Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

10. juli 2019

Bergen fotohall – det er på tide

Bergen fortjener en dedikert arena for utstilling av fotografi. Visualiseringen min blir muligens i overkant enkel, men jeg håper ideen kommer frem.

Sett fra den gamle bryggen i Solheimsviken. Ulriken i skodda bak. Nybygget "Skipet" skimtes til høyre.
Norsk fotokunst begynte for alvor ved Kunsthøgskolen i Bergen sent på 1980-tallet, og fikk fart med Robert Meyer på 90-tallet. Universitetsbibliotekets bildesamling er betydelig, også i nasjonal sammenheng, og kan danne et fundament for formidling. Statsarkivet i Bergen er dyktige og Arkivverket sitter på store mengder bilder. Det å ta vare på samtidsfotografiet (også amatørbilder) kunne definitivt vært et fokus for en fotohall. KODE Bergen har allerede et visst ansvar for fotografi, men det kan neppe sies å være hovedfokus.

Tomten "er klar", dvs den eies av Statens veivesen. Ellers er det meste uklart. Folk ala Stein Erik Hagen (med en lang historie som fotokunstsamler og Nasjonalgalleriet har utspilt sin rolle), Christen Sveaas (som allerede har sitt eget, flotte museum), Fredriksen-familien (her har imidlertid Nasjonalgalleriet vært på banen). Nå er neppe innholdet problemet, men å få bygget på plass og sikre en fornuftig drift. Mye å løfte på en gang, men et sted og en ide er en plass å begynne. I Bergen er Mohn-familien de som gir mest, fulgt av Westfal-Larsen, Rieber og Friele. Verd å nevne er at G C Rieber er de som bygger Skipet og vel er den største eieren av eiendom i dette området. Skipet er i seg selv et spennende prosjekt, for her bygges det i tre på ordentlig.

Området fortjener et grøntareal, ikke minst dersom en klarer å redusere biltrafikken. Derfor plen på taket – et halvt mål park på kjøpet.

Perspektivet blir ikke riktig, men dette gir en ide om bygget sett fra Gamle Nygårdsbro. Inngang fra gangveien over broen og inn i byggets andre etasje, samt tilgang til grønt tak. Skissen har ikke lagt inn forhøyning mot kantene.
På samme måte som en kunsthall er en fotohall en institusjon som viser skiftende utstillinger. Fotohallen skiller seg fra et fotomuseum ved at den ikke har egne samlinger, og den driver ikke med konservering og forskning. Fotohallen bør fokuserer på formidling, og er tenkt som en arena for skiftende utstillinger og annen publikumsrettet virksomhet. Dette bør på ingen måte være en konkurrent til det nasjonale fotomuseet i Horten.

Den fremste inspirasjonskilden til ideen om Bergen Fotohall er «Fotografiska» i Stockholm. Denne institusjonen åpnet så sent som i 2010, men har vært en enorm suksess helt siden starten. Verd å merke seg er også at Stiftelsen Se jobber for et Fotografihus i Oslo. Dette bør ses som en partner, snarere enn en konkurrent. Sett fra Vestlandet kan en kanskje peke på at Oslo kanskje har fått sitt på museumsfronten, men det er nå en litt annen sak. I Bergen trenger vi lokale krefter, pågangsmot og en slump penger.



Hva vil dette koste?
Vet ikke. Tomten eies av Statens veivesen og nærheten til veianleggene gir den noe begrenset verdi. Plasseringen er imidlertid svært sentral. Grunnen er solid. Selve bygget vil ha en grunnflate på 600 kvadratmeter, innvendig vil det være flere etasjer i deler av bygget, hvilket betyr et samlet areal på rundt 1200 kvadratmeter. Tenk enkelt, en ytre hall, enkel men med gode materialkvaliteter og en kommer trolig langt med 40-50 millioner. Nå kostet riktignok Oseana godt over 200, men her kan ting gjøres enklere.


Så må en ha en ordning med drift, selvfølgelig. Her vil Bergen kommune, Vestland fylke og utdanningsinstitusjonene i Bergen være de naturlige partnerne. En tverrfaglig kobling til Vitensenteret, på motsatt side av strømmen, ligger det også til rette for.

Høyteknologisenteret, på motsatt side av strømmen. I denne enden får bygget en høyde på 12-13 meter.
Slik kan det ta seg ut, sett fra under Nygårdsbroen, ifølge Google Earth.

Litt lettere å se de to bygningsdelene i forhold til hverandre ved å snu litt på modellen:



Slik tenker de i Oslo:


Oppdatering 11. juli – et utvalg fra arkitekturkonkurransen i Oslo (bidragene er sendt inn anonymt):

2 kommentarer:

  1. Tilfeldighetenes spill. Noen timer senere kommer forslagene til fotografihus i Oslo.

    SvarSlett
  2. Noe som slår meg er at tiden trolig har kommet til i det minste å diskutere seriøst hvorvidt fotografi og film kan formidles rent digitalt, dvs via skjermer. Moderne OLED-skjermer og lignende teknologier har nærmest perfekt sortnivå (pikslene kan slå seg helt av enkeltvis) og pikseltettheten er i ferd med å bli så stor at skiller mellom piksler ikke kan oppfattes av på normal betraknigsavstand. Skjermene blir stadig rimeligere og et digitalt system bil gjøre det mulig å håndtere skiftende og varierende utstillinger på en helt annen måte enn hva en har mulighet til med analoge bilder.

    SvarSlett

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket