Papirvisjoner

Papirvisjoner er tittelen på en kollektiv installasjon, laget av forskergruppen MaTecSus for og sammen med barn. Rundt femten voksne og åtte barn har jobbet med installasjonen på ulike måter. Ideen er å arbeide kollektivt, romlig med papir, og la kroppene til de som opplever installasjonen (barn) bli målestokk i møte med rommets egenskaper og dimensjoner. 

Arbeidet begynte med et besøk i barnehage, der Ingrid og Gro presenterte materialene og tok med seg noen av barnas ideer tilbake til forskergruppen. Vi jobbet videre med ideene og satte opp en midlertidig versjon av installasjonen, som en gruppe barn ble invitert inn i. Dette ga nye ideer, skapte konkrete endringer og et fysisk utgangspunkt for den endelige installasjonen. I sluttfasene har vi jobbet stedsspesifikt, der den endelig utformingen ble tilpasset utstillingsrommet. 

Lyset hadde vi dessverre ikke kontroll på – det er mange behov som skal oppfylles i høgskolens lokaler. Ideelt skulle det vært mørkere, slik at videoprosjeksjonene (se video nedenfor) hadde kommet tydeligere frem mot de hvite papirstrimlene. Dette skaper både bevegelse og dybde på en måte som ikke kommer frem på fotografiet.

Vi har jobbet med utgangspunkt i papirets ubehandlede kvaliteter, noe vi gjerne kan knytte symbolsk til en fremtid som ennå ikke er formet, dels slik et barn møter verden, dels. Med papir skapes rom for lys, skygger og projeksjoner for å speile ulike sider av barns nåtid og fremtid.

Bildet nedenfor er KI-generert, laget i forkant for å gi et inntrykk av format og plassering. Jeg finner at KI, tross mange åpenbare begrensninger, er nyttige verktøy, spesielt i en tidlig idéfase som supplement og en konkretisering av skisser. Deler av denne visaliseringen kan kjennes igjen i den endelige utformingen av installasjonen og dens bestanddeler.

En av mange inspirasjonskilder har vært verket Isfjellteknikk, av Edvine Larsen, som jeg så i Trondheim tidligere i år. Larsen har hentet tittelen fra et begrep knyttes til en form for minimalisme innenfor litteratur, som handler om å utnytte vår evne til å forestille oss mer enn det vi konkret ser.

En annen inspirasjonskilde er Ayumi Shibata, og lignende miniatyrarbeider i nærområdet – Bendik Vatnes Portal ved Kronstad oppveksttun. Videre er Marit Roland sine papirinstallsjoner en åpenbar referanse.

Noe av det som gjorde en betydelig forskjell i vårt prosjekt var bruken av bølgepapp på rull. Med dette kunne vi dekke gulvet, og la barna som var med i forkant sette sine fysiske spor, samt lage store, stabile formasjoner. Store sammenhengende felt ble på denne måten preget og deretter hengt opp som vegger i den endelige installasjonen.

 

 

Fra forberedelsene, der rommet kles med bølgepapp:

Papirremser hendes opp fra andre etasje:

Typisk, når en har for mange ting gående på en gang, jeg glemte å ta bilde av "papirkanonen": vi satte opp en stor byggvifte (som jeg har liggende) på messaninen , koblet på en fjernstyring og laget en innretning for å heise opp papirbiter.