Forby ansiktsgjenkjenning!

Et tydelig bilde fra Hong Kong. En gruppe demonstranter med oppslåtte paraplyer og skjerf foran ansiktet.
Foto: Studio Incendo

Jeg postet dette på Arkitekturnytt.no for en tid tilbake. Bakgrunnen var et innlegg i DN.no skrevet av Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, som jeg knyttet til friheten vi bør ha i det offentlige rom.

Ansiktsgjenkjenning skaper problemer som er større enn det denne teknologien kan løse. Norge bør derfor gjøre som San Francisco: forby slike løsninger på offentlige steder, skriver Tennøe.

Kunstig intelligens gir oss ikke bare førerløse biler og sikrere diagnoser, men også presis, billig og automatisert ansiktsgjenkjenning. Maskiner er nå faktisk bedre enn mennesker til å kjenne igjen ansikter. Feilraten er på bare 0,2 prosent, og det kan gjøres på millioner av ansikter.

I tillegg til algoritmer som kan kjenne igjen mønstre i ansikter, trengs det en stor digital bildedatabase med navn, og det er akkurat det internett har gitt oss. Nesten alle nordmenn og tre milliarder andre er for eksempel på et sosialt medium som betegnende nok heter Facebook.

Det virkelige problemet oppstår når ansiktet brukes til identifisering, for å plukke ut hvem akkurat du er i en folkemengde. Da blir fordelene en del av problemet: Vi kan ikke legge igjen ansiktet hjemme når vi skal ut. Det kan ikke slås av for å motvirke sporing, slik som mobilen. Dessuten kan ansiktsavlesning gjøres på avstand, uten at vi vet det, eller får mulighet til å si nei.

Ansiktsgjenkjenning med kunstig intelligens er med andre ord en perfekt teknologi for masseovervåkning og kontroll. For personvern, anonymitet og demonstranter er teknologien som plutonium, der skadevirkningene er langt mer alvorlig enn det problemet man forsøker å løse.


Banfacialrecognition.com, en kampanje som foreløpig ikke har kommet til Norge.

Myndighetene i 52 land bruker nå kinesisk teknologi for ansiktsgjenkjenning. Londons Metropolitan Police Service har annonsert av de vil begynne å bruke «Live Facial Recognition» til å skanne tilfeldig forbipasserende på offentlige steder i London for å finne ettersøkte personer.

Det er ingen grunn til å tro at ansiktsgjenkjenning vil bli begrenset til politiet eller sikkerhetsbransjen. Med appen Clearview kan vi alle bli «storebror» og google ansiktet til folk vi ser på gaten eller t-banen. Selskapet skryter av å ha en database med tre milliarder bilder, hentet fra sosiale medier, nettaviser og diverse nettsider, og kobler dette til navn, adresse og kontaktinformasjon.

Sikkerhetsargumenter ser noen ganger ut til å trumfe nesten alt annet. Det er dermed all grunn til å være oppmerksom. I USA forsøker en seg allerede med omfattende overvåkningsløsninger for skolemarkedet:

Biometriske kjennetegn som ansiktet regnes som sensitive personopplysninger i personvernforordningen (GDPR). Behandling av slike data er ikke forbudt, men kan tillates på visse vilkår, som «viktig allmenn interesse» eller ved «uttrykkelig samtykke».

Tennøe mener derfor Norge bør vurdere å gjøre som tekno-hovedstaden San Francisco og innføre et forbud. Da slipper vi kanskje å slå opp paraplyen også når det er oppholdsvær.