Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Annet

8. april 2019

Skaperverksted – Læringslab ved HVL

I forrige uke fikk en gruppe fra HVL kikket på ulike løsninger ved OsloMet og ved Teknisk museum. Gruppen var en utvidet utgave av den som jobber med utformingen av de nye arealene for læringslab ved Høgskulen på vestlandet sitt nybygg på Kronstad.

Vi begynte dagen med å få høre om arbeidet med bokskapet.oslomet.no en tjeneste som huser en lang rekke kurs, publisert åpent med CC-BY-SA-lisens. Kursene revideres via bokrevisjonen.no. Nye ressurser utvikles via kladdebok.no. Biblioteket ved OsloMet har med dette utviklet et økosystem rundt åpne ressurser, som kan benyttes inn på ulike læringsplattformer. En god del å ta med seg her, ikke minst med tanke på at en læringslab ved HVL må ha fysiske forgreininger ved flere undervisningssteder, og at det dermed gir mye mening å distribuere tilhørende materiell på nett.

OsloMet har forresten valg å gå for Open EdX som publiseringsplattform, et valg de har gjort fordi dette systemet er åpent og basert på en grunnleggende gjennomtenkt og avansert struktur.

Turen gikk deretter videre til DIGIN, Digital innovasjon i undervisning, en enhet som skal gi råd og veiledning, sørge for at kunnskap blir delt. De har gode erfaringer med å invitere seg inn til utdanningene for å holde kurs. De treffer flere på denne måten og skaper tillit i miljøene. DIGIN må sies å ha betydelig relevans for en kommende Eining for utdanningssstøtte, ved HVL.

Men så til det som gjaldt mer den direkte utformingen og utstyr som kan tenkes inn i en kommende læringslab. Vi vet de ytre rammene og har så smått begynt å tenke på hvordan rommene skal kunne tas i bruk:


Først var vi innom OsloMet sitt skaperveksted i Pilestredet. Verd å merke seg er at verkstedet har en fulltids ansatt prosjektleder med ansvar for daglig drift, samt en verksmester i halv stilling. I tillegg kommer en rekke studentvakter, som gjør at de kan ha åpent fra 9 å morgenen til 9 på kvelden.




Ved inngangen ble flere av oss begeistert for denne enkle, men svært funksjonelle hyllen. Fin måte å skape en utstillingsplass, samtidig som en slipper inn godt med lys.


Litt ulike interesser i gruppen, men noen av oss var interesserte i tekniske detaljer ved mye av utstyret. Denne skriveren ble brukt til å skrive ut på folie, for deretter å overføre dette til ulike materialer via en varmepresse – prosessen er forklart her.



Verkstedet har en rekke 3D-skrivere. Her var rådet særdeles konkret: Ultimaker, med et lukket kabinett og oppvarmet plate, gjør verden mye enklere. Disse skriverne koster 3-4 ganger så mye så billigmodellene, men diftssikkerheten er betraktelig bedre.



Driftssikkerthert betyr veldig mye dersom en skal ha flere skrivere gående, som ved Teknisk museum sitt skaperverksted (mer om det nedenfor):



Ved OsloMet hadde de også en liten avdeling med ulike symaskiner og et stativ med materialprøver. Ikke noe for omfattende arbeid, men nok til at det lar seg gjøre å gjennomføre et lite prosjekt:



Snekkerverkstedet var noe større, først og fremst utstyrt med maulet håndverktøy.



Noe elektrisk håndverktøy, men vel så viktig: et skikkelig sortiment med skruer, spiker, bolter og mutre, etc:



Enkle arbeidsbenker som kan flyttes rundt på. Fliser på gulvet er neppe helt optimalt, men en arv som skriver seg fra hvordan lokalene ble brukt tidligere. her var det nemlig en studentkro.



Turen gikk deretter til Teknisk museum, som har innredet to rom der de inviterer elever inn for selv å lage ulike ting. Noe av det som var spesielt kjekt å se her var hvor enkelt det kan gjøres. Store skyvedører skjuler alt utstyret som kan plasseres i hyller, fra gulv til tak. Dørene kan i seg selv brukes som tavler og til oppslag. Skikkelig tregulv sm tåler en trøkk og store, enkle bord, som lett kan flyttes på


I det andre rommet vikk vi se mye annet spenennde. Her en skikkelig samling stensilkuttere, som kan brukes til en lang rekke prosjekter. likte spesielt godt at disse maskinene både kunne kutte og utstyres med en penn. Dermed er også pennplotteren lett tilgjengelig.



Gode arbeidsbenker i dette rommet også, men disse er faste med uttak for loddebolt og med innebygget avtrekk. Bygget etter modell fra det som i sin tid sto på Tandberg radiofabrikk. Lodding er viktig, ikke bare for elektroingeniører.



Apropos 3D-printing. Selv rimelige printere er svært godt egnet til prototyping. Her et eksempel på en tidlig utgave av den norske kommunikasjonsroboten AV-1, og en liten anledning til å link til prosjektet Robotassistert undervisning ved HVL. Ingen sammenheng mellom disse, ut over at vi svært gjerne jobber med roboter i en kommende læringslab.



Varempresse ved Teknisk museum også. Print og trykk på tekstiler er en variert og populær aktivitet.



Laserkutteren. Litt større utgave ved Teknisk museum enn ved OsloMet. Sistnevnte anbefalte også å gå opp til denne 120 Watts-versjonen av disse maskinene. Dette er nok den støreste investeringen for et skaperveksted, men svært anvendelig. Ved OsloMet brukte de for eksempel maskinen til ulike former for gravering, til å skjære ut i tekstiler, i tillegg til å kutte i faste materialer.



Praktisk lærdom fra Teknisk museum. Strømskinner i taket er fleksibelt, noe som de i ettertid har vært svært glad for.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket