KI-forbud i skolen?

Forskningen på årsakssammenhenger knyttet til bruk av KI i undervisning er foreløpig relativt begrenset, samtidig som feltet endrer seg raskt. I vår kom en rapport fra Stanford forsøker å sammenfatte kunnskapsgrunnlaget og kommer til at mye tyder på at KI-verktøy utviklet for å fremme selvstendig resonnering, i større grad kan bidra til varig læring hos elevene. KI-verktøy kan også hjelpe lærere med å utføre oppgaver mer effektivt og forbedre pedagogisk praksis. 

Naturlig nok konkluderer rapporten med at det trengs mer forskning for å forstå hvordan KI brukes, under hvilke forhold, og hvordan teknologien påvirker læring, menneskelige relasjoner og utvikling.

For noen dager siden kunngjorde ordfører i New York, Zohran Mamdani, et midlertidig forbud mot bruk av generativ kunstig intelligens (KI) rettet mot elever i skolen, samt nye retningslinjer for skjermtid. Retningslinjen innebærer et ettårig forbud mot bruk av generativ KI rettet mot elever fra førskolealder til og med 8. trinn. Den innfører også moduler om kritisk tenkning rundt KI to ganger i året for elever i videregående skole, begrensede KI-pilotprosjekter i et lite antall klasserom på videregående nivå, samt begrensninger for skjermtid. 

Dette er vel ikke så langt unna de norske nasjonale anbefalingene: Kunstig intelligens skal i all hovedsak ikke brukes i barneskolen.

• På 1.–7. trinn skal elevene i all hovedsak ikke gis tilgang til kunstig intelligens.
• På 8.–10. trinn kan KI brukes gradvis og forsiktig gitt at lærerne først har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse før elevene får opplæring og tilgang.
• I videregående opplæring bør elevene lære å bruke KI hensiktsmessig slik at de forberedt for videre utdanning og arbeid.

Rammeverk for vurdering og KI (VuKI) 

Og spørsmålet Hva bør lærere kunne om KI / Hvordan jobber vi med KI når mange er så jævla lei av KI?