparenter, laget med utgangspunkt i bilder som er blitt til ved å gi tekstkommandoer til en kunstig intelligens.

Det var ganske mye som ikke gikk helt etter planen denne gangen, først og fremst fordi transparentene slipper gjennom mer lys en jeg trodde. Men med en liten dose bildenehamdling blir det ganske flott på skjerm:


10. september 2022

Til minne om Etta Haller

"Book of Remebrance" er en del av 80-årsmarkeringen av Wielka Szpera som fant sted i Litzmannstadt-gettoen, Lodz, Polen i 1942. 

Prosjektet er en videreføring av den kunstneriske forskningen til Hilde Kramer i Lodz, Polen i perioden 2016 til 2020.utforsker innovative bokdesigntilnærminger som smelter sammen med eksperimentelle kunstnerbøker og utfordrer våre forventninger til hva illustrasjon kan være. Illustrasjon som håndgripelige objekter er et sentralt aspekt som utforskes. 

Vi fikk med oss dette i Storetveit kirke for noen dager siden. Imi Maufe holdt en performance, akkompagnert av orgel og sang, samt Helge Jordals stemme gitt til Chaim Rumkowski. Det er en kompleks historie dette, men ikke mindre gripende av den grunn.

3. september 2022

Sonus

Mer herom siden – jeg holder på å utvikle et lite fiksjonsunivers omkring en panda. Har tenkt å kalle hen Sonus, da det hele også kommer til å handle om lyd.

Litt tilfeldig at det ble en panda. Det er mest fordi pandaen er så enkel grafisk. For meg som ikke tegner noe særlig er dermed pandaen lettere å jobbe med. Den gjør seg dessuten, naturlig nok, i sort-hvitt.

Dall-E mini hjelper meg dessuten med å "tegne" pandaer så det kviner etter. Dermed blir produksjonsflyten ganske grei...





1. september 2022

Feltforsøk med cyantopi

Gjorde et forsøk i felt. Dvs papir og kjemi ble med en tur i kajakken. Dermed et utendørs forsøk med cyantopi, der kjemien ble blandet på stedet og trykkene laget mens emulsjonen var våt. Dette fungerer, men jeg hadde ikke med glassplater til å holde planter mm nede. Dermed ble eksponeringene ganske diffuse. Vakrest var det egentlig underveis i prosessen:



31. august 2022

Pappenheim - første skisse

Under Festspillene, næremere bestemt på veien tilbake fra Stord under Småspill 2022, snakket jeg og kona om hva som kan være den "optimale romlige opplevelsen" for små barn. Konklusjonen, i alle fall for min del, var at det må være pappkasseslott.

Noen dager senere befant jeg meg i Sogndal med Auditomosjon. Installasjonen fikk et stort rom og for å avgrense området fikk jeg overta kulissene etter en eksamensforestilling. Her var et av objektene et pappkassehus.

 

Auditomosjon fungerte veldig bra i dette rommet, men jeg fikk også bekreftet hvor appellerende pappkassehus er for små barn. På det meste var det seks barn inne i dette huset. Dermed var det helt klart: et prosjekt inneværende år blir "Pappenheim" med mål om Festspillene og Småspill i 2023.

Jeg kjenner Pappenheim som en bydel, like nedenfor Kristiansten festning, i Tronheim. Men dette er en by i Tyskland, og en “pappenheimer” betegner en person som er standhaftig og trofast. Uttrykket «Jeg kjenner jo mine pappenheimere» er gått inn i klassisk akademisk språkbruk for at en kjenner sine likemenn, kjent gjennom Friedrich Schillers stykke «Wallensteins død». Wallenstein stammer fra slottet Waldenstein, og gir tre omdreiningspunkt for utforming og lyder i “Pappenheim”: papp, slott og skog.

Så hvordan kan et pappkasseslott se ut. Skissen til Pappenheim er forløpg en enkel labyrint, der et barn relativt lett skal kunne finne frem. I hver kasse finnes en liten åpning som et kikkehull inn i en annen verden. Vi vil trolig lage en narrativ struktur, en multilineær fortelling, der en kan følge ulike veier gjennom et tema. 7 kasser, merket grå, rommer hver 4 tittebokser (totalt opp mot 28). Mange av titteboksene kan inneholde en iPad og i tillegg et tredimensjonalt tablå som elever og studenter utformer. Hver av de 7 kassene med tittebokser, markert mørkegrå på skissen, inneholder også en høyttaler som skaper en auditiv stemning i de ulike delene av labyrinten.

