Bokillustrasjon med KI – igjen

Odin Helgheim / Bonnier forlag / Midjourney

Omslaget til Unni Lindells nyeste barnebok "Frøken Snushane" er laget av kunstig intelligens, noe som vekker debatt. En debatt som ikke kommer til å gi seg med det første.

Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (NFFO) er selvsagt kritiske.

NFFO har nylig vedtatt egne interne KI-retningslinjer, der det blant annet tas avstand fra KI-genererte bilder. Grunnen til at bildegenerering er spesielt problematisk er at de er i direkte konkurranse med fotografer og illustratører, og KI-verktøyene som lager disse er systematisk trent på å bryte andres opphavsrett.

– NFFO er opptatt av at all bruk av opphavsbeskyttet materiale i KI-modeller må være basert på samtykke, og bruken må kompenseres. Det er også et avgjørende prinsipp at KI aldri skal brukes som erstatning for menneskers tekster eller bilder. Vi forventer en mer prinsipiell holdning til dette hos alle seriøse aktører, enn det vi ser i dette tilfellet fra Bonnier forlag, sier generalsekretær i NFFO, Cathrine Sandnes.

Dessverre blir det nok svært vanskelig å holde NFFOs posisjon fremover. I forbindelse med utstillingen Libri Scientiae eksperimenterte jeg en god del med KI for ulike illustrasjonsformål. En kan diskutere stil selvsagt, men i min bok (bokstavelig talt) er dette gode illustrasjoner, som fullt ut dekker det behovet jeg hadde. En havner raskt der at den økonomiske vekten av langt rimeligere produksjonsprosesser  transformerer markedet. Det treffer selvsagt forfattere på lignende vis som illustratører.

Jeg er oppriktig usikker og bekymret for hvor dette tar oss. Men det er neppe en løsning å gå videre som om KI ikke eksisterer. Jeg vil varmt anbefale The Adolescence of Technology – Confronting and Overcoming the Risks of Powerful AI, av Dario Amodei (leder of Anthropic) – mye tyder på at vi må tenke i helt andre baner. Jeg har troen på betydningen av å tegne og uttrykke seg, men det kan bli tøfft å leve av uten selv å ta i bruk KI.

Foreløpig er vi i en fase der det er nødvendig med et menneske som styrer prosessen. Knapt av illustrasjonene jeg fikk laget kommer rett ut av KIen. Justeringene krever foreløpig et visst blikk for feil og evne til å konkretisere endringer. Jeg har imidlertid liten tro på at det vil vare. I alle fall blir prosessene veldig annerledes enn å tegne, male eller fotografere med tradisjonelle midler.

Spørsmålet blir snarere hva sluttproduktet skal være. For massemarkedet og mange kopier vinner KI. For små serier og unike eksemplarer er bildet et annet, men det er også et helt annet marked. Det spennende er imidlertid at vi kanskje kan få unike eksemplarer (i betydningen at det finnes kun ett) som kan produseres til mye lavere kostnader enn hva som er mulig i dag.

Opphavsretten verner ikke ideer. Det ville blitt helt umulig om den skulle gjøre det, men kanskje trenger vi en form for opphavsrett som verner mer enn verket. Det er en skikkelig juridisk nøtt, og trolig også en form for opphavsrett som store deler av verden er svært lite interessert i.