Vi stiller med "partytelt" på slutten av vandringen. Her blir det god plass til unger og noen litt større pandaer. Vi skal skkkert få plass til noen voksne også, til dansefest.
Bak det hele ligger det mye teknikk, og ditto arbeid. Som tidligere er det Johannes Ringheim som står for det tekniske. Hver panda er plassert i en bag, og har med seg en høyttaler påkoblet en datamaskin. Denne enheten dokkes på en rekke poster gjennom lydløypen, og slik vet den fortellende pandaen, Sonus, hvor hen er. Historien avdekkes dermed gjennom stemme og lyder, etter hvert som publikum bringer Sonus gjennom løypen
Ni poster, og så finale i teltet.Jeg vet ikke om dokking-boksene gir assosiasjoner til Tåkeskogene i Kina, men det er ganske mange forhold som innvirker på designet. Under tekstilet i midten ligger noen NFC-kort, som leses av via en kortleser påkoblet datamaskinene som publikum bærer med Sonus. Dette er så koblet til avspillingslogikken, slik at publikum hele tiden får presentert ulike lydbilder og forskjellige deler av historien til Sonus.
Prinsippet minner slik sett litt om det vi brukte for den lokative lydfortellingen Operasjon Bruno, ved Fjell festning i 2016. Men her er den tekniske løsningen annerledes, og fortellingen av en helt annen kaliber.
Datamaskinen basert på ESP32 styrer lydene i henhold til de dataene den mottar via kortleseren, som er montert under datamaskinen. Johannes har designet det hele, loddet og programmert.
Til slutt, i teltet, blir det filmvisning og kinesisk inspirert dansemusikk. Her gikk jeg for en enkel løsning og streamer lyden fra en bærbar datamaskin. Lyden kommer ut av to høyttalere som to store pandaer bærer med seg. Disse pandaene er så store at det bare kan danse med de – jeg håper det skjer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.