Bernt Hagtvet skriver i Dagens næringsliv, at tiden inne for radikal universitetsreform. Bakteppet er 80.000 unge, som de neste fire årene vil bli søkere ved de høyere undervisningsinstitusjonene. Hagtvet mener "trange nytteperspektiver" dominerer når en diskuterer hvordan institusjonene skal møte denne "yngrebølgen".
Hagtvet foreslår ti bud for en kommende nødvendig universitetsreform:
1. bud: Gjeninnfør fireårig bachelor
Bologna-reformenes treårige bachelor of arts-grad (BA) fører til grunn læring, tidspress, oppstykket læringsprosess og mangel på sammenheng. Antakelig også til karakterinflasjon. Graden kvalifiserer til omtrent ingenting og fører til forsterket press på masterstudiene.
2. bud: Full restaurasjon av ex.phil.
Et helt semesters ex.phil. må være obligatorisk for alle, og reise de grunnleggende spørsmål om menneske, natur og samfunn: Hva er viten? Hva er en teori? En hypotese? Kan vi tale om sannhet? Hvordan fremstille et argument? Hvordan vise dets styrke og svakheter?
Ex.phil. bør også inkludere kurs i bibliotekkunnskap og informasjonssøk på nettet, og bør ideelt også tilby kurs i vitenskapelig essayskriving.
3. bud: Se til USA
Bygg norske universiteter opp etter de liberal arts-strukturer, med brede innføringsforelesninger, tett studentoppfølging, hyppig essayinnlevering og tverrfaglighet.
4. bud: La høgskolene forbli høgskoler
Drivet etter universitetsstatus fører til flere og flere tynne master- og doktorgradsprogrammer (som antakelig nedlegges etter hvert som de ikke kan opprettholdes, og etter at statusen er sikret).
5. bud: Start doktorskole (graduate school)
Doktorgradsutdanningen er for tilfeldig og for tynn i Norge. Hvorfor er det så lite debatt om kvaliteten på de talløse avhandlinger som regner ned over oss?
Lag nasjonale innføringskurs i vitenskapsteori, vitenskapshistorie og vitenskapsetikk, forskningsmetode og skriveferdigheter på tvers av fakultetene. Gjør dem så supergode at de tiltrekker folk nasjonalt.
6. bud: Krev mer av studentene
Med ujevne mellomrom hører vi om slappe tider på lesesalene. Ikke sjelden møter vi pensumslaver som er mest interessert i en eksamen enn i å utfordre seg selv intellektuelt. Bologna har forsterket denne tendensen med sine bevisstløst kvantitative kriterier over hele linjen. Norske studenter må utfordres til åndelig mot, til å fremtre i offentligheten og på fagkritiske seminarer.
7. bud: Styrk lærerkreftene, stans tilstoppingen
Studentene må sees. Derfor er det så avgjørende å få til en tettere oppfølging ved hjelp av viderekomne studenter eller lektorer som kan stille opp i kollokvier og seminarer og følge opp med skriftlige oppgaver. Ved normale universiteter ute er såkalte teaching assistants helt vanlig. Ikke her. Håpløst.
Vi må ta bedre vare på stipendiatene. Få dem sendt utenlands og få dem tilbake breddfulle av energi og inntrykk. Det skulle være forbudt å gå hjemme som rekrutteringskandidat.
8. bud. Øk budsjettene
Det er for lite frie midler til at institutter og rektorat kan ta initiativ, støtte prosjekter som oppstår underveis og inspirere.
9. bud: Kjøp studieplasser hos de beste ute
Den norske stat bør kjøpe studieplasser ved verdens beste læresteder og la norske studenter konkurrere om dem. Avgjørelsen om opptak bør legges ved det enkelte utenlandske universitet. UD kan bli flinkere til å inngå utvekslingsavtaler med flest mulig land. Vi må ut av Dovregubbens Hall. Send flere til Asia og Latin-Amerika!
10. bud: Fond for fremragende forelesere
Universitetene bør bli bedre til å inkludere toppfolk internasjonalt i sin undervisning og forskning. Vi er elendige til å ta mot gjester i dette landet.
Universitetene bør bli bedre til å bygge ut sine internasjonale avdelinger slik at vi i minst mulig grad stenges inne i språklige og kulturelle nasjonalhuler. Her ligger universitetenes fremste dannelsesoppgaver, ved siden av å bidra til at fremtidens mennesker blir interesserte, argumentativt kompetente og modige demokratiske borgere med brede kunnskaper og mental åpenhet.
Hagtvet plasserer alle utfordringene perfekt. Her bør alle følge opp. Hele samfunnet bør være med å realisere dette opplegget. Hagtvedt er en litt uvanlig person som erkjenner at han har lite å bidra med på det elektroniske området, men som så til de grader leverer på det han kan noe om. Må bare ta av meg hatten for Hagtvet. Folk av hans kaliber er nerven i høyere utdanning. Elitistisk på en folkelig måte.
SvarSlett