Installasjonen, slik den er skissert, dekker ca 50 kvadratmeter. Størrelsen er slik at et barn enkelt kan krabbe gjennom. En voksen kommer gjennom med forsiktighet.

En labyrintisk / multilineær fortelling etableres fysisk ved hjelp av store pappesker (pallestørrelse), hver med plass til en titteboks som studenter og elever innreder. Hver titteboks har en fast størrelse, slik at studenter/elever kan “innrede” denne i målestokk 1:20. Sammen med studentgruppen vil vi jobbe ut og sikre et felles tema som representeres tredimensjonalt.



Den som blei spara for spyd

Hva sier Dall-E mini og Dall-E til et sitat fra Håvamål. Selv om jeg nok er en "stakkar" i denne sammenhengen har jeg alltid likt dette verset:

Ein stakkar tenker han får leve,
der han drar seg vekk frå strid.
Men alderdommen gir ingen fred 
til den som blei spara for spyd.

Litt engelskifisering og Dall-E mini kommer opp met et resultat som tiltaler meg, men hvor det ser ut som ser ut som om det allerede er trykket i en bok. Dermed tar jeg med meg bildet til Dall-E og redigerer vekk top og bunn, samt høyre side. 

Her går det egentlig ikke så bra. Jeg ber nemlig om "In the style of a woodcut similar to the original image. A woman is standing in the foreground holding an axe. Her hair is long going all the way down to her knees." Dall-E kommer da opp med disse tre. Jeg kommer trolig til å jobbe videre med det første:

25. august 2022

Cyborg – Klaus Schulze (1973)

Begrepet cyborg ble introdusert allerede i 1960 da i forbindelse med hvordan mennesker muligens kunne "forbedres" for å møte alle de utfordringene som romfart introduserte: Cyborgs and space. Selv møtte jeg først begrepet gjennom Donna Haraways A Cyborg Manifesto, en gang tidlig på 90-tallet. Klaus Schulze var på den ballen allerede i 1973:

 

Scener fra et ekte skap

Forsøker med på en slags Bergman-referanse her. Lek med Dall-E og EZGif:



23. august 2022

Havråtunet

 Tur med masterstudenter til Havrå på Osterøy.


17. august 2022

Fremtidens kunst?

I en artikkel fra NRK – Er dette fremtidens kunst? – uttaler kunstkritiker Pahle Bjerke at dagens kunstverden ikke lenger bruker det håndverksmessige som målestokk for hva som er god kunst. Det er i større grad idéene bak kunstverkene som gjelder.

I lys av de siste dagenes eksperimenter med Dall-e mini og nå endelig Open AIs Dall-e. Jeg har nærmest gjort James Joyce sine ord fra The Dead til en en fellesnevner for mitt eget prosjekt: "He asked himself what is a woman standing on the stairs in the shadow, listening to distant music, a symbol of. If he were a painter he would paint her in that attitude. Her blue felt hat would show off the bronze of her hair against the darkness and the dark panels of her skirt would show off the light ones. Distant Music he would call the picture if he were a painter." Bildet viser et resultat fra Dall-e. Det synes som de har tilpasset den åpne delen av tjenesten slik at den ikke lenger generere fullt fotorealistiske bilder, noe Dall-e er fullt i stand til.

Jeg ser nå at det kan være på sin plass å peke til et innlegg jeg holdt på den nordiske lærerutdannerkonferansen i vår: 
Fremtidsutsikter med digital teknologi. Her snakket jog om konsekvensene av eksponentiell vekst og hvordan dette har muliggjort maskinlæring og kunstig intelligens, samt 
min utvidelse av Malcolm Ross sin modell for estetisk læring. Jeg plasserer dette i spennet mellom "Lek og teknologifikling" og "Systematikk og algoritmer". 

I Digitale medier og materialitet skriver jeg om mange slike eksempler, fra ulike felt, der samarbeidet mellom mennesker og maskiner anvendes for å skape forskjellige representasjoner.

1. august 2022

Giant AI's Robot Lab

En svært interessant video fra et besøk ved Giant AIs robot lab in Silicon Valley. Den har merkverdig lavt antall visninger i forhold til temaene som tas opp. Her kommer det mange innsikter i noe av den nyeste teknologien for roboter.

Robert Scoble følger Adrian Kaehler som viser arbeidet Giant A holder på med med å bygge billige produksjonsroboter og trene disse ved bruk av de nyeste AI-teknikkene.



23. juli 2022

AI >> "The currency of the future is ideas"

Noen videoer som gir litt innsikt i hva kunstig intelligens AI kan bety for hvordan vi kommer frem til og tenker omkring kunstneriske uttrykk (og mye annet).

"Prompt engineering" eller "prompt craft" blir viktig – de som anvender språk (i vid forstand) på komplekse måter blir best skikket til å føre dialoger med maskiner.

Mye interessant her med relevans for mye av det jeg skriver om i Digitale medier og materialitet.





18. juli 2022

Ny dag med DALL·E mini

Gårsdagens forsøk ga mersmak og jeg fortsetter å eksperimentere med DALL·E mini.

17. juli 2022

Visuelle uttrykk med utgangspunkt i skrift

I Digitale medier og materialitet skriver jeg om en rekke forskjellige møter mellom digital teknologi og ulike estetiske uttrykk. Problemet med å skrive en bok på om digitaliseringens konsekvenser er at det stadig kommer nye eksempler. Et gjennomgående trekk er imidlertid hvordan samspillet mellom mennesker og maskiner kan føre til nye løsninger, som mennesker tidligere ikke har tenkt på og som vi kan inspireres av og kombinere på nye måter. Maskinlæring og kunstig intelligens byr i denne sammenhengen på enorme muligheter ved å tilby “råvarer” som mennesker kan benytte i skapende arbeid.
DALL·E mini (havner etter hvert her: craiyon.com) eksemplifiserer dette ved å lage bilder med tekststrenger som input. Forbildet er mer potente varianter som Open AIs Dall E 2 og Googles variant Imagen.

"Mini"-versjonen har den fordelen at den kan brukes fritt, men de virkelig spennende bruksområdene kan realiseres ved hjelp av originalen: DALL·E 2 kan lage originale, realistiske bilder og kunst med utgangspunkt i en tekstbeskrivelse. AIen kan videre gjøre realistiske endringer i eksisterende bilder, også dette med utgangspunkt i en tekstbeskrivelse. Den kan også lage nye varianter av et bilde inspirert av originalen. DALL·E 2 har lært ved å se på forholdet mellom bilder mellom bilder og tekster som  beskriver bildene. Deretter benyttes en prosess kalt "diffusjon", som starter med et mønster av tilfeldige prikker og gradvis endrer mønsteret mot et bilde når det gjenkjenner spesifikke aspekter ved bildet.

Med DALL·E mini blir dette er noen av resultatene med utgangspunkt i frasen "queen drinking beer in a cave with the moon above":

 

Sommerlektyre – "The Manual"

The Timelords (med klar referanse til Dr Who), dvs Jimmy Cauty og Bill Drummond, beskriver i "The Manual" (how to have a number one the easy way) fra 1988 hvordan en går frem for å få til en hitlåt.

Mange gode poenger innimellom, blant annet:

Spend Monday evening around at some mate's house. See if he has any records worth borrowing. More importantly, tell him what you are up to and see if he has any great ideas worth using. It is a little known fact but when it comes to creative ideas the majority of people are creative geniuses. Your mate is bound to be one of them. It's just that all these folks never dare to translate their creative brilliance into reality. We guess a couple of libraries could be filled with the reasons why they never attempt it. Something to do with mother and when she first said, "No!"

28. juni 2022

Bokanmeldelse - Digitale medier og materialitet

Jeg har vært heldig og fått en anmeldelse av Digitale medier og materialitet fra svært kompetent hold: Lovise Søyland disputerte i 2021 med avhandlingen Grasping materialities: Making sense through explorative touch interactions with materials and digital technologies og hun er med det en av de med virkelig ferske kunnskaper på feltet digitale medier og materialitet. 

Søylands anmeldelse oppsummeres som følger:

Jon Hoems bok er høyst aktuell, og et etterlengtet og viktig bidrag som åpner opp nye forståelser, perspektiver og muligheter knyttet til digitale medier og  materialitet. Hoem løfter fram ulike eksisterende syn og forståelseshorisonter som vi kan bruke til å nærme oss  materialitet. Det er ikke bare de fysiske omgivelsene og materialene vi har rundt oss som har en materialitet som kan sanses og erfares.

Dersom dette høres fristende ut kan boken bestilles her. Prisen, 289,–, og med 343 sider er det trolig rimeligere enn hva du kan hente ut av fargekopimaskinen.

Søyland avslutter anmeldelsen slik:

Vi trenger Hoems bok om Digitale medier og materialitet, og jeg vil anbefale boka på det varmeste både til studenter, akademikere og utøvende designere, håndverkere eller kunstnere knyttet til utdanningsfeltet, skapende praksis og mediedesign. Vi trenger en bok som stiller spørsmål og som løfter fram potensialene til hva vi aktivt kan gjøre med digital (medie)teknologi og hva den gjør og kan gjøre med oss.

For min del er det svært tilfredstillende når en leser med grundige kunnskaper om bokens tema konkluderer med at den treffer slik jeg har ønsket, både i bredde og faglig dybde. Det understreker også min tverrfaglige tilnærming knyttet til hvordan det digitale får konsekvenser på ulike fagfelt og samfunnsområder.

Bokanmeldelse. Digitale medier og materialitet – i sin helhet som PDF.

24. juni 2022

Sampling av lyd og bærekraft

Sammen med kollega Øystein Kvinge skal jeg i gang med prosjektet "Sampling av lyd og bærekraft" (link til prosjektsider kommer), med såkornsmidler fra UH-nett Vest. Prosjektet er et samarbeid med Kronstad skole og Teklab.

Fagfornyelsen 2020 stiller grunnskolen og høyere utdanning ovenfor forventninger om å levere kunnskap på nye, tverrfaglige områder. Prosjektet vil utforske lyd som estetisk uttrykk, informasjons- og læringsmedium, og hvordan dette kan utnyttes ved lydproduksjon i grenselandet mellom musikk, akustikk og fortelling. Studenter og elever skal arbeide med temaet bærekraft gjennom å kombinere lengre feltopptak av naturlyder og verbale uttrykk med kortere, gjentagende lydsamples.

Gjennom prosjektet vil vi utvikle og teste estetiske og tekniske løsninger der sampling av lyd brukes i undervisning gjennom bruk av samplede naturlyder i podcaster. Prosjektet vil legge særlig vekt på hvordan lyd kan brukes som estetisk uttrykk som formidler egenskaper ved og forståelse for naturlige miljøer og bærekraftig utvikling. 

Mediering av kunnskaper i utdanning skjer oftest gjennom skrift og visuelle representasjoner. Samtidig vet vi at sanser som berøring, lukt og hørsel skaper andre kognitive forankringer av minner. Musikalske uttrykk kan eksempelvis utvikle kapasiteter for emosjonell tolkning. Grunnleggende for prosjektet er derfor at kunnskap skapes, utvikles og formidles gjennom ulike kunnskapsspråk, som lyd, bilde, poesi og ting i bevegelse, alene eller i relasjon til andre.

Prosjektet bygger på tidligere innovasjons- og utviklingsprosjekter, der lydsamples anvendes. Sampling forbindes tradisjonelt med å ta opp og manipulere deler av musikkverk. I vår tid finner en tilnærminger der feltopptak kan danne utgangspunkt for videre bearbeiding og komposisjon. Tidligere arbeider med relevans for prosjektet er den lokative lydinstallasjonen Tilhører, et innendørs, lokativt hørespill Operasjon Bruno, Auditomosjon og Aquafoni, to interaktive lydinstallasjoner for Festspillene i 2021/22. Disse produksjonene bruker lydsamples som en sentral del av uttrykket.

16. juni 2022

Nyskaping gjennom bruk av roboter i undervisning

Innlegg under Fjordkonferansen 2022: Nyskaping gjennom bruk av roboter i undervisning. Vi presenterer ulike typer automatoner, brukt på forskjellige utdanningsnivå og med ulik målsetting. Eksemplene og diskusjonen er avgrenset til roboter som finnes som fysiske artefakter, og som kan styres av brukerne ved hjelp av kode. Vi ser på forskjellige typer roboter, fra enkle ferdigbygde enheter, maskiner som studenter bygger selv, via roboter til sosialt bruk og til industrielle maskiner.

Innlegget skisserer rammene for en artikkel om hvordan roboter kan fungere som "rød tråd" gjennom utdanningsløpet, fra grunnskole til høyre utdanning. Fysiske roboter har den fordelen at de inkluderer ganske mye bygging, noe som kan appellere til de som liker å jobbe med hendene, samtidig som det også inkluderer mer abstrakte måter å arbeide på, f eks ved å kode robotens egenskaper. Prosjektene kan dermed skalere i omfang og kompleksitet og tilpasses ulike nivå.

