JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

11. april 2012

Ebokens materialitet

Tanker om det som kanskje kan bli en artikkel, om det vi, litt upresist, kan kalle "ebokas materialitet" i det eboka beveger seg fra å være papirbokas "tvilling" i retning av å bli langt mer medierik. Krysspostet i HiBook-bloggen.

Når en tekst lagres og leses i et digitalt me­dium blir begrepet "bok" gjenstand for problematisering. Momsdiskusjonen i Norge illustrerer dette til fulle. Den bunner jo ikke først og fremst i at myndighetene ikke vil gi momsfritak til litteratur, men  er knyttet til at det blir svært vanskelig å avgrense nettopp hva en bok er for noe. E­boken er ikke fysisk avgrenset på samme måte som sin trykte forgjenger.

Videre får den medierike eboken noe til felles med film, hørespill, simuleringer og spill. Referansen til den fysiske papirboken med skrevet tekst som primær informasjonsbærer kan fort bli en anakronisme.

Mye forandres med eboken, men når det gjelder selve bokens innhold (de "data" den formidler i form av tekst og bilder) er jeg sikker på at eboken for de aller fleste formål er et gode. Jeg har allerede kommet dit at jeg helst ikke leser en tekst som jeg ikke kan annotere digitalt. 

Absolutt ikke noe å utsette på de visuelle kvalitetene,
sammenlignet med å lese dette som en sort-hvitt utskrift.
Men på Kindle DX er presentasjonen "død" - jeg har ingen
mulighet til å gjør annet enn å bla i og se på teksten.
Senest i går satt jeg med ebokens analogi til papir i hendene, en PDF lest på en Kindle DX. DXen gjengir PDFer på en svært god måte, men det er ikke mulig å merke deler av teksten, annotere, bruke ordboken mm - alt funksjoner som finnes på f eks Kindle 3. 

Disse manglende funksjonene, kombinert med at papirets egenskaper (f eks muligheten til å notere i margen) er borte skaper for min del en alt for stor avstand til teksten. Selv en tekst med svært interessant innhold blir nærmest ødelagt av de manglende muligheten til å skape forbindelser mellom innholdet og det jeg måtte ønske å koble det til. Her er tekstflyten på Kindle 3 i en annen verden. Skjønt, i rettferdighetens navn må det sies at Amazon har en rimelig velfungerende konverteringstjeneste, som gjør om PDFer til Kindles eget tekstformat - da blir med ett annotering mm mulig.

Men her er poenget knyttet til materialitet, dvs koblingen mellom verket (det tekstlige inn holdet) og eksemplaret (PDFen på DXen). Rent fysisk, i alle fall visuelt, har teksten, gjengitt med elektronisk blekk, mye til felles med papirversjonen.

Hva er så ebokas øvrige materielle egenskaper?

Vi må i alle fall kikke på dette langs tre akser:
  1. Verkets materialitet
    Handler om sider ved verkets innhold som fordrer at det formidles gjennom bestemte medietyper (modaliteter, om du ønsker å bruke det begrepet).
     
  2. Eksemplarets materialitet
    Handler om den konkrete medieringen i dkrevet tekst, lyd og (levende bilder). Samt, ikke minst, forhold knyttet til interaktivitet og navigasjon.
     
  3. Leseenhetens materialitet
    Forskjellen på En Kindle DX og en Kindle 3 er allerede nevnt. Ingen av disse enhetene kan imidlertid vise levende bilder.
Det kan se ut som jeg har en liten hangup på nifeltstabeller :) men likefullt mener jeg det gir mening å analysere dette ut fra de tre nevnte forholdene og hvorvidt de påvirkes av produsent (tradisjonell avsender, f eks fotfatter og forlag), bruker og/eller brukerne (f eks den tradisjonelle leseren) som kollektiv (hvordan flere kan gripe inn i teksten og meningsskapingen).

Verk
Eksemplar
Enhet
Produsent
Bruker
Kollektiv

Oppdatering: Ser at vi også må snakke om paratekstens materialitet, forstått som de forhold som på ulike måter gir signaler til brukeren og som påvirker forståelsen. For ebøkenes vedkommende vil alle tjenestene som bygges rundt distribusjonen (App-store, Kindle-tjenester, tredjeparts programvareløsninger og tjenester mm).

Tre eksempler:
  1. Brukeren griper inn i enhetens materialitet. Dette kan skje på en rekke måter, f eks ved at brukeren slår av GPS på et nettbrett.  Teksten egenskaper kan dermed ikke utnytte posisjon (se posisjonsdata og affordans), hvilket kan få en rekke svært konkrete konsekvenser for opplevelsen.
  2. Et annet eksempel kan være hvordan man via Kindle-lesebrettene kan dele sine highlights fra teksten, som får direkte innflytelse på andre brukeres leseopplevelse - et eksempel på kobling mellom bruker og enhet (aktiviteten med å merke i teksten og se det andre har merket) og mellom kollektiv og eksemplar (syndikeringen av metadata).
  3. Brukeranmeldelser i App-store eller på Amazon.com, Google Play, "Likes" på Facebook etc, som på ulike måter forbinder kollektiv og praratekst.

Det får holde så langt, så får jeg håpe jeg rekker å ta opp tråden.

Food for thought:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket