Kunstig intelligens i skolen

Sammen med kollega Gro Røsland har jeg skrevet et kapittel i boken Kunstig intelligens i skolen. Boken tar først for seg hva kunstig intelligens er, og diskuterer på en kritisk, innsiktsfull måte hva som skjer når elevene tar i bruk kunstig intelligens i arbeidet med lærestoff og oppgaver. Deretter ser forfatterne på noen muligheter og utfordringer knyttet til bruk av kunstig intelligens i skolefagene.

Gro og jeg har skrevet om Storyline ved bruk av KI, noe som tar utgangspunkt i prosjektet KI Storyline, et innovasjonsprosjekt vi jobbet med i 2023-24. 

I boken diskuterer vi generativ KI i forhold til Storyline-metoden, en metode som i utgangspunktet fremmer tverrfaglig læring og engasjement gjennom fortellinger. Elever skaper karakterer og univers, løser fagrelaterte oppgaver og håndterer hendelser, ofte i tverrfaglige fagsløyfer. Vi bruker et konkret eksempel: en Storyline om fotosyntese i en skog, der vi viser hvordan KI kan brukes i prosessen med å skape karakterer, illustrasjoner, hendelser, mm. 

To illustrasjoner fra boken, som jeg synes er illustrerende for en ideprosess:

Begge disse bildene er laget med bildegeneratoren Copilot, basert på Dall-E fra OpenAI – så vidt jeg husker "laget" jeg disse bildene på slutten av 2023, altså halvannet år siden. I bildet til venstre har vi bedt om: “Vis en ung bjørk i skogen, som et forenklet tresnitt”, mens i bildet til høyre har vi videreført dialogen med KIen, og bedt om: “La det se ut som et mer ekte tre”. I overkant enkle ledetekster, og et poeng er gjerne at en må jobbe grundigere med dette for å oppnå gode resultater.

Samtidig, jeg liker å begynne med ledetekster (prompt) som ikke er særlig spesifikke, og deretter raffinere uttrykket med mer presise ledetekster. Dette fordi det gjerne tar meg i en retning som jeg i utgangspunktet ikke har tenkt ut i detalj. Jeg opplever at det kan gjøre prosessen mer dialogisk, og mer interessant. Samtidig innebærer det at jeg ofte får resultater som ikke er særlig brukbare. Det passer imidlertid med min generelle holdning til skapende prosesser: du må tåle ganske mye dårlig i de tidlige idefasene, og kunne kaste mye til side, for kanskje å komme frem til noe brukbart.

Nå er ikke eksempelet ovenfor et grafisk uttrykk jeg ville endt med, men bildet til høyre tjener her som eksempel på hvordan det visuelle kan fungere som en impuls (ja, en kobling til et kapittel i en annen bok her). Bjørken på bildet er liten, krokete og litt unaturlig i toppen. Det gir ideer til å skrive mer om forhistorien til treet, som for eksempel en hard vinter og toppskuddet som ble bitt av, av et dyr, en storm som skadet treet, etc. Med det er vi raskt på vei til å utvikle forgreninger i en storyline, der treet, Bjørk, blir en av karakterene.