6. juni 2022

Aquafoni – Videoer fra fremføring

Studentene som var vertskap for Aquafoni ble etter hvert gode til å gjenkjenne lydene som er knyttet til de enkelte "aquafonikerne". Videoen nedenfor viser Sofie, Amalie og Sofie som gjør en fremføring. Lyden i rommet er ganske annerledes enn det et kamera fanger fra tredjepersonsperspektiv. Den som plasserer en aquafoniker på en av basene får raskt en auditiv respons fra høyttalersøylen , der en korresponderende lyd sendes i den retningen hvor den tilhørende aquafonikeren er plassert.



5. juni 2022

Auditomosjon 2022

Auditomosjon ble satt opp i fullversjon under Festspillene / Småspill i år. I 2021 var det hele preget av restriksjoner og smittervern. Jeg satte denne opp to dager i Bergen, så på Stord og i Sogndal.

Først et bilde fra oppsetningen av Auditomosjon i Sogndal. Foto: Tove Uglum (HVL).


4. juni 2022

Småspill 2022 oppsummert

Noen bilder fra Aquafoni i Bergen [Foto: Johanne Karlsrud /FiB] og en video fra oppsetningen:

 


Aquafoni:


Vi satte også opp Auditomosjon i fullversjon i år. Her ser vi i de fleste av i alt 15 lydobjekter:
Auditomosjon fikk skikkelig gjennomgå når opp mot førti barn og noen voksne holdt på samtidig. Da blir det mange på hvert objekt, og lydopplevelsen endret karakter for å si det slik – bevegelse overtok. Det gikk såpass hard for seg at tre skapninger tok kvelden (punkterte) før vi tok Auditomosjon med videre til Stord og Sogndal. Her fra Sogndal, etter at jeg hadde lånt noen pappkulisser etter en studenteksamen:




1. juni 2022

Sound of Danger

Rakk akkurat hjem fra Småspill på Stord, til dette. Et tilbakeblikk til Sound og Danger, så tidlig på 80-tallet at jeg knapt hadde oppdaget synthpopen (skjønt når jeg tenker med om (Soft Cell) og i 1984 (Gary Numan).

Beranek var tidlig ut i Norge, og akkurat denne låta fikk nok alle med seg selv om den aldri kom med på LPen. Særdeles bra konsert, og som vanlig strålende lyd på Kulturhuset i Bergen:

28. mai 2022

Quadro – Bergen

Flott danseforestilling under Festspillene, Quadro:

25. mai 2022

Aquafoni og Auditomosjon – Plakater

Da er det bare å ønske velkommen under Festspillene. Småspill på Kronstad den 29. og 30. mai. Der kan du oppleve både Aquafoni og Auditomosjon. Deretter tar jeg med Auditomosjon til Stord den 31. og til Sogndal 2. juni.

Gratis! To helt forskjellige installasjoner, men som begge lar publikum utforske lyd og bevegelse. Egnet for barn og voksne i alle aldre.

24. mai 2022

Aquafoni - rigging






Som de fleste prosjekter: ting kan se rotete ut på baksiden.

Lang dag i går med rigging, lodding, som og småplukk for å få Aquafoni klar til årets Småspill. Nå følger jeg spent med og håper det ikke blir streik.

Bildet viser høyttalersøylen omgitt av aquafonikere – ullskulpturer laget av våre studenter i 3. klasse i K&H. Hver aquafoniker har NFC-kort ("nøkkelkort") festet på undersiden. Når de plasseres på en base (se nedenfor) registreres dette av en NFC-leser koblet til en Micro:bit som så sender et radiosignal til en datamaskin som styrer lydene. Slik kan publikum flytte lydene rundt til ulike steder i høyttalersøylen, og i rommet, ved å flytte aquafonikerne mellom basene.

Lydene styres og fordeles via Pure Data og sendes ut vi et flerspors lydkort til de fem høyttalersøylene.

Helt nederst ser vi innmaten i basene. En liten batteribank holder liv i mikrodatamaskinen gjennom hele dagen og sørger for at basene oppdaterer den sentrale maskinen. Radiosignalene går til en microbit som er tilkoblet datamaskinen. Akkurat denne forbindelsen er installasjonens lille akilleshæl. Vi hadde en vellykket test, men egenskaper ved rommet gjør at signalet misser noen ganger. En liten svakhet, men ikke verre enn at helheten fungerer bra.

22. mai 2022

Klaus Schulze Feat. Lisa Gerrard

Dette er snadder for den som har sansen for det som vel kan karakteriseres som klassisk elektronisk musikk. Klaus Schulze døde dessverre for en liten måned siden, men hadde traktert syntetisere siden sent på 1960-tallet. I en definerende periode var han medlem av Tangerine Dream. Lisa Gerrard var sentral i Dead Can Dance siden starten av 1980-tallet. Storslagent dette:

14. mai 2022

Aquafoni – lydmiks [TEST]

Videoen nedenfor er svært langt unna det uttrykket som publikum vil oppleve når de hører, ser og interagerer med Aquafoni om noen uker. Dette er først og fremst en form for underveisdokumentasjon der alle lydsporene er mikset sammen. Det endelig uttrykket vil være en mellomting mellom videoen som jeg laget i forbindelse med teknisk test og det du hører nedenfor. 

Egentlig ikke mulig å forestille seg ... hvilket er noe av det som gjøre dette spennende, også for meg som sysler med detaljene. 


Gitt at lydene vil mikses sammen live, styrt av hvordan publikum forflytter "aquafonikere" – vesner, laget i ull, som inneholder hver sin NFC-brikke. I det en aquafoniker plasseres på en base vil en liten datamaskin, inne i basen, fange opp signalet fra brikken og deretter kommunisere med en sentral datamaskin. Sentralen vet da til enhver tid hvilke aquafonikere som er plassert hvor og lydbildet styres i henhold til dette. Dette er forsøkt illustrert i figuren, her med tre aktive lydspor i tillegg til grunnlyden.

Videoen nedenfor blir dermed et eget, avledet uttrykk. I praksis vil trolig adskillig færre lyder spilles av samtidig, og de spilles av i ulike retninger i rommet. En full stereomiks blir noe ganske annet:

3. mai 2022

Fremtidsutsikter med digital teknologi

Det er lenge siden jeg har hatt et hovedinnlegg på en konferanse, men i dag fikk jeg prøvd meg under den 16. nordiske lærerutdannerkonferansen, i Torshavn. Drøyt 250 deltakere gjorde at jeg kjente litt på at dette er ganske annerledes enn et paperfremlegg.

Gitt at konferansen samler folk fra hele Norden har jeg en skriftlig, engelskspråklig versjon i bakhånd. Vanligvis pleier jeg ikke å skrive et fullstendig manus, men denne gangen gjorde jeg det. Det er også et poeng at det vesentligste av oversetterjobben her er gjort av en maskin.

Jeg fikk en god del spørsmål i etterkant omkring hva vi bør prioritere å lære, både selv og hva angår studenter. Jeg har ingen klare svar, men gitt at maskiner vil bli svært kraftige vil de også bli gode til å kode. Det vil ikke ha særlig hensikt å legge opp til at flertallet skal lære å skrive kode. Dvs i alle fall ikke forstått som å skrive et dataprogram. Trolig vil vi i stedet utforme programmer for ulike behov gjennom dialoger med maskiner. Nysgjerrighet, logikk, etikk, evne til å se behov, forståelse for konsekvenser etc blir trolig viktigere kunnskaper, og da i sammenheng med kommunikasjon og samarbeid med maskiner.

28. april 2022

Aquafoni – teknisk test

Teknisk test av Aquafoni over tre dager. Ikke helt uventet møtte vi en del problemer, og typisk nok andre problemer enn det jeg først hadde forestilt meg. 

Videoen nedenfor gir ikke noe skikkelig inntrykk av lydbildet, men viser hvordan kortleserne, montert under figurene, kommuniserer med basene som i sin tur sender beskjeder som hvilke figurer som er plassert hvor og styrer lydene i samsvar med dette.

6. april 2022

Auditomosjon – haptisk og auditiv immersjon

Jeg leverte et abstract med denne tittelen: "Auditomosjon – haptisk og auditiv immersjon" og har angret på alt for mange fremmdeord på en gang. Dagens innlegg under konferansen Make it Together handler om sammenhenger mellom berøring, bevegelse og lyd. Forhold som har stor betydning for hvorvidt vi opplever å bli omsluttet av et estetisk uttrykk. 

Jeg bruker blant annet “Shalekhet” i Jüdisches Museum, Berlin, som et analogt eksempel på betydningen av koblingen mellom kroppslig bevegelse og lyd. Denne installasjonen har vært et forbilde for mitt eget arbeid i andre materialer og med helt annen tematikk: Auditomosjon utforsker sammenhenger mellom  bevegelse og lyd gjennom bruk av lydsamplinger som styres av datamaskiner med sensorer som registrerer bevegelse.

Flere detaler her.

 

3. april 2022

Aquafoni – ferdig grunnlyd

Den underliggende lydloopen i Aquafoni blir knappe femten minutter. I tillegg kommer en rekke som publikum kan være med å styre ved å flytte på "aquafonikere":



I hovedsak er dette basert på egne lydopptak, men med noen tillegg. Jeg har brukt deler av:

23. mars 2022

Aquafoni og Auditomosjon under Festspillene 2022

–Magnus (t.h) og  Tarita er studenter i kunst og håndverk. De og medstudentene har laget "aquafonikerne" til  Aquafoni under årets Småspill. Foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Jeg utvider repertoaret av lydinstallasjoner, i år med en nyoppsetning av Auditomosjon, samt årets nykommer: Aquafoni. Begge kan oppleves som en del av Småspill, HVLs samarbeid med Festspillene i Bergen.

Les også saken på HVL sine nettsider.

Auditomosjon ble satt opp første gang i 2021, men på grunn av koronarestriksjoner kunne ikke installasjonen brukes fullt ut slik det er tenkt. Installasjonen består av 15 store, tekstile lydskapninger. De er store, selv sett i forhold til en voksen. For små barn blir de selvsagt enda større, relativt sett. Lydskapningene er relativt lette, slik at de kan beveges og flyttes på av barn i alle aldre.

Inne i hver lydskapning befinner det seg en datamaskin og en høyttaler. Hver av disse avgir en grunnlyd, som spilles av hele tiden, samt rytmer. Rytmene spilles av og varierer i tonalitet når skapningene settes i bevegelse. Dermed blir dette en lydlig lekeplass der publikum kan spille med, og bokstavelig talt på lydskapningene.

I fjor måtte publikum bevege lydskapningene i Auditomosjon ved hjelp av spesielle pinner. Dette for å kunne ivareta smittevern. I år blir det imidlertid mulig å interagere med lydskapningene fullt og helt. 

Årets utgave av Auditomosjon gir dermed en helt annen haptisk opplevelse, dvs både taktilt (de ulike overflatene) og kinestetisk (skapningenes bevegelse og de vibrasjonene en kan kjenne fra lydene).

Så er det nykommeren, Aquafoni. Denne begynte med en ide som om til etter at kollega Jostein Stalheim tipset om høyttalersystemet IKO. Det endte med at jeg bygget en rundstrålende høyttalersøyle med 40 elementer, fordelt på 10 stereokanaler. Det hele består av fem høyttalersøyler på et stativ – jeg kalte det derfor et Auditopenta.

Auditopentaet styres via et lydkort, som gjør det mulig å sende spesifikke deler av et lydbilde til de enkelte høyttalerene. Tanken er dels å bruke dette for komposisjoner laget for dette oppsettet. I Aquafoni blir imidlertid auditopentaet sentralt i en installasjon der studenter har laget et tyvetalls "aquafonikere". Dette er vesner, laget i ull, som inneholder hver sin RFID-brikke. Samme teknologi som vi kjenner fra nøkkelkort mm. Når en aquafoniker plasseres på en av femten baser aktiverer dette deler av en komposisjon, samtidig som det dirigerer den tilhørende lyden i retning av der aquafonikeren er plassert. Slik kan publikum spille go styre verket ved å flytte aquafonikere mellom basene.

Auditomosjon og Aquafoni dermed to lydverk som lar publikum påvirke et lydlandskap på ganske forskjellige måter. I tilfelle Auditomosjon er høyttalerne distribuert og kan flyttes på. I Aquafoni er høyttalerne plassert sentralt, men påvirkes av hvordan publikum flytter objektene.

Håper det blir bra med folk. Begge installasjonene kan oppleves på HVL, Kronstad den 29. og 30. mai. Auditomosjon skal deretter videre til Stord og Sogndal. Opplevelsen er gratis, så her er det bare å komme og oppleve og gjerne diskutere lyd og bevegelse.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket