Rettighethavernes organisasjoner krever endringer i lovgivingen

Dette er en pressemelding fra EFN (Elektronisk Forpost Norge), men jeg mener innholdet er viktig, og velger derfor å videreformidle den i sin helhet:

EFN har blitt kjent med et hemmelig notat til Kulturdepartementet fra den såkalte Dele -- ikke stjele-kampanjen. Notatet, som har den ugrammatikalske tittelen UTTALELSE FRA RETTIGHETSHAVERENE ULOVLIG FILDELING OG KRAV OM NY LOVGIVNING, omhandler hvilke endringer kampanjedeltakerne ønsker i lovverket. Dokumentet, kan hentes fra http://efn.no/notatfrarettighetshavere-versjon3.pdf, er meget omfattende og lovendringene som ønskes er mange:

F.eks. ønsker man å svekke eller gi "unntak" fra en rekke personvern- og taushetspliktsbestemmelser i norsk lov når rettighetshaverne ønsker dette, Internettleverandører skal pålegges å utlevere IP-adresser og identiteter når rettighetshaverne ønsker det, IPRED-lignende lovgivning skal innføres, Datalagringsdirektivet skal tilpasses rettighetshavernes påståtte behov, og det skal gjøres endringer i Åndsverkloven, Personopplysningsloven, Ekomloven.

Alt dette og mere, samtidig som Dele -- ikke stjele-kampanjen ønsker å avskjære offentlig debatt, ved å forsøke å unndra de omfattende lovendringsforslagene fra offentligheten.

"Det er synd å se at en kampanje av norske opphavspersoner og skapere legger opp til en slik udemokratisk praksis med hemmelighetskremmeri og avtaler på bakrommet", sier Thomas
Gramstad, leder for EFN. "Kunstnere er, og bør være, spydspisser for demokrati, ytringsfrihet og offentlig debatt, ikke det motsatte, og det er nok mange som ikke er komfortable hverken med innholdet eller fremgangsmåten her."

"Notatet inneholder en del formuleringer om at personvern og rettssikkerhet er viktig og at man bare ønsker å avveie en balanse mellom ulike behov", sier Bjørn Remseth, nestleder i EFN. "Likevel settes personvernet til side i samtlige såkalte avveininger i dokumentet."

Innimellom de juridiske utlegningene antydes begrunnelser for hvorfor disse rettighetshaverne ønsker og skal få all denne makten og kontrollen som de her ber om: "Belønningshensynet -- den som skaper noe skal også høste fruktene av det, og insentivhensynet -- opphavsretten er et insentiv til kulturell produksjon og distribusjon" (side 3).

Her legges det til grunn at belønning/inntjening kun er mulig ved å opprettholde en kontrollert knapphet på eksemplarer. Dette premisset er beviselig feil[1]. "Denne aksjonen dreier seg ikke om belønning eller opphavsrett", sier Gramstad, "den dreier seg om krampaktige forsøk å bevare en gammel og døende forretningmodell. Knapphetsmodellen er døende fordi dens teknologiske og sosiale forutsetninger har blitt opphevet, og det skal vi være glade for.

De nye og fremvoksende modellene basert på kulturdeling og global flyt av overtallige kopier utgjør og muliggjør gigantiske kulturelle, sosiale og politiske fremskritt. De nye markedene og nisjene som oppstår og blir levedyktige som følge av ny teknologi og nye muligheter gir større kunstnerisk frihet og kontroll for skaperne over selve verket og over valg av inntjeningsmodell, men forutsetter og medfører at man slipper kontrollen over kopiene som den globale kopimaskinen Internett håndterer distribujonen[2] av".

"Sagt på en annen måte: Denne aksjonen prøver å utøve kontroll feil sted", fortsetter Gramstad. "Man kan ikke kontrollere kopiene, og alle forsøk på det er ikke bare økonomisk ufornuftige, men vil lede mot en alt-overvåkende og -kontrollerende politistat. Det man derimot kan kontrollere, er å få betalt for offentlig bruk og spredning, etterhvert som systemene for dette kommer på plass[3], og det er der kreftene bør settes inn."

Utgangspunktet for notatet er at artistene taper penger og platesalget går ned på grunn av fildeling, et utgangspunkt som ikke er bevist og der det finnes flere undersøkelser som peker i andre retninger. CD-platesalget utkonkurreres av DVD (nå også Bluray), og dataspill, ungdom bruker heller penger på mobil og SMS enn på plater, og alt det lovlige gratisinnholdet på Internett konkurrerer om folks tid og oppmerksomhet og bidrar til redusert salg.

Likevel er dette uholdbare og udokumenterte utgangspunktet retningsgivende ikke bare i notatet men også for Kulturdepartementets arbeid, bl.a. gjennom mandatet for departementets referansegruppe om fildeling og seminaret i juni i kjølvannet av referansegruppens arbeid.

Hele prosessen bærer preg av å være et pingpong-spill mellom opphavsrettsorganisasjoner og departementet, mens samfunnet ellers ikke er spesielt mye involvert, enda konsekvensene av arbeidet vil være store for alle.

Etter EFNs syn burde den nåværende lov-revideringsprosessen stoppes, og gjenopptas med en åpen og ikke forutinntatt innstilling. Spørsmålene som bør stilles og vektlegges er: hvor er vi og hvor ønsker vi å gå -- hvordan kan dagens lovverk harmoniseres med realitetene i den digitale hverdagen, og hvordan
stimulere og tilrettelegge for å oppnå mest mulig kulturell og kunnskapsmessig innovasjon og produksjon, brukerdeltakelse og tilgjengelighet?

[1] se f.eks. http://kunnskapsallmenning.no/mic/cc07.html
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2010092111090449223163
http://efn.no/verk-finansiering.html

[2]
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2010092111090449223163
http://www.endofcontrol.com/
http://www.slideshare.net/gleonhard/the-end-of-control-and-the-future-of-content-futurist-gerd-leonhard-authorsgoogle-san-francisco

[3] se f.eks.
http://fribit.no/prosjekter/genero/
http://oscri.org/
http://kunnskapsallmenning.no/ikts/cc21.html
http://www.magnatune.com/