JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

6. november 2023

KI, 3D-print og trykking

KI-generete bilder, 3D-printet og brukt som trykkplater for dyptrykk på botaniske trykk og cyantotypier.
Sammensatt workshop med studenter denne uken, og en lang, litt usammenhengende refleksjon omkring bruk av KI. Det er på sett og vis en liten forpostfekting, for å kunne diskutere konkrete eksempler med studenter.

Selve workshopen begynte med botanisk trykk og cyanotypi. Deretter en dag uten undervisning med KI-seminar, der jeg snakket om å illustrere med KI – et tema som også ble tatt opp sammen med studentene. KI stresser oss som undervisere, men det bekymrer sannelig studentene også. 

De problemstillingene vi snakket om her gjelder først og fremst hvordan en skaper bilder, der tegning har en sentral plass i de nye læreplanene i kunst og håndverk: Kjerneelementet Visuell kommunikasjon "innebærer at elevene skal kunne lese, forstå og bruke det visuelle språket. Utvikling av tegneferdigheter er her helt grunnleggende for å kunne kommunisere ideer, erfaringer, budskap og sammenhenger. Elevene skal bruke visuelle virkemidler bevisst og eksperimenterende i todimensjonale, tredimensjonale og digitale uttrykk" (min utheving). 

Kollega Bente Skjelbred skriver om Visuell kommunikasjon og utvikling av tegneferdigheter. En del av artikkelen tar for seg "Tegning som visuell kommunikasjon i undervisningen" og gir en god gjenneomgang av tegningens plass i skolen.

For undertegnede, som dels kommer fra en bakgrunn levende bilder og fotografi og har forsøkt å nærme meg barn og unges (digitale) bildekultur, fremstår vektleggingen av tegneferdigheter i et visst misforhold når en ser på hvordan de fleste uttrykker seg visuelt. Det betyr selvsagt ikke at tegneferdigheter ikke er viktig, men jeg forsøker å grave i hvorfor. Det siste året har dette blitt nærmest plagsomt aktuelt, gitt bildeskaping ved hjelp av KI. Et bakenforliggende spørsmål er dermed: hvordan og hvorfor undervise i å lage visuelle fremstillinger når dette kan gjøres (bedre?) av maskiner? 

En høyst uvitenskapelig tilnærming, men som kan passe i akkurat denne sammenhengen: Chat-GPT svarer dette på spørsmål "Hvorfor er tegning viktig i faget kunst og håndverk?"

Svaret jeg får er slett ikke verst, og begynner med det åpenbare, tegning som en av de grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk. "Det gir en plattform for å lære de grunnleggende elementene i kunst, som linjer, former, proporsjoner, og komposisjon. Disse ferdighetene er essensielle for å forstå og mestre andre kunstformer som maleri, skulptur, grafikk og digitale medier". Denne kunne en nok snudd på, og argumentert for at en like gjerne bør begynne i det tredimensjonale for så å komme til todimensjonale representasjoner, som tegning.

Videre: "Tegning gir en unik mulighet til å øve opp observasjonsevnen. Når man tegner, må man nøye studere motivet og fokusere på detaljer, skygger, og former. Dette kan hjelpe elevene med å utvikle en dypere forståelse av verden rundt seg". Denne er i og for seg ikke opp til diskusjon, men en tegning er kun en av flere måter å utvikle en omverdenforståelse.

Så: "Tegning er en form for selvuttrykk og kreativitet. Det gir elevene muligheten til å uttrykke sine tanker, ideer og følelser visuelt. Gjennom tegning kan man utforske ulike stiler og uttrykksformer, og dette kan bidra til å utvikle ens kreativitet." Videre kommer noe som trolig også kan oppnås på mange måter: "å formidle ideer, historier og budskap på en visuell måte. Dette er spesielt viktig i design- og illustrasjonsfeltene, hvor tegning spiller en sentral rolle."

Så noe om jeg hører nevnt i mange sammenhenger: Motoriske ferdigheter. "Tegning bidrar til å utvikle fine motoriske ferdigheter, koordinasjon og presisjon. Dette er nyttig ikke bare i kunst og håndverk, men også i andre områder av livet." Åpenbart viktig, men ferdigheter som trolig kan trenes vel så bra på andre måter. 

Så det som kan binde trådene litt sammen her, nemlig "Utforsking av materialer og teknikker: Gjennom tegning kan elever eksperimentere med ulike materialer og teknikker, for eksempel blyant, kull, blekk, pastell, akvarell, digitale verktøy og mer. Dette gir mulighet til å utforske og oppdage hva som fungerer best for dem og deres kunstneriske uttrykk."

