Acousmonium - workshop og konsert

Bygging av Acousmonium ved Den uferdige institusjonen / BEK.

Tre dagers workshop med INA grm (Groupe de Recherches Musicales de l’Institut National de l’Audiovisuel), i regi av Bergen senter for elektronisk kunst (BEK), der vi satte opp et såkalt acousmonium bestående av et tredvetalls høyttalere.

Acousmonium er et spennende høyttaleroppsett, et orkester satt sammen av høyttalere plassert foran, rundt og blant publikum. Hvor lydene plassers styres via en miksepult. Vanligvis spiller en av vesentlig færre spor enn antallet høyttalere. I vårt tilfelle spilte vi av stereospor, som dermed må fordeles i tid og intensitet på tvers av alle høyttalerne.

Oppsettet spilles aktivt, og et acousmonium kan anta mange former. Det kan endres etter behov for å tilpasses verkets karakter og de aktuelle omgivelsene. Det har slik sett litt felles med mitt Auditopenta, brukt under Auquafoni i 2022, selv om dette er et langt mindre og strengere oppsett, der avspillingen var styrt av publikum gjennom et grensesnitt mot en datamaskin.

François Bayle spiller Acousmonium

Acousmonium ble utviklet av François Bayle i 1974, med verket Expérience acoustique, og brukes hovedsakelig til fremføring av akusmatiske verk (høyttalermusikk). Dagens Acousmonium bygger på en kombinasjon av to hovedkonsepter: Det ene er arven fra det opprinnelige Acousmoniet – et «høyttalerorkester» bestående av høyttalere med ulike egenskaper (i likhet med de ulike instrumentene i et orkester). Det andre konseptet springer ut av den nyere tradisjonen for flerkanalslyd (5+1, 7+1 eller 8 kanaler), der alle høyttalerne er identiske – omtrent som en sirkel av faste høyttalere i et lydstudio.

Prosjektet jeg fikk være med på var innenfor den opprinnelige tradisjonen, men mange ulike høyttalere – totalt 32 stykker.

Oppsettet, sett fra miksepulten. I tillegg noen høyttalere på sidene, og en hel del bak.

Jeg klarte ikke å forholde meg særlig intuitivt til dette oppsettet, og måtte lage meg en slags kjøreplan. Det ble ganske kaotisk, men det ga meg en ide som hvilke høyttalere som konkret skulle fremheves og dempes i de ulike delene av stykket jeg hadde satt sammen for anledningen.

Stykket, for anledningen kalt Waterways, er kun drøye 4 minutter, men delt inn i tre deler. Konseptet ble dermed å flytte de fleste lydene i de ulike delene fra de bakre høyttalerne og frem, via høytalerne på siden, for til slutt å ende hovedsaklig bakerst igjen. Bevegelser som ikke er hørbare i det originale stereoklippet.

Jeg forsøkte meg på et ambisonisk opptak, gjort med Zoom H3-VR, som her er konvertert til bineuralt. Det gir noe bedre inntrykk av lydenes plassering, men det er betydelige utfordringer med dokumentasjonen av denne typen fremføring:

Mikseren vi brukte:

Et av mine forslag til oppsett:

A  er 4 store subwoofere med 4 tilhørende diskant og mellomtone (C). B er 4 flate mellomtone og diskant, som kan henges opp. E er 12 mellomstore Genelec-monitorer. F, en stor NNNN sub, med 4 NNNN fullrange (G), J er 2 store Meyer subber med tårn, L er 2 lignende tårn fra en italiensk produsent.

Diverse skisser fra deltakerne:

Bygging:

Det hele ble toppet med en konsert der teamet fra INA grm spilte følgende stykker på acousmoniumet.

• Philippe Carson — Turmac
• Bernard Parmegiani — La Roue Ferris
• Ève Aboulkheir — Medea(s) – Tskaltubo
• François J. Bonnet — Étude spectrale
• Beatriz Ferreyra — L’Orviétan
• François Bayle — L’Infini du bruit 

Presentasjon før konserten, inkludert lansering av Acousmonium handbook: