JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

24. mai 2023

Its pandatime!

Følelsen av å ha tatt seg vann over hodet er i ferd med å gi seg, og en gjeng pandaer er på vei til Stord og første runde med Småspill. Bilen er nå fylt opp med teknisk utstyr, teltet for avslutningensscenen er testet sånn noenlunde og diverse rekvisitter er på plass.

Festspillene er i gang, og dermed er det klart for lydvandring med Sonus. Først på Stord den 26. mai. Deretter Sogndal den 31. Og til slutt to dager i Bergen, den 2. og 3. juni.

Vi stiller med "partytelt" på slutten av vandringen. Her blir det god plass til unger og noen litt større pandaer. Vi skal skkkert få plass til noen voksne også, til dansefest.

Bak det hele ligger det mye teknikk, og ditto arbeid. Som tidligere er det Johannes Ringheim som står for det tekniske. Hver panda er plassert i en bag, og har med seg en høyttaler påkoblet en datamaskin. Denne enheten dokkes på en rekke poster gjennom lydløypen, og slik vet den fortellende pandaen, Sonus, hvor hen er. Historien avdekkes dermed gjennom stemme og lyder, etter hvert som publikum bringer Sonus gjennom løypen

Ni poster, og så finale i teltet.

Jeg vet ikke om dokking-boksene gir assosiasjoner til Tåkeskogene i Kina, men det er ganske mange forhold som innvirker på designet. Under tekstilet i midten ligger noen NFC-kort, som leses av via en kortleser påkoblet datamaskinene som publikum bærer med Sonus.  Dette er så koblet til avspillingslogikken, slik at publikum hele tiden får presentert ulike lydbilder og forskjellige deler av historien til Sonus.

Prinsippet minner slik sett litt om det vi brukte for den lokative lydfortellingen Operasjon Bruno, ved Fjell festning i 2016. Men her er den tekniske løsningen annerledes, og fortellingen av en helt annen kaliber.

Datamaskinen basert på ESP32 styrer lydene i henhold til de dataene den mottar via kortleseren, som er montert under datamaskinen. Johannes har designet det hele, loddet og programmert.

Til slutt, i teltet, blir det filmvisning og kinesisk inspirert dansemusikk. Her gikk jeg for en enkel løsning og streamer lyden fra en bærbar datamaskin. Lyden kommer ut av to høyttalere som to store pandaer bærer med seg. Disse pandaene er så store at det bare kan danse med de – jeg håper det skjer.


Løsningen ble her testet med Steven Wolfram som snakker om KI, men filem blir slik:





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket