Kunstig intelligens i skolen

Sammen med kollega Gro Røsland har jeg skrevet et kapittel i boken Kunstig intelligens i skolen. Boken tar først for seg hva kunstig intelligens er, og diskuterer på en kritisk, innsiktsfull måte hva som skjer når elevene tar i bruk kunstig intelligens i arbeidet med lærestoff og oppgaver. Deretter ser forfatterne på noen muligheter og utfordringer knyttet til bruk av kunstig intelligens i skolefagene.

Gro og jeg har skrevet om Storyline ved bruk av KI, noe som tar utgangspunkt i prosjektet KI Storyline, et innovasjonsprosjekt vi jobbet med i 2023-24. 

I boken diskuterer vi generativ KI i forhold til Storyline-metoden, en metode som i utgangspunktet fremmer tverrfaglig læring og engasjement gjennom fortellinger. Elever skaper karakterer og univers, løser fagrelaterte oppgaver og håndterer hendelser, ofte i tverrfaglige fagsløyfer. Vi bruker et konkret eksempel: en Storyline om fotosyntese i en skog, der vi viser hvordan KI kan brukes i prosessen med å skape karakterer, illustrasjoner, hendelser, mm. 

Reflections on didactical challenges in teaching computer programming

"Reflections on didactical challenges in teaching computer programming" er et kapittel i Education Applications & Developments VIII der vi diskuterer utfordringer i forbindelse med dataprogrammering i kurs for studenter, i og utenfor informatikkfeltene: hvilke datakunnskaper bør undervises og i hvilken grad? 

Kapittelet presenterer erfaringer og refleksjoner fra forfattere fra forskjellige universiteter, institutter og kurs om undervisning. Vi sammenligner pedagogiske tilnærminger i møte med ulike studentgrupper, de som spesifikt skal lære seg programmering og ikke-informatikkstudenter som kun anvender programmering som verktøy for å kunne løse andre oppgaver.

Gjensyn med en gammel figur

Ikke noe metaforisk med denne overskriften, tvert imot svært konkret: I mange år hadde jeg en artikkel liggende om virtuell virkelighet, basert på noe jeg skrev i hovedoppgaven min i 1994. På det tidspunktet var allerede VR hotte saker – i alle fall på idestadiet. Det er med andre ord ikke alt som går så fort, selv om jo dataspill har tatt grafikken til et helt annet sted i løpet av drøye 25 år.

Den opprinnelig teksten ligger ute. Jeg la den ut i 1995, kort tid etter at jeg hadde begynt i jobb. Jeg gjorde imidlertid en rekke endringer og tilføyelser i denne teksten som nå er gjenskapt via Internet Archive. Her finner vi den aktuelle figuren, fra hovedoppgaven, som jeg nå forsøker å finne opprinnelsen til. Når jeg ser tilbake på denne teksten finner jeg ett og annet som så absolutt er mine egne tanker og ideer, men jeg kan ikke helt se for meg at jeg har kommet opp med denne helt på egen hånd. På den annen side er det ingen referanse, og jeg var neppe så sløv at jeg kopierte andres arbeid uten referanse. Trolig er det dermed en omarbeiding av en annen figur.

Bakgrunnen for å grave i dette er at jeg holder på med bokprosjektet Digital materialitet. Runder straks 350 sider og nærmer meg omsider slutten.

«Loving Vincent» møter deepart

«Loving Vincent» byr på overveldende animasjonskunst, ifølge Aftenposten. 125 kunstmalere fra hele verden har laget over 65.000 malerier som til slutt forteller historien om kunstner Vincent van Goghs liv.



Jeg har nylig skrevet en artikkel på bakgrunn av et prosjekt der studenter benytter en fitreringstjenste for å skape visualiseringer. Dette har vært en utforsking av teknikker og metoder som lar unge uttrykke seg visuelt med enkle digitale teknikker. Det å skape og oppmuntre til å skape har vært det sentrale. Samtidig har det vært et mål å teste noen måter å anvende lett tilgjengelige, digitale verktøy for å utvikle kunnskaper og arbeidsmåter og tilhørende undervisningsopplegg som kan brukes av lærere i skolen.

Artikkelen "Utforsking av visuell kultur gjennom remiksing av eventyr" kommer i antologien Redesign og multimodalitet i norskfaget, på Fagbokforlaget. Redaktører er Magne Rogne og Lars Rune Waage.

Jeg begynte med dette med dette med utgangspunkt i utviklingen av algoritmer for filtrering, beskrevet av Gatys et al (2015) i artikkelen "A Neural Algorithm of Artistic Style". teknikker som senere er adoptert av Snapchat m fl, og nettsteder som Lunapic.com (det studentene benyttet).

Så hvordan funger noenlunde samme metode sammenlienet med «Loving Vincent» ....

Slik foregikk animasjonsprosessen for «Loving Vincent»: Bildet til venstre er van Goghs maleri, i midten et foto av skuespiller Jerome Flynn som Dr. Paul Gauchet, mens bildet til høyre er fra filmen.

Dermed er spørsmålet: Hva skjer når tjenesten deepart.io får prøve seg med originalbildet og fotografiet ovenfor som utgangspunkt? Da ender det opp slik:

Studentene jobber mer sammensatt med dette, dvs de satte sammen bilder fra ulike kilder før filtrering. Filtrene gjør imidlertid at manipulasjonen ikke blir så krevende, samtidig som det visuelle resultatet blir ganske overbevisende. Forhåpentligvis med mestring og påfølgende fortellerglede som et resultat.

Tilhører – En prototype på fremtidens omsluttende radio

Mangler du påskelektyre er det bare å kaste seg over artikkelen Tilhører En prototype på fremtidens omsluttende radio.

Artikkelen presenterer en ny lydsjanger, sonisk vekslende virkelighet, med utgangspunkt i det lokative lydmediet «Tilhører». Tilhører er både et lydkunstprosjekt (Laget av undertegnede og Johannes Ringheim i 2014) og et forsøk med mikroposisjonering (testet med et førtitalls informanter i 2015).

Tilhører utsetter brukerne for en omsluttende lydopplevelse gjennom støydempende hodetelefoner. Brukerens bevegelser påvirker hvordan lydbildet spilles av og innvirker på hvordan et fortellende forløp utvikler seg og presenteres for hver enkelt bruker. De løsningene som utforskes er fortsatt en marginal medieteknologi. Samtidig kan funksjonene som testes vise seg å bli en komponent i fremtidens radio.

Følgende video gir en viss ide om hvordan opplevelsen kan arte seg:

Artikkelen beskriver et todelt mediedesign der medieplattformen Tilhører og den spesiallagete lydfortellingen «Jernbanedialoger» er like viktige. Vi presenterer også funn fra en brukerundersøkelse med 42 deltakere. Diskusjonsdelen tar for seg hva vi lært om hvordan en gjennomfører en lydproduksjon for et lokativt medium, samt hva disse erfaringene kan fortelle om potensialet for lokativ radio i fremtiden.

Tilhører - Nr 01 - 2018 - Norsk medietidsskrift

Designing the Auditor: A Prototype of Locative Radio with Original Sound Content

Artikkelen vår Designing the Auditor: A Prototype of Locative Radio with Original Sound Content er nå ute i Journal of Radio & Audio Media. Litt usikker på om denne linken leder til fullversjonen av artikkelen, men dersom du ikke får sett den: ta direkte kontakt.

Artikkelen bygger på et paper jeg og Lars Nyre presenterte under The Radio Conference i Utrecht i fjor. Empirien er knyttet til lydinstallasjonen "Tilhører" ("Auditor") som jeg og Johannes Ringheim laget i 2014 – dels som en utprøving av ibeacons for posisjonering. Vi jobbet videre med dette og gjennomførte en omfattende felttest i 2015. På bakgrunn av denne undersøkelsen, inkludert loggdata, spørreskjemaer og intervjuer, har vi gjort oss noen betraktninger omkring potensialet som ligger i posisjonerte lydopplevelser, og hvilke muligheter dette kan tilby fremtidens radio.

Du får et visst inntrykk av "Tilhører" i denne videoen. Viktig å gjøre oppmerksom på at hver enkelt opplevelse er unik, avhengig av hvordan den konkrete brukeren beveger seg. Lydmiljøet settes sammen ved av tre ulike "nivåer", og det er her potensialet for lokativ radio for alvor kommer inn.

Betydningen av voksne som gjør håndverkoppgaver i eget hjem

En sak som alltid har opptatt meg er betydningen av å gjøre praktiske oppgaver i hverdagen: alt fra oppvasken, til å fikse en lekk kran, pusse på et gammel vindu, snekre uthus etc. En ting er at dette i seg selv er en betydelig ressurs som en form for beredskap. At folk kan hjelpe seg selv er "sivilforsvarets" første skanse. Kanskje enda viktigere er voksenpersoners rolle som forbilder. En ungdom som ser sine foreldre gjøre praktisk arbeid i deres eget hjem får et annet forhold til denne typen oppgaver, sammenlignet med der hvor dette løses gjennom innleid hjelp.

Når det gjelder bygninger er noe av problemet er at svært mange oppgaver ikke lar seg løse på egenhånd, dels fordi byggeteknikkene som benyttes i dag er blitt for komplekse (så komplekse at til og med profesjonelle sliter med utførelsen) samt at det er mye vi rett og slett ikke har lov til å gjøre. Jeg gjør meg absolutt ikke talsmann for at folk skal gjøre alle mulige oppgaver i eget hus, men utviklingen er i ferd med å gå for langt i retning av at det vi ikke kan eller har lov til å fikse på.

Det skumle, mener jeg, er dersom for mange vokser opp uten nære forbilder som gjør praktiske ting i eget hjem.

Utgangspunktet for kronikken, som har fått ttittelen "Lær av folket på Nymark", er bevegelsen “Egne hjem” og en forbindelse til den chilenske arkitekten Alejandro Aravena, årets vinner av Prizker-prisen – verdens mest anerkjente arkitekturpris. Jeg postet et innlegg om Aravenas tilnærming til sosial boligbygging, på Arkitekturnytt, da jeg skrev kronikken.

I kronikken trekker frem selvbyggerboligene på Nymark, og Langhaugen egne hjem, men det finnes mange slike eksempler. De tilhører imidlertid en annen tid. 

BT fremhever heldigvis kjerneargumentet: 

Mange av kravene til dagens boliger bidrar til å frata unge muligheten til å se sine egne foresatte gjøre håndverksoppgaver i eget hjem.

 

Naturopplevelser på mobilen – danning på Instagram

Jeg forsøker meg på "bokvideo", eller rettere "kapittelvideo", knyttet til boken Natur og danning. Jeg har skrevet om det jeg kaller "naturopplevelser på mobilen".

Et utgangspunkt for artikkelen er hvordan mobilfotografier av natur kan være et redskap for danning, gjennom opplevelser i og av natur. Opplevelser «i natur» oppstår i samspill med de fysiske omgivelsene, mens opplevelser «av natur» forstås som naturopplevelser som på ulike måter kan formidles gjennom medier. Jeg mener den siste kategorien har størst betydning i et danningsperspektiv. Samtidig vil ikke opplevelser «av natur» kunne ha dannende kraft medmindre de settes inn i en sammenheng som har en klangbunn i den enkeltes opplevelser «i natur».



Videoen avslutten med en kort redegjørelse for mitt andre bidrag til boken: omslaget.

Oppdatering 2. desember:
"More people are killed by tourist brochures than by sharks",  skriver Jilltxt med henvisning til en artikkel hos Mashable. Og et kledelig sitat fra Fjord Norway: "Several such places have become icons or collectibles. Your holiday pics of these motives will end up on a wall of some kind, either framed in glass above the mantelpiece, or receiving an avalanche of “likes” on your social media of choice.", med tilhørende bilde: 

Natur og danning

Den ene redaktøren og den andre redaktørens sønn,
plassert i Caspar David Friedrichs maleri. De tar en selfie,
selvfølgelig.

Jeg har hatt gleden av å være med på en bok sammen med en rekke kolleger ved HiB, med et tema som opptar meg: "Natur og danning". Jeg synes selvsagt det er ekstra moro at jeg fikk lov å designe bokens omslagsbilde, med en ganske klar referanse til mitt eget bidrag, som er bokens siste kapittel (så her må en sørge for å få med seg alt :) med tittelen "Naturopplevelser på mobilen – danning på Instagram".

Jeg tar utgangspunkt i «Der Wanderer über dem Nebelmeer», malt i 1818. Bildet som på mange måter innleder Nasjonalromantikken. Jeg skriver litt mer om dette her, men poenget er at vi finner igjen noe av den samme estetikken i en rekke Instagrambilder.

Artikkelen min sier selvsagt litt om danning generelt og tar for deg forholdet mellom fotografier og danning med referanse til hvordan utviklingen av naturfotografiet som en sjanger så og si gikk hånd i hånd med den økende turismen i annen halvdel av 1800-tallet. I Norge først og fremst representert ved Den Norske Turistforening (DNT) – grunnlagt i 1868. Datidens DNT-medlemmer var å finne blant mennesker med yrker innen vitenskap, kunst og kulturliv. Langt på vei de samme samfunnsgruppene som var og er i posisjoner som gir dem mulighet til å definerte danningens innhold. Gjennom DNT ble den kultiverte smaken for natur formidlet (Her lener resonnementet seg på Oddlaug Reiakvams bok Bilderøyndom, røyndomsbilde: Fotografi som kulturelle tidsuttrykk, 1997). I ettertid har jeg kommet over en annen svært relevant kilde, nemlig Landskapet som felles arena forfotografi og økologi, skrevet av Vegard Gundersen. Denne skulle jeg svært gjerne lest før jeg skrev min artikkel.

HiBs ukronede konge av Instagram, GjertAnders,
har her så vidt fanget undertegnende (til venstre :)
i en form for natur.

Jeg fortsetter imidlertid frem mot mobilfotografier som et redskap for digital danning. Siden mobiltelefonen alltid er med, har den også blitt en viktig turkamerat. En kjapp «statusoppdatering» til omverdenen forteller noe om hvem vi er og knytter oss til andre.

Til slutt tar jeg for meg fotografiske uttrykk og "stedsdanning" og hvordan forståelsen av et sted skapes. Et spørsmål er hvordan medierte opplevelser, her formidlet gjennom digitale bilder, kan bidra til en slik prosess. Ved hjelp av fotografier kan den enkelte plassere representasjoner av seg selv i ulike sammenhenger, og fremstiller seg selv i natur og i spennet mellom det individuelle og en dominerende kultur. Danningen oppstår i denne sammenhengen gjennom den enkeltes utvikling av et bevisst forhold til fotografiske representasjoner av personer og steder.

Epilog
Litt sårt kanskje, men Aldusbladene (❦) som var med på å dele inn teksten i manuset mitt kom ikke med. De er i seg selv et ganske flott symbol på forholdet mellom natur og kultur. Jeg skulle fulgt bedre med i korrekturen, men på den annen side er det vel knapt noe folk savner. Men meningen var å gi en liten "tribute" til Aldus Manutius. Manutius interesserer meg av flere grunner. Han var opptatt av at bøkene skulle være vakre og oppfylle strenge håndverksmessige mål, men ikke minst at de skulle også ha en overkommelig pris. Manutius ble derfor kjent for bøker i små formater – vi snakker så og si om pocketbokens opphavsmann. Industriell produksjon som resulterer i produkter av kvalitet imponerer meg mer enn håndverksmessig briljante enkelteksemplarer. Overgangen fra vakre håndskrevne bøker på pergament til trykte bøker på papir representerer dette til fulle.

I god "alt henger sammen med alt"-tradisjon: jeg var i Venezia (et fantastisk eksempel på "ikke"-natur) for litt siden og her ligger ennå huset med Aldus Manutius sitt navn på fasaden:

Digital Commonplacing

I 2012 presenterte jeg og Ture Schwebs "Commonplace books meets remixing" ved 6th International Conference on Multimodality. Presentasjonen ble til en artikkel, "Digital Commonplacing", som omsider er tilgjengelig på nett i First Monday vol 20.

Artikkelen reflekterer over noen historiske paralleller mellom tidlige tiders systematiske bruk av "notatbøker" og de digitale nettverksmedienes muligheter for innsamling, tagging og deling av informasjon. Det engelsk begrepet "commonplacing" har ikke noe godt norskspråklig motstykke. Det nærmeste vi kommer er kanskje "allmen plassering", men dette blir et litt konstruert begrep. Sosial tagging trekkes her frem som en måte å ordne informasjon på, som samtidig innebærer ulike former for forhandling om inneholds betydning og "plassering" i et større kunnskapsfelt:

This paper presents illustrative examples of digital technology that facilitates information sorting and recontextualizing. A number of online media, like microblogging and photo sharing Web sites, allow collecting and systematizing information over time. Citations and user annotations, along with copied and embedded multimodal material, are compiled into new works through a complex interplay between users and Web services. The resulting texts can be seen as remixes, created by tags and links to various sources, which let individual contributions become part of a large number of potentially new texts. This article examines two examples to highlight qualities of tagging written and visual information: Twitter and Pinterest. 

This way of reusing digital information may be compared to similar analogue information management practices, known as commonplacing, found in early modern Europe. Readers would keep useful information to be retrieved later by copying passages from their own reading into notebooks called commonplace books.

Det er alltid noe å lære av historien. Commonplacing på 17- og 1800-tallet var selvsagt ganske annerledes enn hva vi i dag gjør med digitale nettjenester. Samtidig er det svært mange felletrekk, knyttet til hvordan vi tenker omkring ordning av informasjon. En tenkemåte som dels utfordres av søkemuligheter og svært enkel tilgang til informasjon. Informasjon må imidlertid kontekstualiseres og ordnes for at den skal kunne gi et godt grunnlag for utvikling av individuelle og "kollektive" kunnskaper. Her bringer ideene som ligger til grunn for commonplacing absolutt med seg noe verdifullt.

Presentasjonen "Commonplace books meets remixing" ved 6th International Conference on Multimodality, fra 2012:

Anmeldelse - Martin Engebretsen: Visuelle samtaler

Bokanmeldelser er ikke noe jeg sysler med ofte, men nå har jeg fått skrevet litt om mine inntrykk av Visuelle samtaler, av Martin Engebretsen. Undertittelen "Anvendelser av fotografi og grafikk i nyedigitale kontekster" plasserer dette innenfor mitt felt.

Les anmeldelsen i sin helhet, men spoileren er uansett at hovedinntrykket av boken er overveiende positivt. En anmeldelse skal jo gjerne legge seg opp i detaler, som en kan være uenig i, så jeg forsøker å plukke på ett og annet også.

Engebretsen understreker det sosialsemiotiske som en rød tråd gjennom kapitlene. Han påpeker at digitaliseringen får konsekvenser for både produksjon, distribusjon og konsum av bilder. Visuelle samtaler er etter min mening en kilde til innsikt på alle disse områdene, selv om jeg kunne ønsket meg noe sterkere fokus på alt det som foregår bak medienes observerbare overflate. Det vil si en større vektlegging av de tekniske premissene, som klart påvirker mange av tekstenes uttrykk.

Innenfor de begrensninger som bokformatet setter, er Visuelle samtaler et vellykket prosjekt. Boken fungerer dels som et tidsbilde, noe som på sett og vis har blitt denne typen medievitenskapelige fagbøkers hovedfunksjon. Bøker beskriver noe som var, gjerne for noen år siden, og ville blitt skrevet annerledes om fenomenene ble analysert i dag. Å skape slike tidsbilder er imidlertid viktig og fortjenestefullt.

På medieforskerkonferansen 2014 ble fenomenet mediearkeolologi vektlagt. Noe av det som ble synliggjort er hvor vanskelig det er å analysere digitale tekster i ettertid (Snickars 2011). De aller fleste webtekster blir i økende grad til som en sammenstilling som skjer der og da, i et komplekst samspill mellom server og klient, samt mellom programvare, kontekst og brukere. Skjermfangar og delvis lagret kode evner ikke å fange denne kompleksiteten. Beveger vi oss over mot mobilapplikasjoner blir bildet, bokstavelig talt, enda vanskeligere å fange.

Å skriftliggjøre analyser og refleksjoner om fenomenene mens de eksisterer er derfor et vesentlig bidrag, også til fremtidig medieforskning. Derfor håper jeg vi kan få flere analyser og refleksjoner omkring webtekster på det nivået Visuelle samtaler leverer.

Les hele anmeldelsen i 01 - 2015 - Norsk medietidsskrift

Naturopplevelser via mobilfotografier - danning på Instagram

Der Wanderer über dem Nebelmeer, av den tyske maleren Caspar David Friedrich. Bildet innleder en romantisk tradisjon, som kan gjenkjennes i mange av dagens mobilfotografier.

I helga fikk jeg skrevet ferdig førsteutkastet til en artikkel om naturopplevelser via naturbilder på Instagram. Jeg endte opp med å ta utgangspunkt i «Der Wanderer über dem Nebelmeer», malt i 1818. Bildet innleder Nasjonalromantikken, der kunstnerne hadde som mål å trekke frem nasjonale særtrekk og folkelige kulturtradisjoner. Ikke minst i Norge var denne retningen av stor betydning på midten av 1800-tallet, og den nasjonalromantiske tradisjonen fikk stor betydning for hvordan folk flest, da særlig i byene, fikk presentert natur. Vi finner igjen noe av den samme estetikken i en rekke Instagrambilder, slik de f eks kan dukke opp via #utno.

Wiki Storyline in Second Language Teaching

Hege Emma Rimmereide, Barbara Blair and Jon Hoem, of the Bergen University College, present a paper by the title: “Wiki Storyline in Second Language Teaching”.

They describe a project involving the use of wiki. Wiki Storyline is a web-based Storyline using wikis, and which demands an interdisciplinary approach to second language teaching. The Storyline creates motivation for written and oral communication. The authors have used Wiki Storyline in two in-service courses and the study presents a comparative analysis of technical solutions as well as pedagogical potentials explored in the two courses. They also employed Etherpad for collaborative writing and as an arena for reflection.



Read Wiki Storyline in Second Language Teaching at Seminar.net

Filmhistorie på nett, nå på NDLA

Jeg har skrevet om filmens historie for Nasjonal digital læringsarena. en tekst som jeg i utgangspunktet var godt fornøyd med, og som jeg synes har fått en glimrende form, når den nå er publisert på NDLA.no.

Jeg har skrevet en rekke tekster for NDLA siden starten, og mener å ha vært vitne til en positiv utvikling når det gjelder presentasjonen av tekstene. riktignok har det tidligere vært noen tilbakeskritt (etter min mening), men denne siste teksten synes jeg har funnet en særdeles god form.

Et lite ankepunkt dog. NDLA er forsiktige med å embedde eksempelvideoer fra YouTube. Her har jeg tatt meg større friheter - derfor alternative linker, med flere eksempler i oversikten nedenfor

Filmens historie

• Filmens første år (NDLA)
• Med flere eksempler
• Dokumentarfilm (NDLA)
• Med flere eksempler
• Dokudrama
• Kompilasjonsfilm
• Observerende
• Refleksiv
• Animasjonsfilm (NDLA)
• Med flere eksempler
• Ekspresjonistisk film (NDLA)
• Med flere eksempler
• Klassisk film (NDLA)
• Med flere eksempler
• Montasjefilm (NDLA)
• Med flere eksempler
• Realistisk film (NDLA)
• Med flere eksempler
• Surrealistisk film (NDLA)
• Med flere eksempler
• Film noir (NDLA)
• Med flere eksempler
• Dogmefilm (NDLA)
• Med flere eksempler
• Fjernsynsfilm (NDLA)
• Med flere eksempler
• Musikkvideo (NDLA)
• Med flere eksempler
• Brukergenerert nettfilm (NDLA)
• Med flere eksempler

Noen tekster finner jeg ikke på NDLA:

• Actionfilm
• Erotikk
• Komedie
• Musikal
• Skrekk

Jeg er i og for seg også litt forundret over praksisen som Scanpix bruker, med å sette vannmerke på bilder som de neppe har rettigheten til - bildene er så gamle at de har fallt i det fri. For eksempel bildet som illustrerer ekspresjonistisk film, fra Dr Caligaris kabinett (fra 1919).

Jeg mener at Scanpix kommer i konflikt med ideelle rettigheter når de tillater seg å søle til bildet med sin egen logo:

Scenebilde fra den tyske filmen Das Kabinett des Doktor Caligari, fra 1919

Memoz - Spatial weblogging

"Memoz – Spatial Weblogging". Artikkel i Recent Trends and Developments in Social Software. International Conferences on Social Software. Springer Verlag.

Artikkelen er basert på et innlegg ved BlogTalk 2008, i Cork:

Promoting the Good e-Teacher

Article published at Seminar.net

The article, “Promoting the Good e-Teacher: Didactical choices when developing e-pedagogical Competences”, by Grete Oline Hole, Anne Karin Larsen and Jon Hoem, from the Bergen University College, explains how a blended e-pedagogy course for teachers of Higher Education teachers has been developed. The course evolved from the experiences of teaching international online courses for European BA students. The students plan their own courses in accordance with the stages of becoming an e-learner. Evaluations by students have demonstrated that this hands-on training course can help students attain the necessary competences needed to be skilled e-teachers. This paper demonstrates a concern that many higher education institutions hold for developing teaching skills in on-line or e-learning. Private institutions develop internal training, such as the University of Phoenix, and some actors plan to produce courses for the commercial market.

Read the article

Læringsmiljø på nett

I fjor hadde jeg en artikkel med i en antologi utgitt av Nettverksuniversitetet på TAPIR akademisk forlag. Nå er alle artiklene tilgjengelig på nett.

1. Nettverksuniversitetet - et samarbeidsprosjekt om utvikling av e-læring
   Hugo Nordseth, Høgskolen i Nord-Trøndelag
2. Noregsnettet med IT for Open Læring (NITOL) - eit pionerprosjekt innan nettbasert læring
   Bodil Ask, Universitetet i Agder
   Harald Haugen, Høgskolen Stord/Haugesund
3. Tusen NKI-studenter viser ansikt
   Christine Rabe Moe, NKI Nettstudier
   Wenche Halvorsen, NKI Nettstudier
   Morten Flate Paulsen, Norges Informasjonsteknologiske Høyskole
4. Full-time international master's programme online:experiences, challenges and changes
   Jeanett Wilberg Schibbye, University of Agder
   Sven Åke Bjørke, University of Agder
5. Nettbasert læring og suksessen bak etablering av nyttnæringsliv
   Arvid Staupe, Norges teknisk-naturvitensk. universitet
   Knut Arne Strand, Høgskolen i Sør-Trøndelag
6. Hva skal vår generasjon undervisere drive med=
   Martin Aasbrenn, Diakonhjemmet Høgskole
   Robin Lanken Verma, Gulu Universitet, Uganda
7. Kommunikasjon i nettbaserte læringsmiljø
   Dagrun K Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag
8. Artefakter og forventninger - LMS som læringsredskaper
   Arne Bygstad, Cand Polit, Høgskolen i Bergen
9. "Dynamic Content Manager" - en grafbasert lærings-modell utprøvd i matematikkundervisning
   Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen i Bergen
   Grete Oline Hole, Høgskolen i Bergen
   Terje Kristensen, Høgskolen i Bergen
   Yngve Lamo, Høgskolen i Bergen
   Sigvat A. H. Eide, Universitetet i Bergen
   
10. Blogg som åpen læringsplattform
    Jon Hoem, Høgskolen i Bergen
11. "Blott deg - og få bedre karakterer" - En studie av sammenhengen mellom studenters aktivitet på nettet og kurskarakter
    Anne B. Swanberg, Handelshøyskolen BI
    Audhild N. Håvaldsrud, Handelshøyskolen BI
12. E-læring i helsevesenet - status og perspektiver
    Merete Laugerud Holsted, Helse Sør-Øst RHF
    Jorunn Martinussen, Helse Bergen,
    Boas Krøgh Nielsen, Akershus universitetssykehus
    Øystein Ramseng, Tabulator as
13. Hvordan lykkes med wiki som pedagogisk verktøy?
    Svend Andreas Horgen, Høgskolen i Sør-Trøndelag
    Hugo Nordseth, Høgskolen i Nord-Trøndelag
14. Digitale mapper og konsekvenser for læringsmiljø i høgere utdanning
    Hege Emma Rimmereide, Høgskolen i Bergen
    Tjalve Gj. Madsen, Høgskolen i Bergen
    Gjertrud Husøy, Høgskolen Stord/Haugesund
    Øistein Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag
    Sonja Ekker, Høgskolen i Nord-Trøndelag

NVU - Nettverksuniversitetet