Make Something Wonderful

Ikke botanisk trykk denne gangen, men det som bør være årets sommerlektyre for teknologiinteresserte og alle andre: Make Something Wonderful – Steve Jobs in his own words

Et fascinerende og til dels rørende innsyn i hvordan Steve Jobs tenkte om teknologi, kultur og ledelse, ifølge Jan Omdahl.

Gratis å laste ned, så det er ikke mye å tenke på ...

How to make an ebook – for dummies

Ok, this will be the simple version: Write you text in Google docs, then export to epub.

This will only give you text and images, but it can not possibly become any easier.

Google doc to the left. The epub-file, shown in iBooks, to the right.

The question soon becomes. Why should I make an ebook? That is a really good question, and a little hard to answer. Most people who think they should make an ebook will be much better off with a webpage, e.g. using Medium.com or similar simple and efficient publishing tools.

Fra medierike ebøker til digital dannelse

Litt løs sammenheng mht tittelen, men begge deler henger sammen med at Avdeling for lærerutdanning har dratt i gang et todagers arrangement der en rekke ansatte og studenter presenterte sine prosjekter. Siden jeg er "assosiert medlem" ved avdelingen deltok jeg med to presentasjoner: den ene om Utvikling av medierike ebøker, den andre Om digital kompetanse og digital dannelse:

Støtte til studium - Medierike ebøker

Norgesuniversitetet har gitt penger til 15 prosjekter, blant annet et prosjekt som jeg har vært primus motor for: et studium med arbeidstittel "Utvikling av medierike ebøker".  Dette skal bli et nettbasert studietilbud, der vi ønsker å ta for oss analyse, teknikk og design, spesifikt rettet mot utvikling av ebøker. Vi er i denne sammenhengen undertegnede, Ture Schwebs og Nina Goga (fra HiB), Pål Aam (Høgskulen i Volda) og Jill Rettberg (UiB).

Innlegg om ebokas materialitet

Sammen med Ture Schwebs hadde jeg en presentasjon med tittel “Ebokas materialitet” på et seminar i kunstfagdidaktikk. Dette var like før streiken, så dette har blitt liggende litt.

Det hele tok utgangspunkt i en bloggpost med noen tanker om hvordan de fysiske egenskapene ved bøker, på ulike måter, påvirker leseopplevelsen. Jeg kalte dette materielle egenskaper, noe som imidlertid har flere sider. Begrepet materialitet plasserer seg mellom det sansbare og hvordan det som sanses, brukes, inngår og forstås som en del av sosiale praksiser.

Materialiteten befinner seg altså i spenningsfeltet mellom de fysiske egenskapene og den menneskelige atferden.



Med dette som utgangspunkt spør vi oss: hva er en bok?

Ebokens materialitet

Tanker om det som kanskje kan bli en artikkel, om det vi, litt upresist, kan kalle "ebokas materialitet" i det eboka beveger seg fra å være papirbokas "tvilling" i retning av å bli langt mer medierik. Krysspostet i HiBook-bloggen.

Når en tekst lagres og leses i et digitalt me­dium blir begrepet "bok" gjenstand for problematisering. Momsdiskusjonen i Norge illustrerer dette til fulle. Den bunner jo ikke først og fremst i at myndighetene ikke vil gi momsfritak til litteratur, men  er knyttet til at det blir svært vanskelig å avgrense nettopp hva en bok er for noe. E­boken er ikke fysisk avgrenset på samme måte som sin trykte forgjenger.

Videre får den medierike eboken noe til felles med film, hørespill, simuleringer og spill. Referansen til den fysiske papirboken med skrevet tekst som primær informasjonsbærer kan fort bli en anakronisme.

Mye forandres med eboken, men når det gjelder selve bokens innhold (de "data" den formidler i form av tekst og bilder) er jeg sikker på at eboken for de aller fleste formål er et gode. Jeg har allerede kommet dit at jeg helst ikke leser en tekst som jeg ikke kan annotere digitalt. 

Absolutt ikke noe å utsette på de visuelle kvalitetene,
sammenlignet med å lese dette som en sort-hvitt utskrift.
Men på Kindle DX er presentasjonen "død" - jeg har ingen
mulighet til å gjør annet enn å bla i og se på teksten.

Senest i går satt jeg med ebokens analogi til papir i hendene, en PDF lest på en Kindle DX. DXen gjengir PDFer på en svært god måte, men det er ikke mulig å merke deler av teksten, annotere, bruke ordboken mm - alt funksjoner som finnes på f eks Kindle 3. 

Disse manglende funksjonene, kombinert med at papirets egenskaper (f eks muligheten til å notere i margen) er borte skaper for min del en alt for stor avstand til teksten. Selv en tekst med svært interessant innhold blir nærmest ødelagt av de manglende muligheten til å skape forbindelser mellom innholdet og det jeg måtte ønske å koble det til. Her er tekstflyten på Kindle 3 i en annen verden. Skjønt, i rettferdighetens navn må det sies at Amazon har en rimelig velfungerende konverteringstjeneste, som gjør om PDFer til Kindles eget tekstformat - da blir med ett annotering mm mulig.

Men her er poenget knyttet til materialitet, dvs koblingen mellom verket (det tekstlige inn holdet) og eksemplaret (PDFen på DXen). Rent fysisk, i alle fall visuelt, har teksten, gjengitt med elektronisk blekk, mye til felles med papirversjonen.

Hva er så ebokas øvrige materielle egenskaper?

Vi må i alle fall kikke på dette langs tre akser:

1. Verkets materialitet
   Handler om sider ved verkets innhold som fordrer at det formidles gjennom bestemte medietyper (modaliteter, om du ønsker å bruke det begrepet).
    
2. Eksemplarets materialitet
   Handler om den konkrete medieringen i dkrevet tekst, lyd og (levende bilder). Samt, ikke minst, forhold knyttet til interaktivitet og navigasjon.
    
3. Leseenhetens materialitet
   Forskjellen på En Kindle DX og en Kindle 3 er allerede nevnt. Ingen av disse enhetene kan imidlertid vise levende bilder.

Det kan se ut som jeg har en liten hangup på nifeltstabeller :) men likefullt mener jeg det gir mening å analysere dette ut fra de tre nevnte forholdene og hvorvidt de påvirkes av produsent (tradisjonell avsender, f eks fotfatter og forlag), bruker og/eller brukerne (f eks den tradisjonelle leseren) som kollektiv (hvordan flere kan gripe inn i teksten og meningsskapingen).

	Verk	Eksemplar	Enhet
Produsent	–	–	–
Bruker	–	–	–
Kollektiv	–	–	–

Oppdatering: Ser at vi også må snakke om paratekstens materialitet, forstått som de forhold som på ulike måter gir signaler til brukeren og som påvirker forståelsen. For ebøkenes vedkommende vil alle tjenestene som bygges rundt distribusjonen (App-store, Kindle-tjenester, tredjeparts programvareløsninger og tjenester mm).

Tre eksempler:

1. Brukeren griper inn i enhetens materialitet. Dette kan skje på en rekke måter, f eks ved at brukeren slår av GPS på et nettbrett.  Teksten egenskaper kan dermed ikke utnytte posisjon (se posisjonsdata og affordans), hvilket kan få en rekke svært konkrete konsekvenser for opplevelsen.
2. Et annet eksempel kan være hvordan man via Kindle-lesebrettene kan dele sine highlights fra teksten, som får direkte innflytelse på andre brukeres leseopplevelse - et eksempel på kobling mellom bruker og enhet (aktiviteten med å merke i teksten og se det andre har merket) og mellom kollektiv og eksemplar (syndikeringen av metadata).
3. Brukeranmeldelser i App-store eller på Amazon.com, Google Play, "Likes" på Facebook etc, som på ulike måter forbinder kollektiv og praratekst.

Det får holde så langt, så får jeg håpe jeg rekker å ta opp tråden.

Food for thought:

• Diskursens materialitet
  forholdet mellom mening og fysiske omgivelser
• Tio 20teser om materialitet
• Multimodal analyse : når mediets materialitet krever et fenomenologisk perspektiv

Libris med eget lesebrett

Libris og Norli lanserer sitt eget lesebrett - Kibano DigiReader. De fleste som har skrevet noe, synes å mene at dette er en dårlig ide. Først og fremst ser det ut til å være muligheten for å kjøpe bøker på magnetkort, som får folk til å kritisere produktet. Ut over det er poengene få, og jeg synes ikke analysene er særlig gode.

Nå skal jeg ikke spå at dette blir en suksess, til det tror jeg kanskje prisen er i stiveste laget, men jeg ser faktisk dette som et tegn på at den norske bokbransjen begynner å tenke riktig - gitt de rammebetingelsene de har å forholde seg til.

 

En kan sikkert si mye morsomt om magnetkort, men det er et ganske vesentlig poeng at denne løsningen vil være unntatt moms. Dette er selvsagt en pussighet, men uansett en del av de rammene som bransjen må forholde seg til.

Videre har enheten eInk, kjører Android og har touch-skjerm. Magnetkortversjoner av bøkene er dessuten bare en opsjon, enheten kan nemlig laste ned bøker via Wi-fi, og det loves 200.000 bøker i nettbutikken i løpet av kort tid. Så vidt jeg skjønner vil det også være mulig å laste ned fra andre kilder, i de mest brukte formatene.

Et annet vesentlig poeng er at denne enheten også henvender seg til et marked som er relativt modent, nemlig lydbokmarkedet. Lydbokforlaget har solgt 50.000 spillere på et drøyt år, og mellom 150.000 og 200.000 Digikort. Å henge seg på denne suksessen høres ut som et klokt trekk. Det vil også komme kombinasjonskort, som gjør det mulig å skifte mellom tekst og lyd etter ønske og behov. Ikke dumt tenkt.

Dersom byggekvalitet og programvare ikke skaper problemer for brukerne blir pris det springende punktet. Enheten bør ideelt sett under tusenlappen, bøkene under hundrelappen. Det blir nok tøft, og da er  det trolig smart å satse på en slik kombinasjonsløsning. Et tips vil være å sponse brettene kraftig i starten.

Jeg stiller meg nok ikke i køen av kjøpere, men håper dette lykkes. Uansett er det et stort skritt i riktig retning, og vil gi bokhandlere og forlag nyttige erfaringer.

Michael Hart

"Reasonable people adapt themselves to the world. Unreasonable people attempt to adapt the world to themselves. All progress, therefore, depends on unreasonable people."

Sitatet stammer fra Michael Stern Hart, som nærmest må kalles oppfinneren av e-bøker. Han startet Gutenberg-prosjektet for 40 år siden. Digitalisering av litteratur står dermed igjen som livsverket til Hart, som døde 64 år gammel.

Michael S. Hart - Gutenberg

J.K. Rowling egenpubliserer ebøker

Wired skriver at J.K. Rowling vil gi ut ebokversjonen av Harry Potter selv. Bøkene skal visstnok bli tilgjengelige for både Kindle og iPad uten DRM, kun vannmerket med kjøperens navn. De vil i utgangspunktet kun bli tilgjengelige via nettstedet Pottermore.com.



TechCrunch skriver mer om hva Pottermore kan bli: With Pottermore J K Rowling Gives Harry Potter The (Very Lucrative) Elixir of Life

Via: NRKbeta og Nettbrett & ebøker

Rettigheter ved (lokal) produksjon av læringsressurser

Om produksjon av ebøker

Innlegg under seminaret ”E-bøker i Akademia". Prosjektet "HiBook" er foreløpig i startfaasen, så innlegg handlet mest om hva som rører seg med hensyn til produksjon og gjenbruk av e-tekster. Det hele  med utgangspunkt i min bakgrunn som underviser (digital fotografering, webdokumentar, digital kompetanse), læremiddelprodusent, fotograf, fagbokforfatter og relativt iherdig nettskribent - herunder en egen blogg om Nettbrett og ebøker.



Utgangspunktet for prosjektet "HiBook" er å teste ulike redigerings-verktøy og metoder for organisering, distribusjon og visning av tekster på leseplater, på vanlige PCer og i form av papirkompendier. Det dreier seg om en mulighetsstudie, der vi i første rekke ser på hva som praktisk lar seg gjøre, uten å ta inn over oss alle rammebetingelsene.

Ja, ting endrer seg raskt. Men, ikke så raskt som vi ofte tror:



Det store teknologiskiftet kom ti-femten år senere enn det man så for seg i 1994. Det er også et vesentlig poeng at nye teknologier tar opp i seg konvensjoner fra tidligere teknologier, noe som sørger for at prosessene blir ganske langsomme. I videoen snakkes det også om et vesentlig skille, nemlig skillet mellom løsninger designet for produksjon og løsninger for konsum. Lesing handler i dag også om å "skrive", dvs produsere og videreformidle informasjon.

Det er imidlertid lett å finne skremmebilder. Kodaks lokaler er i dag ruiner, fordi det digitale fullstendig har overvunnet den analoge filmen:

For knapt tyve år siden sendte jeg selv super-8 filmer til Kodak-laboratoriet i Stockholm.

I dag ligger det  i ruiner, og filmkameraene blir ikke lenger tatt fram. Det fremkaller litt
nostalgi, men jeg erkjenner mer enn gjerne at jeg i dag er svært fornøyd med å filme med
mobiltelefonen, og poste videoene på YouTube.

Fotobransjen har fått gjennomgå, men samtidig tas det jo flere bilder enn noen gang før. Dessuten, det tas flere bilder av høy kvalitet, enn noen gang før. Og de er kanskje gratis. Det samme vil nok komme til å gjelde for alle medier etter hvert, og det er trolig en god ting - all things considered.

Jeg forsøker så å dele det hele inn i fem innganger:

1. Individualisering
   Handler om at forholdet til tekst er personlig, innhold kan bli "skreddersydd" for den enkelte, samt tilpasset den enkeltes mobilitet.
   
   
2. Kollektivisering
   Innhold brukes i økende grad sosialt, innenfor (lærings)fellesskap som oppstår på måter som ikke alltid er enkle å forutsi. Kollektiviseringen handler om å legge til rette for, og utnytte samarbeidsmulighetene som nettdistribusjon gir.
   
   
3. Delingskulturer
   Handler blant annet om innhold med åpne lisenser, og påfølgende remiks, og nye former for tenkning omkring rettigheter.
   
   
4. Kommunikasjon i sanntid
   Handler om at vi i økende grad oppleve og utforsker innhold sammen med andre.
   
   
5. Indeksikalitet
   Handler om mye, herunder iinteraktivitet, mer taktile grensesnitt, og mer audiovisuelt innhold.

Amazon har forstått det, og har et økosystem for tekster som favner langt videre enn tradisjonelle ebøker. Tjenestene knyttet til Whispersync er på mange måter Kindles største force. Jeg leser faktisk få bøker på lesebrettet, men mye fagtekster - gjerne via tjenster som Instapaper, som legger til rette for en optimal tekstflyt. Oppdag tekster på ulike steder, send de til lesebrettet med et klikk.

Det finnes mange slike tjenester, som stripper tekster og sender de til de
leseinnretningene som brukeren foretrekker. Slik vil leseren ha det, og slik
vil han nok få det.

Det er mulig at det er dyrt å lage bøker, men tjenester som Blurb.com fører i alle fall til at forfatteren ikke trenger all verden av tekniske skills. Malbaserte systemer blir stadig bedre, og sørger for at selv noviser kan få til ting som ser bra ut.

Blurb.com har revolusjonert fotobokmarkedet. Tar du bra bilder, eller du er
i stand til å finne de, så skal de ikke så mye til for å lage en flott bok. I en
 ikke alt for fjern fremtid lager vi slike fotobøker på printbutikken på hjørnet.

Det viktigste som har skjedd med nettet, og som får betydning for alle som kommuniserer og forholder seg til informasjon, er overgangen fra et "senter-bruker"-paradigme til kommunikasjon som involverer kollektivet. Dette skriver vi mye om i Tekst 2 null, samt hvilke konsekvenser det får for økonomi, kompetanse og dannelse.

Booki.cc er en tjeneste, basert på programvare som finnes som åpen kildekode, som lar brukere samarbeide om å skrive bøker. Morsomt nok inneholdt mitt eksempel tekster fra en digital arkitekturvandring, som jeg har skrevet for nettet - et apropos til den papirbaserte guiden jeg fikk....

Booki forholder seg til innhold som HTML. Flott, for oss som ser for oss

fremtidens bøker som tilrettelagte netttekster.

Sjekk ut Wikipedias "bokskaper". Du vil bli overrasket over resultatet.

Interessant med folk som tenker omkring hva bøker kan bli, om litt:



Mitt forsøk på sammenfatning handler om at bøker i fremtiden handler om å produsere innhold på ulike måter, i like stor grad som å konsumere innhold. Dette sammen med dreiningen fra et individfokus i retning av kollektive prosesser, staker muligens ut kursen for hva fremtiden for eboka kan bli:

Jeg tegnet denne sent i natt, og fargekodingen gir kanskje ikke helt mening.
Poenget er at vi i de eksisterende tjenestene som finnes på nettet finner de aller
fleste funksjonene som skal til for å skape den produksjonsflyten som kan gjøre
den totale lese- og skriveopplevelsen fullendt.
Det som foreløpig mangler er en god tilbakekobling fra notater, annoteringer og
merking av tekst, gjort på lesebrettet, og tilbake til den tjenesten som vi bruker
for å editere innholdet. Men det vil komme....

Les hele innlegget på ebok-hib.blogspot.com.

Bøker med reklame

I et møte med bibliotekets faggruppe for ebøker her om dagen, introduserte jeg noen tanker omkring sponsing av lærebøker. dette er et felt som jeg mener bør kunne ha et betydelig potensiale, med oppside for forfattere, institusjon, og ikke minst for studentene.

Foreløpig kjenner jeg bare til bookboon.com, som forsøker seg med dette i Norge. Så vidt jeg kan bedømme i farten er det ikke noe å utsette på kvaliteten på innholdet, selv om jeg ikke finner noe på mine spesifikke fagfelt. Bøkene inneholder imidlertid temmelig mye reklame, nærmest på nivå med det en er vant med å finne i en avis.

Her er det imidlertid snakk om reklame, ikke det jeg vil betegne som sponsing. Sistnevnte er når finansieringen antar samme karakter som når store aktører går inn og betaler relativt betydelige summer, slik tilfellet er for f eks Festspillene i Bergen. De skriver blant annet dette om sponsingen:

Hva vil det konkret bety å være sponsor? I hovedsak er et samarbeid en budskapsbærer. Det sier noe om identiteten til bedriften å være sponsor til Festspillene. Noe som er med på å bygge selskapets profil og omdømme overfor sin omverden, og internt.

Til forskjell fra tradisjonell reklame, gir et samarbeid med Festspillene mulighet for felles oppleverlse. Du kan invitere kunder med på ulike arrangement og gi dem en opplevelse utenom det vanlige. Dessuten er dette et viktig verktøy for å motivere internt i egen bedrift.

Jeg finner ikke så mye diskusjon omkring sponsing av lærebøker. Det er nevnt i en rapport fra 2005 - Skolen - en reklamefri sone? - men dette dreier seg og forholdene i grunnskolen:

Vår undersøkelse viser to ting: For det første er sponsede og reklamefinansierte lærebøker noe rektorene er negative til. Kombinert med det politiske ordskiftet, er rektorenes og lærernes motstand sannsynligvis årsaken til at omfanget i skolen er relativt lite. Kun 3 % av skolene oppga å ha tatt imot sponsede pensumbøker, mens like mange oppga å ha takket nei til tilbud om slike. På den annen side viser undersøkelsen at andre typer sponsing og reklamefinansiering, kanskje i ly av skolebokdebatten, har fått langt større omfang.

Uansett, tanken er nå sådd, og jeg synes derfor det er ytterst interessant å lese om Amazons variant, der de selger en rimeligere utgave av Kindle, mot at kunden akspeterer å bli utsatt for en viss mengde reklame.

Her er det ikke vanskelig å se for seg en mindre påtrengende form for reklame enn den bookboon.com presenterer i sine pdfer, skjønt Amazon opererer også med helsiders format. Dette er muligens etter at leseren har valgt å aktivisere en reklame.

Kanskje vel så interessant er det å tenke på hvorvidt rekalmefinansiering åpner muligheter for å lese ebøker innenfor en modell som kan minne om det Spotify har gjort for musikk.

Bokskya, som har fått mye kritikk i det siste, er kanskje fremsynt i den forstand at lesingen relativt enkelt kan knyttes opp mot en modell ala Spotify. Nå har neppe forlagene hatt det i tankene, men dog.

Ebøker er interessante som fagbøker, fordi mange fag fordrer at pensum oppdateres hyppig. Gjerne hvert semester. Mange fag, kanskje særlig de tekniske, er dessuten orientert mot et marked med leverandører og relativt tette bånd til potensielle arbeidsgivere. Mange har lange tradisjoner med såkalte fagdager, der ulike bedrifter får komme og profilere seg selv. her bør ikke tanken om profilering via sponsing av fagbøker, enten disse er på papir eller digitalt, være særlig kontroversielt. Hvilket forlag tar ballen?

Via HiBook

Samler spillgull for milliarder

En anledning til å anbefale CoryDoctorows glimerende bok For The Win
, som kan lastes ned gratis, dersom du ikke foretrekker å lese på papir.

Boka handler om unge mennesker som finner sitt levebrød gjennom å spille dataspill. Nærmere 100.000 mennesker i Kina og Vietnam lever av å spille onlinespill hvor de sanker virtuelt gull og andre attraktive gjenstander for videresalg til vestlige onlinegamere, fremgår det i en rapport fra Verdensbanken, skriver BBC.

Verdensbanken anslår at det årlig omsettes virtuelle varer for minst 3 milliarder dollar, hvorav de profesjonelle, såkalte gullfarmere anslås å stå for 75 prosent av omsetningen. De største kinesiske gullfarmene omsetter for rundt 10 millioner dollar i året.

30 prosent av spillpengene og utstyret som selges i dette virtuelle markedet, er ifølge rapporten samlet inn av profesjonelle gullfarmere, mens 50 stammer fra automatiserte, såkalte bot-farmer. De siste 20 prosentene er stjålet fra hakkede spillkontoer.

Kilde: AftenpostenTekst 2 null

Nook Color - førsteinntrykk

Nettopp tilbake fra Barnes and Noble, med en Nook Color. Førsteinntrykket er godt, enheten er relativt solid bygget, skjermen er god og touchfunksjonene fungerer bra. Lastet ned en bok fra Project Gutenberg for å teste, noe som fungerte fint.

Fremdeles holder jeg nok en knapp på den ordinære Nooken og Kindle som leseplate. Tekst fremstår mye mer lesevennlig på disse platene. Men på Nooken kan jeg enkelt surfe å nettet, og spille sjakk :) YouTubevideoer fikk jeg riktignok ikke til å fungere, men det fungerer jo ikke på iPad heller, så det kan en kanskje ikke legge all verdens vekt på. I fohold til iPaden er jeg mer komfortabel med Nooken, noe som nok først og fremst skyldes størrelsen.

Ebøker i nettskyen

Ebokmarkedet utvikler seg raskt, og på mange måter i en lovende retning. Det som for alvor setter ting i bevegelse er Googles inntreden med sin Google eBooks. Løsningen er interessant fordi Googles ebøker ikke knyttes til en egen maskinvare, dedikerte programmer (apps), ei heller til bestemte operativsystem. Det eneste du trenger er en maskin med en nettleser som støtter JavaScript. Faktisk var det ikke noe problem å lese Googles ebøker på en Kindle, via den innebygde nettleseren.

Amazons tilsvar er naturlig, ettersom de med sin Kindle-programvare har hatt en tilstedeværelse langt ut over maskinvaren Kindle. Løsningen har fått navnet Kindle for the Web, og denne skal lanseres for alvor utpå nyåret. På samme måte som Googles løsning finnes den imidlertid i en testversjon.

Eirik Newth skriver

Boka er et enkelt og lite plasskrevende medium å håndtere på nettet, og i den grad bøker trenger interaksjon, kan det for det store flertallet av titler håndteres innen rammen av eksisterende webstandarder. På sikt er dette en vinn-vinn-situasjon for alle involverte. Brukerne kan slutte å bekymre seg for om dingsen de eier kan vise ebøkene de kjøper, mens produsentene får en enklere jobb med å utvikle apps for ulike plattformer. Web-apps på nett og via installerbare apps på ulike plattformer kan altså fort bli den nye standarden.

Jeg er ikke helt komfortabel med bruken av begrepet "apps", da jeg mener at noe av det interessante med Googles løsning er at de nettopp fjerner seg fra "apps" og publiserer for web. Dvs at bøkene kan nås via en URL, uten å gå via en eller annen "bookstore" (jmf Amazon og Apples nåværende løsninger). Never dette fordi vi stadig diskuterer hvorvidt vi bør lage apps, hvorpå jeg (kanskje til det kjedsommelige) pereiserer at vi bør lage ting for web, men gjerne med et design som gjør at brukeren oppfatter det som noe eget (kall det gjerne web-app, som er det begrepet Eirik benytter).

Det mest interessante er imidlerid, etter mitt syn, mulighetene somm web-publisering gir for integrasjon av medierike elementer, som lyd og levende bilder. Straks HTML5 støttes skikkelig, og man blir enige om hvordan multimedia skal integreres, kan vi se for oss nye sjangere. Ikke at dette er så teknisk grensesprengende, men det vil forhåpentligvis få konsekvenser for "bøkenes" design. I motsetning til mye av det vi finner på den øvrige weben bærer nemlig ebøkene med seg en annen, og langt "renere" designtradisjon, der utseende i mindre grad stiller seg i veien for innholdet.

Bremser e-bøkene

Ivar Tronsmo treffer etter mitt syn blink med sin kronikk i Aftenposten.no:

De toneangivende forlagene har allerede varslet at de vil prise ebøkene omtrent likt med p-bøker. Det har de da også interesse av. Norli bokhandel er heleid av Aschehoug forlag og hadde for to år siden en omsetning på en milliard kroner, 172 butikker og 1000 ansatte. Alt dette kan enkelt erstattes med en dataserver.

At bokhandelen "enkelt" kan erstattes er jeg nok ikke helt enig i, men jeg forstår jo hva Tronsmo mener: De fleste bokkjøpere vil etter hvert akseptere at mange av bokhandlerne forsvinner, dersom det gir billigere bøker. Over tid er jeg ikke i tvil om at det er nettopp det som vil skje. Noen uker med en Kindle i huset bekrefter i alle fall at leseopplevelsen på mange måter er bedre enn i papirboka. Da snakker vi om en leseplate som har hatt noen få år på å finne sin form. Nye generasjoner leseplater vil bli enda rimeligere og ha flere, og bedre funksjoner, mens papirboka har få muligheter til videre utvikling og kostnadsreduksjoner. Hvor lang tid det vil ta er usikkert, men Tronsmo vil få rett: kun noen få bokhandlere vil overleve, i nisjer der papir fremdeles vil være et fortrinn eller der en kan finne et fornuftig vekselbruk med andre forretningsområder.

Hvis e-bokprisen skal gjenspeile kostnadene, vil prisen bli under det halve av det den er i dag. Forfatterne bør få like godt betalt som i dag, men i dag får Knausgård bare 51 kroner pr. solgt bok, det bør han kunne få for salg av en billig ebok også. Spørsmålet er om deler av bokbransjen skal få lov å prise e-boken likt med p-boken for å forsvare egne næringsinteresser.

Jeg har tidligere foresøkt å regne på besparelsene ved overgang til ebøker - konklusjonen var at en bør komme ned mot halv pris. En masteroppgave ved NHH konkluderer med at fremtidens ebokkunder har forventninger til enda noe lavere pris.

"The future of the book", presentert av IDEO

What new experiences might be created by linking diverse discussions, what additional value could be created by connected readers to one another, and what innovative ways we might use to tell our favorite stories and build community around books?

En ting jeg har spesielt sansen for er ideen om å knytte innholdet til en "dramaturgikurve". Her kan en se for seg koblinger av flere kurver, som en kan kombinere for navigasjon i boka. Det ligger i kortene at brukerne også kan influere på noen av kurvene. F eks kan en se for seg en fagtekst hvor forfatteren, foreleseren og studentene har gjort vurderinger, som så kan kombineres for rask å finne frem til de delene som har størt betydning i en gitt sammenheng.



IDEO via Miromurr

For ikke å glemme at enkelhet er den tradisjonelle bokens fremste "feature":

Hvordan bør ebøker prises?

En masteroppgave ved NHH (link nederst) tar for seg prissetting av ebøker.

Ved lansering av ebøker som et nytt produkt er prising forlagenes viktigste utfordring. Denne masteroppgaven tar for seg prisingsutfordringen med utgangspunkt i strategisk prising.

I oppgaven presenteres generell teori om prising, forlagsbransjen og deres satsing på ebøker, før analysedelen drøfter hvordan ebøker bør prissettes. Kjennskap og betalingsvillighet for ebøker kartlegges gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene suppleres med en drøftelse av strategiske forhold som har implikasjoner for prissettingen.

Fildeling av fagbøker

Adressa.no skriver om tjenesten «Torrent my books», som gir brukere mulighet til å laste ned lærebøker for universiteter og høgskoler.

Mindre enn en uke etter at siden ble lansert, er 8000 brukere innom siden per dag.

Kopiene spres ved hjelp av bittorrent-teknologi, hvilket innebærer at selve nettstdet kun inneholder informasjon om hvem som har kopier av bøkene. Brukerne laster ned bøkene fra hverandres maskiner, på samme måte som «Pirate bay» sprer musikkfiler, videoer mm.

Prosjektet er åpenbart ikke lovlig etter norsk lov, noe som bekreftes av professor i rettsinformatikk, Jon Bing. Han forteller at Christian Berntsen bryter norsk lov med denne tjenesten.

Arkitekturvandring i Bergen, som ebok for Kindle

For en tid tilbake laget keg en Arkitekturvandring i Bergen, på oppdrag fra Kulturnett Hordaland.

Som et eksperiment har jeg konvertert litt av dette innholdet til en ebok via Amazons konverteringstjeneste. Kindle-eiere kan laste den ned her. Du trenger i og for seg ikke et lesebrett, men kan benytte Kindle for PC, som kan lastes ned gratis.

Foreløpig inneholder denne kun de offentlige bygningene som jeg skrev om og fotograferte, men jeg skal se om jeg får gjort denne mer komplett etter hvert.

Fotografier fungerer overraskende bra, til tross for Kindle-skjermens klare begrensinger knyttet til toneomfang. Min foreløpige konklusjon er dermed at dette fint kan brukes for presentasjon av mange typer fagstoff. Absolutt en aktuell måte å distribuere pensumtekster til nettstudentene, i alle fall på litt sikt. I dag printer fremdeles mange av studentene fagstoffet og setter det i en perm, for på den måten å ha kontroll på pensum.

I morgens brukte jeg Kindel'en til å lese gjennom en fagartikkel ved frokostbordet, og merket samtidig ut interessante deler av teksten. Etterpå fant dette veien til et tekstbehandlingsprogram, og danner grunnlag for en liten presentasjon jeg skal holde senere i dag. Fin arbeidsflyt, selv om eksporten av notater fra private Kindle-dokumenter ikke er optimal. Dette fungerer imidlertid adskillig bedre med kjøpte bøker, da disse notatene kan lagres og lastes ned via Amazons nettjeneste.

Uansett, her er man på vei mot noe som fungerer bra.