JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

16. februar 2018

Kunst, arkitektur, museer mm i Berlin

På tur med en gruppe fjerdeårsstudenter til Berlin.

Berlin i februar innbyr ikke til all verdens uteaktiviteter, men her har vi i alle fall koblingen til det tyske, representert ved Riksdagen, og strøkene vi bodde: ved Friedrichstrasse og Alexanderplatz.
Berlin er en by med mye historie, men også en høyst levende kunstscene, spennende teknologimiljøer og en bråte gode museer. I vårt tilfelle ble det mest fokus på det siste, i spennet mellom det antikke og det helt moderne.

Vi begynte med en guidet tur om Daniel Libeskinds bygg ved det jødiske museet. Sterke saker, der arkitekturen får en svært fysisk funksjon. Her er vi inne i Holocaust-tårnet, på bunnen av en 24 meter høy betongsilo, der litt lys og lyd så vidt siver inn.

Et svært spesielt kunstverk, som både er lydlig, visuelt og taktilt må oppleves, i tillegg til hagen for de landflyktige, som også har en fysisk funksjon:


R0010369

Videre besøkte vi Berlinische Galerie, som ligger i det samme området som det jødiske museet, før turen gikk til Modulor, snopebutikken for kunstnere og andre med litt materielle interesser.

Dag to begynte ved minnesmerket for alle jødene som ble drept under Holocaust. Her inkluderte vi den virtuelle konserten, som også er en referanse i forhold til Tilhører, hjemme på Kronstad.

Minnesmerket – Holocaust Denkmal – er laget av Peter Eisenman og dekker et 19 000 m² stort område. Spesiell opplevelse, midt i hjertet av storbyen. Igjen er det den fysiske opplevelsen av å kunne bevege seg gjennom et kunstverk som gjør dette spesielt.

En tur innom Sony-senteret er i seg selv en romlig opplevelse, her på veien til kunstindustrimuseet. Her hadde de blant annet gjort en rekke koblinger mellom asiatisk og europeisk brukskunst.

R0010382

En liten lærerutflukt til Bauhaus Archiv endte i stengt dør, men likevel en spennende utendørs utstilling av små, mobile bygninger.

R0010390

Høydepunktet denne dagen ble imidlertid på den nordiske ambassaden. i seg selv et bygg verd å besøke. Her er det ofte midlertidige utstillinger, som har vært interessante hver gang jeg har vært innom. Så også denne gangen, i form av flere lydinstallasjoner av den svenske kunstneren Anders Lind.



Vi forsøker oss på å komponere litt ved å flytte søyler inn under sensorer plassert i rørene som peker ned fra taket:



Dag tre begymte på Pergamon-museet, hvor dehar en flott samling. Samtidig er dette et gufs fra kolonitiden, noe vi helt fysisk blir minnet om gjennom noen av de enorme gjenstandene. Nedenfor står jeg og kikker over mot en flere etasjer høy portal fra den grese byen Milet, nå helt vest i dagens Tyrkia. Under de første utgravningene på 1800-tallet fant man ruinene av den gamle markedsporten, som endte med å bli transportert i biter til Tyskland og deretter satt sammen igjen. Nye av dette er imidlertid en ren rekonstruksjon, så en vet ikke med sikkerhet om det var slik det opprinnelige byggverket faktisk så ut:

R0010395

Siste dag med studentene endte på Hamburger Bahnhof, et museum for moderne kunst. Her var det en midlertidig utstilling med verk av Anselm Kiefer – store tunge formater, som slik sett kan ses i sin ultimate form gjennom Zweistromland, ved Astrup Fearnley museet i Oslo. Her var det i og for seg en link tilbake til Pergamon-museet der steintavlene med kileskrift minnet om Harold Innis sin kommunikasjonsteori: om imperienes utbredelse, takket være overgangen fra steintavler til lettere medier, som papyrus og pergament.

Tilbake til Hamburger Bahnhof. En del av den permanente utstillingen er flere store verk av Joseph Beuys. Her ser vi Unschlitt/Tallow (Wärmeskulptur auf Zeit hin angelegt) [Heat Sculpture Designed for Long-term Use] fra 1977.

R0010403

Berlin er proppfull av folk som vil noe, både innen kunst og teknologi. Det oppstår mye spennende i møtene mellom disse områdene. Jeg fikk en snartur innom Factory Berlin sine nyåpnede lokaler i Kreuzberg. 14.000 kvadratmeter og to tusen mennesker fra en mengde ulike småbedrifter og oppstartsselskaper, alt samlet i en gammel AGFA-fabrikk. Interessant nok: bygget har samme størrelse som HVLs planlagte nybygg på Kronstad.


Nå er ikke undervisning og startups samme sak, men det henger så absolutt sammen. Kanskje noe å lære av hvordan de gjør det i Berlin. Det koker i alle fall godt i disse miljøene, gitt noen tusen mennesker som alle er i gang med å skape sine egne arbeidsplasser. Rett nok er vi i Tyskland, men miljøet er i høyeste grad internasjonalt.

Her jobber Espen i Capsule.fm, en app som også har noen referanser til nevnte Tilhører. Capsule.fm er nemlig en svært innovativ form for nettradio, som blant annet har tatt talesyntese i bruk på en overbevisende måte. Nedenfor et av stedene der Espen kan sitte å jobbe, for innimellom å ta en dukkert i plastballbassenget.


Rett før hjemreisen fikk vi to lærere som var på tur en visitt innom Deutsches Technikmuseum. Nok et imponerende museum der en blant annet kan studere de tekniske sidene ved filmhistorien – en ikke ubetydelig historie i Tyskland. Her skal jeg imidlertid dvele litt ved japanske kameraer. Betacam-kameraet i bakgrunnen, produsert av Sony, var state of the art på den tiden jeg gikk fjernsynsfag. Stort og dyrt utstyr. I dag kan jeg gjøre videoopptak en kvalitet som fullstendig overgår det gamle kameraet, med et Panasonic-kamera til drøyt seks tusen kroner.
Utviklingen av kameraer handler, som så mye annet, om utviklingen av datateknologien. Dermed passer det å avslutte med en skikkelig mekanisk datamaskin:

R0010409

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket