JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. desember 2004

Desember 2004

31.12.04

Cyworld

Erwin Goffmans relevans for studiet av blogger, hjemmesider etc har jeg allerede tatt innover meg. "The Presentation of Self in Everyday Life" får ny mening i forhold til fenomen som Cyworld, visstnok det siste store blant barn og ungdom Sydkorea. Oppdaget dette via Erik Stattins som lenker til en artikkel i International Herald Tribune og ikke minst "'I Was a Cyholic, a Cyworld Addict'" hos den engelske utgaven av OhMyNews.

Konseptet er bygd opp rundt personlige hjemmesider, eller kanskje er "digitale rom" en bedre betegnelse, som dekoreres ved hjelp av forskjellige identitesskapende gjenstander ("artefakter" vil vel være det vitenskapelige ordet her). Gjenstandene som brukes for å skape innredningen kan kjøpes for fantasipenger (selvsagt med en kobling til ekte penger). Man kan også gi gjenstander i gave til sine venner, noe som understreker at de sosiale sidene er svært viktige.

Spennende konsept, vel verd å følge med på for alle som interesserer seg for personalisering av nettmediene.
31.12.04: "Blogg først, les etterpå" er ikke alltid det beste prinsippet. Ved første øyekast så dette ut til å være noe som først og fremst appellerte til de litt yngre. Så feil kan man ta, eller kanskje er det bare nok et tegn på at jeg plasserer meg i fossil-generasjonen. I alle fall "Eleven million South Koreans now have a Cyworld "mini-hompy," or mini home page. That is nearly a quarter of the overall population and a third of the country's online population. SK Communications says that about 79 percent of Cyworld users are in their 20s or 30s. In November, the Cyworld Web site attracted 16.8 million unique visits, according to KoreanClick, a research concern, which also estimated that 90 percent of South Koreans in their 20s were members of Cyworld." 90%, det er heftig det...

30.12.04

Pengetrilling, renter og spill

Har du også lurt på om det er for mange økonomer i verden? Skulle gjerne sett et tallfesting av hvor mye friske penger som kommer inn i kassa til norsk næringsliv på grunn av handelen med aksjer. Når jeg leser artikler som denne slår det meg at kapitalismen slik vi praktiserer den neppe er noe optimalt system.

Øystein Stray Spetalen : "– Om to til 24 måneder får vi en smell i rentemarkedet som en ikke har sett maken til. Det kommer til å røske opp grunnvollene for vanlige folk. Når det smeller i rentemarkedet, kommer folk til å springe rundt uten å vite om de skal binde renten eller ikke. Så begynner boligprisene å synke og så kommer tapene i bankene." Om han har rett aner ikke jeg. Mitt litt naive poeng er bare at et økonomisk system som er konstruert slik at det faktisk kan hende at han får rett ikke er noe godt system.

Videre kan en også lese at Jens Ulltveit-Moe mener at "valuta er det perfekte spekulasjonsobjekt". Grunnen er at det er veldig likvide markeder og nesten ikke kostnad: "-Skal du spille på tipping eller hest, er utbetalingen 60 prosent av gevinsten. I valutamarkedet er utbetalingen 99,9 prosent". Det plasserer vel spekulasjon der det hører hjemme. Vi sees på travbanen :-)

Neida, jeg har ingen glupe løsninger, konstaterer bare at diskusjonen omkring Tobin-skatt har avtatt påfallende. Ellers kan du jo kose deg med å lese "The Capitalist Threat" av George Soros (riktignok skrevet i 1997). Få andre har maktet å utnytte det kapitalistiske system slik som han, men "Although I have made a fortune in the financial markets, I now fear that the untrammeled intensification of laissez-faire capitalism and the spread of market values into all areas of life is endangering our open and democratic society."

Og med det, Godt nytt år.
11.01.05: Erik S. Reinerts bok "Global økonomi. Hvordan de rike ble rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere" kan være verd å kikke på i denne sammenhengen. Begynn med "Etter oss, revolusjonen?" i Morgenbladet.

29.12.04

Gjenoppdaget

FrevorVar en tur innom Astrup Fearnley museet  tidligere i høst. Jeg har til tider litt problemer med å ta inn over meg moderne kunst og var derfor ganske fornøyd med å kunne søke tilflukt foran en film / videoinstallasjon avShirin Neshat med tittelen "Fervor". Klassisk historie, om enn i et fremmed miljø, fortalt visuelt og vel egnet til å inspirere en frafallen "filmskaper".

Jeg gikk fra museet med en klar tanke om at Neshat måtte jeg finne ut mer om, men så ble det med det takket være min håpløse evne når det gjelder å huske navn.  Oppdaget henne igjen ved en tilfeldighet, først og fremst fordi hun også viser seg å være en dyktig fotograf. Kanskje ikke så overraskende når alt kommer til alt.

Her er et intervju med Neshat samt noen flere bilder.

28.12.04

2004 Indian Ocean earthquake

Midt oppe i tragedien kan en ikke helt unngå å bli imponert av dekningen via Wikipedia. Wikipedia bærer preg av objektiv / distansert fremstilling i motsetning til det bevisste spillet på følelser som vi finner i de fleste andre medier. "Distanse" kan ha sine negative sider, men jeg tror egentlig ikke folks engasjement og medfølelse med de som er berørt blir mindre av den grunn.

22.12.04

Hvilken betydning får Google Scholar mm

Søkemotorer generelt og Google spesielt har allerede stor innvirkning på hvordan vi forholder oss til informasjon, også den typen informasjon som betegnes som vitenskap. Jeg får begrense meg til å snakke på egne vegne her, men på dette området opplever jeg at det har skjedd en dramatisk forandring i løpet av noen få år: På midten av 90-tallet var utbudet av "akademiske" skrifter på web så lite at en stort sett var henvist til å lese bøker, men nå er det ingen tvil om at jeg finner mye mer online enn hva jeg kan hente ut av bøker. Tjenester som kobler papirmediene og nettmediet forsterker dette ytterligere. Eksempler er Amazons søk i bøker (som noen ganger benytter selv om jeg har boka i hylla) og Googles annonsering om at de vil gå i gang med å digitalisere eksisterende boksamlinger i kombinasjon med Google Print. For riktig å banke det inn lanseres Google Scholar: "Google Scholar orders your search results by how relevant they are to your query, so the most useful references should appear at the top of the page. This relevance ranking takes into account the full text of each article as well as the article's author, the publication in which the article appeared and how often it has been cited in scholarly literature."

For et par måneder siden presenterte Nick Bradbury en god forklaring på noe av bakgrunnen for det som skjer: "The big problem for Google - and the big advantage for Microsoft - is that the vast majority of computer users have all of their data on their Windows-powered desktop computers.  So what does Google do?  Try to get people to move their data to the web (through Google, of course)."
Dette kan slå i alle retninger. Personlig har jeg stor sans og ikke minst nytte av at informasjon blir lettere tilgjengelig i digital form, men det er ikke vanskelig å se en rekke mulige utviklings-scenarier i mer dystopisk retning. Denne 8 minutters flashen kan tjene som eksempel på det.

Men jeg roter meg litt bort her. Utgangspunktet var jo betydningen av Google Scholar. Siden vi alle er mer eller mindre late, i det minste i den forstand at vi ikke er spesielt interessert i å gjøre unødvendig arbeid (med mindre det på en eller annen måte er morsomt), ender vi gjerne opp med å lete etter informasjon der den er lettest tilgjengelig. Google Scholar og Google Print vil være slike steder hvor informasjon er enkelt tilgjengelig.

Hvilke vitenskapelige skrifter kommer slike som jeg til å sitere mest fra i fremtiden? Trolig de som er enkelt tilgjengelige i form av at de rangeres høyt i søkemotoren samtidig som teksten i sin helhet er tilgjengelig online. På sikt tror jeg dette fører det til at de som har som mål å bli sitert så mye som mulig må sørge for å publisere på engelsk (internasjonal publisering er jo allerede et uttalt mål fra høyere hold), det som publiseres må være tilgjengelig i fulltekst og ligge på et domene som tilhører en undervisningsinstitusjon.

Den optimistiske fremtidsvisjonen tilsier at dette kommer til å føre til en favorisering av tidsskrift som gjennomfører "open access". Universitetet i Bergens publisering av vitenskapelige arbeider gjennom BORA ? Bergen Open Research Archive - er med andre ord et eksempel på hvor en kan begynne, selv om tjenesten ligger lysår unna Google Scholar når det gjelder brukervennlighet. At informasjonen blir indeksert begge steder blir derfor essensielt, men uansett er slike initiativ skritt i riktig retning ettersom man tenker "åpenhet" og "tilgjengelighet".

20.12.04

Bruk av åpne format

I UiBs nettmagasin På høyden tar professor ved UiB og medlem i Teknologirådets ekspertgruppe, Magne Espedal til orde for at "Universitetet må gjere informasjon tilgjengeleg og internettsider opne for alle, uavhengig av kva programvare ein har på maskinen." Bakgrunnen er rapporten ”Programvarepolitikk for fremtiden – Teknologiske strategier for et åpnere samfunn” som konkluderer med at alle offentlige institusjoner bør ha åpne standarder for programvare og retningslinjer for lagring og utveksling av data mellom ulike operativsystem.

Diskusjonen i etterkant virker lovende. Så er det bare å håpe at den samme debatten sprer seg til andre undervisningsinstitusjoner i Bergen. Vi kunne sårt trenge en tilsvarende diskusjon ved HiB og der er vi nok ikke alene.

Undervisningsinstitusjonene er stedet man må begynne for  "Ifølgje Teknologirådet si ekspertgruppe har Noreg ein lang veg å gå når det gjeld opne standardar og å stille krav til it-industrien. I dag kan du risikere å ikkje få tilgang til svært mykje offentleg informasjon dersom du ikkje er kunde av Microsoft. Størstedelen av norsk sentraladministrasjon har framleis Microsoft Word som hovudstandard, og fleire nettsider må du ha Microsofts nettlesar, Explorer, for å opne." Kanskje ikke så overraskende så lenge de aller fleste av oss blir flasket opp med MS gjennom hele utdanningsystemet.

13.12.04

Problematisk musikkavspilling

Tidligere i høst ble oppgaven "Nye spilleregler i en tradisjonell industri - Kampen om dominant design for musikknedlastning" levert på NHH. Nå har oppgaven resultert i denne kronikken som sto i BT i dag. Kronikken handler om den pågående formatkrigen på online-musikkmarkedet og gir tilsynelatende en grei introduksjon til mange av problemstillingene på området. Den konkluderer på sitt vis med at en "åpen" teknisk løsning er den beste veien å gå. Dette brukes videre for å underbygge at Microsoft med sin lisenspolitikk på sikt kommer til å vinne over Apple, som på sin side vil ha hånd om både avspillermarkedet (med iPod) og selve musikk-markedet (med iTunes, forøvrig utførlig anmeldt i dagens VG).

Den opprinnelige oppgaven gir sikkert en grundig tilnærming til den problemstillingen den tar for seg, altså "kampen om et dominant design for musikknedlastning". Problemet mitt oppstår i det øyeblikket det blir kronikk (forstått som en slags folkeopplysning) av dette: "Ein av konklusjonane i oppgåva er at det er teknologien til Microsoft som ligg best an til å få denne standarden, og derfor er avspelarar som støttar denne teknologien det beste valet." Dette synet argumenteres det greit for, problemet er bare at kronikken ikke nevner DRM (Digital Rights Management) med et eneste ord. Det er den problemstillingen man burde diskutere i kronikks form ettersom DRM har langt mer fundamentale konsekvenser for forbrukerne enn valget av avspillingsteknologi i seg selv.

DRM er en samlebetegnelse for ulike tekniske løsninger som har til hensikt å begrense og kontrollerer tilgangen til digitale verk, spesielt tilgangen til avspilling og kopiering. I en artikkel om DRM nevner Thomas Gramstad (EFN) eksempler som kopi- og avspillingssperrer, regionskoder på DVD-plater, krypteringsmekanismer, hemmelige formater og/eller innlåsing i bestemte formater m.m. Det kan også være kontrollmekanismer bygd inn i maskinvaren i alle verdens fremtidige datamaskiner (slik Microsoft går inn for). Gramstad påpeker at norsk kan vi si at DRM står for Dine Rettigheter Minker. For den jevne kunde eller borger fremstår DRM som defekter eller dysfunksjonelle egenskaper ved produkter som reduserer gleden og nytteverdien av produktet. Samtidig blir kunden eller eksemplareieren frarøvet sine eksemplarrettigheter over produktet (jfr. nettopp kopisperrer på musikkplater).

DRM er i ferd med å skylle inn over oss på alle områder i samfunnet hvor vi mottar / bruker informasjon. Jeg skrev om filmarkivet.no for en tid tilbake, en forsmak på hva vi kan vente oss når fjernsynet digitaliseres. Det samme kommer trolig til å skje med digital radio, jmf utviklingen på musikkmarkedet. En skal trolig være rimelig blåøyd om ikke det samme kommer for andre medietyper også, det være seg tekst, foto etc.

DRM kommer tilsynelatende i det godes tjeneste: Det skal forhindre slemme pirater i å profitere på andre menneskers åndsverk. Problemet er bare at så og si alle våre rettigheter som forbrukere av informasjon kan forsvinne med i dragsuget.

9.12.04

Digitale kjønnsskiller?

Rapporten "Digitale kjønnsskiller?" , skrevet av Tove Kristiansen, presenterer forskjeller og likheter mellom gutter og jenter/ menn og kvinner når det gjelder bruk av IKT og digitale ferdigheter og kompetanse. Rapporten er basert på et stort antall forskningsrapporter, artikler og bøker som har blitt publisert på dette området de siste ti årene. Det konkluderes blant annet med at et stort problem er at opplæringen i IKT som oftest ikke er integrert i undervisningen. Dette fører til at elevene opplever IKT-bruk i skolen som kjedelig og demotiverende. Ettersom flere jenter enn gutter blir introdusert for data første gang i skolen, kan dette være ekstra uheldig for jentene. Det kan samtidig være uheldig for de guttene som kan mye fra før av, ved at de verken får bruke den kompetansen de har, eller møte nye utfordringer.

Innholdsproduksjon i vid forstand kan være svaret på mange av disse utfordringene ettersom digital teknologi i praksis benyttes til enhver medieproduksjon, enten de dreier seg om tekst, lyd eller (levende) bilder eller for den saks skyld tilleggsprodukter til disse. Med et utgangspunkt i  innholdsproduksjon kan løsningene skalere mye friere enn en tilnærming der man forsøker å lære elevene bruk av bestemte verktøy: En og samme oppgave kan i utgangspunktet løses som alt fra en skrevet tekst, via ulike presentasjonsformer til mer eller mindre komplette multimediale produkter som igjen kan spenne fra audiovisuelle presentasjoner til spesiallaget programvare. Noe kan gjøres på skolen, men mye må i praksis gjøres hjemme (der datamaskinene faktisk befinner seg).  Det faktum bør en se på som et potensiale snarere enn et problem.

3.12.04

På nett i kommunal regi

Digi.no skriver at Drammen Kommune ønsker å opprette en åpen WLAN-sone i sentrum av Drammen. Dette betyr at innbyggere og besøkende fritt skal kunne få trådløs tilgang til Internett.
Burde være noe Bergen Kommune kunne følge opp på Torgallmenningen og området rundt Lille Lungegårdsvann.

Digital dannelse

Vi er tvunget til å reformulere dannelsesbegrepet – eller skrinlegge det hele. Men nettopp den digitale revolusjonen gir lyse utsikter, mener Lars Løvlie og Morten Søby i en diskusjon med Morgenbladet rundt begrepet digital dannelse.
Søby mener at pedagogiske teorier  kobles til en humanistisk orientering der pedagogikken blir sett på som et vern mot teknologien. Pedagogikken har derfor ikke utviklet teknologikunnskap. Løvlie er bekymret: "Utdanningsdepartementet er nå i ferd med å strekke kjølen til en ny læreplan som skal stå ferdig i 2006. Allerede nå er det tydelig ut fra retningslinjene som Utdanningsdirektoratet har gitt for dette arbeidet, atmyndighetene ikke har noe begrep om den digitale dannelsen. De har også et dårlig grep om kompetanse". Søby følger opp med å påpeke at "trykket som ligger på ferdigheter i Norge, skyldes en stortingsmelding som heter "Kultur for læring", og som ligger til grunn for de nye læreplanene".
Og ja, da "blogging" og "wikis" har kommet med: "Men det er også viktig å bruke internett til å utvide sin læringshorisont, og til syvende og sist være kreativ og skape seg selv på internett. Gjerne ved blogging. En blogg er en interaktiv dagbok som både kan være personlig, faglig og politisk. En blogg er et sted hvor man skaper seg selv på internett på en god måte. Dette burde i høyere grad utnyttes i skolesammenheng." Jepp, jeg kom til den samme konklusjonen selv

1. november 2004

November 2004

25.11.04

Lenge leve ....skriften

Barnelærdommen sier at en ikke skal spøke på andres bekostning, men så kan en jo diskutere om dette er morsomt eller ikke. I Skolemagasinet nr 5. 2004 er det et omfattende annonsebilag for Fronter. På side 2 står det: "Mappevurdering underveis i utdaningen er også bra i forhold til lærernes håndskrift som ofte kan være vanskelig å forstå for elevene i rettingene" (sic.). Så får en bare håpe at den argumentasjonen ikke finner veien inn i et skriv fra departementet :-)

22.11.04

Innesperring av norsk kulturarv

Lang post dette, men mye viktig for alle som er det minste interessert i den fremtidige tilgangen til vår felles kulturarv.

Diskusjonen omkring Filmarkivet.no har så langt konsentrert seg om at det er en absolutt forutsetning at brukerne benytter Microsofts programvare i alle ledd (operativsystem, nettleser og medieavspiller). Det er trolig ikke det største problemet, selv om det er ille nok, særlig fordi det tilsynelatendekommer fra en offentlig institusjon (NFI). Nå kan en riktignok lure på hva NFIs rolle egentlig er ettersom det er Norgesfilm AS som står bak tjenesten gjennom å "distribuere filmer hentet fra Norsk filminstitutts nasjonale digitale filmarkiv". Jeg er redd det største problemet er at man har som utgangspunkt at dette er materiale som for enhver pris må beskyttes ved hjelp av DRM (Digital Rights Management).

Betydelige deler av det materialet som Norsk filminstitutt forvalter har allerede fallt i det fri (det vil si at det opphavsmannen eller vedkommendes arvinger ikke lenger har økonomiske rettigheter til filmen). En av de viktigste konsekvensene av Åndsverksloven er at slike verk fritt skal kunne benyttes av allmenheten, noe DRM er skapt for å forhindre. Dette blir ikke det spor bedre av at vi står i fare for å få endringer i lovverket som vil kriminalisere brudd på DRM-sperrer, avhengig av om innholdet er fallt i det fri eller ikke. Her kan man med andre ord være i ferd med å innføre hindringer som kan komme til å medføre en inndirekte forlengelse av vernetiden ut over det som foreskrives i Åndsverksloven.

Litt pirk, dog slett ikke uten betydning: Filmarkivet.no skryter av å være først ute med "ny" teknologi. Dette bør etter min mening spesifiseres litt ettersom det er i høyden snakk om nye tekniske løsninger. Teknologi omfatter mer enn teknikk, kulturelle bruksmåter er en minst like betydningsfull side av teknologibegrepet og på dette området fremstår tjenesten som håpløst gammeldags, basert på en tankegang lite egnet for fremtiden. Løsningen slik den fremstår i dag er direkte til hinder for lovlig bruk og ikke minst gjenbruk.
Filminstituttet kan, dersom de ønsker å være mer fremsynte, i det minste sørge for at alt materiale som er fallt i det fri blir tilgjengeliggjort i åpne formater til fri benyttelse for de som måtte ønske det (lurer de på hvordan dette kan gjennomføres er jeg sikker på at de ansvarelige bak filmdelen av archive.org mer enn gjerne svarer på spørsmål). Dermed kunne man gjort stadig større deler av den norske filmarven tilgjengelig for fremtidig kreativ bruk. Videre burde de Filminstituttet gitt rettighethaverne til film-materiale som ikke har fallt i det fri et tilbud om å gjøre sitt materiale tilgjengelig fir ikke-kommersiell bruk under en Creative Commons lisens eller lignenede. Mange norske filmer har av ulike grunner et økonomisk potensiale temmelig nær nullpunktet og mange rettighetshaverne vil dermed ha mer å hente på å gjøre verket tilgjengelig uten at man dermed ødelegger for markedet som måtte finnes i form av DVDer, ny kinovisning etc. Langt fra alle vil selvsagt komme til å benyttet en CC-lisens, men noen ville se fordelene og dermed bidra til spredningen av norsk kultur på en positiv måte.

Nettopp problemstillingen knyttet til spredningen av materiale fra språklige minoriteter (som den norske) var et tema da Cory Doctorow var på besøk i Bergen for en drøy uke siden (se og hør innlegget eller les en oppsummering). Filmarkivet.no var ikke lansert da, noe som nesten er litt synd ettersom det hadde vært et glimrende case for en som tidligere har skrevet godt om hvorfor DRM fører svært lite godt med seg (finnes også i norsk versjon). Han argumenterer for: 1. At DRM systemer ikke virker, at de er dårlige for samfunnet, for forretningslivet, for kunstnere og sist, men ikke minst: DRM er også en dårlig strategi for Microsoft (innlegget ble gitt i forbindelse med en konferanse i regi av Microsoft's Research Group). Etter Corys innelgg på Digital og Sosial ble temaet diskutert i en workshop med Thomas Gramstad fra Elektronisk Forpost Norge. Thomas har forøvrig berørt mange av de uheldige sidene ved Filmarkivet.no i et åpent brev der han blant annet henviser til Teknologirådets ferske rapport "Programvarepolitikk for fremtiden - Teknologiske strategier for et åpnere samfunn".

Det mangler ikke på positiv omtale på Norgesfilms skryteliste, men det hele føles likevel ganske lummert når en også kan lese at her er det benyttet statlige midler på alle kanter. Prosjektet er blant annet støttet av Høykom (som burde få noen ord om åpne standarder inn i formålsparagrafen sin fortere enn svinnt).

15.11.04

Likhet for loven?

Sven Egil Omdal skriver i Stavanger Aftenblad om politiets krav om å fjerne innholdet på nettstedet killhim.nu (en kopi av den originale nettsiden her, sammen med se politiets krav til nettleverandøren). Omdals poeng er blant annet at politiadvokaten har vært litt i ivrigste laget og med en faks overkjørt Grunnlovens paragraf 100, hvor det står: "Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder". Videre skriver Omdal at "det går også an å mene at «killhim.nu» er sterkt i slekt med pressekonferansen til George W. Bush den 17. september 2001, hvor den amerikanske presidenten sa om Osama bin Laden: «Jeg ønsker rettferdighet. Og i Vesten hadde de en gammel plakat som sa: Etterlyst - død eller levende». Dagen før hadde visepresident Dick Cheney sagt at han ville ha bin Ladens «hode på et fat». Det kom ingen faks fra Oslo politikammer den gang."

Ytringsfrihetens kår er dessverre ikke noe å skryte av her hjemme. Det blir da også et ganske herlig paradoks at den aktuelle nettsiden nå ligger på amerikanskeide Yahoo Geocities, trolig på en server i USA. Det skal amerikanerne ha, innpå halvparten har neppe større sans for den nyvalgte presidenten enn vi har, men den andre halvparten holder seg også for gode til å tukle med ytringsfriheten.

9.11.04

Digital og Sosial

Har blant mye annet laget en videoblogg for Digital og Sosial. Planlegger å legge ut mye mer her i løpet av de kommende tre dagene.
Møt opp, enten du er "fysisk deltager" eller følger oss online.

Independent Media

Egil Skogseths kronikk om Indymedia kan leses i Bergens Tidenes nettutgave. Indymedia (Independent Media Center) representerer et brudd med de etablerte massemedienes produksjonsform og gir mulighet for alternative stemmer å komme til orde. Innhold og organisasjonsform gjenspeileropphavet, "anarkistiske medieaktivister med fartstid i alternative tidsskrift som POOR magazine og borgerstyrte fjernsynskanaler og program somDeep Dish-TVPaper Tiger-TV og Democracy Now!".
I en tid med stadig økende konsentrasjon og ensretting innen tradisjonelle medier er Indymedia et friskt pust som gir et lite innblikk i noe av det vi kan vente oss av brukerstyrt nyhetsmedier i fremtiden. Både innhold, form og organisering bryter med det bestående, noe som er kontroversielt: "Implisitt i deres (Indymedias) strategi og mål ligger det også et ønske om å bryte ned skillet mellom journalist og politisk aktivist/borger. Dette steget vekk fra den tradisjonelle tilnærming til journalistikk gjør det lettere for FBI og andre politimyndigheter å velge å definere Indymedia som en trussel som de kan stenge ned når det passer dem, snarere enn legitim journalistikk".

1. oktober 2004

Oktober 2004

30.10.04

Kjip ledelse

Hadde aldri trodd at jeg noensinne kom til å blogge om fotball, men i lys av dette håper jeg folk hjemme i Trondheim sender en klar melding til Rune Bratseth og Nils Skutle som for noen uker siden ga Ola By Rise skyven. Etter å ha bodd i Bergen i 13 år har jeg om ikke annet skjønt såpass at det alltid  er flere enn treneren som er grunnen til at ting går den gale veien. Håper trønderne innser det og gir Ola B den kreden han fortjener.
Her i Bergen har Brann gjort det til en vane og sparke dyktige trenere, som etter å bli geniforklart det ene året ender opp med å bli kastet på hodet ut året etter. Det skjedde med Thoresen, Tennfjord og Aabrekk og det samme kommer garantert til å skje med Mjelde også. Kjip kultur sitter godt i veggene. Det kjekke har derfor vært å kunne vise til Rosenborg, som jeg i alle fall har innbilt meg at hadde en annen klubbkultur enn Brann. Her er det bare å gjøre eks Brann Arne Møllers ord til mine egne: "Jeg betviler ikke at klubben fortsatt er god på samhandling, men de har i den siste uken vist at de nok er mer lik oss andre enn de fleste kanskje trodde. Dette er dessverre ingen triumf - heller nok et tankekors. Det var jo liksom vi som skulle bli som Rosenborg - ikke de som oss!". Det ansvaret hviler på Bratseth og Skutle.

27.10.04

Digital agenda

Mye interessant fra årets ITU-konferanse:
OK, vi er i solid undertall i forhold til "Powerpoint-disiplene", men jeg slår fast at jeg i det minste er i godt selskap når det gjelder å kjøre presentasjonen som en HTML-fil i Opera :-)

23.10.04

Videoblogging med Blogger

Det finnes sikkert mange grunner til ikke å videoblogge, men Svein Høier og jeg forsøker å puffe folket ved å ha laget en grundig innføring i hvordan du kan bruke Blogger som verktøy for enkel videoblogging. Den er slrevet på engelsk, men med en CC lisens ser vi gjerne at noen oversetter den til norsk. Eller arabisk for den del.
Jeg må ut en tur å lufte vettet, men kameraet er med selvsagt :-)

Free Culture

En aldri så liten kryssposting dette, men jeg synes foredraget er såpass bra at det fortjener å bli sett av så mange som mulig. Amerikanske forhold er riktignok ikke 100% sammenlignbare med europeiske, men her har vi også stor nytte av å lese "Free Culture" eller noen av remixene. Lawrence Lessing var naturlig nok invitert til stiftelsen av freeculture.org og gir her en glimrede introduksjon (QuickTime-film) til mange av de problemene vi står ovenfor i møtet mellom samfunnsmessige og kommersielle interesser.

19.10.04

Dette kommer til å bli bra...

Arbeidsmøtet i programkomiteen for Digital og sosial ble en dobbelt positiv opplevelse. I det vi satt og gikk gjennom de siste finjusteringene av programmet slo det oss at dette kommer til å bli skikkelig bra. En ting er at det blir en temmelig unik mulighet til å høre en rekke interessanteinnledere, kanskje like spenennde blir de mange workshopene: Mange flinke folk som kommer for å gi tips og lære bort noen "triks".
Dersom du ikke har meldt deg på ennå er tiden med andre ord inne for å gjøre det nå. Deltagerlisten er spennende allerede, men det er ennå noen plasser igjen.
"Dobbelt poisitiv"? Jo jeg endte i tillegg opp som eier av tre keramikkfat. Å stille ut kunst på spisesteder funker :-)

18.10.04

Personlig publisering som læringsplattform

Har vært på årets ITU-konferanse og spredd "det glade budskap", denne gangen om bruk av personlig publisering som utgangspunkt for å designe funksjonene for en digital læringsplattform. Her følger et lite sammendrag av min del av presetasjonen (litt kryss-posting ute og går her) :

Prosjektet "Dramaturgi i distribuert læring" ønsker å finne frem til en publiseringsløsning som gir enkeltelever og lærere bedre muligheter til å sette sitt personlige preg på det innholdet de publiserer. Vi tror det er viktig å skrive ofte, også når vi bruker datamaskinen, noe som innebærer at terskelen for å publisere må være lav og det må kunne gjennomføres på ulike måter: På skolen, hjemmefra, hos venner eller for den saks skyld ved hjelp av mobiltelefonen som de fleste alltid har med seg på fritiden. Vi ønsker også et system som på en oversiktelig måte synliggjør både individuelle og kollektive prosesser, ikke minst fordi dette legger  til rette for evalueringsformer som trolig er bedre tilpasset fremtidens kompetansebehov.

Personlig publisering er et mangesidig begrep som omfatter både individuelle og kollektive aspekter ved nettbasert kommunikasjon. Det personlige perspektivet knyttes særlig til den enkeltes muligheter til og opplevelse av å ha kontroll med presentasjonen av det som produseres. Individuell kontroll med både innhold og presentasjonsform bidrar til å gi hver enkelt en trygghetsfølelse knyttet til at publiseringen skjer på den enkeltes premisser. Publiseringsaspektet omfatter en avgrensning i forhold til at vi snakker om lagrete uttrykk som er tilgjengelig for et større antall brukere.

Weblogger eller "blogger" er per i dag den mest utbredte formen for personlig publisering. Bloggenes styrke er ikke at disse innebærer en spesielt sofistikert sjanger eller at de benytter særlig avanserte tekniske løsninger. Snarere tvert imot. Blogger har fått stor utbredelse fordi de baserer seg på kjente sjangre og  brukervennlige løsninger som gjør det enkelt og raskt å legge ut eget innhold på nettet. En annen form for personlig publisering er såkalte wikis. Disse er bygd opp rundt prinsippet om at alt innhold skal kunne editeres av alle brukere. Igjen dreier det seg om en sjanger som fokuserer på enkle løsninger for brukeren. Publisering i en wiki åpner for genuine kollektive arbeidsformer, noe som åpner for spennende anvendelsesmuligheter når disse kombineres med personlige blogger.

En viktig fellesnevner for blogger og wikis er at systemene er designet med tanke på produksjon av innhold.  Administrative funksjoner er kun lagt inn i systemene i den grad de fremmer eller sikrer innholdsproduksjon. Personlig publisering innebærer at det er svært kort avstand mellom konsum av innhold levert av andre og produksjon av eget innhold. Dette skjer ved at nytt innhold knyttes til det eksisterende i form av poster knyttet til hverandre ved hjelp av hyperlinker, ulike kommentarfunksjoner og gjennom rene editeringsmuligheter. I sum gir dette den enkelte flere muligheter noe som gjør det lettere å bygge opp et læringsfellesskap der hver enkelt kan bidra på forskjellige nivå.

Meningen er ikke å påstå at personlig publisering er den definitive løsningen på hvordan en digital læringsomgivelse bør designes. Mange av systemene som benyttes i dag oppleves imidlertid som svært komplekse samtidig som de er designet ut fra en tankegang om at "one size fits all". Dette fører til manglende evne til å fange opp såvel fagspesifikke som aldersbetingete og individuelle behov, noe som av mange oppleves som frustrerende. I praksis blir dette et hinder for en utvikling mot en mer aktiv bruk av IKT i skolen, hvilket selvsagt ikke er hensikten i det en skole velger en læringsplattform. Enklere systemer som lettere kan tilpasses individuelle behov er med andre ord en uttalt målsetning. Personlig publisering er et mulig svar på mange av utfordringene knyttet til enklere systemdesign.

Vi ønsker å ha et perspektiv på læring og kompetanse som favner videre enn rent teknisk orienterte kunnskaper om hvordan ulike datatekniske løsninger kan benyttes. Gjennom personlig publisering ønsker vi å gi elevene økt trygghet i forhold til å kunne formulere egne meninger og behov samt å kunne kommunisere dette mot ulike målgrupper i et "offentlig" rom. Slik sett ligger et dannelses-aspekt implisitt i prosjektet.

Prosjektet avsluttes i løpet av 2005. Resultatene vil bli en digital læringsplattform, men siktemålet er ikke å lansere denne som en konkurrent til eksisterende løsninger. Vi vil imidlertid dokumetere alle de erfaringen vi gjør med henblikk på at disse kan danne et eventuelt grunnlag for videre utvikling av eksisterende systemer eller oppmuntre til å ta alternative løsninger i bruk.

Kommende (vilt) forslag

IT-avisen skriver : "Dersom kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og regjeringen får flertall for sitt forslag til endring av Åndsverkloven, vil både fildeling og konvertering mellom ulike filformater bli forbudt." På ballade.no intervjues statssekretær Yngve Slettholm om saken, uten at en blir så mye klokere av det.
En får nok la skytset ligge til det endelige lovforslaget foreligger. Skulle det imidlertid vise seg at konsekvensene blir noe i retning av det IT-avisen antyder går vi alle en fremtid som lovbrytere i møte: Skulle et slikt forslag gå igjennom er det ikke annet å gjøre enn å oppfordre til massiv sivil ulydighet. Piratkopiering (i vinnings hensikt) bør selvsagt fortsatt væe forbud, men å legge restriksjoner på folks bruk av selve formidlingteknologien vil aldri komme til å bli veien å gå. I stedet for å skumle med forbud burde Regjeringen tvert imot bevilge penger til forskning på hvordan vi kan utnytte fildeling, en teknologi som opplagt har fremtiden for seg. Kanskje er spørsmålet til syvende og sist dette: Trenger vi en platebransje basert på fortidens måte å drive handel med informasjon eller bør vi av hensyn til samfunnet som helhet la deler av denne bransjen dø ut? Hvor er moderniseringsministeren?

12.10.04

Vil du bli millionær?

Jøss, kanskje jeg skulle se mer på TV, eller kanskje ikke: I kveldens skattedebatt på NRK er den jeg fikk mest sans for Siv Jensen (det sitter ganske langt inne ja). Men æres den som æres bør: Hun kom med følgende svært så gode poeng: "Vi kan ikke ha en skattedebatt der vi diskuterer hvem som fortjener skattelette mest. Vi trenger folk som er interessert i å jobbe og det må ikke bli slik at den eneste millioneren vi liker er den som har vunnet i Lotto".

11.10.04

Personvern: Viktige prinsipper eller en hemsko?

Digi.no m fl har skrevet mye om den foreslåtte Borgerportalen, men først i dag kommer en henvisning til Datatilsynets svært så relevante høringsuttalselse som jeg henviste til i forrige post. Meningen er ikke å hovere over at digi oppdager dette temmelig sent, det er mer en refleksjon omkring hva dette muligens forteller om hvor (lite) opptatt vi (eller kanskje rettere, de toneangivende mediene) er av personvern på nett. Så vidt jeg har kunnet se har det ikke vært reist noen spørsmål angående personvern i intervjuene med Morten Meyer. Moderniseringsminsisteren nevner riktignok personvern ved minst en anledning:"? Noen tjenester er nok ikke på plass, enten fordi de ikke eksisterer eller ikke er integrert mot Min Side. Det kan også være juss eller personvern som vi ikke har fått løst.", men dette følges ikke opp i intervjuene. Det til tross for at Datatilsynest uttalelse kom noen dager før de fleste av medieoppslagene om Borgerportalen.

At det ikke kommer kritiske innspill på dette området fra IKT-bransjen er lettere å forstå, jeg har nemlig en lei misstanke om at dersom man går et slikt "altomfattende" portalprosjekt nærmere etter i sømmene vil konklusjonen trolig bli at store deler av portalen rett og slett ikke bør realiseres av hensyn til personvernet.

Skepsisen blir ikke særlig mindre når en leser om "Et tilpasset og oppdatert regelverk" på eNorges nettsider: "Mål: Elektroniske og tradisjonelle tjenester skal likestilles, og regelverket skal ikke gi unødvendige hindringer for elektronisk kommunikasjon."  Striden kan komme til å stå om hva som er "unødvendig" og hvem som skal kunne definere dette.

7.10.04

Borgerportalen

Da moderniseringsministeren lanserte sine portalideer gikk bemerkningene i lunsjen stort sett på at nå skal nok et konsulentfirma i Oslo tjene fett med penger på et produkt de færreste har bruk for. Forbildene er visstnok den britiske og den kanadiske borgerportalen, uten at jeg føler meg sikker på at det hjelper.

Til digi.no kan Meyer fortelle? Når du logger deg på med din digitale ID vil du blant annet få en elektronisk postkasse og påminnelser om for eksempel EU-kontroll, at det er på tide å søke om barnehageplass eller at passet ditt snart går ut...?. Personlig synes jeg disse visjonene høres ganske uggne ut, noe som ikke blir det spor bedre av at folk skal benytte ?digitale ID-er de allerede har fra kommersielle aktører?. Det hele får meg til å begynne å fundere på om det blir mulig å reservere seg mot å ha en side på den kommende portalen, noe som selvsagt ikke forhindrer at all informasjon om hver enkelt av oss sentraliseres og systemeres.

Utveksling av perondata er kompliserte saker (og da snakker jeg ikke om de tekniske sidene av saken). Her er det kanskje på sin plass å henvise tilDatatilsynets høringsuttalelse i forbindelse med rapporten Persondata-utveksling i Norge?: ?... flere utredninger med til dels overlappende tematikk i den senere tid har vært sendt på høring. Vi nevner AADs rapport ?Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor?, herværende rapport og den nylig utsendte rapporten ?Fra bruk til gjenbruk?. Dette er i seg selv egnet til å skape et fragmentarisk og uoversiktlig bilde av de politiske ønsker og prioriteringer.? Bildet kan muligens suppleres med Statkonsults rapport ?Tilgang til offentlige data i offentlige virksomheter ? status på feltet i Norge i dag?.

Uansett, Datatilsynets merknader er ikke spesielt løfterike med tanke på fremtidig bruk av persondata: ?Tilsynet kan likevel ikke holde tilbake en viss forundring over at et såpass lite gjennomarbeidet dokument sendes på offentlig høring...?. Det hadde vært interessant å vite hvilket grunnlag Meyer bygger på når han ivrer for å drive fram et prosjekt som i utstrakt grad baserer seg på å systemere persondata.

Om "film" på nett

Svein Høier har skrevet en grundig innføringsartikkel som tar for seg en rekke sentrale aspekter ved bruken av video på nett (IP-baserte nettverk). Her drøftes markedsmessige, bruksmessige og teknologiske problemstillingene som må løses dersom "nettverksbaserte filmatiske uttrykk" skal bli "universelt tilgjengelige". Paperet diskuterer videre utfordringer ved  tjenestekvalitet, økt bruk av standardiserte formater, samt utfordringer med hensyn til kapasitet i ip-baserte nettverk.
Dersom du lurer på "hva", "hvorfor" og "hvordan" i forhold til nettbasert video er dette stedet å begynne.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket