Abakaner på Høvikodden

Da jeg for fire år siden begynte å jobbe med ideene til det som ble til Auditimosjon var Magdalena Abakanowicz sin installasjon Embryology en tydelig inspirasjonskilde. Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til abakanene før en god stund senere. På 1960- og 1970-tallet skapte Magdalena Abakanowicz store, ekspressive skulpturer i tekstil, kjent som abakaner. 

I den grad det gir mening å peke på en favoritt, kommer Gul abakan, fra 1970, høyt på min liste.

Jeg fikk ikke sett disse under utstillingen ved Tate Modern i vår. Desto kjekkere å få muligheten ved Henie Onstad . Her står en stor utstilling frem til slutten av februar neste år. Utstillingen er i høyeste grad verd å få med seg.

Utstillingen (sakser litt fra omtalen her) tar for seg de viktige tiårene i Abakanowiczs kunstneriske virksomhet, fra 1956 til 1981. I denne perioden beveget tekstilverkene hennes seg fra veggen og ut i tredimensjonalt rom. Abakanowicz var selv opptatt av å bli omtalt som skulptør. Hun ble en ledestjerne for de mange tekstilkunstnerne som på denne tiden kjempet for at tekstil skulle vurderes på lik linje med maleri og skulptur. Denne kampen foregikk også i Norge.

Abakanowicz  tok i bruk fibre fra en rekke planter, som hamp, jute eller sisal. Disse fibrene er velegnet til tekstiler, flettverk og tau, på grunn av sin styrke og elastisitet. Den improvisatoriske vevestilen sjokkerte kritikerne da hun første gang stilte ut arbeidene sine internasjonalt på tekstilbiennalen i Lausanne i 1962. En viktig inspirasjon var Mieczysław Szymański, professor i tekstildesign på Kunsthøyskolen i Warszawa fra 1949 til 1974. Szymański var tidlig ute i Polen med å bruke materialer som ikke tradisjonelt assosieres med veving, som grov lammeull, sisal, hemp, tørket purre, halm, papir, metall, tre og plast.

En video laget i forbindelse med utstillingen ved Tate Modern tidligere i år:

Da Abakanowicz etter hvert begynte å veve med sisal og noen ganger brukte ull og hestehår, hentet hun naturen inn i arbeidene sine. Arbeidet med fiber var iboende knyttet til måten naturlige, levende enheter, som planter, blader og oss selv, vokser og virker på, hevdet Abakanowicz. Hun forklarer hvordan hun fant frem til naturmaterialer og preparerte dem hjemme i Warszawa: «Langs elven Vistula kunne man finne gamle, kasserte tau. De hadde sin egen historie. De ble mitt materiale. Jeg trakk ut tråd, vasket og farget dem på gasskomfyren vår».

Fra midten av 1960-tallet brøt Abakanowicz helt med det rektangulære formatet til den tradisjonelle veven. Arbeidene ble mer organiske. Hun la tråder fra ulike materialer inn i renningen og oppnådde nye resultater. Formene ble mer buede, og kunstneren lagde åpne slisser i tekstilene. 

I 1969 samarbeidet Abakanowicz med den filmregissøren Jarosław Brzozowski (1911-1969) og den eksperimentelle komponisten Bogusław Schäffer (1929-2019) om å lage filmen Abakany. Det merkelige måne- eller ørkenlignende landskapet vi ser i filmen, er sanddynene i Słowiński nasjonalpark på den baltiske kysten av Polen.

Abakanowicz fikk, som en av svært få kunstnere, reise og stille ut kunsten sin utenfor Polen. I 1980 representerte hun Polen på Venezia-biennalen, noe som ga henne betydelig internasjonal anerkjennelse.