Jeg leter dels etter svar, dels etter hva som egentlig er spørsmålet. Jeg tror det sistnevnte handler om hva som eventuelt gir bilder skapt med KI en verdi. Noe jeg tenker på i den forbindelse er også noe som stadig slår meg. Kanskje ikke så overraskende blir svarene som Chat-GPT gir ganske flinke (i betydningen "riktige" og litt "fantasiløse"), det samme kan sies om mange av bildene som skapes ved hjelp av KI: de er flotte, men mangler ofte noe. Jeg kjenner på at jeg liker disse tjenestene best når de gjør feil, dvs noe som leder meg i en retning som ikke oppleves som "riktig".

Dette er fremdeles et av mine favoritteksempler. Samme promt resulterer i den pene, men litt for foutsigbare "interiørkunsten" fra Midjourney, og det crazy bildet fra Craiyon.


Jeg vender meg til Chat-GPT igjen, og spør igjen: Hvorfor er generative bildeteknologier viktig i faget kunst og håndverk?

ChatGPT begynner med at generative bildeteknologier "gir kunstnere og elever muligheten til å utforske nye former for kreativitet. Ved å generere kunstverk ved hjelp av datamaskiner, kan de utforske nye ideer og konsepter som kanskje ikke ville vært mulig å realisere ved tradisjonelle metoder." Vel, en kunne nok sagt det samme om forestillingstegning.

Videre om automatisert assistanse: "Disse teknologiene kan hjelpe kunstnere med å utføre repetitive oppgaver raskere og mer effektivt, for eksempel å generere komplekse mønstre eller fargepaletter. Dette frigjør tid for kunstneren til å fokusere på mer kreative og konseptuelle aspekter av sitt arbeid." Dette synes jeg er interessant. Jeg ser på mange måter kvalitet som en funksjon av kvantitet, i den forstand at en må stå i ganske mye som blir dårlig, og kun innimellom kommer noe som virkelig er bra. Det gjelder like mye for manuelle metoder som det som er gjort med datamaskiner. Men, med datamaskiner får en gjort mer og kan dermed sannsynliggjøre at noe bra oppstår oftere.

Her passer det med et lite tilbakeblikk til Joseph Licklider' – “The Computer as a Communication Device”, 1968:


Så nevner Chat-GPT at generative bildeteknologier "kan inspirere kunstnere ved å tilby nye ideer og retninger. Kunstnere kan bruke disse teknologiene som en kilde til inspirasjon og som et utgangspunkt for sitt eget arbeid." Definitivt et poeng, som henger sammen med forrige.

Videre nevnes "generative bildeteknologier tillater brukerne å samhandle med datamaskinen for å skape kunst i sanntid. Dette kan være en spennende måte å utforske kreativitet og eksperimentere med ulike visuelle elementer." Jeg vender stadig tilbake til at vi må venne oss til stadig nye former for dialoger med maskiner. Jeg spår at vi snakker med bilderedigeringsprogrammene våre i løpet av det kommende 18 månedene – pek og forklar hva du vil endre.

Så kan dette være "nyttige verktøy i undervisningen av kunst og håndverk. De kan hjelpe elevene med å forstå grunnleggende prinsipper i design, komposisjon og farge, og de kan også tilby muligheter for praktisk opplæring." Litt uspesifikt kanskje, men under her ligger automatisert assistanse.

Så mine analoge KI-trykk:
 

Når jeg vet at trykkene stammer fra en fysisk trykkplate gjør dette i og for seg noe med opplevelsen, men skal eg være ærlig liker jeg faktisk bedre de visuelle uttrykkene som kan skapes ved å sende de botaniske trykkene gjennom laserprinteren. Den ujevne overflaten etter at papiret har vært kokt fører til at printet også bli ujevnt og fullt av feil – og med det mer interessant i mine øyne.

Dette eksemplet stammer fra en tidligere post, og illustrerer kanske poenget.


En samling forskjellige høytrykk, trykket på botanisk trykk og cyanotypier.


På slutten kom en kollega innom sammen med datteren. De hadde sjekket ut Dall-E3 med integrasjonen mot Chat-GPT4. Resultatet var at datteren kunne vise en bilde bok med "egne" illustrasjoner, en ganske komplett fortelling laget i løpet av halvannen time. Det forteller ganske mye om hvordan illustrasonsfeltet, i alle fall store deler av det, kommer til å utvikle seg.

Mine forsøk med å analogisere og blande digitale uttrykk endte som et forsøk med en bok:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket